2. Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll, frå Høgre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, frå Framstegspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, frå Kristeleg Folkeparti, Ingmar Ljones og leiaren Bror Yngve Rahm og frå Senterpartiet, Inger S. Enger, viser til at det direktivet som er lagt fram for tredjepartstilgang er det første direktivet i ein EU-prosess kor gassektoren både oppstrøms og nedstrøms skal opnast for friare konkurranse.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at gassmarkedsdirektivet representerer annen fase i EUs etablering av det indre gassmarked for naturgass. Konsesjonsdirektivet (Europarlamentet og Rådets direktiv 94/22/EF om vilkårene for tildeling og bruk av tillatelser til å drive leting etter og utvinning av hydrokarboner) trådte i kraft 30. mai 1994. Det er innlemmet i EØS-avtalen og trådte i kraft for Norges vedkommende 1. september 1995.
I fortalen til gassmarkedsdirektivet slås det fast at flere av EUs medlemsland er svært avhengige av å importere gass. Det påpekes derfor at det indre gassmarked må baseres på konkurranse og etableres gradvis. Direktivets formål er således å åpne det indre gassmarked for konkurranse. Dette oppnås i direktivet hovedsakelig ved å gi naturgassforetak og kvalifiserte gasskjøpere (kunder) rett til å få adgang til rørledninger for overføring og distribusjon av gass. Slik adgang skal gis på ikke-diskriminerende og objektivt grunnlag.
I og med at direktivet er hjemlet i EU-traktatens bestemmelser om etablering av det indre marked, er det EØS-relevant.
Flertallet viser videre til at EUs toppmøte i Barcelona 15. og 16. mars 2002 vedtok å intensivere arbeidet med de nye el- og gassmarkedsdirektivene, med sikte på full markedsåpning i 2004. Spørsmålet om eventuell innlemmelse av de endrede direktivene i EØS-avtalen vil bli forelagt Stortinget som egen sak.
Flertallet legger til grunn at departementet i proposisjonen fremholder at innlemmelsen av gassmarkedsdirektivet i EØS-avtalen og gjennomføringen av det i norsk lovgivning ikke vil få særlig innvirkning i forhold til Norge. Direktivet gjelder i det vesentlige i forhold til nedstrømssektoren, som for Norges vedkommende er marginal. Det finnes pr. i dag ikke særskilt norsk lovgivning som regulerer gassmarkedet nedstrøms. I forhold til Norge vil derfor direktivets regler for nedstrømssektoren ikke medføre konsekvenser av vesentlig betydning. Flertallet har likevel merket seg at departementet legger opp til en gjennomføring av direktivet på nedstrømsektoren som skal være så enkel som mulig innenfor de rammer direktivet oppstiller, herunder vurdere anvendelse av direktivets unntaksregler, og tilpasset nedstrømsindustriens behov.
Flertalletlegger videre departementets utsagn i proposisjonen til grunn for at gjennomføring av gassmarkedsdirektivet i norsk rett heller ikke vil innebære vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for eierne av rørledningene eller for skiperne. I dag er det riktignok ingen rett for utenforstående tredjemenn i petroleumsloven til å kunne få adgang til de norske oppstrømsrørledningene. Loven har likevel alltid åpnet for at utenforstående tredjemenn kan forhandle adgang til oppstrømsrørledningene med eierene av disse. I praksis skipes det i stor grad tredjepartsgass i de store gassrørledningene på norsk kontinentalsokkel. Tredjepartene (skiperne) er i dag de facto andre gassprodusenter på norsk kontinentalsokkel, mens gassmarkedsdirektivet også som nevnt vil innebære at kjøpere av gass skal gis rett til tredjepartsadgang. Denne forskjellen antas likevel ikke å utgjøre noen vesentlige kostnader eller konsekvenser for øvrig i praksis.
Ingen feltutbygging finner derved sted på norsk sokkel uten at rettighetshaverne er sikret transport for den gassen de selger fra feltet. Det at tredjeparter skal sikres en rett til tredjepartsadgang i gassmarkedsdirektivet, antas i praksis ikke å innebære noen endring av betydning i forhold til dagens ordninger.
Flertallet har også registrert at det i den senere tid er foretatt endringer i systemet for forvaltning av de norske gassressursene. Dette er i samsvar med Stortingets vedtak og anmodninger. Flertallet viser i denne forbindelse til Stortingets vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 36 (2000-2001) Eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE, der det i Innst. S. nr. 198 (2000-2001) heter i vedtak nr. 5 og 6:
"Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet får fullmakt til:….
5. å opprette et nytt statsaksjeselskap for ivaretakelse av SDØE
6. å opprette et nytt statsaksjeselskap for transport av naturgass".
De nevnte statsaksjeselskaper ble stiftet i mai 2001 i tråd med Stortingets vedtak, som henholdsvis Petoro og Gassco.
Flertalletviser videre til at komiteens flertall i Innst. S. nr. 198 (2000-2001) også fremsatte følgende anmodning til Olje- og energidepartementet:
"Flertallet forutsetter imidlertid at det raskest mulig etableres et felles eierskap for transportsystemene for gass, i hovedsak basert på samme prinsipper som det "Gasled" som tidligere er foreslått av selskapene selv."
Flertallet har registrert at departementet på denne bakgrunn har anmodet selskapene om å arbeide for å etablere et slikt felles eierskap, og at arbeidet er kommet langt. Flertalletlegger til grunn at resultatet av selskapenes arbeid vil bli fremlagt for Stortinget på egnet måte.
Til slutt har flertallet også merket seg at Gassforhandlingsutvalget (GFU) ved kgl.res 1. juni 2001 ble besluttet avviklet med øyeblikkelig virkning innenfor EØS-området, og at GFU er avviklet fullt ut fra og med 1. januar 2001. Stortinget ble orientert om dette i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Del 5 Andre saker, pkt. 8 Nytt gassforvaltningssystem. Gass fra norsk kontinentalsokkel kan derved selges på individuell basis.
Flertallet legger til grunn at de endringer som på denne bakgrunn er gjort i det norske gassforvaltningssystemet, både vil legge forholdene godt til rette for at norske myndigheter kan ivareta ressursforvaltningshensyn i nødvendig utstrekning også i fremtiden, samtidig som norske gassprodusenter kan tilpasse seg de strukturendringer som nå finner sted i det europeiske gassmarkedet. Dette vil bidra til å sikre verdiskapingen fra norsk sokkel. De foretatte endringer synes å være i samsvar med det hovedprinsipp som alltid har ligget til grunn for utformingen av norsk petroleumspolitikk om at olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel skal forvaltes slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. De nye elementene i gassforvaltningssystemet synes å ivareta hensynet til helheten i norsk olje- og gasspolitikk på en god måte.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at gjennom liberalisering av den europeiske gassmarknaden vil Noreg bli påverka som EØS-medlem og som stor gasseksportør til EU. For at marknadsbalansen mellom Noreg og EU ikkje skal forskyvast er det svært viktig at liberaliseringsgrepa skjer i takt oppstrøms og nedstrøms.
Desse medlemene viser til professor Øysten Noreng si utgreiing til komiteen om liberaliseringsprosessen i EU-landa, kor det kom fram at EU-kommisjonen møter sterk motstand frå Frankrike og Tyskland i liberaliseringsprosessen og det er usikkert når transportselskapa sine nedstrømsmonopol og dei regionale detaljistmonopola vil bli avvikla.
Desse medlemene er uroa over at Noreg tilsynelatande liberaliserer oppstrømssektoren i utakt med liberaliseringa av nedstrømsmarknaden med dei effektar dette har på marknadsbalansen.
Desse medlemene viser til statsråd Steensnæs sitt svar på spørsmål 10 i komiteen sitt brev 26. april 2002, der gassmarknadsdirektivet for Noreg sin del neppe vil ha særleg verdi for reforhandling av dei eksisterande langsiktige avtalene.
Desse medlemene viser vidare til Europarådet si utgreiing for komiteen der det kom fram opplysningar om at den raske liberaliseringa i høve til den forventa marknadsveksten vil vere vesentleg om dei langsiktige gasskontraktane må reforhandlast. På EU sitt rådsmøte i Barcelona 15. og 16. mars 2002 ble tempoet i liberaliseringa vedteke å skulle forserast slik at gassvoluma til dei liberaliserte delane av marknaden vil overstige marknadsveksten på tilbodssida. Dette vil truleg framtvinge eit auka press for reforhandling av dei langsiktige gasskontraktane.
Desse medlemene har registrert at den norske gassektoren gjennom avviklinga av Gassforhandlingsutvalet, etableringa av Gassco, Petoro og det planlagte Gassled 2 på kort tid har gjennomgått ei stor reorganisering. Desse medlemene peikar på at denne reorganiseringa har blitt gjennomført utan at saka er blitt lagt fram for Stortinget og før Stortinget har godkjent EØS-komiteen si avgjersle om å innlemme gassmarkedsdirektivet i EØS-avtala. Desse medlemene tolkar denne reorganiseringa som ei liberalisering av norsk oppstrømssektor og peikar på at dette skjer i utakt med liberaliseringa i viktige EU-marknader.
Desse medlemene peikar på at reorganiseringa som har foregått og foregår innan norsk gassektor inneber vesentlege strukturendringar. Desse må tolkast som ei førebuing til ein endra europeisk gassmarknad. Desse medlemene meiner dette inneber større endringar i norsk petroleumspolitikk og som såleis burde vere ei sak for handsaming i Stortinget.
Desse medlemene viser til komiteen si høyring 6. juni 2002, der det frå alle vart oppmoda om ikkje å fremje eller handtere fleire framlegg før ein har eit heilskapleg bilete av den norske gassituasjonen. Representantane for dei norske nedstrømselskapa streka vidare under at Stortinget burde handsame den varsla gassmeldinga før ein tok stilling til dei einskilde EU-direktiva på området.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer at etterspurnaden etter gass i Europa vil auke sterkt i dei neste 20 åra og at norsk gass reknar med å ha ein monaleg marknadsdel i mange av dei største EU-landa. Samstundes pågår ei stor endring i rammevilkåra for den europeiske gassmarknaden som innleiar ei ny epoke for norsk gassektor, og meir utvikla, vil operere i ein meir liberalisert marknad som veks, både når det gjeld i kor mange land, kundar og i volum. Dette skaper eit behov for utvikling og gjennomgang av dei forskjellige norske rollene i gassmarknaden (som produsent, transportør, forvaltar, eksportør og detaljist). Viktige moment for norsk petroleumspolitikk er omsynet til forvalting av petroleumsformuen, marknadsbalansen mellom Noreg og EU, uttaket av ikkje-fornybare naturressursar, grunnrentefordeling mellom den norske stat og EU-landa, behovet for samdrift og store langsiktige infrastrukturinvesteringar, forsyningstryggleik samt ein overordna energi- og miljøpolitikk. Dei norske gasselskapa sine moglegheiter til å utvikle seg langs verdikjedeaksen inn i ein opnare europeisk marknad er ein viktig del av dette biletet.
Desse medlemene fremjar difor følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa i den varsla gassmeldinga leggje fram ein heilskapleg norsk gasstrategi i ein europeisk gassmarknad i endring."
Desse medlemene strekar under at gassmarknadsdirektivet er eit første skritt i ein EU-motivert og EU-styrt prosess som skal sikre EU sikker og konkurransedyktig prisa gass i svært lang tid framover. Det er openbart og legitimt at EU fremjar sine interesser overfor eksportlanda. Det er likeeins openbart at det er både samanfallande og motstridande interesser mellom Noreg og EU når det gjeld forvalting av naturgassressursane og framveksten/organiseringa av eit pan-europeisk gassregime. Noreg er i ein unik posisjon som stor eksportør av gass til EU og som EØS-medlem bør ha ei heilskapleg tilnærming til gjennomføringa av liberaliseringsprosessen. Desse medlemene meiner denne heilskaplege tilnærminga må skje i form av reelle forhandlingar med EU om innhald, balanse og tempo i heile liberaliseringsprosessen.
Desse medlemene fremjer difor følgjande forslag:
"Stortinget utsett handteringa av gassmarknadsdirektivet til gassmeldinga ligg føre og det ligg føre reelle forhandlingsresultat om innhald, balanse og tempo i heile liberaliseringsprosessen."
Desse medlemene viser til statsråden sitt svar til komiteen på spørsmål 3 i brev av 16. mai 2002, kor det blir streka under at Noreg vil i
"meget liten grad ha innflytelse på reguleringen av EUs indre marked, eller på utviklingen i markedet for øvrig. Konsekvensene av dette vil derved ikke være relevant ved en vurdering av den norske gjennomføring av direktivet."
Desse medlemene vil peike på at Regjeringa i St.prp nr. 42 (2001-2002) ber Stortinget om å samtykkje til innlemming av direktivet og ikkje ei rein administrativ gjennomføring. Det er nettopp ved ei vurdering av innlemming at ein grundig gjennomgang av konsekvensane av reguleringa og utviklinga i EU sin gassmarknad er nødvendig, og kor det ville ha vore nyttig med statsrådens vurderingar.
Vidare etterlyser desse medlemene ei samanstilling av konklusjonar av
"de framstøt en allerede har gjort fra norsk side for å klargjøre direktivets virkninger i forhold til Norge før en aksepterte (sic) beslutningen om innlemmelse" (brev til komiteen av 30. april 2002, svar på spørsmål 11.)
Desse medlemene kan ikkje sjå at statsråden har godtgjort at "gjennomføringen av gassmarkedsdirektivet ikke vil medføre konsekvenser av særlig betydning" (op. cit.) Desse medlemene vil difor gi nokre eksempel på ein del av problemstillingane som det burde ha vore gjort greie for før ei avgjerd om innlemming.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peikar på at grunnrentefordelinga i ein deregulert marknad vil kunne endrast frå den situasjonen ein har i dag. EU signaliserer auka avgifter på bruk av gass som kan verke som ein tollsats. Koordinerte avgifter på bruk av gass i alle EU-medlemslanda kan medverke til å presse norske eksportprisar ned.
Desse medlemene finn det tvilsamt at statsråden (i brev til komiteen av 30. april 2002 med svar på spørsmål 7) "ikke kan si noe særskilt" om dei indirekte verknadene av auka energiskattar i EU.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Europaprogrammet si utgreiing for komiteen, kor det står at:
"en liberalisering vil på kort og mellomlang sikt kunne føre til økt totaltilbud av gass, med derpå følgende prisfall og -fluktuasjoner", og at "utviklingen går i retning av at produsentene ikke bare kommer til å ta økt prisrisiko i det europeiske gassmarkedet, men også den politiske avgiftsrisikoen og usikkerheten knyttet til beslutninger i andre land".
Desse medlemene meiner det ikkje er gjort god nok greie for prisutviklinga og konsekvensane av større uvisse kring ho, ved at statsråden viser til at det ikkje er "problematisk å finne avsetning for norsk gass" (i svar til komiteen av 30. april 2002 på spørsmål 3), og seinare i same brev (svar til komiteen på spørsmål 10) "hvorvidt prisene vil påvirkes av markedsliberaliseringen, er det vanskelig å si noe særskilt om i dag".
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Lisboaprosessen og forseringa av liberaliseringa kor det på ministerrådsmøtet i Barcelona vart vedteke eit åpningsmål på minst 60 pst. av marknaden allereie i 2004. Europaprogrammet peikar på i si høyringsfråsegn at dette ikkje er i samsvar med summen av langsiktige kontraktar. Europaprogrammet åtvarar mot EU-tiltak som undergrev respekten for inngåtte avtaler, og peikar på at respekten for langsiktige avtaler har vore eit viktig grunnlag for store norske gassinvesteringar.
Desse medlemene peikar på at dette står i motstrid til statsråden sitt svar til komiteen i brev av 30. april 2002 på spørsmål 8, kor det står at langsiktige kontraktar er "fullt ut forenlig med direktivet".
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den gode forhandlingssituasjon som Noreg har som stor gassleverandør til EU. I lys av dei tydelege, samanfallande og motstridande interessene mellom Noreg og EU bør Regjeringa insistere på at gassmarknadsdirektivet krev ei politisk løysing mellom EU og Noreg.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti visar til at saka er politisk, og ikkje juridisk, og at dette visast t.d. ved at ho innanfor i sjølve EU-kommisjonen vert handsama av konkurransekommissær Monti mot dei ønska energikommissær de Palacio har. de Palacio er meir oppteken av å sikre stabile leveransar av gass frå norske gassfelt enn konkurransekommissær Mario Monti, som har ansvaret for at konkurransen skjer i samsvar med EU-traktaten også når det gjeld sal og kjøp av gass. Det er kortsiktige interessemotsetningar mellom gassprodusent og gasskjøpar som fører til at EU har valt å presse Noreg inn i det regimet som gassmarknadsdirektivet fastlegg.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet visar til at det på lengre sikt er grunnlag for samanfallande interesser mellom EU og Noreg, både når det gjeld leveransar av gass og når det gjeld å finne gode energi- og miljøpolitiske løysningar etter kvart som Kyoto-krava skal setjast ut i livet - og særleg når neste generasjon med klimakrav skal utformast.
Desse medlemene viser til forslaget om å utsette saka, og undrar seg over at eit fleirtal på Stortinget vel å presse saka gjennom, utan å ha konkrete svar på t.d. dei innvendingane dei står framføre. Ei slik handsaming av ei sak av så stor nasjonal verdi, krev ei heilt anna og grundigare handsaming.