5. Et mindre omfattende statlig eierskap
I Norge, hvor staten både relativt og absolutt eier mye i forhold til sammenlignbare land, er det særskilte grunner til å redusere det statlige eierskapet. Et mindre omfattende statlig eierskap vil kunne være fordelaktig for fornyelsen av en liten åpen økonomi som den norske. Begrunnelsen og behovet for statlig eierskap vil endres over tid. Tydeligst er dette for de virksomheter som har utviklet seg fra offentlig forvaltning. Andre eksempler er selskaper innenfor forsvarsindustrien, hvor aktiviteten var sterkt knyttet til nasjonale forsvars- og sikkerhetspolitiske forhold. Staten bør derfor løpende etterprøve formålet med sitt eierskap når omstendighetene rundt virksomheten endres.
Eventuelle reduksjoner i statens eierandeler må ivareta aksjeverdiene, og samtidig bidra til en positiv utvikling for de berørte selskapene. For enkelte selskaper kan det være fordelaktig å selge statens andeler til industrielle eiere. I andre selskaper kan den statlige eierandelen reduseres ved fusjon/oppkjøp. Store virksomheter hvor statens eierskap har sektorpolitiske mål, er inne i utviklingsprosesser hvor de i økende grad kommer i konkurranse med private virksomheter. Det vil løpende måtte vurderes om mulig konkurransevridning bør ha konsekvenser for organisering og forvaltning av disse selskapene.
Staten vil uansett utgjøre en betydelig del av det norske eierskapet i mange år fremover. En norsk forankring innenfor sektorer som havbruk, petroleum, kraftsektoren og finansnæringen er av betydning for den øvrige næringsvirksomhet i landet. En reduksjon av statens eierandeler vil derfor også måtte ta hensyn til styrken i de private eiermiljøene. På Svalbard tilsier nasjonale hensyn og spesielle forhold et fortsatt statlig eierskap.
Statlig eierskap er ikke nødvendigvis et egnet virkemiddel for å sikre det som tradisjonelt er lokalisert i forbindelse med hovedkontorfunksjonene. For norsk næringsliv er det viktig at mange både små og store virksomheter har en tydelig norsk forankring og ledes fra Norge. Det er likevel slik at det kan være konflikt mellom det enkelte selskaps industrielle utvikling og målet om å ha konsernhovedkontor i Norge. Også provenymessige betraktninger kan være grunn til at staten ønsker at selskaper skal ha hovedkontor i Norge. Det viktigste virkemiddelet for å oppnå og opprettholde dette er å lage attraktive rammebetingelser slik at bedriftene vil ønske å ha hovedkontor i Norge.
Regjeringen vil arbeide videre med å avgrense formålene som skal realiseres gjennom eierskapet, og arbeide for økt bruk av andre virkemidler for å nå samfunnsmessige mål. Videre må nivået på eierandelen tilpasses statens mål med eierskapet. Det er vesentlig for vurderingen av statlige eierdeler hva slags innflytelse som følger av ulike eierdeler i selskapet i henhold til selskaps-, børs- og verdipapirhandellovgivning. Regjeringen mener at en gjennomgang og vurdering av statens selskapsportefølje etter de retningslinjer som er trukket opp i meldingen, kan bidra til et redusert og forbedret statlig eierskap. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til fullmakter på grunnlag av Stortingets behandling av denne meldingen. For å sikre statens mål med sitt eierskap kan det også bli aktuelt å fremme saker knyttet til det statlige eierskapet i enkeltselskaper.
Komiteen er enig med departementet i at det for norsk næringsliv og det norske samfunnet er viktig at mange både små og store virksomheter har en betydelig norsk forankring og ledes fra Norge.
Komiteen mener det bør være et mål å sikre at strategisk viktige bedrifter beholder en sterk forankring i Norge. Det er en styrke for utviklingen av norsk næringsliv at en del større selskaper har hovedkontor i Norge. Med hovedkontor følger gjerne viktige stabsfunksjoner, forskning og utvikling etc. som kan gi viktige ringvirkninger for utviklingen av selskapet i Norge. Ved hovedkontoret samles kompetanse, og viktige strategiske beslutninger av betydning for virksomhetene i konsernet fattes her. Det er hovedkontoret som tar beslutninger om produksjon eller innkjøp og som velger strategiske leverandører av rådgivning og finansielle tjenester. At norske eiere har kontroll over handels- og produksjonsbedrifter i Norge bør derfor øke sannsynligheten for videreutvikling av avansert virksomhet i Norge.
Etter komiteens mening vil et viktig tiltak for å sikre selskapers hovedkontorfunksjoner i Norge være at der er internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår slik at bedriften vil ønske å ha sitt hovedkontor i Norge.
Komiteen er enig med departementet i at det er viktig å legge til rette for at forsknings- og utviklingsmiljøer i tilknytning til hovedkontorer kan ha et samspill med forskningsinstitutter, universiteter og høyskoler og slik føre til en gjensidig styrking av hverandre.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at staten er den største kapitaleier i Norge. Det er derfor viktig at disse midler brukes offensivt bl.a. gjennom eierskap for å sikre internasjonalt konkurransedyktige bedrifter innen sentrale bransjer der Norge har særlige forutsetninger. Det betyr ikke at vi skal subsidiere noen bransjer, men ved utøvelse av profesjonelt og krevende eierskap vil vi kunne sikre verdiskapning og trygge arbeidsplasser.
Komiteen gir sin tilslutning til meldingens ønske om å forbedre det statlige eierskapet. Komiteen har også merket seg at meldingen varsler at det kan bli fremmet saker for Stortinget knyttet til det statlige eierskapet i enkeltselskaper.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil i den forbindelse fremheve at dynamikken og endringstakten i internasjonal økonomi er så kraftig at konsekvensene av et salg kan vise seg langt større enn det som i dag lar seg overskue. Flertallet vil derfor be om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en utdypende analyse og forslag til tiltak for enkelte selskaper. Det vises i den forbindelse til vurderingene i Del II i innstillingen.