3. Forutsetninger for privat eierskap i Norge
Tre fjerdedeler av sparingen i Norge skjer på statens hånd. Norge har få og små private eiermiljøer, så vel institusjonelle som personlige eiere, og kapasiteten for norskeid kapital i kapitalmarkedet er begrenset både for første- og annenhåndsomsetning av verdipapirer.
For å styrke det private eierskapet i Norge, må det føres en økonomisk politikk og en næringspolitikk som gir gode, forutsigbare og stabile rammebetingelser for å drive næringsvirksomhet. Enkelte forhold vil i særlig grad kunne ha betydning for utvikling av privat eierskap i Norge. Forutsigbarhet og konkurransedyktige skatteregler har betydning både for omfanget av kapital som blir plassert i næringsvirksomhet, og for hvor plasseringen skjer. Dette må balanseres mot andre hensyn som skattesystemet skal ivareta; for eksempel fordelingshensyn. Skauge-utvalget, som skal levere sin innstilling innen utgangen av år 2002, er særlig bedt om å vurdere muligheten for å redusere satsforskjellene mellom arbeid og kapital slik at dagens delingsmodell kan fjernes helt eller delvis. Endringer i formuesbeskatningen skal vurderes i sammenheng med gjennomgangen av skattereglene for øvrig. I tillegg er utvalget bedt om å se nærmere på om det norske skattesystemet er godt nok tilpasset at kapitalen, og også arbeidskraft, er blitt mer mobil over landegrensene.
Kapitaltilgangen til norske bedrifter og nyskapingsprosjekter må styrkes. Økt tilgang på risikovillig norsk kapital og et bedre fungerende egenkapitalmarked er avgjørende for at norsk næringsliv skal være i stand til å utnytte nye ideer og næringsmuligheter. Regjeringen vil legge forholdene til rette for økt privat sparing som et viktig virkemiddel for nyetableringer og større privat eierskap i næringslivet. Et egnet tiltak kan være å overføre ansvaret for deler av pensjonssparingen fra Folketrygden til private pensjonsfond. Pensjonskommisjonen vil bl.a. drøfte ulike alternativer for fondering av pensjonsytelsene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til oppfølging av disse spørsmålene.
De siste tiårene har statlig regulering av markedene i økende grad skjedd ved andre virkemidler enn ved eierskap. Dette har i noen grad ført til at statseid næringsvirksomhet har blitt omorganisert slik at virksomhetene har fått tilsvarende rammebetingelser som privat næringsvirksomhet. Nye markeder er blitt åpnet for private tilbydere. Internasjonalisering av selskaper og en økning i fusjoner og direkte oppkjøp over landegrensene har endret forutsetningene for eierskap. Mange av de tidligere politiske målene om å skjerme ulike sektorer fra konkurranse er ikke lenger relevante.
Regjeringen vil føre en næringspolitikk der ressursinnsatsen gir god avkastning for samfunnet. Verdiskapingen i næringslivet påvirkes i stor grad av den generelle økonomiske politikken. En jevn og balansert økonomisk utvikling som igjen bidrar til bedre utnytting av ressursene og mindre usikre rammebetingelser for næringslivet, bidrar til høy verdiskapning i næringslivet. Norge skiller seg fra andre OECD-land ved at en betydelig høyere andel av sparingen foregår i offentlig sektor, mens husholdningene sparer mindre enn i andre land. Dagens sammensetning av sparing i Norge betyr at spørsmålet om å sikre en tilfredsstillende kapitaldannelse har en annen karakter i Norge enn i andre industrielle land. Regjeringen finner det allerede nå formålstjenlig å stimulere den private sparingen, særlig økt privat sparing som kan kanaliseres til egenkapitalmarkedet.
Komiteen vil videre peke på at selv om markedets betydning har økt, innebærer den økte betydning av kunnskap og kompetanse i næringslivet at staten fortsatt må spille en viktig rolle. For å utvikle en ledende kunnskapsindustri ser en i mange land at staten spiller en aktiv rolle gjennom forsknings- og utdanningspolitikken, gjennom statlige utviklingskontrakter og ved å legge til rette for kunnskapsmiljøer.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg meldingens påpeking av at Norge har et langt mer omfattende offentlig eierskap enn EU-landene. Videre omtaler meldingen hvordan globaliseringen av økonomien har stilt offentlig og privat eierskap i et nytt lys og overfor nye utfordringer. For det første pekes det på at statlig regulering av markedene i økende grad må skje ved andre virkemidler enn eierskap, for det annet skjer det en markedstilpasning av statseid virksomhet slik at virksomhetene får tilsvarende rammebetingelser som privat virksomhet.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at ønsket om utvikling av teknologi og kunnskap nasjonalt og samspillet i forhold til kompetanse i annen industri kan være et selvstendig argument for å opprettholde offentlig eierskap.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil videre vise til drøftingen foran av de ulike eierformer, og da særlig mellom det institusjonelle eierskapet og det personlige aktive eierskapet. Ved utformingen av virkemidler er det viktig å ta hensyn til hvilken rolle de ulike eierformer spiller alt etter hvilken fase i bedriftens liv det dreier seg om.
Konsekvensen av de utviklingstrekkene som er beskrevet foran er etter et annet flertalls, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vurdering at stat og privat ikke på samme måte som før kan plasseres som to motpoler langs en ideologisk akse. Rollefordelingen mellom staten og private er i ferd med å endres. Utfordringen blir å definere en mest mulig hensiktsmessig rollefordeling og velge virkemidler for å oppnå det. Dette flertallet vil fremheve betydningen av at det utformes en plan som både styrker det private eierskapet og utformer en ny og mer hensiktsmessig rollefordeling mellom staten og private, herunder også et nært samarbeid mellom staten og private.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg Regjeringens vektlegging av at det bør skapes en bedre balanse mellom det statlige og private eierskapet i Norge. For å oppnå dette pekes det på at forholdene bør legges til rette for en styrking av det private eierskapet og en reduksjon av statens omfattende eierskap.
Komiteen gir sin tilslutning til Regjeringens påpeking av betydningen av at næringslivet har stabile og forutsigbare rammevilkår. Det samme gjelder viktigheten av en jevn og balansert økonomisk utvikling.
Skattevilkårene er etter komiteens vurdering et viktig rammevilkår for næringslivet. Det konstateres at meldingen legger frem materiale som viser at det norske skatte- og avgiftsnivået i prosent av BNP ligger over gjennomsnittet i EU. Komiteen noterer seg at Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal foreta en bred vurdering av skatte- og avgiftssystemet og de bakenforliggende prinsippene.
Komiteen vil likevel peke på at NOU 2001:29 Best i test peker på en grunnleggende struktursvakhet i det norske skattesystemet som innebærer at en uforholdsmessig stor andel av den private kapitalen av skattemessige årsaker investeres i eiendomsprosjekter, noe som svekker tilgangen på kapital til ny næringsutvikling. Dette kan etter komiteens vurdering bidra til å forklare den manglende nyskaping i norsk næringsliv.
Komiteen har med dette utgangspunkt merket seg Regjeringens ønske om å bidra til å skape rammevilkår som styrker kapitaltilgangen til nyskapingsprosjekter fra aktive private eiere. Komiteen viser til statistiske oversikter som indikerer at de private formuene har økt de senere årene. Hovedproblemet er derfor ikke at det nødvendigvis er mangel på privat kapital i Norge, men at rammevilkårene er slik innrettet at de favoriserer det passive eierskapet og hemmer det aktive eierskapet - det er skattemessig gunstigere å bruke kapital på konsumgoder enn i aktiv næringsvirksomhet.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ventar på innstillinga frå Regjeringa sitt utval som vurderer skatta- og avgiftssystemet, og vil difor ikkje påleggje Regjeringa å gjera framlegg om endringar før denne er klar.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at fordelingspolitiske hensyn er den viktigste årsak til at det ikke er blitt endringer i formuesskatten til nå. Dette flertallet vil derfor fremheve at dersom stortingsflertallet av provenymessige og/eller fordelingspolitiske årsaker ikke finner rom for å fjerne eller gjennomføre en vesentlig reduksjon av formuesskatten, bør det allerede nå utredes og legges frem forslag til hvordan beskatningen av næringsformuer kan fjernes uten at det får provenymessige og/eller fordelingspolitiske konsekvenser. Det må vurderes om endringer kan gjennomføres på en slik måte at de som oppnår fordelene med redusert formuesskatt kan betale mer skatt dersom de velger å ta ut kapital i form av forbruk. Dette flertallet vil be om at disse spørsmålene blir tatt hensyn til i den varslede skattemeldingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil særlig understreke de problemer som formuesskatten skaper for private eiere. Norge er i tillegg nesten det eneste landet i Europa som fortsatt har formuesskatt, noe som skaper en konkurransevridning i forhold til andre land. Disse medlemmer har således merket seg meldingens påpekning av at norsk eierskap må styrkes blant annet gjennom en nedtrapping av formuesskatten.
Disse medlemmer vil for det første peke på at den høye formuebeskatningen i Norge øker mulighetene for utenlandske oppkjøp av norske bedrifter, fordi formueskatten fører til at norske eiere får lavere avkastning på sine investeringer. For det annet vil veksten i Norge svekkes i forhold til konkurrentlandene hvis Norge over tid opprettholder et skattenivå som er høyere enn det man finner i de andre landene.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet syner til NOU 2001:29 Best i test, som slår fast at rammevilkåra for norsk næringsliv totalt sett ligg om lag på line med andre samanliknbare land. Desse medlemene syner vidare til at delar av norsk næringsliv likevel har problem - og at dette ikkje minst gjeld delar av den konkurranseutsette industrien. Desse medlemene peikar på at Arbeidarpartiet difor har fremma forslag om ei omfattande industri- og distriktspakke i Revidert nasjonalbudsjett for 2002, som vil hjelpa monaleg til å betre rammevilkåra for desse bedriftene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i statsbudsjettet for 2003 om skatteendringer for å styrke tilgangen på risikokapital til næringslivet og å bedre forholdene for nyskaping, jf. merknadene i Innst. S. nr. 264 (2001-2002)."
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at formuesskatten er blitt et akutt problem for mange private eiere og en ulempe i en skjerpet internasjonal konkurranse. Som et første skritt for å styrke det private eierskapet - og under henvisning til Stortingets vedtak av 16. juni 2000 om en avvikling av formuesskatten på investeringskapital - foreslår dette medlem at det i statsbudsjettet for 2003 gjennomføres fritak for skatt på investeringskapital. Dette medlem viser til at man i Sverige har gjennomført en ordning med fritak for skatt på arbeidende kapital og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forslaget til statsbudsjettet for 2003 fremme forslag om fritak for formuesskatt på næringsaktiva."
Komiteen viser til meldingens påpeking av betydningen av at bedriftene har aktive eiere som setter krav til lønnsomhet og som tilfører bedriftene kunnskap og kompetanse. Denne typen eiere er særlig viktige for mindre og nystartede bedrifter.
Komiteen vil samtidig peke på at risikoen ved tidligfase investeringer er langt høyere enn i investeringer i modne bedrifter. Konsekvensen er at behovet for kompetent kapital er særlig akutt for nystartede bedrifter.
Staten kan derfor etter komiteens mening spille en viktig rolle ved å gjøre det mer attraktivt for private å investere i en tidligere fase. Et konkret eksempel er såkornfondordningen der staten har bidratt med en viss risikoavlastning for private investorer. Etter komiteens vurdering har denne ordningen vist seg vellykket og bør utvides og forsterkes.
Komiteen vil videre vise til at i andre land har staten spilt en langt mer aktiv rolle enn i Norge i retning av å sette ut kunnskapsintensive utviklingskontrakter til private bedrifter som et aktivt bidrag til utviklingen av en kunnskapsindustri. Komiteen viser til USA og forsvarets rolle i utviklingen av elektronikkindustrien samt helsevesenets rolle i utviklingen av legemiddel- og bioteknologiindustrien, som eksempler på dette.
Komiteen vil peke på at Norge har et betydelig potensial innen bl.a. den biomarine næringen. På samme måte som innen offshore vil fremtidig næringsutvikling innen biomarin virksomhet være avhengig av at det lykkes å bygge ut en stor, konkurransedyktig og kunnskapsintensiv industri på land. Staten bidro på en vesentlig måte til oppbyggingen av offshoreindustrien gjennom en aktiv næringspolitikk. Selv om forutsetningene er endret i dag, vil komiteen likevel fremheve nødvendigheten av at Regjeringen bygger på de norske erfaringene og i tillegg lærer av andre staters bruk av virkemidler og rammebetingelser for å utvikle en konkurransedyktig kunnskapsindustri.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den bebudede virkemiddelmeldingen eller i forbindelse med statsbudsjettet 2003 fremme forslag om å etablere nye landsdekkende såkornfond."
Meldingen omtaler også inkubatorselskapenes betydning. Flertallet vil vise til at det de senere årene er opprettet en rekke inkubatorselskaper over hele landet. Felles for alle er at de mangler kapital. Regjeringen bør derfor vurdere en såkornmodell også for inkubatorselskaper for slik å gjøre det mer attraktivt for private kompetente investorer å investere i inkubatorvirksomhet og slik muliggjøre tilgang av nye bedrifter.
For investeringer i en noe senere fase - primært i venturefasen - viser et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, til opprettelsen av det statlige investeringsselskapet Argentum. Dette selskapet kan investere opp til 49 pst. eierandel i private ventureprosjekter. Selskapet er nyopprettet, men dette flertallet er kjent med at Argentum er møtt med stor interesse fra privates side.
Dette flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 fremme forslag om å øke bevilgningen til Argentum fondsinvesteringer som et virkemiddel for å øke tilgangen på risikokapital for norsk næringsliv."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ser det som viktig at noen av virkemidlene i forhold til oppbygging av privat kapital blir rettet særlig mot distriktsbasert næringsliv og næringssvake områder. Det bør derfor utredes regionale fond knyttet til hver landsdel som har som mål å bidra med kapitalstyrke til bedrifter i distriktene. Dette kan gjelde bedrifter som ikke har like god tilgang til kapital fra det private markedet som bedrifter i sentrale strøk. Det vil også i stor grad gjelde små og mellomstore bedrifter. Hva gjelder organiseringen av et slikt fond kan det administrativt eventuelt legges til SND.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser det som viktig at noen av virkemidlene i forhold til oppbygging av privat kapital blir rettet særlig mot distriktsbasert næringsliv og næringssvake områder. Parallelt med en utredning om et strukturfond som kan fungere godt i forhold til næringslivet generelt, bør det derfor også utredes regionale fond knyttet til hver landsdel som har som mål å bidra med kapitalstyrke til etablerte bedrifter i distriktene. Dette kan gjelde bedrifter som ikke har like god tilgang til kapital fra det private markedet som bedrifter i sentrale strøk. Det vil også i stor grad gjelde små og mellomstore bedrifter. Hva gjelder organiseringen av et slikt fond kan det administrativt eventuelt legges til SND. Disse medlemmer vil anmode om at slike regionale fond utredes i tilknytning til den varslede meldingen om virkemiddelapparatet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utrede behovet for og organiseringen av regionale fond av betydelig størrelse knyttet til hver landsdel som kan bidra til økt kapitaltilgang for private bedrifter i distriktene og i næringssvake områder. Saken bes lagt fram for Stortinget innen 1. februar 2003."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 fremme forslag om å utvide Folketrygdfondets plasseringsmuligheter til også å omfatte plasseringer i unoterte aksjer."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til hvordan SNDs virkemidler for å bedre kapitaltilgangen til norsk næringsliv kan styrkes."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at en rekke av SNDs ordninger bidrar til å styrke kapitaltilgangen til norsk næringsliv. Dette gjelder særlig i en tidlig fase av bedriftsetableringer og i forhold til det distriktsbaserte næringslivet. I en samlet vurdering av muligheten for å bidra til å bedre rammevilkårene for private eiere er det naturlig at SNDs ordninger blir styrket gjennom økte budsjettrammer. Disse medlemmene mener det allerede nå bør settes som forutsetning for den varslede meldingen om næringspolitiske virkemidler, at SNDs ordninger må styrkes som et ledd i en helhetlig tenkning for å styrke private eiere.
Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om i forbindelse med stortingsmeldingen om virkemiddelbruk i næringspolitikken, å fremme forslag til hvordan SND sine virkemidler for å bedre kapitaltilgangen til norsk næringsliv kan styrkes."
Komiteen viser til at meldingen legger frem materiale som slår fast at om lag tre fjerdedeler av sparingen i Norge er på statens hånd. Norge skiller seg fra de andre landene i OECD ved at en betydelig høyere andel av sparingen foregår i offentlig sektor, mens husholdningene sparer mindre enn i andre land.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil peke på at privat sektor ikke bare har et kapitalproblem, men også et kanaliseringsproblem. Så lenge staten står for en vesentlig del av finanssparingen, og både investeringene og forvaltningen av denne kapitalen kanaliseres ut av landet, blir det mangel på kapital til konkurranseutsatte virksomheter i Norge.
Flertallet vil således slå fast at økt privat sparing alene ikke er tilstrekkelig for å kanalisere kapital til private bedrifter i forbindelse med et eventuelt nedsalg av statens eierandeler i norsk næringsliv, i tilknytning til private norske selskapers internasjonalisering, oppkjøp av utenlandske bedrifter eller i forbindelse med restruktureringstiltak. Flertallet mener det må etableres virkemidler der staten i større grad enn i dag kan utnytte sin kapitalstyrke til å styrke næringslivet i Norge.
Et slikt tiltak kan etter flertallets vurdering være at det opprettes et statlig strukturfond av betydelig størrelse som på kommersielle vilkår kan bidra når private bedrifter trenger mer kapitalstyrke. Hva gjelder organiseringen av et slikt fond viser flertallet til Argentum som et eksempel. En annen mulighet kan være å legge et slikt strukturfond til Folketrygdfondet, som i så fall må gis et utvidet mandat i forhold til dagens situasjon. Flertallet vil anmode Regjeringen om å utrede et forslag til organisering og arbeidsoppgaver for et strukturfond i tilknytning til den varslede stortingsmeldingen om virkemiddelapparatet. Et slikt tiltak vil etter flertallets vurdering være et statlig strukturfond av betydelig størrelse som på kommersielle vilkår kan bidra når private bedrifter trenger mer kapitalstyrke. Ikke minst gjelder det de selskapene som sterkest møter den skjerpede konkurransen som globaliseringen av økonomien fører med seg, nemlig privateide internasjonalt orienterte selskaper. Økt tilgang på norsk kapital kunne gi disse selskapene en bedre plattform for å foreta oppkjøp og gjennomføre nødvendige restruktureringstiltak.
Innretningen for et slikt fond må etter flertallets vurdering være basert på forretningsmessige vilkår. Det bør derfor organiseres slik at det blir avstand mellom departementene, som har ansvaret for å utføre den politiske rollen, og den enheten som skal ha det forretningsmessige ansvaret for fondet. En mulig løsning kan etter flertallets mening være å legge forvaltningsansvaret til det statlige investeringsselskapet Argentum. En annen mulighet kan være å legge et slikt strukturfond til Folketrygdfondet, som i så fall må få et utvidet mandat i forhold til dagens situasjon.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for og organiseringen av et statlig strukturfond av betydelig størrelse som på kommersielle vilkår kan bidra når norske bedrifter trenger økt kapitalstyrke, jf. komiteens merknader i Innst. S. nr. 264 (2001-2002). Utredningen bes lagt fram i forbindelse med den bebudede virkemiddelmeldingen."
Flertallet har notert seg at meldingen varsler at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til oppfølging i form av tiltak for å øke tilgangen på risikokapital og skape et bedre fungerende egenkapitalmarked. Det er i den forbindelse nødvendig å se spareproblemet, kanaliseringsproblemet og statens eierskapsproblem i sammenheng. Flertallet vil be om at dette skjer allerede i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.
For å øke den private sparingen har komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti merket seg at Regjeringen peker på at et egnet tiltak kan være å overføre deler av ansvaret for pensjonssparingen fra Folketrygden til private pensjonsfond.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det, ifølge World Investment Report, i 2000 var utenlandske investeringer i Norge på 53 mrd. kroner, mens norske direkte investeringer i utlandet var på 73 mrd. kroner. I perioden 1994 til 1998 doblet beholdningen av norsk direkte investert kapital i utlandet seg fra 120 til 240 mrd. kroner, mens beholdningen av utenlandsk direkte eierskap i Norge økte fra 110 til 195 mrd. kroner. Utenlandsk direkte eierskap i Norge er altså i samme størrelsesorden som norsk direkte eierskap i utlandet. Disse tallene tyder, etter disse medlemmers oppfatning på at det ikke er riktig at norsk næringsliv ensidig kjøpes opp av utenlandske eierinteresser.
Disse medlemmer viser videre til at det statlige investeringsselskapet Argentum inngår i gjennomgangen av det statlige virkemiddelapparatet som Nærings- og handelsdepartementet gjennomfører. Regjeringen vil legge resultatene av gjennomgangen fram for Stortinget. Etter disse medlemmers oppfatning bør man ta seg tid til å vinne erfaringer med Argentum og få evaluert disse før man går videre med flere store fond der statlig kapital inngår. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke gå inn for Fremskrittspartiets forslag om etablering av nye statlige fond.
Disse medlemmer viser til at et hjemmemarked med tøff konkurranse og krevende kunder bidrar til et dyktig og vekstkraftig næringsliv, der kortsiktig opportunisme må vike plassen for langsiktig, strategisk tenkning. Disse medlemmer er redd for en utvikling der konkurransen om å skaffe seg statlig kapital tar fokus bort fra det som virkelig betyr noe, å produsere og selge varer og tjenester.
Disse medlemmer viser videre til at flere av Fremskrittspartiets forslag om opprettelse av ulike fond vil ha store budsjettmessige konsekvenser. Disse medlemmer mener at budsjettspørsmål av denne størrelsesorden naturlig hører hjemme ved behandlingen av statsbudsjettet.
Disse medlemmer mener det viktigste virkemidlet for å øke privat eierskap i Norge er å føre en stabil og forutsigbar næringspolitikk som grunnlag for å øke verdiskapingen og viser til Sem-erklæringens mål om å forbedre og sørge for stabile rammevilkår for næringsvirksomhet. Alle delene av den økonomiske politikken må virke sammen for å sikre målene om høy, stabil og bærekraftig økonomisk vekst. Disse medlemmer mener næringspolitikken bør innrettes slik at den stimulerer til lønnsomme investeringer og nødvendige omstillinger. Verdiskapingen i næringslivet påvirkes i stor grad av den generelle økonomiske politikken. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av at Regjeringen og Stortinget viser ansvarlighet i den økonomiske politikken.
Disse medlemmer vil videre vise til at skattebetingelser er en viktig del av næringspolitikken. Formuesskatten og dobbeltbeskatningen på utbytte har ført til at norske private eiere diskrimineres i forhold til utenlandske eiere. Resultatet er at det private norske eierskapet fortrenges. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil snu denne utviklingen og sikre at norske private eiere får konkurransedyktige vilkår. Som et ledd i dette ble dobbeltbeskatningen på utbytte fjernet fra 1. januar i år.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen har nedsatt en skattekommisjon som skal foreslå endringer i inntekts- og formuesskatten. Kommisjonen er særlig bedt om å vurdere muligheten for å redusere satsforskjellene mellom arbeid og kapital, og herunder se på muligheten for å oppheve delingsmodellen helt eller delvis. Endringer i formuesbeskatningen skal vurderes i sammenheng med gjennomgangen av skattereglene for øvrig.
Disse medlemmer vil vise til at et bredt mangfold av eiere og eiertyper fremmer vekst og verdiskaping i Norge, og at en stadig mer sammenvevd internasjonal økonomi gjør at eierskap over grensene øker i omfang. Disse medlemmer vil videre vise til at den finansielle sparing hos husholdningene har økt betydelig de senere år, og at en vesentlig større del av denne sparingen i dag skjer gjennom direkte og indirekte investeringer i aksjer (verdipapirfond, livsforsikring mv.), med en økende andel utenfor Norge. Disse medlemmer vil peke på at velstandsnivået i Norge i stor grad er en følge av åpen handel og økonomisk samkvem med andre land, og at pensjonssparingen for det norske folk bør skje med sikte på høy avkastning.
Disse medlemmer vil peke på at kapitaltilgangen til norske bedrifter, særlig de børsnoterte, er god, men at andelen norskeid privat kapital har vært synkende. Disse medlemmer vil videre peke på at det i Sem-erklæringen bl.a. heter at:
"Der det ikke foreligger spesielle begrunnelser for statlig eierskap bør staten derfor selge seg ut av virksomhetene. For flere statsselskaper vil det være positivt å få private inn på eiersiden, og å få mulighet til å skaffe seg strategiske partnere. Delprivatisering og børsnotering vil derfor være aktuelle virkemidler."
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn påpeke at det åpne kapitalmarkedet er den viktigste kilde til kapital for større norske bedrifter som ønsker å vokse. Disse medlemmer vil også understreke behovet for å følge opp internasjonale forpliktelser, bl.a. gjennom EØS-avtalen, som sterkt begrenser myndighetenes adgang til å gi statlige særfordeler til enkeltselskaper. Disse medlemmer kan på denne bakgrunn ikke se at behovet for et statlig strukturfond er dokumentert, og vil derfor ikke støtte forslag om å opprette et slikt fond.
Disse medlemmer vil vise til at en endring i organiseringen av pensjonssystemet får direkte innvirkning på kapitalmarkedet. Disse medlemmer ønsker å sikre grunnlaget for et fremtidig pensjonssystem som gir trygghet og en rettferdig fordeling. Det er samtidig behov for et pensjonssystem som er økonomisk opprettholdbart over tid. En fondering kan skje gjennom petroleumsfondet, eller ved at det spares i private pensjonsfond.
Disse medlemmer viser for øvrig til kommisjonen som arbeider med denne problemstillingen.