10. IKT-sektoren
– Stiftelsesår: Telenor ble omdannet fra forvaltningsbedrift til aksjeselskap 1. november 1994, og omdannet til allmennaksjeselskap i 2000.
– Statens eierandel: 77,68
– Antall ansatte pr. 31. desember 2001: 22 000
Telenors virksomhet er basert på formidling av tale, informasjon, kunnskap og underholdning til sluttbrukere gjennom et spekter av kommunikasjonstjenester. Tjenestene baserer seg både på trådløse kommunikasjonsplattformer som mobil-, satellitt- og kringkastingsnett, og faste plattformer, som telefoni-, IP- (Internett-protokollbaserte) og kabelnett.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 66 (1999-2000) Om Telenor AS, jf. Innst. S. nr. 242 (1999-2000), fikk Regjeringen fullmakt til å selge statens aksjer i selskapet gjennom en kombinasjon av emisjon og direkte nedsalg, men da slik at statens eierandel skulle utgjøre minst 51 pst. Delprivatiseringen av Telenor ASA ble gjennomført 4. desember 2000. Selskapet er børsnotert i Norge og USA. Ved behandlingen av St.prp. nr. 95 (2000-2001) Statens eierandel i Telenor ASA, jf. Innst. S. nr. 348 (2000-2001), fikk Regjeringen fullmakt til å redusere statens eierandel i Telenor ASA videre ned mot 34 pst. gjennom en kombinasjon av emisjon og direkte nedsalg av statens aksjer. Telenor har stor betydning for norsk næringsliv innen IKT-sektoren, og spiller slik en viktig rolle for øvrig næringsutvikling og verdiskaping. Regjeringen ønsker av den grunn å sikre et norsk forankret eierskap til selskapet. Dette kan imidlertid sikres ved at staten beholder en kontrollerende minoritetsandel i selskapet. Regjeringen vil derfor ikke foreslå noen endringer i de fullmakter Stortinget har gitt når det gjelder statens eierandel i Telenor ASA.
Komiteen vil peke på at i forhold til våre naboland Sverige og Finland har Norge ingen ledende internasjonale aktører innen IKT. Selv om denne sektoren er inne i et internasjonalt tilbakeslag nå, er det etter komiteens vurdering ingen tvil om at IKT også i fremtiden vil være en av driverne i internasjonal økonomi og næringsvirksomhet.
Komiteen vil imidlertid fremheve at Norge gjennom mange år har ligget langt fremme i utviklingen av nye mobiltelefonløsninger. Det norske markedet er et av verdens mest avanserte og interessante for internasjonale selskaper som ønsker å teste ut nye løsninger. For å omsette dette til ny verdiskaping bør Norge ha selskaper med tilstrekkelig kompetanse og finansiell styrke.
Komiteen erkjenner at Telenor ASAs fremtid vil være betinget av at det lykkes å inngå strategiske allianser med selskaper fra andre land, at det må ha økonomisk og organisatorisk styrke for å overleve i den internasjonale konkurransen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil likevel understreke betydningen av at Telenor ASA forblir et norsk selskap med hovedkontor i Norge og der de viktigste forsknings- og utviklingsfunksjonene ligger i Norge. I mangel av tunge private norske eiere er det viktig at staten fortsetter som en betydelig eier, samtidig som ledelsen gis den nødvendige handlefrihet til å utvikle Telenor ASA til et internasjonalt konkurransedyktig IKT-selskap med hovedkontor i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til et nedsalg av statens eierinteresser i Telenor ASA til 51.0 pst."
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil vise til St.prp. nr. 95 (2000-2001) og Innst. S. nr. 348 (2000-2001) der Regjeringa fekk fullmakt til å redusera staten sin eigardel i Telenor ASA ned mot 34 pst. Denne fullmakta vart gjeven i ein spesiell situasjon, der Telenor var i konkrete forhandlingar om overtaking av eit anna selskap. Fullmakta vart gitt for å gi selskapet og Regjeringa høve til å inngå forpliktande avtalar utan å måtta gå via Stortinget for endeleg godkjenning.
Motivasjonen for fullmakta var ikkje eit storstila nedsalg i selskapet. Siktemålet med fullmakta var å kunna nytta aksjane i samband med eit oppkjøp eller ein fusjon og at ein slik handel kunne føra til at staten sin del av selskapet gjekk ned utan at aksjar vart selt, For desse medlemene er det viktig at denne fullmakta ikkje vert nytta til å selja seg heilt ned til 34 pst., men til å gi selskapet den handlefridomen som var tenkt.
Sjølv om dei konkrete forhandlingane som vart ført våren 2001 ikkje førte fram, kan det enno vera aktuelt med fusjonar eller oppkjøp som reduserer staten sin del i selskapet. Fullmakta kan difor enno bli nytta slik den var tenkt.
Desse medlemene ser likevel behovet for å presisera den fullmakta som er gitt. Desse medlemene vil difor støtta forslaget om at fullmakta til å selja seg ned i Telenor ASA vert sett til 50,1 pst.
Men, medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Fremskrittspartiet vil også gi Regjeringa fullmakt til å godkjenne eventuelle strategiske løysingar der staten sin del vert redusert til 34 pst. ved oppkjøp eller fusjon. Desse medlemene vil difor fremme dette forslaget:
"Stortinget gir Regjeringa fullmakt til å godkjenne oppkjøp eller fusjonar der Telenor ASA sine aksjar vert nytta som byttemiddel i transaksjonen. Staten sin del av selskapet skal etter ein slik transaksjon vera på minst 34 pst."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Arbeiderpartiet i Innst. S. nr. 348 (2000-2001) sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet sikret flertall for å utvide Regjeringens fullmakt om å kunne redusere eierandelene i Telenor, til 34 pst., etter forslag fra regjeringen Stoltenberg (St.prp. nr. 95 (2000-2001)). I proposisjonen heter det:
"For at Telenor skal kunne utvikle seg som en konkurransedyktig aktør, må selskapet ha mulighet til å kunne foreta større oppkjøp eller delta i fusjoner hvor selskapets aksjer benyttes som byttemiddel i transaksjonen.
Enkelte av de alternativer som kan være aktuelle for Telenor i denne sammenheng vil kunne medføre at gjennomføringen av en industriell og forretningsmessig fornuftig transaksjon er avhengig av at staten er villig til å redusere sin eierandel under 51 pst. Flere av Telenors viktigste konkurrenter har eiere som har fått nødvendige fullmakter til å handle raskt i slike situasjoner. For Telenors vedkommende vil en slik sak måtte forelegges Stortinget. Dette gir selskapet en konkurranseulempe både ved at beslutningsprosessen blir mer tidkrevende og ved at verdien av aksjene kan påvirkes negativt.
Regjeringen er kommet til at det vil være riktig for staten som dominerende eier i Telenor å legge til rette for at selskapet lettere skal kunne delta i den raske strukturendringen som skjer innen bransjen. Regjeringen legger til grunn at det uansett vil være nødvendig for selskapet å delta i allianser med andre selskaper dersom det skal kunne opprettholde sin konkurransedyktighet på lengre sikt. Dette vil også være den beste måten staten kan bidra til å sikre og øke aksjonærverdiene i selskapet på."
Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for at partiene gikk inn for denne fullmakten var å presisere at Telenor er et selskap som opererer i et svært dynamisk marked der muligheten for raske omstillinger er svært viktig. Disse medlemmer vil peke på at utviklingen etter dette har bekreftet konsolideringstrenden i telekomnæringen internasjonalt, og at det derfor ikke skulle være noen grunn for å endre på denne fullmakten. Disse medlemmer vil peke på at et forslag om å redusere regjeringens fullmakt vil svekke Telenors industrielle og strategiske muligheter, og kan svekke statens og private aksjonærers verdier i selskapet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er av den oppfatning at Telenor ASA langt på vei er å betrakte som et økonomisk og teknologisk lokomotiv i norsk økonomi, og av særlig viktighet å beholde i Norge med tanke på arbeidsplasser, forskning og teknologiske ringvirkninger i resten av økonomien. Disse medlemmer vil vise til at Stortinget tidligere har gitt Regjeringen en fullmakt til å selge ut opp til to tredeler av Telenor ASA. Dagens statlige andel er på 77,68 pst., og disse medlemmer vil be Regjeringen om å ikke selge flere Telenor-aksjer i inneværende periode.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å ikke selge flere aksjer i Telenor ASA."