8. Olje og gass
– Stiftelsesår: Den norske stats oljeselskap as. ble stiftet 18. september 1972. I 2001 ble selskapet børsnotert og omdannet til et allmennaksjeselskap, Statoil ASA.
– Statens eierandel: 81,8 pst.
– Antall ansatte pr. 31. desember 2000: 16 408
Da Statoil ble opprettet i 1972, ble det vurdert som viktig å ha et heleid statlig selskap for at staten skulle kunne dra mest mulig fordeler av og oppnå den ønskede styring med utviklingen av landets petroleumsressurser. Selskapet har ikke lenger en preferert posisjon i Norge på basis av det statlige eierskapet, men må konkurrere om andeler i utvinningstillatelser på like vilkår med andre. Selskapet har utviklet seg til å bli et internasjonalt oljeselskap som driver virksomhet på lik linje med andre selskaper og innen flere forretningsområder: undersøkelse og produksjon av olje og gass i Norge og internasjonalt, naturgass, foredling og markedsføring.
Statoil ble børsnotert og delprivatisert den 18. juni 2001. I forkant av privatiseringen solgte staten SDØE-andeler tilsvarende 15 pst. av SDØE-porteføljens verdi til Statoil. Statoils overordnede mål er å realisere størst mulige verdier for aksjonærene. Som en av de ledende aktørene på norsk kontinentalsokkel spiller Statoil en viktig rolle for utviklingen av det norske petroleumsmiljøet og verdiskapingen i Norge. Staten ønsker av den grunn å sikre et nasjonalt forankret eierskap i selskapet. Statoil er også en del av statens felles eierskapsstrategi for Statoil, Petoro og SDØE. Statoil har ansvar for å avsette statens olje og gass. Stortinget har vedtatt å åpne for private eiere med inntil N av selskapets verdi. Stortinget har samtidig slått fast at formålet med å beholde statlig medeierskap i Statoil er å sikre at selskapet forankres med hovedkontor i Norge. Regjeringen vil på denne bakgrunn ikke foreslå noen endring i den eksisterende fullmakten.
– Stiftelsesår: 1905
– Statens eierandel: 43,82 pst.
– Antall ansatte pr. 31. desember 2001: 35 567
Norsk Hydro ASA er et ledende energi- og industriselskap med kjernevirksomhet innenfor Landbruk, Olje og Energi, og Lettmetall. Norsk Hydro ASA er Norges største børsnoterte selskap, og er representert i over 100 land. Norsk Hydro ble etablert for å utnytte Norges store vannkraftressurser til industriell produksjon av nitrogenbasert mineralgjødsel. Energi i form av vannkraft, olje og naturgass har vært grunnlaget for Hydros vekst og representerer fellesnevneren for selskapets virksomhet. Gjennom kjøpet av det tyske selskapet VAW Aluminium er Hydro blitt Europas største aluminiumselskap og nummer tre på global basis. Etter en omfattende snuoperasjon de siste par år har Hydro Agri en global lederstilling innen gjødselindustrien.
Det har vært ansett som viktig for staten å ha en markert aksjepost i Norsk Hydro ASA, som er Norges største industriselskap, både når det gjelder opprettholdelse av kompetanse, arbeidsplasser og forvaltning av betydelige norske naturressurser. Aksjeposten i Norsk Hydro er også blitt begrunnet med betydningen av å beholde hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge. Da aksjeandelen ble redusert til 43,82 pst. i 1999 ble Regjeringen gitt fullmakt til å kjøpe seg tilbake til 51 pst. av aksjene i Norsk Hydro ASA hvis det skulle være ønskelig. Regjeringen ønsker å opprettholde posisjonen som en stor aksjonær i Norsk Hydro ASA. Disse hensynene kan ivaretas selv om staten skulle redusere sin andel i selskapet noe, dog ikke under 34 pst. En fremtidig styrking av egenkapitalen i Hydro bør fortrinnsvis skje ved å hente inn kapital fra norske og utenlandske private finansieringskilder.
Komiteen vil vise til at det var en bevisst strategi fra statens side at det ble investert betydelige statlige midler i oppbyggingen av norske oljeselskaper. Dette sikret kontroll over olje- og gassressursene på norsk sokkel, skapte store norske oljeselskaper som i mange år har fungert som motorer i norsk næringsliv, samtidig som Norge ble i stand til å bygge opp betydelig kompetanse innen olje og gass også i internasjonal målestokk.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil videre vise til at selv om det er skjedd en viss privatisering av Statoil, spiller staten en mer konsentrert rolle enn tidligere, som følge av at Saga Petroleums virksomhet er gått inn i Norsk Hydro. De store krav som en internasjonalisering av norsk oljevirksomhet stiller til volum og kapitalstyrke innebærer etter flertallets mening at det er vanskelig å se private norske alternativer til statlig eierskap.
Etter flertallets vurdering bør staten ikke selge seg ned i Norsk Hydro ASA nå. Flertallet vil understreke at dersom det skulle oppstå en situasjon hvor det aktualiseres en utvanning av statens eierandel i Norsk Hydro ned til 34 pst. som følge av en industriell løsning med et privat selskap, må dette på en egnet måte forelegges Stortinget som egen sak.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at den fullmakt Stortinget tidligere har gitt i forhold til å kjøpe seg opp til 51,0 pst. i Norsk Hydro ASA, står fast.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning at Statoil ASA langt på vei er å betrakte som et økonomisk og teknologisk lokomotiv i norsk økonomi, og av særlig viktighet å beholde i Norge med tanke på arbeidsplasser, forskning og teknologiske ringvirkninger i resten av økonomien. Disse medlemmer vil peke på at Stortinget tidligere har gitt Regjeringen fullmakter til å selge ut opp til en tredel av Statoil ASA. Dagens statlige andel er på 81,8 pst., og disse medlemmer vil be Regjeringen om å ikke selge flere Statoil-aksjer i inneværende periode.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å ikke selge flere aksjer i Statoil ASA."