3. Resultat - drift
Det er blitt om lag 13 100 flere årsverk i pleie- og omsorgstjenesten i løpet av handlingsplanperioden. I 1997 ble det i pleie- og omsorgstjenesten utført 79 400 årsverk eller 43 årsverk per 100 innbyggere over 80 år. I 2001 var tilsvarende tall 92 500 årsverk eller 46 årsverk per 100 innbyggere over 80 år. De nye årsverkene for perioden 1998 til 2001 fordeler seg med 56 prosent på hjemmetjenester, 34 prosent på institusjoner og 10 prosent på andre oppgaver i pleie- og omsorgstjenesten.
Det framholdes at utviklingen gir gode indikasjoner på at handlingsplanen har hatt en viss utjamnende effekt på tjenestetilbudet idet kommuner med lav personelldekning før handlingsplanen i gjennomsnitt har hatt en personellvekst på omlag 28 prosent, mens kommuner med høy personelldekning har hatt personellvekst på 11,7 prosent i perioden 1997-2001.
Handlingsplanen har i perioden 1998 til 2001 økt de øremerkede tilskuddene til drift av omsorgstjenesten fra 500 mill. kroner i 1997 til 3,7 mrd. kroner i 2001. Kommunesektorens samlede utgifter til pleie- og omsorgstjenesten økte fra 29 mrd. kroner i 1997 til ca. 38,5 mrd. kroner i 2000.
Sammenholdes årsverksveksten med tilskuddsnivået, har staten i gjennomsnitt bidratt med om lag 240 000 kroner for hvert nytt årsverk. De øremerkede tilskuddene til drift er fra 2002 lagt inn i rammetilskuddet til kommunene og inngår nå som del av kommunenes frie inntekter.
Det påpekes at handlingsplanen har lykkes i forhold til målsettingen om 12 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten til tross for problemer med rekruttering i enkelte kommuner. Departementet mener at bruk av øremerket omsorgstjenestetilskudd kombinert med klare aktivitetskrav og sterk grad av statlig styring i hovedsak har virket etter hensikten, og at handlingsplanen har bidratt til å løfte de kommunene som hadde lavest personelldekning, og bidratt til utjamning av geografiske forskjeller.
Komiteen understreker at tilstrekkelige og moderne lokaler er nødvendig for å sikre kvalitet for de eldre, effektiv drift og rekruttering av personell. Komiteen har merket seg at særlig enkelte større kommuner har hatt problemer med å følge tempo i handlingsplanen bl.a. grunnet vanskeligheter med hensyn til å klare å stille til disposisjon egnede arealer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at når de øremerkede tilskuddene til drift fra og med 2002 er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene og inngår som en del av kommunenes frie inntekter, er det nødvendig å sørge for at nivået på denne delen av rammetilskuddet holder tritt med den reelle kostnadsveksten kommunene har til drift av pleie- og omsorgstjenestene.
Disse medlemmer legger vekt på at de kommuner som ligger dårlig an i dekningsgrad, nå må følges opp særskilt, slik at det kan skje en ytterligere utjamning av geografiske forskjeller.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det bør åpnes for at de kommunene med lavest dekning som ikke har maktet å fremme søknad for bedring i forhold til planens mål, bør kunne søke innen individuelt fastsatt frist og få utsatt ferdigstillelse til for eksempel ut 2007. Hvilke kommuner som kan fremme søknad, avgjøres av departementet etter samråd med fylkesmennene.
Disse medlemmer vil be Regjeringen å vurdere flere tiltak som kan bidra til klargjøring av tomter. Disse medlemmer understreker at kommunene er hovedansvarlig for arealplanlegging, og at kommunenes oppgave i arealpolitikken kan utøves både gjennom rollen som myndighet etter plan- og bygningsloven og gjennom å eie tomteområder for framtidig utbygging. Disse medlemmer ønsker å stimulere kommunen til å være aktiv på begge områder. For å sikre arealer til å gjennomføre sluttfasen av handlingsplanen for eldre på utbyggingssiden, mener disse medlemmer at kommunene bør settes bedre i stand til å kjøpe opp områder for bygging av omsorgsboliger. Erfaringene med handlingsplanarbeidet har vist at mange større kommuner avholder seg fra dette, først og fremst av økonomiske grunner. For å skape grunnlag for et sterkere kommunalt engasjement i tomtekjøp foreslår disse medlemmer å etablere en låneordning gjennom Husbanken hvor kommunene kan få rente- og avdragsutsettelse på lån til tomtekjøp. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:141 (2001-2002).