2. Målene i handlingsplanen
Handlingsplan for eldreomsorgen har hatt som hovedmål å sette kommunenes helse- og sosialtjeneste bedre i stand til å møte veksten i behovet for pleie- og omsorgstjenester som følge av at det er blitt flere eldre. Samtidig var det nødvendig med en kvalitetsmessig forbedring og opprustning av pleie- og omsorgstjenestens bygningsmasse for å legge til rette arbeidsmiljøet og skape bedre boforhold med eneromsstandard.
I tiårsperioden 1998 til 2007 viser prognosen at antall personer over 80 år øker med om lag 27 000 personer eller om lag 15 prosent. Alle fylkene vil ha vekst i antall åttiåringer fra 1998 til 2007, men det finnes betydelige kommunevise variasjoner. Drøyt en fjerdedel av kommunene vil ha færre åttiåringer i 2007 enn i 1998.
Av handlingsplanens beregnede behov for vel 12 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten forutsettes hjemmetjenesten styrket med 6 000 årsverk, mens 5 750 årsverk er knyttet til etableringen av nye plasser med heldøgns pleie og omsorg og 280 nye årsverk i forbindelse med eneromssatsingen. I årene etter handlingsplanperioden er det ifølge St.meld. nr. 34 (1999-2000) fortsatt behov for ytterligere 5 500 nye årsverk i kommunens pleie- og omsorgstjeneste.
For å gjennomføre eneromsreformen og dekke behovet for utskifting og sanering av gammel bygningsmasse var det beregnet til sammen 10 800 nye omsorgsboliger/sykehjemsplasser, mens 13 600 plasser/boliger i handlingsplanen var beregnet til å øke kapasiteten i pleie- og omsorgstjenestens botilbud. Beregningsmessig ble det i utgangspunktet lagt til grunn en fordeling med 23,5 prosent sykehjemsplasser og 76,5 prosent omsorgsboliger. Det er imidlertid opp til kommunene selv å vurdere hvordan bo- og tjenestetilbudet skal sammensettes og organiseres ut fra lokale behov i den enkelte kommune. Utover dette vil 3 500 omsorgsboliger/sykehjemsplasser bli ferdigstilt i handlingsplanperioden med tilsagn gitt før 1998.
Komiteen har ingen merknad til fordelingen av de 12 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten som forutsatt i handlingsplanen. Komiteen vil dog bemerke med henvisning til St.meld. nr. 34 (2000-2001) at det fortsatt vil være et betydelig behov for flere årsverk i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten både frem til 2005 og etter år 2005.
Komiteen har merket seg at Regjeringen i sin nye stortingsmelding våren 2003, i forbindelse med vurderingen av kvaliteten i omsorgen, også vil se på ledelse, struktur og organisering av omsorgstjenesten i institusjonene. Komiteen er enig i dette og mener det er helt nødvendig med en slik gjennomgang.
Komiteen har merket seg at departementet mener at bruk av øremerkede omsorgstjenestetilskudd kombinert med klare aktivitetskrav og sterk statlig styring har virket etter hensikten, og at handlingsplanen har bidratt til å løfte de kommunene som hadde lavest personaldekning, og bidratt til utjevning av geografiske forskjeller. Komiteen vil likevel bemerke at det økende krav til helsetjeneste som de offentlige omsorgsinstitusjonene nå utsettes for, betinger en bedre bemanning som først og fremst går på kvalitet, men også på kvantitet. Komiteen viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:114 (2001-2002) som er til behandling i komiteen, hvor det fremmes forslag om at Sosial- og helsedirektoratet utarbeider normtall for bemanning ved heldøgns pleie- og omsorgsinstitusjoner.
Komiteen ber om at Regjeringen i den varslede stortingsmelding om kvaliteten i eldreomsorgen utreder bredt hvilke alternativer som vil være aktuelle for å sikre en tilstrekkelig rekruttering til og bemanning i pleie- og omsorgstjenestene, herunder eldreomsorgen. Denne utredningen må også omfatte spørsmålet om bemanningsnormer. Komiteen legger vekt på at kommunene har organisert sitt personale forskjellig, og ber om at sikring av tilstrekkelig bemanning vurderes i forhold til forskjellige organisasjonsmodeller, også organisering i arbeidslag der bare en forholdsvis liten del av personalet er knyttet til institusjon og boligtype, men i hovedsak disponeres i forhold til et geografisk område eller en gitt brukergruppe.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Dokument nr. 8:114 (2001-2002) - forslag om å utarbeide normtall for bemanning ved heldøgns pleie- og omsorgsinstitusjoner - som er til behandling i komiteen. Etter disse medlemmers oppfatning er en bemanningsnorm kun ett av flere tiltak som kan settes i verk for å sikre en tilstrekkelig personaldekning - både hva kvalitet og kvantitet angår. Like viktig er det å utarbeide klare krav til omfanget av og kvaliteten på innholdet i pleie- og omsorgstilbudet med utgangspunkt i den enkeltes behov.
Disse medlemmer vil understreke at en helt nødvendig forutsetning for at alle slike tiltak skal ha den ønskede effekt, er at norske kommuner er i økonomisk stand til å ta de kostnadene som følger med. Etter disse medlemmers oppfatning er dette ikke tilfelle i dag. Derfor må de statlige overføringene til kommunene økes betydelig de nærmeste åra.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at utgangspunktet for bemanningen er den enkeltes behov for hjelp, og vil derfor peke på at da kommunene organiserer sin pleie- og omsorgstjeneste forskjellig, er det viktig å vite hvilken personelldekning den enkelte kommune har innenfor eldreomsorgen som helhet. Disse medlemmer mener derfor at kvaliteten i eldreomsorgen sikres bedre gjennom økt personelldekning innen pleie- og omsorgstjenesten per innbygger over 80 år enn ved bemanningsnormer ved sykehjemmene. Disse medlemmer vil vise til at gjennom handlingsplanen for eldreomsorgen har personelldekningen i pleie- og omsorgstjenesten i løpet av 4 år økt fra 43 til 46 årsverk per 100 innbygger over 80 år.