6. Skjønnsrammen 2003
Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at samlet skjønnsramme for 2003 settes til 4 251 mill. kroner. Dette er en nedgang på 189 mill. kroner sammenliknet med i 2002.
Den totale ordinære skjønnsrammen er satt til 3 152 mill. kroner, og er en økning på om lag 177 mill. kroner sammenliknet med i 2002. Den ordinære skjønnsrammen er i utgangspunktet videreført på samme nominelle nivå som i 2002. I tillegg er det lagt inn en økning på 50 mill. kroner til kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner som taper på endringene som ble innført i inntektssystemet fra 2002. 13,2 mill. kroner er lagt inn som kompensasjon for innlemming av landbruksmidlene i 2002, og 50 mill. kroner er lagt inn som en økning i skjønnsrammen til særlig ressurskrevende brukere. Kompensasjon for bruk av nyere befolkningstall beløper seg til netto 53 mill. kroner. Prosjektskjønnet foreslås økt med 6 mill. kroner.
I 2003 er den ekstraordinære rammen satt til 1 099 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 366 mill. kroner fra 2002.
Departementet foreslår at samlet ordinær skjønnsramme for kommunene for 2003 settes til 2 176,7 mill. kroner. Den ekstraordinære rammen for kommunene er på 893 mill. kroner. Dette gir en samlet skjønnsramme på 3 069,7 mill. kroner.
Videre foreslår departementet at samlet ordinær skjønnsramme for fylkeskommunene settes til 975,5 mill. kroner. Den ekstraordinære rammen for fylkeskommunene er 205,7 mill. kroner. Dette gir en samlet skjønnsramme for fylkeskommunene på 1 181,2 mill. kroner.
Departementet vil i retningslinjene for fylkesmennenes skjønnstildeling for 2003 generelt åpne for at fylkesmennene kan holde igjen skjønnsmidler til senere fordeling gjennom budsjettåret uten å sette et nærmere spesifisert tak. Kommuner som i dag har økonomiske problemer og som av den grunn søker om skjønnsmidler skal av fylkesmannen stilles overfor økte krav om å iverksette nødvendige omstillingstiltak.
I retningslinjene for fylkesmennenes skjønnstildeling for 2002 (revidert i 2001) presiseres det at fylkesmennene bør stimulere til interkommunalt samarbeid gjennom delfinansiering av samarbeidsprosjekter mellom kommuner, og at det bør gis midler til utredning av interkommunale samarbeidstiltak som er preget av nytenkning og som har overføringsverdi til andre kommuner i fylket.
Kommunal- og regionaldepartementet vil i retningslinjene for fylkesmennenes skjønnstildeling for 2003 gi økt frihet til å finansiere kommunale utviklingsprosjekter mer generelt gjennom de ordinære skjønnsmidlene.
Kommunene kan i dag søke Kommunal- og regionaldepartementet om støtte til prosjekter til utredning av kommunesammenslutninger. Departementet skal fremdeles ha en rolle som tilrettelegger og koordinator for utviklingsprosjekt av denne typen gjennom prosjektskjønnsmidlene, men utvidede fullmakter til fylkesmannen vil bety at flere prosjekter kan foregå lokalt, eventuelt i samarbeid med fylkesmannen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til de rammer og prinsipper som skisseres i dette kapittel. Disse medlemmer vil imidlertid knytte noen særlige kommentarer til behovet for en forbedret finansieringsordning for ressurskrevende brukere. Disse medlemmer hadde gjerne sett at en toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere hadde vært på plass fra 2003 og henviser i denne sammenheng til Stortingets behandling av kommuneproposisjonen for 2002 og statsbudsjettet for 2002.
Disse medlemmer aksepterer likevel å utsette innføringen til 2004 i påvente av høringen Regjeringen gjennomfører med bakgrunn i arbeidsgruppens foreslåtte alternativer. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen fremmer endelig forslag om toppfinansieringsordningen i kommuneproposisjonen for 2004.
Disse medlemmer vil innenfor en uendret totalramme for skjønn styrke andelen til ressurskrevende brukere. Dette i påvente av innføringen av en toppfinansieringsordning. Disse medlemmer foreslår en ytterligere økning på 50 mill. kroner til ressurskrevende brukere utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til forslag under kap. 4.
Disse medlemmer har registrert at Regjeringen, i tråd med Stortingets vedtak ved behandling av kommuneproposisjonen for 2001, har foreslått å avvikle det øremerkede tilskuddet for utskriving av unge funksjonshemmede. Disse medlemmer mener det er viktig å bidra til at kommunene blir i stand til å gi yngre funksjonshemmede som er bosatt i alders- og sykehjem et alternativ tilbud om bolig og tjenester. Disse medlemmer vil derfor, innenfor en uendret totalramme for skjønn, foreslå at 30 mill. kroner avsettes til dette formål. Disse medlemmer viser til forslag under kap. 4. Disse medlemmer ber Regjeringen i sitt tildelingsbrev til fylkesmennene understreke at denne gruppen skal hensyntas ved tildeling av midler til ressurskrevende brukere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at et flertall i Stortingets kommunalkomité tidligere har bedt Regjeringen om å komme tilbake med forslag til en forbedret kompensasjonsordning for ressurskrevende brukere i kommuneproposisjonen for 2003. Det er viktig, særlig for små kommuner, å få på plass en slik forutsigbar og stabil finansieringsordning. Omsorg for tunge brukere er kostnadskrevende og kan legge beslag på en ikke ubetydelig del av en kommunes ressurser.
Disse medlemmer har merket seg at Kommunal- og regionaldepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede ulike finansieringsmodeller for særlig ressurskrevende brukere, og at gruppens rapport skal sendes på høring høsten 2002. Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002, om å etablere en statlig toppfinansiering for ressurskrevende brukere. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke har fremmet et slikt forslag til tross for Stortingets klare vedtak. Disse medlemmer viser til at flertallets forslag også var en del av Regjeringens budsjettforlik med Fremskrittspartiet. Disse medlemmer stiller seg spørrende til at Regjeringen verken følger opp flertallet i Stortinget eller sitt eget budsjettforlik. Dette er uheldig. Disse medlemmer viser til sine respektive merknader og forslag under kap. 11.2. om dette og mener at saken må finne sin løsning og settes i verk fra 2003.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad og forslag under kap. 11.2 om en statlig toppfinansiering av alle utgifter ut over 600 000 kroner for ressurskrevende brukere.
Disse medlemmer viser til forslag om uttrekk av skjønnsramma for den statlige toppfinansieringen av særlig ressurskrevende brukere og økning knyttet til å ta større hensyn til kommuner som taper på omlegging av telletidspunkt for innbyggere og at dette i sum gir en reduksjon i skjønnspotten på 408 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til forslag til uttrekk av skjønnsramma for statleg toppfinansiering av ressurskrevjande brukarar og kompensasjon for omlegging av teljetidspunkt for innbyggjarar. Dette gir i sum ein reduksjon i skjønnspotten på 507 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at tilbudet til funksjonshemmede totalt sett ikke vil bli bedre av at en øremerker en del av skjønnspotten fordi tilbudene i utgangspunktet må kuttes på grunn av for trange rammer.Disse medlemmer vil spesielt beklage at Fremskrittspartiet har snudd i denne saken og ikke lenger støtter forslaget om en statlig toppfinansiering til særlig ressurskrevende brukere i 2003. Nå argumenterer både regjeringspartiene og Fremskrittspartiet som om det ville true landets økonomi og føre til økte renter å gi funksjonshemmede nødvendig hjelp til å stå opp når de vil, få mat når de er sultne, få gå på do når de må og mulighet til egen bolig.
Disse medlemmer viser til at avviklingen av det ekstraordinære skjønnet som ble innført som kompensasjon for Rattsø-taperne, har svært negativ virkning for mange små distriktskommuner. Endringer i inntektssystemet som er foretatt for å motvirke sterkt negative utslag, kompenserer ikke på langt nær for tapene. Kommunen Lierne i Nord-Trøndelag, med 1 500 innbyggere, vil tape over 3 mill. kroner på avviklingen av det ekstraordinære skjønnet selv når det er tatt hensyn til nye bosettingskriterier. Røyrvik kommune med 600 innbyggere vil tape 5,8 mill. kroner, og Bokn kommune med 792 innbyggere vil tape 4 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at det er lagt inn buffere som gjør at inntektstapet blir avgrenset til 120 kroner pr. innbygger i 2003. Dette blir trappet ned slik at tapet skal avgrenses til 340 kroner pr. innbygger i 2006. Om bufferen deretter blir tatt bort, vil dette innebære et ekstra stort inntektstap i 2007. Sammen med andre endringer, f.eks. at nyere folketall blir lagt til grunn for overføring til kommunene og omlegging av tilskudd til landbruksforvaltningen, blir mange små utkantkommuner med nedgang i folketallet rammet svært hardt.
Disse medlemmer viser til uttalelse fra KSs landsstyremøte av 12. juni 2002 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen kartlegge omfordelingsvirkningene som følge av "Rattsø-omleggingen" av inntektssystemet."