3.1 Sammendrag

I Regjeringens tilleggsproposisjon om statsbudsjettet 2002 (St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)) ble det lagt opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter fra 2001 til 2002 på om lag 3I mrd. kroner (om lag 2 pst.). Veksten var regnet i forhold til det inntektsnivået for 2001 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett for 2001. Stortingets behandling av Regjeringens budsjettforslag for 2002 medførte ingen større endringer i kommuneopplegget, verken på inntekts- eller utgiftssiden.

Revidert nasjonalbudsjett for 2002 og St.prp. nr. 63 (2001-2002) ble lagt fram 7. mai. Realveksten i kommunesektorens inntekter i 2002 anslås nå til om lag 1I mrd. kroner (knapt 1 pst.), regnet i forhold til regnskapet for 2001. Kommunesektorens frie inntekter anslås nå å være om lag reelt uendret fra 2001 til 2002.

Bakgrunnen for justeringen av inntektsanslaget er bl.a. følgende:

• – Skatteanslaget for kommunesektoren er oppjustert med knapt 1 mrd. kroner, basert på skatteinngangen hittil i år og en oppjustering av anslått lønnsvekst i 2002.

• – Prisveksten på kommunal tjenesteyting (deflatoren) er økt med 0,5 prosentpoeng til 4 pst. som følge av oppjustert anslag for lønnsveksten. Oppjusteringen av prisveksten bidrar isolert sett til å redusere realveksten i kommunesektorens inntekter fra 2001 til 2002 med i underkant av 1 mrd. kroner.

• – Det foreslås netto økte bevilgninger over statsbudsjettet til kommuner og fylkeskommuner på vel 0,9 mrd. kroner, i hovedsak som økte frie inntekter. Av dette bevilges 750 mill. kroner til generell styrking av kommuneøkonomien, samt 100 mill. kroner til fylkeskommunene til å betjene gjeld knyttet til merforbruk innenfor spesialisthelsetjenesten i 2001.

I tillegg foreslås det økte bevilgninger til asylsøkere og flyktninger på 67 mill. kroner, og en bevilgning på 75 mill. kroner til flyktningboliger. Disse midlene holdes utenom kommuneopplegget.

Som følge av økte pensjonspremier, økte kommunesektorens pensjonskostnader (inklusive sykehus) med anslagsvis 3 mrd. kroner i 2001. Det nye nivået på pensjonspremiene er forutsatt videreført til 2002. I 2001 bidro merskattevekst til i stor grad å kompensere for merutgiftene til pensjoner, men disse inntektene hadde engangskarakter og er ikke videreført til 2002.

Oppgangen i pensjonsutgiftene bidro til økte lønnskostnader i kommunesektoren i 2001, og er en viktig forklaring på at prisveksten på kommunal tjenesteyting (deflatoren) økte klart mer enn anslått i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

De siste årene har kommunesektorens netto driftsresultater vist en svak utvikling. I 2000 var netto driftsresultat 1,7 pst. målt som andel av driftsinntektene, mens gjennomsnittet for 1990-årene var om lag 3 pst. Driftsresultatet i 2000 ble svekket både for kommunene og for fylkeskommunene. Driftsresultatet var 2,5 pst. for kommunene utenom Oslo og -0,2 pst. for fylkeskommunene. Foreløpige tall fra Kommunenes Sentralforbund indikerer at både kommunene utenom Oslo og fylkeskommunene hadde et netto driftsresultat som var noe svakere i 2001 enn i 2000. Disse opplysningene tyder på at svekkelsen var særlig sterk for fylkeskommunene.

Svake driftsresultater de siste årene indikerer at den finansielle stillingen i kommunesektoren er svak. Dette må rettes opp gjennom omstilling og fornyelse, eller ved at aktiviteten øker mindre enn inntektene.

Tabell 1 viser kommunesektorens frie inntekter i 2001 og 2002.

Tabell 1 Frie inntekter for kommunene og fylkeskommunene i 2001 og 2002. Mill. kroner og endring i pst. 1)2)

3.2 Komiteens merknader

Komiteen er kjent med at økonomien i kommunesektoren er stram. Det er viktig at kommunene får hensiktsmessige rammevilkår slik at de viktige oppgavene som sektoren skal utføre, kan ha en forsvarlig kvalitet. I årene fremover vil komiteen arbeide for at kommunesektoren skal få forbedrede rammebetingelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å understreke at nivået på lønnskostnader, inkludert pensjonskostnader, er kommunenes ansvar. For ytterligere merknader vedrørende dette, henvises det til kapittel 4.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den oppståtte ubalansen i kommunesektorens økonomi. Disse medlemmer peker på at kommunene og fylkeskommunene står for mesteparten av den offentlige tjenesteproduksjonen, derfor må kommuner og fylkeskommuner ha økonomiske rammer som gjør dem i stand til å tilby de tjenestene innbyggerne har behov for. Disse medlemmer viser til innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett for 2002 hvor Arbeiderpartiet foreslår å øke overføringene til kommunesektoren med 480 mill. kroner utover Regjeringens framlegg, herav 250 mill. kroner i økte frie inntekter til kommunene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at det er en sterk ubalanse i kommuneøkonomien. Dette skyldes at Stortinget gjennom flere år har pålagt kommuner og fylkeskommuner oppgaver som det ikke har vært tilstrekkelig med ressurser i kommunene til å løse. Alvoret understrekes ytterligere av at mange kommuner og fylkeskommuner ikke lenger har reserver å tære på. Kommunesektoren har ansvaret for de viktigste områdene som angår folks hverdag, slik som skole, helse, omsorg, kultur, samferdsel og sosiale tiltak. Gode tjenester er helt avgjørende for folks levekår og er en uunnværlig infrastruktur for næringslivet. En svekket offentlig sektor bidrar til at forskjellen mellom folk øker. Økte forskjeller fører til dårligere helse og sosiale problemer for stadig flere. Disse medlemmer viser til diverse forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om behovet for økt satsing på disse områdene.

Disse medlemmer viser til merknader og forslag om dekking av økte pensjonsutgifter og bedre dekking av økninger i lønnsutgifter.

Disse medlemmer vil også påpeke at det også er behov for å sette kommunene i stand til å følge opp satsingen innen bl.a. psykiatri og eldrereform, noe som krever kommunal egenandel og en økning i aktiviteten.

For å opprettholde tilbudet til innbyggerne er det behov for større forutsigbarhet og bedre balanse i kommuneøkonomien.

Disse medlemmer påpeker at det er helt urimelig at underskudd fra sykehusdrift skal ligge igjen i fylkeskommunene som langsiktig gjeld. Regjeringens opplegg for å kompensere for utgifter fylkeskommunene får som følge av at underskuddet ikke slettes, er en helt utilstrekkelig finansiering. Disse medlemmer viser til at sykehusene etter statlig overtaking har økt sine underskudd til 2,3 mrd. kroner. Dette avdekker at staten ikke er i stand til å drive sykehusene innenfor de samme rammene som fylkeskommunene gjorde. Disse medlemmer viser til merknader under kap. 3.3 og til egne forslag om at staten kompenserer fullt ut for underskudd opparbeidet i 2001 og at oppgjøret fullfinansieres i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 og slettes etter samme modell som annen gjeld knyttet til sykehusene.

Disse medlemmer påpeker behovet for en forpliktende plan for å dekke inn ubalansen i kommune­økonomien og sørge for at tjenestetilbudet fungerer og viser til merknader og forslag under kap. 2.1.

Disse medlemmer viser til merknader og forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 der disse partier gikk imot innlemming av tilskuddet til landslinjer i rammetilskuddet til fylkeskommunen før sjukehusgjelden var slettet og faren for at dyre tilbud blir lagt ned reduseres vesentlig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett om en økning i kommunesektorens frie inntekter med 2,250 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til forslag fra Senterpartiet i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett om en økning i kommunesektorens frie inntekter på 600 mill. kroner, samt dekning av ekstraordinære pensjonsutgifter på 4,2 mrd. kroner.

3.3 Sluttoppgjør mellom staten og fylkeskommunene for spesialisthelsetjenesten

3.3.1 Sammendrag

Fylkeskommunene fikk i januar 2002 utbetalt et engangstilskudd til sletting av lånegjeld knyttet til spesialisthelsetjenesten, som er overtatt av staten ved helseforetakene fra 1. januar 2002. Utbetalingene til fylkeskommunene ble foretatt i henhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002).

I St.prp. nr. 82 (2000-2001) varslet departementet at eventuelle justeringer av gjeldsoppgjøret i 2002 basert på vurderinger av utviklingen av sykehusgjelden i 2001 kunne bli aktuelt. I St.prp. nr. 63 (2001-2002) er det foreslått en tilleggsbevilgning på 2 132 mill. kroner (kap. 573 post 60).

Korreksjoner i tilskudd til gjeldslette som følge av utviklingen i 2001 gjelder kun investeringer som har vært forutsatt lånefinansiert. Tabell 2 viser korrigert sletting av gjeld knyttet til spesialisthelsetjenesten i fylkeskommunene.

Tabell 2 Korrigert gjeldslette - sletting av gjeld i fylkeskommunene (i mill. kroner)

Reduserte kapitalkostnader

Når den fylkeskommunale gjelden slettes med om lag 2,1 mrd. kroner, reduseres behovet for inntekter til å dekke kapitalkostnader knyttet til gjelden. Det er derfor beregnet et uttrekk fra fylkeskommunenes inntekter knyttet til reduserte renter og avdrag på 200 mill. kroner. 100 mill. kroner vil trekkes ut av fylkeskommunenes rammetilskudd i 2002 (kap. 571 post 60), jf. forslag i St.prp. nr. 63 (2001-2002). Beløpet vil trekkes ut etter fylkeskommunenes relative andel av den korrigerte gjeldsletten i 2002. De resterende 100 millionene vil trekkes ut i 2003. Uttrekket vil omfattes av overgangsordningen i inntektssystemet fra og med 2003.

Behandling av akkumulerte underskudd ved utgangen av 2001

Fylkeskommunene har de siste årene samlet sett hatt svake økonomiske resultater, og har som følge av de svake resultatene fått svekket sin likviditet. Ved utgangen av 2000 hadde fylkeskommunene inklusive Oslo kommune akkumulerte underskudd på totalt 981,4 mill. kroner.

Underskuddene har oppstått i den periode hvor fylkeskommunene har hatt ansvar for spesialisthelsetjenestene, men inndekning i 2002 (og senere) vil gå på bekostning av den ordinære drift av restfylkeskommunen. På denne bakgrunn har departementet lagt til rette for en løsning hvor inndekning av underskudd kan skje uten at virksomheten i restfylkeskommunen i vesentlig grad blir skadelidende. Departementet har informert fylkeskommunene om hvordan samtlige fylkeskommuner med underskudd kunne gå fram for å kunne dekke inn akkumulert regnskapsunderskudd de hadde ved utgangen av 2000. Departementet vil angi at samme metode kan nyttes for regnskapsunderskudd for 2001. Underskudd vil kunne dekkes inn ved bruk av utbetalte engangstilskudd til feriepengekompensasjon og gjeldsslette. Sistnevnte tilskudd kan brukes av fylkeskommunene til å dekke inn den del av underskuddet som eventuelt gjenstår etter at feriepengetilskuddet og disponible reserver i fylkeskommunene var nyttet til inndekning. Ingen fylkeskommuner skulle dermed behøve å stå med udekkede underskudd ved utgangen av første halvår 2002, dersom ikke driften i 2002 gikk med underskudd. Konsekvensen av å bruke deler av engangstilskuddet til gjeldsslette, vil imidlertid være at fylkeskommunen sitter igjen med tilsvarende større lånegjeld.

Foreløpige regnskapstall for 2001 (fylkeskommunene har frist til 1. juni med å vedta årsregnskapet for 2001) indikerer at fylkeskommunene samlet vil få et negativt regnskapsresultat på i størrelsesorden 1,5 mrd. kroner for 2001.

Bakgrunnen for det store underskuddet i 2001 er sammensatt. Det svake resultatet kan dels forklares i ekstra premieinnbetalinger til de fylkeskommunale pensjonsordninger. Det måtte videre foretas ekstra innbetaling til pensjonsordningene som følge av bortfall av den såkalte knekkpunktregelen. Det ble i 2001 også presisert at fylkeskommunene selv måtte dekke alle lønnskostnader som påløp i 2001. Helseforetakene ble på sin side pålagt å dekke lønnskostnader i 2002. Det har vist seg at fylkeskommunene har vært på etterskudd med regnskapsføring av variable lønnstillegg, selv om regnskapsreglene ikke åpner for dette. I praksis har variable tillegg for desember og dels november, i de fleste fylkene vært regnskapsført det påfølgende år. Når det nå settes sluttstrek for fylkeskommunal sykehusdrift, er konsekvensen at etterslepet i regnskapsføringen belastes 2001-regnskapet. I tillegg kan vesentlige deler av restunderskuddet tilskrives et generelt merforbruk i flere fylkeskommuner, særlig innenfor spesialisthelsetjenestene og barnevernsinstitusjonene. På den annen side hadde fylkeskommunen i 2001 skatteinntekter ut over hva som var forventet ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2001.

Kunnskapen om statens overtagelse av spesialisthelsetjenesten fra 2002 bidro også til at 2001 ble et spesielt år. En må anta at kunnskapen om den forestående reformen har virket inn på mulighetene for å drive effektiv budsjettstyring. Videre har forberedelsene av reformene i fylkeskommunene i seg selv medført særskilte kostnader i 2001 (transaksjonskostnader). Noe av merforbruket i fylkeskommunene må tilskrives ovennevnte forhold.

Betjening av netto økning i lånegjeld

De store underskuddene i 2001 medfører tilsvarende økte krav til inndekning. Dersom fylkeskommunene i 2002 nytter muligheten for å bruke deler av engangstilskuddet til gjeldslette, til å dekke deler av underskuddet, slik det er åpnet for, øker gjenværende lånegjeld tilsvarende. Dette gir fylkeskommunene større renteutgifter enn tidligere forutsatt. Regjeringen har forutsatt at fylkeskommunene skal ha et økonomisk grunnlag for å drive gjenværende oppgaver på en forsvarlig måte. For å sikre at fylkeskommunene skal få en tilstrekkelig økonomisk bæreevne som sikrer at de oppgaver som dagens fylkeskommuner har ansvar for kan ivaretas på en tilfredsstillende måte, er det i St.prp. nr. 63 (2001-2002) foreslått at fylkeskommunene får tilført 100 mill. kroner over skjønnsrammen for 2002, som kompensasjon for økte renteutgifter knyttet til gjeldsbelastning som følge av underskuddene i 2001. Tilleggsbevilgningen foreslås videreført til 2003.

Tilskudd til utstyr (kap. 573 post 62)

Som en del av oppgjøret i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten, ble det bevilget 764 mill. kroner på 2002-budsjettet til etterskuddsvis refusjon av fylkeskommunenes utstyrsinvesteringer i sykehus. Innsendte refusjonskrav fra fylkeskommunene tilsier et behov for oppjustering av den etterskuddsvise refusjonen til utstyrsinvesteringer i sykehus på 256 mill. kroner. Det er foreslått slik tilleggsbevilgning i St.prp. nr. 63 (2001-2002).

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002, foreslår en ytterligere bevilgning til fylkeskommunene som tilskudd til gjeldslette opparbeidet ifm. drift av spesialisthelsetjenesten på 2 132 mill. kroner. St.prp. nr. 63 (2001-2002) behandles i finanskomiteen, og komiteen viser her til de respektive partiers merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at når fylkeskommunenes gjeld slettes i tråd med forslaget nevnt ovenfor, reduseres behovet for inntekter til å dekke kapitalkostnader knyttet til gjelden. Flertallet har ikke innvendinger mot at det beregnes et uttrekk fra fylkeskommunenes inntekter knyttet til renter og avdrag på 200 mill. kroner.

Flertallet er bekymret for fylkeskommunenes akkumulerte underskudd ved utgangen av 2001. Flertallet tar forklaringen om fylkeskommunenes store underskudd for 2001 til orientering.

Komiteen viser til at i St.prp. nr. 63 (2001-2002) foreslår Regjeringen at fylkeskommunene får tilført 100 mill. kroner over skjønnsrammen for 2002, som kompensasjon for økte renteutgifter knyttet til gjeldsbelastning som følge av underskuddene for 2001. Tilleggsbevilgningen foreslås videreført til 2003. Komiteen har merket seg dette, og viser i denne forbindelse til de respektive partiers merknader og innstilling til proposisjonen.

Komiteen har merket seg at det i St.prp. nr. 63 (2001-2002) er foreslått en tilleggsbevilgning til refusjon av utstyrsinvesteringer i sykehus på 256 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at fylkeskommunene Østfold og Nord Trøndelag skal tilgodeses med til sammen 30 mill. kroner som en kompensasjon for at disse har benyttet inntekter fra kraft til å finansiere sykehussektoren. Disse medlemmer viser i den forbindelse til forslag vedrørende dette fremmet under kap. 1 Generelle merknader og til merknader vedrørende situasjonen for Østfold og Nord-Trøndelag fylkeskommuner i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vil ta 30 mill. kroner fra skjønnsmidlene og bevilge dem til Østfold fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Som begrunnelse for forslaget peker regjeringspartiene og Fremskrittspartiet på at de to fylkeskommunene må kompenseres fordi "… de har benyttet inntekter fra kraft til å finansiere sykehussektoren". Flertallet går imot forslaget fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. En må etter flertallets syn legge en likebehandling av fylkeskommunene til grunn for tildeling av midler. Flertallet mener Regjeringen må skaffe oversikt over hvilke fylkeskommuner som har benyttet inntekt fra egen næringsaktivitet til sykehusdrift og fremme forslag om kompensasjon.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide oversikt over hvilke fylkeskommuner som har benyttet inntekt fra egen næringsaktivitet til sykehusdrift og fremme forslag om kompensasjon."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget under behandlingen av statsbudsjettet for 2002, ba Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 med et rettferdig sluttoppgjør for fylkeskommunene.

Disse medlemmer viser til at Stortinget vedtok følgende:

"Det anmodes om en særlig oppmerksomhet på situasjonen i Østfold og Nord-Trøndelag. I opplegget må det tas hensyn til at Stortinget økte skjønnsrammen til fylkeskommunene med 200 mill. kroner for 2002 i forhold til forslag i kommuneproposisjonen."

Disse medlemmer mener at vedtakene i Stortinget ga grunn til å tro at disse fylkene var i en særstilling, og deres fremtidige inntektstap pga. sykehusreformen ville bli kompensert. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ikke trekker argumentasjonen vedrørende Østfold og Nord-Trøndelag i tvil, men ikke finner noen prinsipiell forskjell på finansieringskildene til spesialisthelsetjenestene. Disse medlemmer finner ikke dette riktig. For Nord-Trøndelag fylkeskommune innebærer dette et samlet inntektstap på 113 mill. kroner frem til 2006. Noe som selvfølgelig vil redusere tilbudet til innbyggerne. Disse medlemmer finner det ikke riktig at innbyggerne i disse fylkene vil bli straffet for å ha prioritert økt pasientbehandling med ressurser fra egne næringer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at fylkeskommunene nå har avsluttet regnskapene for 2001, og resultatet viser et samlet negativt driftsresultat på 1,4 mrd. kroner. Tallene viser at merforbruket innen spesialisthelsetjenesten i 2001 var på 2,4 mrd. kroner. Dersom Oslo tas med blir tallet 2,7 mrd. kroner. Underskuddet er opparbeidet i sykehusene.

Disse medlemmer viser til brev fra helseministeren av 22. mars 2002 til Sosialistisk Venstrepartis gruppe der det framgår at de måltall og forventninger som er rettet til spesialisthelsetjenesten de siste åra, ikke har blitt innfridd innafor gjeldende rammer, og at dette er tilfelle også i år (2002). Skal pasientbehandlingen være på ønsket nivå, må budsjettene økes. Helseministeren sier også:

"I en totalvurdering mener jeg det er riktig å sikre en høy aktivitet i sykehusene også framover."

Og videre på spørsmål om det er andre områder som heller burde styrkes for å oppnå kostnadseffektiv bruk av pengene svarer helseministeren:

" ... jeg vurderer en ressursøkning til sykehusene som det mest kostnadseffektive i dagens situasjon."

Disse medlemmer vil derfor slå fast at Regjeringa har vært enig i det høge aktivitetsnivået sykehusene har hatt under fylkeskommunal drift, at underbalansen er et resultat av behovene for økt pasientbehandling og statlig villet politikk. Dette forsterker det politiske ansvaret for å dekke underskuddet. De statlige helseforetakene har i sin helhet kunnet legge igjen det opparbeidede driftsunderskudd i fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at følgene av å ikke kompensere fullt ut for opparbeidet underskudd, blir årelang investeringstørke og klassekutt i videregående skole. Det er både skole- og næringsfiendtlig og stikk i strid med Regjeringens uttalte mål om satsing på utdanning både for unge og voksne.

Disse medlemmervil peke på at skole og utdanning er det viktigste og mest framtidsrettede vi kan satse på, enten vi er mest opptatt av at enkeltmennesket skal få optimale muligheter i sitt liv eller om det er samfunnsinteressene som veier tyngst. Videregående skole i det nye tusenåret må bli bedre, mer moderne, mangfoldig og fleksibel og ha plass også til alle voksne som nå har fått rett til slik utdanning.

Mange skoler trenger bedre utstyr og mer moderne bygg. Raske endringer i samfunnet stiller krav til kompetanse og omstillingsevne. Utdanningen må derfor ikke bare tilfredsstille næringslivets kompetansebehov, men også gjøre den enkelte mer robust i forhold til et stadig mer fleksibelt nærings- og arbeidsliv. Tilbudet av estetiske og kreative fag burde økes og fagopplæring gjøres mer fleksibel.

Voksne er gitt rett til videregående opplæring, uten at det er fulgt opp med økte rammer.

Disse medlemmer vil også påpeke at Regjeringen har gitt store løfter om mer og billigere kollektivtrafikk. Det er fylkeskommunene som har ansvar for lokal og regional kollektivtrafikk, inklusive transportordningen for funksjonshemmede. Kutt i kollektivtrafikken vil for mange fylkers vedkommende medføre at det ikke er penger til annet enn kun lovpålagt skoleskyss.

Disse medlemmer vil påpeke at kulturbudsjettene i fylkene ikke er store i volum, men er helt avgjørende for lokalt og regionalt kulturarbeid. I tillegg er kulturmidlene i stor grad bundet opp i samarbeidsavtaler med staten.

Disse medlemmer vil vise til sine merknader i Innst. S. nr. 326 (2000-2001) kommuneproposisjonen og til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) og omtalen av oppgjøret mellom staten og fylkeskommunene om sykehusene og Innst. S. nr. 140 (2001-2002).

Disse medlemmer påpeker at det er helt urimelig at dette underskuddet skal ligge igjen i fylkeskommunene som langsiktig gjeld. Regjeringens opplegg for å kompensere for utgifter fylkeskommunene får som følge av dette, er uakseptabelt. Dette vil føre til enda mer langsiktig gjeld i virksomhet som fra før er nedtynget av gjeld og som har store behov for å øke lånefinansiering for nødvendige investeringer i videregående skoler. Disse medlemmer foreslår at staten kompenserer fullt ut for underskudd opparbeidet i 2001 og slettes etter samme modell som annen gjeld knyttet til sykehusene.

Disse medlemmer viser også til at flere fylkeskommuner må finansiere kostnader knyttet til investeringer i de statlige sykehusforetakene i mange år framover, og at de i realiteten fremdeles må betale for tjenester på et område som staten har tatt over ansvaret for. Disse medlemmer mener dette er uakseptabelt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i kommuneøkonomien for 2003 kompensere fylkeskommunene fullt ut for underskuddet som ble opparbeidet i sjukehussektoren i 2001 og som de statlige helseforetakene i sin helhet har lagt igjen i fylkeskommunene, og for alle andre utgifter som er relatert til virksomheter som staten nå har tatt over ansvaret for."

Disse medlemmer vil gå imot uttrekket av 180 mill. kroner av fylkeskommunale driftsbudsjetter og viser til at fylkeskommunene har redusert sin administrasjon minst i det omfang som ble brukt til å betjene sykehusene.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til behandling av Dokument nr. 8:26 (2001-2002) Om sluttoppgjør mellom staten og fylkeskommunane som følge av statlig overtakelse av sykehusene m.m. Eit fleirtal i kommunalkomiteen legg i innstillinga vekt på at fylkeskommunane skal ha eit rettvist oppgjer etter sjukehusreforma.

Denne medlemen meiner at dei sjukehusrelaterte underskota fylkeskommunane drog på seg i 2001 skal inngå i eit slikt oppgjer. Denne medlemen har òg merka seg at Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 erkjenner at sjukehusbudsjetta har vore for knappe og difor aukar løyvingane til helseforetaka inneverande år.

Denne medlemen viser til forslag frå Senterpartiet i samband med St.meld. nr. 63 (2001-2002) om at staten dekker dei sjukehusrelaterte underskota i fylkeskommunane for 2001, med ei løyving på 1 700 mill. kroner.

Denne medlemen er usamd i at fylkeskommunane skal få eit uttrekk i ramma på 180 mill. kroner for år 2003. Denne medlemen viser til dei viktige oppgåvene fylkeskommunane framleis skal utføre og meiner dette uttrekket råkar vidaregåande skule og regionale utviklingsoppgåver på ein uakseptabel måte. Denne medlemen vil òg peike på at Stortingets intensjon om å gjere fylkeskommunane til ein viktig reiskap for regional utvikling må utløyse løyvingar i tråd med oppgåvene.

Denne medlemen viser til handsaminga av Dokument nr. 8:26 (2001-2002) og vil hevde at Regjeringa ikkje så langt har fylgt opp med eit raust og rettferdig oppgjer. Denne medlemen vil vise til merknad i samband med handsaminga av Revidert nasjonalbudsjett, som omtalar m.a. at Sør-Trøndelag får ein reduksjon i sine frie inntekter på 10 pst. Denne medlemen viser også til brev til komiteen frå Akershus fylkeskommune.

Denne medlemen vil vise til at den einskilde fylkeskommune har ulike behov i etterkant av sjukehusreforma. Det er etter denne medlemen si meining naudsynt med ein særskild gjennomgang av den enkelte fylkeskommune sin situasjon etter statleg overtaking av sjukehusa.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Brønnøy kommune har pådrege seg store underskot knytta til ambulansehelikopterbasen i åra 2000 og 2001. Desse medlemene ber Regjeringa vurdere om Brønnøy skal kompenserast for underskotet for 2001, som ein del av det økonomiske oppgjeret etter statleg overtaking av spesialisthelsetenesta.

3.4 Nærmere om forslag til bevilgningsendringer

3.4.1 Kommunal- og regionaldepartementet

3.4.1.1 Sammendrag

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner/ kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Tilskudd til styrking av kommunesektorens finansielle situasjon

Kommunesektoren fikk i 2001 merutgifter til pensjon på i størrelsesorden 3 mrd. kroner. De samlede merutgiftene til pensjon ble dekket inn ved at sektoren fikk ekstra skatteinntekter i 2001 på knapt 3 mrd. kroner.

Det økte nivået på kommunesektorens pensjonskostnader i 2001 må forventes å bli videreført.

De økte pensjonskostnadene er først og fremst relatert til de kommunale tjenestepensjonsordningene. En stor gruppe kommunalt ansatte, som lærere, er medlemmer av Statens Pensjonskasse.

For å styrke kommunesektorens finansielle situasjon, foreslås det en tilleggsbevilgning på i alt 750 mill. kroner. Midlene fordeles med 700 mill. kroner til kommunene over kap. 571 post 60, og 50 mill. kroner til fylkeskommunene over kap. 572 post 60. Fordelingen gjenspeiler lønnsmassen i hhv. kommuner og fylkeskommuner eksklusive lærere.

3.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at kommunesektorens pensjonsutgifter for 2001 ble dekket gjennom ekstra skatteinntekter samme år. Under kapittel 4 gir komiteen sine merknader knyttet til kommunesektorens fremtidige pensjonsutgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at kommunesektorens finansielle situasjon for 2002 styrkes gjennom en tilleggsbevilgning på 750 mill. kroner.

Komiteen viser for øvrig til de respektive fraksjoners merknader i innstillingen om St.prp. nr. 63 (2001-2002).

3.4.2 Utdannings- og forskningsdepartementet

3.4.2.1 Sammendrag

Landslinjer

Tilskuddet til landslinjer ble redusert med 29,4 mill. kroner i statsbudsjettet for 2002. Regjeringen foreslår å reversere dette kuttet. Nivået på bevilgningen til landslinjer blir dermed 139,2 mill. kroner i 2002.

Videre foreslår Regjeringen å innlemme tilskuddet til landslinjer i rammetilskuddet til fylkeskommunene fra og med høsten 2002.

På denne bakgrunn foreslås rammetilskuddet til fylkeskommunene økt med 57,6 mill. kroner knyttet til innlemming av midlene fra høsten 2002. Resterende midler på tilskuddsordningen innlemmes i 2003-budsjettet.

Tilskudd til lærebedrifter

Fra og med 2002 er det finansielle ansvaret for tilskudd til lærebedrifter i sin helhet overført fylkeskommunene gjennom innlemming av det øremerkede tilskuddet (kap. 234 post 70) i rammetilskuddet. For å kunne videreføre tilskuddssatsene til lærebedrifter på om lag samme nivå som i 2001, foreslår Regjeringen å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 37,6 mill. kroner.

Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen

I St.prp. nr. 63 (2001-2002) ble det varslet at kommunene som ikke har erstattet midlertidige skolelokaler med permanente lokaler, vil bli trukket i investeringsrammen. Pr. 1. januar 2001 underviste 33 kommuner fortsatt i midlertidige lokaler. Disse kommunene vil bli trukket i investeringsrammen tilsvarende den delen av rammen som skulle dekke investeringene som ikke er blitt gjennomført. Trekket vil imidlertid ikke bli gitt tilbakevirkende kraft.

3.4.2.2 Komiteens merknader

Landslinjer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er uenige i Regjeringens forslag om å innlemme tilskuddet til landslinjene i rammetilskuddet til kommunesektoren, og mener at dette tilskuddet fortsatt skal være øremerket. Disse medlemmer viser til avtalen om kommuneøkonomien mellom sine respektive partier, jf. kap. 1 foran.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad under kap. 10.2 om innlemming av øremerkede midler, hvor disse medlemmer understreker at landslinjeordningen bør vurderes i en bredere sammenheng i forbindelse med behandlingen av det regjeringsoppnevnte "Kvalitetsutvalget". Disse medlemmer går derfor nå imot at tilskuddsordningen innlemmes i rammetilskuddet fra 1. august 2002.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er usamd i forslaget om å omgjere dagens landslinjetilbod til såkalla landsdekkande tilbod. Desse medlemene meiner ei slik finansiering vil svekke det finansielle grunnlaget for desse utdanningstilboda slik at dei står i fare for å forsvinne. Det er særleg landslinjer som er spesielt kostnadskrevjande på grunn av særskilde krav til lokale, til kostbart utstyr osb., som vil kunne gå ei utrygg framtid i møte. Dersom slike tilbod skal finansierast berre gjennom gjesteelevoppgjer mellom fylkeskommunane, blir viktige tilbod svært sårbare for konjunktursvingningar i søknadsmassen.

Med ein svært vanskeleg økonomisk situasjon i mange fylkeskommunar,meinerdesse medlemene at kostnadskrevjande tilbod med låg søkning står i fare for å forsvinne. Fylkeskommunane vil ha problem med å kunne prioritere desse tilboda utan ei forutsigbar grunnfinansiering frå staten. Dette vil tyde at å oppretthalde den opplæring dagens landslinjer representerer ikkje lenger vil bli styrt etter nasjonale utdanningsmål, men vere avhengig av den til einkvar tid gjeldande økonomiske situasjonen i den enkelte fylkeskommune. Desse medlemene viser til merknader i Revidert nasjonalbudsjett der desse medlemene gjekk imot innlemming av tilskudd til landslinjer i ramma.

Komiteen viser til forslag under kap. 10.2. om å opprettholde tilskuddet til landslinjer som øremerket.

Tilskudd til lærebedrifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er enig i Regjeringens forslag om å innlemme tilskuddet til lærebedriftene i rammetilskuddet. Disse medlemmer viser for øvrig til sine respektive partiers merknader til St.prp. nr. 63 (2001-2002) Revidert nasjonalbudsjett for 2002, hvor det fremgår at Regjeringens foreslåtte bevilgning til lærebedriftene i 2002 økes med 12,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 foreslår å øke bevilgningene til lærlingeordningen med ytterligere 42,4 mill. kroner, slik at tilskuddet kan opprettholdes på samme nivå som i 2001. Disse medlemmer mener de økte midlene både skal gå til å øke tilskuddet til lærebedriftene, men også benyttes til å gjenopprette det særskilte tilskuddet til etablering og drift av opplæringskontor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslo under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2002 30 mill. kroner til økt tilskudd til lærlingeordningen ut over Regjeringens forslag. Innenfor rammen skal opprettholdelse av tilskuddet til opplæringskontorene prioriteres. Disse medlemmer viser også til at det er foretatt reduksjon i tilskuddet til lærebedriftene. Disse medlemmer mener dette er uheldig. Disse medlemmer mener at tilskuddet bør opprettholdes på tilnærmet samme nivå.

Disse medlemmer viser til sine forslag og merknader i Revidert nasjonalbudsjett om en økning på tilskuddet til lærebedriftene på 30 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket seg at Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 37,6 mill. kroner for en oppjustering av tilskuddsatsene for lærlinger.

Dette medlem finner det uheldig at tilskuddssystemet skiller mellom såkalte rettselever og elever som ikke omfattes av Reform 94 ved at de to gruppene utløser ulike tilskuddsatser som lærlinger. De nye retningslinjene medfører at noen elever fra en klasse utløser høyt tilskudd (kr 66 000), mens andre vil utløse lavt tilskudd (kr 30 000). Dette medlem mener tilskuddssystemet på denne måten blir både vanskelig å praktisere og kommunisere overfor lærebedrifter, og kan bety at personer som har gått to år på skole ikke får læreplass og heller ikke har rett til å fullføre opplæringen i skole i et VK II-kurs. Dette medlem mener et slikt system er svært uheldig i en situasjon hvor næringslivet etterspør faglært arbeidskraft, i tillegg til at det virker urettferdig der elever diskvalifiseres i konkurransen om læreplasser på grunn av alder. Dette medlem ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 med endringer i tilskuddssystemet, slik at alle elever som avslutter VK I-kurs likestilles mht. tilskuddssats.

Dette medlem er også bekymret for hvordan bortfallet av enkelte tilskuddssatser vil påvirke driften av opplæringskontorer og -ringer, samt opplæringen av lærlinger med behov for spesiell tilrettelegging. Dette medlem ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av disse forholdene i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

3.4.3 Samferdselsdepartementet

3.4.3.1 Sammendrag

Stortinget har gitt sin tilslutning til Regjeringens forslag om å innføre ordninger med skole- og studentrabatt for månedskort og andre periodekort fra 1. august 2002. Dette gjelder den lokale kollektivtransporten som fylkeskommunene gir tilskudd til og for NSB BA sine tog. Det er foretatt nye beregninger av kompensasjonsbehovet til fylkeskommunene i 2002. I Revidert nasjonalbudsjett foreslår Regjeringen en tilleggsbevilgning på fylkeskommunenes rammetilskudd på 17 mill. kroner.

3.4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning til fylkeskommunene i rammetilskuddet på 17 mill. kroner. Dette for å kunne innføre og gjennomføre ordninger med skole- og studentrabatt for månedskort og andre periodekort fra 1. august 2002. Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader og forslag i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett for 2002.

3.4.4 Barne- og familiedepartementet

3.4.4.1 Sammendrag

Regjeringen har i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 stilt nødvendige midler til disposisjon for en videreføring av korttidstilbudet i Gamle Oslo ut høsten 2002.

3.4.4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det i Revidert nasjonalbudsjett stilles nødvendige midler til disposisjon for en videreføring av korttidstilbudet i barnehage for alle 4- og 5-åringer i bydel gamle Oslo ut høsten 2002. Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader til dette under kap. 10.2.