Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

18. Endringer i oppgavefordelingen og regelverk

Lokal mobilisering og forankring av miljøvernpolitikken er nødvendig for å bidra til bedre måloppnåelse i forhold til nasjonale og internasjonale miljømål, og for å sikre miljøkvaliteter som har betydning for helse, trivsel og velferd. Det kommunale miljøvernarbeidet vil bli styrket ved å gi kommunene økt ansvar, større frihet og flere virkemidler for å ivareta miljøvernoppgaver av lokal karakter, jf. St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå. Staten vil invitere kommunene til samarbeid om å løse nasjonale og globale miljøutfordringer.

Kommunene må selv ut fra lokale forhold og behov vurdere hvilke virkemidler de ønsker å ta i bruk for å møte de økte utfordringer de vil stå overfor, bl.a. på kompetansesiden. For mange kommuner vil interkommunalt samarbeid kunne være et godt alternativ, for å sikre seg nødvendig miljøfaglig kompetanse. Kommunal- og regionaldepartementet vil derfor åpne for at et interkommunalt samarbeidsorgan skal kunne få anledning til å treffe enkeltvedtak på et område. Det vil kunne gis unntak fra kommuneloven § 27 og den aktuelle særlovgivningen, gjennom bruk av forsøksloven.

Komiteen viser til de respektive partiers merknader til St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå, til St.meld. nr. 39 (2001-2002) Friluftsliv, og til St.meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder.

Komiteen støtter Regjeringens mål om en lokal mobilisering og forankring av miljøvernpolitikken, og mener at dette er nødvendig for å bidra til bedre måloppnåelse i forhold til nasjonale og internasjonale miljømål. Videre mener komiteen at lokal forankring er viktig for å sikre helse, trivsel og velferd i alle deler av landet.

For å får best mulig lokal tilpasning av de nasjonale virkemidlene i landbruket, ønsker Landbruksdepartementet å legge til rette for at kommunene i større grad kan bli en aktiv landbrukspolitisk aktør, gjennom desentralisering av mer myndighet og ansvar for gjennomføringen av landbrukspolitikken, jf. St.meld. nr. 19 (2001-2002). Målet er å stimulere til lokal forankring, forståelse og aksept for viktige landbrukspolitiske målsettinger. Gjennom reformen skal kommunene gis større handlingsrom og det skal legges til rette for et forsterket lokaldemokrati på landbruksområdet.

Landbruksdepartementet vil komme tilbake til den praktiske gjennomføringen av reformen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2004.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble Stortinget forelagt hovedretningslinjene for omorganiseringen av den offentlige matforvaltningen. Som ledd i dette arbeidet har Landbruksdepartementet ansvaret for å etablere et nytt tilsyn for matvarer med unntak av marine produkter. Dette skjer ved at en tar sikte på å samordne virksomheten i Statens næringsmiddeltilsyn, Statens dyrehelsetilsyn og Statens landbrukstilsyn i én organisasjon. Samtidig vil staten overta ansvaret for de deler av tilsynsvirksomheten i de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene (KNT) som inngår i det nye mattilsynets oppgaveportefølje.

Konsekvenser for kommuneopplegget 2004 av omorganiseringen vil bli lagt fram for Stortinget i neste års kommuneproposisjon.

I St. meld. nr. 19 (2001-2002), er det varslet at kommunene vil få ansvaret for flere oppgaver både på miljøvernområdet og landbruksområdet. Kommunal- og regionaldepartementet vil derfor i samarbeid med Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet sette i gang et arbeid for å endre kriteriene i inntektssystemet for kommunene, slik at det blir god sammenheng mellom tildeling av midler og oppgavemengden i kommunene. Kommunenes Sentralforbund vil også bli trukket inn i dette arbeidet.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2002 ba flertallet i kommunalkomiteen om en oversikt over og vurdering av fordelingsvirkningene ved denne innlemmingen. Det forestående arbeidet med å endre kriteriene i inntektssystemet fordi kommunene vil få ansvar for flere oppgaver både på miljøvernområdet og landbruksområdet, vil ha konsekvenser også for den langsiktige fordelingen av de tidligere øremerkede midlene til den kommunale landbruksforvaltningen. Kommunal- og regionaldepartementet legger derfor ikke opp til noen særskilt vurdering av disse midlene nå, men vil se denne saken i sammenheng med ovennevnte oppfølging av St.meld. nr. 19 (2001-2002). Kommunal- og regionaldepartementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2004. I 2003 vil enkeltkommuner som blir gjenstand for stor omfordeling få kompensasjon gjennom Kommunal- og regionaldepartementets skjønnsmidler på samme måte som i inneværende år.

Komiteen viser også her til de respektive partiers merknader til St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er enig med Regjeringen i at en ytterligere lokal forankring av landbrukspolitikken er viktig for å få en best mulig lokal tilpasning av de nasjonale virkemidlene i landbruket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot Regjeringens forslag om å overføre landbruks- og miljøoppgavene fra fylkeskommunen til fylkesmannen og kommunene. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader til St.meld. nr. 19 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 268 (2001-2002).

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader i innstillinga til Revidert nasjonalbudsjett som gjeld omorganisering av matforvaltninga.

Fleirtalet viser til at fleirtalet i komiteen i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) ba om ei evaluering av at tilskotet til kommunale landbrukskontor vart lagd inn i ramma. Fleirtalet viser til at mange mindre kommunar blei sitjande att med berre 20-30 pst. av det tilskottet dei opprinneleg hadde: Gausdal kommune som i 2001 hadde eit tilskot på 1,5 mill. kroner, får når omlegginga er ferdig 500 000 kroner. Oslo som hadde eit tilskott på 240 000 kroner, får 34 mill. kroner etter endringa.

Fleirtalet merkar seg at Regjeringa vil avvente ei evaluering til ein får klarlagt korleis vedtaka i St.meld. nr. 19 (2001-2002) skal finansierast.

Fleirtalet er usamd i ei slik tilbakelent haldning. Den landbruksfaglege kompetansen i kommunane er alt redusert. Dette vil bli problematisk dersom kommunane om eit par år i tillegg skal ta over nye landbruksoppgåver.

Fleirtalet ber difor Regjeringa om å ta omsyn til dette i statsbudsjettet for 2003, anten ved å gjeninnføre eit øyremerka tilskot inntil ny finansieringsordning er klar, eller på anna vis kompensere for inntektsbortfallet til mindre kommunar med stor landbruksproduksjon.

Fleirtalet fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa mellombels utsetje innføringa av endra statstilskot til landbrukskontora."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til flertallets merknad hvor Regjeringen bes kompensere for inntektsbortfall til kommuner med stor landbruksproduksjon som følge av at tilskuddet til kommunale landbrukskontor er lagt inn i rammeoverføringene til kommunesektoren. Disse medlemmer vil i den forbindelse henvise til at Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2003 presiserer at kommuner som blir gjenstand for stor omfordeling, vil få kompensasjon gjennom skjønnsmidlene på tilsvarende måte som i 2002. Videre vil disse medlemmer påpeke at Regjeringen ikke foreslår endring av tilskuddet til landbrukskontorene fra 2002 til 2003. Det varsles imidlertid en endring fra året 2004.

I St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling, ble det varslet at det skulle vurderes hvilke oppgaver innen fiskeri- og havbruksforvaltningen som egner seg for overføring til kommuner og fylkeskommuner.

De viktigste lokalpolitiske avveiningene knyttet til fiskeri- og havbruksforvaltningen gjøres i forbindelse med utarbeidelse av kystsoneplaner, som er kommunenes ansvar i dag. Fiskeridirektoratet har en viktig rolle som bidragsyter i disse prosessene. Fiskeridirektøren er, ved brev av 18. september 2001 fra Fiskeridepartementet, gitt fullmakt til å etablere en fiskerikontorstruktur som anses mest mulig hensiktsmessig ut fra servicetilbud, ressursbruk, utnyttelse av kompetanse m.v.

Fiskeridirektørens modell innebærer en reduksjon av antallet kontorsteder, men med gjennomgående større kontor. Bakgrunnen for dette er at regelverket som styrer norsk fiskerinæring er betydelig mer komplekst og omfangsrikt enn det som var tilfellet på 1970- og 80-tallet. Dette krever større tverrfaglige kompetansesentre for å kunne yte den service som må kunne forventes. En omfattende overføring av oppgaver til kommunene vil innebære å gå i motsatt retning.

Et annet moment er at kommunene som regel er for små til å kunne se et større sjøområde som f.eks. en fjord i sammenheng. I forvaltning av både fiskeri og havbruk er det avgjørende at større områder vurderes i en helhet.

Komiteen har merket seg at fiskeri- og havbruksforvaltningen skal inngå i de regionale partnerskapene som skal diskutere regional utvikling. Komiteen er enig med Regjeringen i at sjøområder må sees i sammenheng, og ikke kan forvaltes stykkevis og delt som resultatet kunne blitt om forvaltningsansvaret skulle vært lokalt eller regionalt forankret. Det er imidlertid etter komiteens oppfatning positivt at den sentrale og regionale fiskeri- og havbruksforvaltning vil samarbeide tett med kommunesektoren der dette er naturlig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener fiskeridirektørens sammenslåing av fiskerikontor har gått for langt i retning av sentralisering. Flertallet viser til at denne tjenesten også har en veiledningsfunksjon og frykter at sammenslåinga vil føre til at denne funksjonen blir nedvurdert. For flertallet er det et vesentlig poeng at tjenesten finnes nær yrkesutøverne, både av hensyn til tjenesteyting, men også i forhold til myndighetenes muligheter til å få innsyn i næringa. Ut fra dette mener flertallet det burde ha vært vurdert andre organisasjonsformer som ivaretok både hensynet til nærhet til næringsutøverne og behovet for samordning i kontrolleddet.

Regjeringen har lagt fram St.meld. nr. 31 (2001-2002) Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen som redegjør for status og utfordringer innen eldreomsorgen.

Handlingsplan for eldreomsorgen har gitt resultater som er i godt samsvar med måltallene for planen.

Sosialdepartementet har sammen med landets fylkesmenn utarbeidet en prognose for sluttresultatet i 2005, som angir en samlet dekning av sykehjem, aldershjem og omsorgsboliger på 31,6 pst. av antall eldre over 80 år. Av dette er 60 pst. sykehjemsplasser, 5 pst. aldershjemsplasser og 35 pst. omsorgsboliger. Samtidig vil nesten 45 pst. av sykehjemmene i Norge enten være nybygd eller opprustet og modernisert. Eneromsdekningen blir ifølge prognosen nå 95 pst.

Selv om det er forskjeller mellom kommunene, har handlingsplanen bidratt til å heve de kommunene som hadde lavest dekningsgrad og skapt større likhet i samlet tjenestetilbud kommunene imellom.

Opprinnelig tok Handlingsplanen utgangspunkt i et gjennomsnittsbehov på 25 pst. heldøgns dekning i egnet bolig for hele landet sett under ett. Regjeringen ønsker at alle kommuner som har søkt om det, skal få mulighet til å komme opp på dette nivået. Det er forutsatt at de retningslinjer som gjelder for tilskuddsordningen i Husbanken ikke blir endret i sluttfasen. Tildeling av tilskudd vil skje med vekt på de kommuner som ikke har oppnådd en samlet heldøgnsdekning på 25 pst. i forhold til antall eldre over 80 år, enten dette gis i sykehjem, aldershjem eller omsorgsbolig, jf. St.meld. nr. 31 (2001-2002).

Ut fra en gjennomgang av søknadene og en samlet vurdering av målene foreslår Regjeringen at handlingsplanen utvides med ytterligere 2 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Tilsagnsrammen for kap. 586 post 60 Oppstartingstilskudd foreslås utvidet med 652,7 mill. kroner i 2002. Det er fortsatt behov for personellvekst innen pleie- og omsorgssektoren. Regjeringen vil legge til rette for ytterligere personelløkning gjennom veksten i kommunenes frie inntekter. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2003 komme tilbake med forslag til ordninger for finansiering av kommunale investeringer i sykehjem og omsorgsboliger.

Komiteen viser til de respektive partiers merknader til St.meld. nr. 31 (2001-2002) Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen. Komiteen har merket seg at handlingsplanen avløses av et nytt utviklingsprogram for bedre kvalitet og enklere og mer brukervennlige ordninger i omsorgstjenesten og mener at en slik satsning bl.a. må gjenspeiles i kommunesektorens økonomiske rammebetingelser.

Videre har komiteen merket seg at Regjeringen i handlingsplanen foreslår at handlingsplanen utvides med ytterligere 2000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Komiteen slutter seg til proposisjonens forslag II om at Kommunal- og regionaldepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 3 727,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til forslag og omtale av avtalen om kommuneøkonomien mellom sine respektive partier under kap. 1.

Disse medlemmer slutter seg til at handlingsplanen for eldreomsorgen nå avsluttes med utgangspunkt i de søknader som er kommet inn fra kommunene innen fristen 1. oktober 2001.

Disse medlemmer vil utover Regjeringens forslag foreslå å utvide tilsagnsrammen for handlingsplanen med 3 000 sykehjemsplasser. Særlig viktig blir det å prioritere kommuner med lav dekningsgrad. De øvrige 2 000 enhetene fordeles med utgangspunkt i en 60-40-deling eller de mål som er satt for handlingsplanen når det gjelder kapasitetsvekst, eneromsdekning og modernisering av gammel og uhensiktsmessig bygningsmasse.

Disse medlemmer ber Regjeringen gjennomgå og behandle søknadene med utgangspunkt i at oppstartingstilskuddet for 3 000 av de 5 000 ekstra enhetene først vil komme til utbetaling fra 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag om ytterligere 2000 enheter til 2005. Disse medlemmer har merket seg at 22 kommuner har dårlig dekningsgrad i forhold til ett eller flere av de sentrale mål for handlingsplanen. Disse medlemmer ser at særlig de større byene, og især Oslo, har langt igjen til reell måloppnåelse er innfridd. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 262 (2001-2002) der Arbeiderpartiet har fremmet forslag om bygging av ytterligere 3 000 enheter i perioden 2004-2007.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Innst. S. nr. 262 (2001-2002), der behovet for opptrapping utover Regjeringens forslag foreslås. Disse medlemmer ønsker å legge til rette for en samlet styrking på 5 000 enheter med en fordeling på 70 pst. i sykehjemsenheter og 30 pst. i omsorgsboliger med fellesarealer for basisbemanning.

Disse medlemmer ønsker å gi kommunene spillerom ved sluttføringen av handlingsplanen for eldreomsorg og vil ikke pålegge en ensidig sykehjemsutbygging. Disse medlemmer ser det som mer realistisk å få til en brukbar avslutning av denne handlingsplanen innen 2007 for de kommuner som har størst problemer med måloppnåelsen nå.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen understreker at det først og fremst er bemanningsfaktoren som er avgjørende for muligheten til å gi heldøgns­tilbud. Disse medlemmer har merket seg at årsverksveksten på i underkant av 2000 pr. år forutsettes dekket av kommunens frie inntekter. Disse medlemmer legger til grunn at dette kun kan sikres ved ytterligere bevilgninger til kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at den utbyggingen som er skjedd i eldreomsorgen ved hjelp av Handlingsplanen for eldreomsorgen har vært positiv. Disse medlemmer er imidlertid skuffet over at så mange av kommunene har benyttet anledningen til å konsentrere innsatsen om omsorgsboliger i for sterk grad slik at sykehjemsdekningen ved avslutningen av handlingsplanen er dårligere enn den var ved iverksettelsen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet påpekte ved behandlingen av St.meld. nr. 50 (1996-1997) det store udekkede behovet for sykehjemsplasser. Med ventelister på 6-8 000 plasser i 1997 foreslo Fremskrittspartiet i Innst. S. nr. 294 (1996-1997) en økning av antall sykehjemsplasser med 5 000 utover Regjeringens forslag. I St.meld. nr. 31 (2001-2002) forventes det frem til 2005 en samlet økning av antall sykehjemsplasser under handlingsplanen på 5 000 enheter - slik Fremskrittspartiet forutså i 1997. Disse medlemmer innser imidlertid at med den utviklingen som har vært med høyere levealder og tidligere utskriving fra sykehus av pasienter med alvorlige tilstander er det nødvendig med en ytterligere utbygging av sykehjemsplasser. Reformen i spesialisthelsetjenesten vil også føre til at liggetiden i sykehus blir redusert og flere ferdigbehandlede, særlig eldre pasienter, blir utskrevet til pleie i sykehjem. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det legges opp til en økning på ytterligere 3 000 sykehjemsplasser.

Disse medlemmer viser til Regjeringens omtale av dekningsgraden for det samlede omsorgstilbudet. Det hevdes at den samlede dekning av institusjonsplasser vil være 31,6 pst. etter handlingsplanen i 2005. Disse medlemmer kan ikke godta slik samlet beregning av dekningsgard. Etter behandlingen av St.meld. nr. 50 (1996-1997) var målsettingen en dekningsgrad på 25 pst. i forhold til personer over 80 år for heldøgns omsorg og pleie. Disse medlemmer vil opprettholde denne målsettingen, og vil hevde at hoveddelen av omsorgsboligmassen ikke kan sies å omfatte heldøgns omsorg og pleie og således ikke kan regnes i dekningsgraden for slike tjenester. Det er derfor etter disse medlemmers mening et udekket behov for denne typen tjenester mange steder i landet og det kreves ytterligere bygging av sykehjemsplasser for å nå målsettingen om en dekningsgrad på 25 pst.

Disse medlemmer vil understreke den kostnadsøkningen som har funnet sted siden handlingsplanen for eldreomsorgen ble iverksatt i 1998. Dette vil kunne føre til betydelige problemer for mange kommuner dersom det ikke blir gitt økte statlige tilskudd til den fortsatte utbyggingen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet primært ønsker å øke de statlige tilskuddene med kr 300 000 pr. plass.

Også når det gjelder bemanningsfaktor i institusjonene mener disse medlemmer denne fremdeles er for lav og at belastningen på dem som arbeider i omsorgsyrkene blir stor samtidig som det ikke blir mulig å yte tilstrekkelig omsorg og pleie - verken når det gjelder kvalitet eller kvantitet. For å avhjelpe denne situasjonen og ta høyde for behovene ved en ytterligere utbygging av tjenestetilbudet vil disse medlemmer fremme forslag om en økning av antall stillinger med ytterligere 8 000 i tiden 2003-2006. De nødvendige bevilgninger i denne forbindelse vil disse medlemmer komme tilbake til ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 til høsten.

Disse medlemmer slutter seg til at handlingsplanen for eldreomsorgen nå avsluttes med utgangspunkt i de søknader som er kommet inn fra kommunene innen fristen 1. oktober 2001. Disse medlemmer mener handlingsplanen kan avsluttes innen 2005, men at de plasser som ikke er realisert innen den tid, skal realiseres utover dette år.

Disse medlemmer vil utover Regjeringens forslag foreslå å utvide tilsagnsrammen for handlingsplanen med 3 000 sykehjemsplasser. Særlig viktig er det å prioritere kommuner med lav dekningsgrad.

De øvrige 2 000 enhetene fordeles med utgangspunkt i en 60-40 deling eller de mål som er satt for handlingsplanen når det gjelder kapasitetsvekst, eneromsdekning og modernisering av gammel og uhensiktsmessig bygningsmasse.

Disse medlemmer ber Regjeringen gjennomgå og behandle søknadene, med utgangspunkt i at oppstartstilskuddet for 3 000 av de 5 000 ekstra enhetene først vil komme til utbetaling fra 2004, med sikte på at alle enhetene skal være realisert innen 2005.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at NIBR har evaluert eldrereformen. Disse medlemmervil ut fra disse rapportene konkludere med at eldrepakka har ført til at:

  • – boligsubsidiene har gått til feil generasjon,

  • – for mye hus og for lite omsorg til eldre og syke,

  • – vridning i kommunal ressursbruk fra barn og unge til eldre,

  • – dyre investeringer pga. "skippertak-metoden".

Disse medlemmer vil påpeke at kommunen som hadde planer klare ved oppstart fikk den utbygging de ba om, mens de kommuner som kom i gang seinere blir kraftig behovsprøvd. Dette er en grov forskjellsbehandling.

Disse medlemmer vil foreslå at når perioden for handlingsplanen er over, må det startes en satsing på opprusting av eksisterende boligmasse til livs­løpsstandard. Videre utbygging av eldreboliger og sykehjem bør over i permanente finansieringsmodeller som også innbefatter rehabilitering av eksisterende boligmasse. Dette vil gjøre større deler av boligmassen tilgjengelig for alle og gjøre det mulig for folk å bo i eget hjem i mange flere av livets faser. Disse medlemmer ber Regjeringen i budsjett for 2003 legge inn en flerårig plan for opprusting av eksisterende boligmasse til livsløpsstandard. Det må på plass en langsiktig forutsigbar finansiering av omsorgsboliger/sykehjem og vekk fra skippertak. Skippertak er dyrt og dårlig og fører til feilinvesteringer og manglende omsorg.

Disse medlemmer vil ha som prinsipp at de store boligsubsidiene i åra som kommer skal gå til ungdom og vanskeligstilte.

Disse medlemmer vil foreslå at det skal gis et statlig investeringstilskudd etter modell fra eldrepakka til heldøgns omsorgs- og pleietilbud til 25 pst. dekning av kommunenes eldre over 80 år.

Disse medlemmer vil vise til at nivået fylkesmennene har beregna må til for å oppfylle handlingsplanens forutsetninger. Disse medlemmer viser til eget forslag i forbindelse med St.meld. nr. 31 (2001-2002) om å godkjenne ytterligere 3 000 plasser som er tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg for perioden fram til 2005.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i budsjett for 2003 legge inn en fast finansieringsmodell for løpende opprusting av eksisterende boligmasse til livsløpsstandard og bygging av omsorgsboliger."

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet merkar seg at det står att om lag 9 300 bueiningar som ikkje har fått tilsegn innanfor tilsegnsramma for handlingsplan om eldreomsorg. Av desse er 40 pst. sjukeheimsplassar og 60 pst. omsorgsbustader. Denne medlemen registrerer at Regjeringa føreslår å utvide handlingsplanen med 2 000 plassar. Etter dette vil 7 300 plasser stå utan dekning i forhold til søknadene som låg inne per oktober 2001. Denne medlemen viser til at det for nokre kommunar er sjukeheimsplassar som står att, medan det for nokre er omsorgsbustader. Andre har opprusting av gammal bygningsmasse att til slutt. Denne medlemen viser til at alle desse kommunane har lagt planane sine i samråd med statlege instansar og at fleire har fått auka kostnadsoverslaga sine nettopp på grunn av statlege krav. Denne medlem meiner Regjeringa må kome tilbake i statsbudsjettet for 2003 med ein finansieringsplan som sikrar at kommunane også får tilskot til dei siste 7 300 einingane innanfor utvidinga av eldreplanen. Denne medlemen viser til Senterpartiet sine merknader og forslag i samband med handsaminga av St.meld. nr. 31 (2001-2002). Denne medlemen fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa i samband med budsjettet for 2003 leggje til grunn oppstartingstilskot 4 000 bueiningar som del av utfasinga av eldreplanen."

Regjeringen foreslår at Handlingsplan for eldreomsorgen avløses av et nytt utviklingsprogram for bedre kvalitet og enklere og mer brukervennlige ordninger i omsorgstjenesten.

Regjeringen vil sette ned et lovutvalg som skal utrede og foreslå harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivningen. Videre tar Regjeringen sikte på å legge fram forslag til nye brukerbetalingsordninger våren 2003, der målet er å få til mest mulig like regler uavhengig av om tjenestene gis i institusjon, omsorgsbolig eller eget hjem.

Regjeringen vil i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund allerede i år sette i gang et satsingsprosjekt med sikte på ledelses- og kvalitetsutvikling - gjennom å styrke opplæring og kunnskapsutvikling, bygge ut nettverk for erfaringsutveksling og veiledning og på ulike måter støtte dem som har lederansvar. Programmet skal gå over fire år.

Regjeringen vil følge opp St.meld. nr. 50 (1996-1997) og Stortingets behandling av denne gjennom å vurdere forskriftsfesting (i den såkalte kvalitetsforskriften) av kommunenes plikt til å tilby enerom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger vekt på at kvalitet i omsorgen avhenger av personelltetthet. En fortsatt årsverkvekst i tråd med Regjeringens behovsvurdering fordrer alene en økning i kommunenes inntekter på minimum 550 mill. kroner pr. år i perioden 2003-2005. Flertallet legger til grunn at slik vekst må videreføres ut 2007 av hensyn til den demografiske utviklingen. Flertallet antar at Regjeringen vil komme tilbake med nye behovsvurderinger, som skal øke kvalitetsbedring i eldreomsorgen, i varslet stortingsmelding i 2003.

Sosialdepartementet tar sikte på å legge fram en odelstingsproposisjon med forslag om endringer i fylkeskommunenes nåværende ansvar når det gjelder tiltak for rusmiddelmisbrukere. Det tas sikte på endringer fra og med 1. januar 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar til orientering at Regjeringen utsetter omleggingen av rusomsorgen ytterligere ett år. Flertallet er engstelige for at en slik utsettelse vil føre til nedleggelse av flere tilbud, og ber Regjeringen sørge for samarbeid med fylkeskommunene som også innebærer økonomisk støtte for å unngå nedleggelse fram til endelig omorganisering er sluttført.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke hvor viktig det er å forsterke innsatsen både når det gjelder det forebyggende arbeidet, behandlingstilbudet, kontroll med tilgangen og et styrket ettervern. Dette medlem vil vise til forslag fra Senterpartiet i forbindelse med St.prp. nr. 63 (2001-2002) om en tilleggsbevilgning på 102 mill. kroner til bl.a. innsats overfor barn og unge i kommunene.

På bakgrunn av et enstemmig stortingsvedtak av 14. desember 2001 utreder Regjeringen en eventuell omorganisering av trygdeetat, Aetat og sosialtjeneste, herunder spørsmålet om en felles etat.

Regjeringen skal legge utredningsarbeidet frem for Stortinget i form av en stortingsmelding med tilrådinger og forslag til videre arbeid i løpet av høsten 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti imøteser behandlingen av stortingsmeldingen om en eventuell omorganisering av Trygdeetaten, Aetat og sosialtjenesten. Disse medlemmer anser det som meget positivt at man vil vurdere organiseringen av disse etatene med formål å gjøre situasjonen for brukerne bedre. Disse medlemmer er innforstått med at etter at Stortinget har behandlet organiseringen av nevnte etater, vil det være nødvendig med en samordning av aktuelt regelverk. Disse medlemmer mener det er viktig at regelverksarbeidet skjer så raskt som mulig etter at organisasjonsmodell er valgt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser fram til behandlingen av stortingsmeldingen høsten 2002 og antar at meldingen bør følges opp av et lovgivningsarbeid. Disse medlemmer ser at en felles velferdslovgivning kan være et hensiktsmessig grunnlag for en slik samordnet tjeneste og ber Regjeringen legge opp til rask og samtidig behandling.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 ( 2001-2002) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002).

Fra 1. august 2001 ble det iverksatt et forsøk med tilrettelagt transport for funksjonshemmede arbeidstakere og studenter. Forsøket er et samarbeidsprosjekt mellom Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Samferdselsdepartementet.

Foreløpig har relativt få personer deltatt i forsøket. For å få et bedre grunnlag for å vurdere om ordningen bør gjøres permanent, ønsker departementene å forlenge forsøket fram til juli 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at Regjeringens forslag til forsøk med to ulike ordninger ikke er tilfredsstillende, fordi de ikke vil sikre funksjonshemmede i arbeid eller utdanning en ubetinget rett til transport dersom de fyller vilkårene. Mange blir utelukket fra ordningen. Disse medlemmer viser til kriteriene Regjeringen setter for ordningen. Disse medlemmer foreslår at det andre kriteriet om at vedkommende ikke har fått stønad til bil og det fjerde kriteriet om at tilskuddet ikke må overstige pensjonsutbetalingen, strykes. Det kan ikke stilles betingelser om at regnestykket skal gå i pluss for hver enkelt bruker. For søkere som ikke er i arbeid må det kunne gis forhåndstilsagn, slik at det blir mulig å si ja til en jobb uten forbehold om at skysstilskudd må innvilges. Disse medlemmer vil også understreke at egenandelen på arbeids- og utdanningsreiser ikke må overstige kostnaden ved det tilsvarende reise ville kostet som kollektivtransport.

Disse medlemmer vil påpeke at kollektivtrafikken verken er tilrettelagt for bevegelses- og orienteringshemmede og at den mange steder i landet er kollektivtilbudet nesten kun skoleskyss. Funksjons­-hemmede er henvist til dyre taxiløsninger og uønsket isolasjon. En god TT-ordning blir derfor helt avgjørende for at funksjonshemmede skal få dekket sine behov. Det er oppsiktsvekkende at flertallet motsetter seg å få kunnskap om kollektivtrafikken og TT-tjenesten i kommuneøkonomiproposisjonen.

Funksjonshemmede må få et bedre transporttilbud over hele landet og staten må delta i finansieringen av ordningene på en langt sterkere og mer forpliktende måte enn i dag.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2003 utarbeide nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT- transporten og foreslå en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med de nasjonale retningslinjene."

Sosialdepartementet har i samarbeid med Helsedepartementet sendt forslag til felles internkontrollforskrift for helse- og sosialtjenesten på høring - frist 22. juni 2002 - med sikte på iverksetting 1. januar 2003.

Komiteen viser til at det er varslet en ny stortingsmelding våren 2003 som skal sikre brukerne kvalitet, enklere ordninger og større medbestemmelse ved utforming av tjenestetilbudet. Komiteen forutsetter at tilsyn og kontroll omhandles her.

Komiteen viser til enstemmig komitemerknad i forbindelse med St.meld. nr. 31 (2001-2002) om at Regjeringen fra 1. januar 2003 vil fastsette kvalitetsforskrift til sosialtjenesteloven for å tydeliggjøre for kommunene og brukerne hvilke krav som bør stilles når det gjelder innhold i tjeneste.

Regjeringen har satt i gang arbeidet med en tiltaksplan mot fattigdom. Det vil bli satset på målrettede tiltak for å hjelpe mennesker ut av fattigdom.

I statsbudsjettet for 2002 har Regjeringen hevet barnesatsene i de veiledende retningslinjene for sosialhjelp, samt barnetillegget til uførepensjonister. I tillegg er innsatsen overfor rusmiddelmisbrukere blitt styrket. Regjeringen vil følge opp tiltaksplanen og fremme forslag til tiltak i statsbudsjettet for 2003.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader om Regjeringens arbeid for å bekjempe fattigdom under kap. 1 Generelle merknader. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at Utjamningsmeldinga dokumenterte at de som rammes av fattigdom er enkeltpersoner innen mange ulike grupper. Videre dokumenterte meldingen at årsakene til fattigdom er mangeartede. På bakgrunn av dette vil disse medlemmer presisere at for å gi hjelp til fattige må man iverksette tiltak utover å tilby gode velferdsordninger. Disse medlemmer har registrert at Regjeringen arbeider for å iverksette målrettede tiltak som gir hjelp til dem som har falt gjennom.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at det er viktig ikke bare å justere politikken med små, målrettede reformer.Disse medlemmersetter retten til arbeid i fokus. Disse medlemmer mener denne retten må konkretiseres ved en egen rett til kvalifisering. Videre mener disse medlemmer at det skal lønne seg å arbeide og kvalifisere seg for arbeid. Dette må avspeiles i ytelsesnivået.

Disse medlemmer understreker at det er viktig å forsere arbeidet med samorganisering av trygdekontorene, sosialkontor og Aetat.

Disse medlemmer vil stå i fremste rekke for å avskaffe den skjulte fattigdommen vi har i landet vårt i dag. Vi vet at det er mennesker som hver dag sliter med å få endene til å møtes. Disse medlemmer vil understreke at retten til arbeid er sentral. Uten egen arbeidsinntekt får man fort økonomiske problemer, samtidig som andre problemer lett oppstår. Mange får problemer på boligmarkedet, noen får dårligere helse. Andre får svakere sosialt nettverk. Disse medlemmer vil i tillegg understreke at god kommuneøkonomi er vesentlig i kampen mot fattigdom, derfor vil disse medlemmer foreslå at kommunene får høyere rammer i 2003 enn Regjeringen går inn for.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at på tross av store løfter om raske tiltak for de fattigste, har Regjeringen ennå ikke greid å definere hvem de mener er fattige nok til å få bedret sine levekår. På den andre siden har Regjeringen øst ut skatteletter i milliardklassen til de med høge inntekter fra aksjeutbytte. Store grupper faller utenfor - i arbeids- og boligmarkedet, i Helse-Norge, rettsstaten og på fritiden.

Disse medlemmer viser til at i juni 1999 la regjeringen Bondevik fram "Utjamningsmeldinga". Den viste hvordan forskjellene i Norge økte på 90-tallet og skisserte nødvendige grep for en mer rettferdig fordeling. Når meldinga var ferdigbehandlet (våren 2000) lå det få konkrete og forpliktende flertallsvedtak på bordet. I de tre årene som er gått siden Utjamningsmeldinga tegnet bildet av Forskjells-Norge sist, er de rike blitt enda rikere i forhold til dem som har lite.

Disse medlemmer viser til at statlig veiledende norm for økonomisk sosialhjelp ikke har påvirket den samlede rammen for statlige overføringer til sektoren. Dette viser klart at veiledende normering ikke er tilstrekkelig. Det verner ikke mot stor ulikhet i nivået for økonomisk sosialhjelp mellom kommuner og forplikter ikke staten til å være med å finansiere et nødvendig løft for de som er uten, eller har svært små inntekter. Uten fast minstenorm og statlig medfinansiering, vil underskuddet i kommunesektoren i dag gjøre økt minstenivå for økonomisk sosialhjelp nesten umulig i mange kommuner. Disse medlemmer viser til egne forslag i Dokument nr. 8 (2000-2001) om en statlig normert minsteytelse på linje med SIFOs normalsatser, og at barnetrygd ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget for sosialhjelp.

I arbeidsmarkedspolitikken, boligpolitikken, skattepolitikken eller i kommuneøkonomien fører Regjeringen en politikk som bidrar til mer fattigdom. Kombinert med manglende tiltak for de fattigste, er dette svært dramatisk for de med lavest inntekt og dårligste levekår.

Nyere tall fra SSB viser at i år 2001 faller 16,3 pst. i yrkesaktiv alder utenfor arbeidsstyrken (studenter er trukket fra).

De økonomiske konjunkturene de to siste tiårene har i større grad medført svingninger i folks levekår, med etterkrigstidens høyeste arbeidsledighet og høyeste sysselsetting. Hver epoke med negativ utvikling etterlater seg mennesker som ikke helt klarer å "reise seg" etter problemperioden. Eksempelvis ligger antallet sosialklienter fremdeles godt over nivået vi hadde før de økonomiske nedgangstidene på 80-/90-tallet begynte (Sosialt utsyn 2000, SSB).

Disse medlemmer vil påpeke at med trang kommuneøkonomi følger økte egenandeler og avgifter. Eksempelvis har avgiftene på helse- og sosialtjenester i norske kommuner gått opp 64 pst. fra 1991 til år 2000, og for dem med lavest inntekt har barnehagetakstene økt med 73,1 pst. fra 1992 til 2001.

Disse medlemmer mener all politikk må ha som mål å hindre fattigdom og økt forskjeller. Regjeringen svikter både i å etablere gode nok velferdsordninger og i å sette inn effektive fattigdomstiltak.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil vise til at St.meld. nr. 50 (1998-1999) Utjamningsmeldinga, som vart lagt fram våren 1999 inneheldt 5 strategiar for å utjamne forskjellar. Denne medlemen held fast ved desse strategiane, og vil hevde at dei er like aktuelle i dag. Det er samanhang mellom ei mjukare arbeidsline, betre offentlege tenester, ein meir sosial bustadpolitikk, eit meir finmaska sosialt tryggingsnett og eit meir rettferdig skattesystem. Denne medlemen viser til at Utjamningsmeldinga også inneheldt ei rekkje konkrete forslag for å betre kvardagen for vanskelegstilte. Denne medlemen beklagar sterkt at det så langt i Stortinget har vore flust av ord i forhold til å motverke forskjellar, men at det diverre, 3 år etter at Utjamningsmeldinga vart lagt fram, har vore for liten vilje til vedtak som inneheld betring. Diverre har forskjellane auka også dei 3 siste åra, og grupper og einskildpersonar som slit har sakka ytterlegare akterut. Denne medlemen har merka seg at Regjeringa no vil leggje fram ei fattigdomsmelding, og at det føregår eit nitid arbeid for å omdefinere og innsnevre i forhold til kven som skal omfattast av meldinga. Denne medlemen vil vise til Dokument nr. 8:2 (2001-2002) Om tiltak for å motvirke fattigdom i Norge og Dokument nr. 8:132 (2001-2002) Om bedre bostøtteordning, samt forslag i samband med handsaming av dei årlege statsbudsjett, der Senterpartiet har fremja forslag for å sikre utjamning. Denne medlemen vil vise til at meir enn ei ny stortingsmelding er det nå konkrete forslag til betring som trengst. Denne medlemen vil kome tilbake til dette i eigne forslag og i samband med handsaminga av statsbudsjettet for 2003.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom myndighetene og partene i arbeidslivet 3. oktober 2001. Målet med avtalen er at den skal bidra til å redusere sykefraværet, få tilsatt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne enn i dag og øke den reelle pensjoneringsalderen.

Det må være et mål at alle kommunene og fylkeskommunene inngår samarbeidsavtaler med trygdeetaten og blir Inkluderende Arbeidslivsvirksomheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at arbeidet med oppfølging av intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv må styrkes. Disse medlemmerunderstreker også at det er nødvendig med en helhetlig politikk for å redusere sykefravær, oppnå resultater ved attføring og unngå utstøting til uføretrygd.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at få kommuner har inngått avtaler. Det er uheldig fordi det nettopp i mange arbeidsplasser i kommunene er stort sykefravær. Dårlig kommuneøkonomi gjør presset på arbeidstakene enda sterkere og gjør det vanskeligere for personer med helseproblemer å få jobb.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er behov for mellom 50 000 og 100 000 nye arbeidstakere i omsorg, helse og skole i de nærmeste åra. Arbeidsmarkedet er stramt og byr på mange gode, interessante og høytlønte arbeidsplasser i privat sektor. Konkurransen om arbeidskraften blir svært sterk. Skal det offentlige greie denne konkurransen må kommunesektoren etter disse medlemmers mening sette inn en skikkelig offensiv lønns- og arbeidsgiverpolitikk for å kunne rekruttere og beholde nok personell og gi arbeidsforhold som gjør det mulig å makte full stilling fram til pensjonsalder. Å arbeide i disse viktige jobbene må ikke bli en minstepensjonistfelle.

Det må føres en politikk fra det offentliges side som bidrar til likelønn, gir rom for fleksibel arbeidstid, godt arbeidsmiljø, karrieremuligheter og muligheter for kompetanseutvikling. Dette forutsetter at lønnsoppgjør i offentlig sektor må ta høyde for disse behovene og statlig finansiering av nødvendige lønnsløft må følges opp med økninger i kommuneøkonomien.

Komiteen viser til at opptreningsinsitusjonenes rolle for å redusere korridorpasienter, sykemeldte og uføretrygdede ikke er utredet og at institusjonene ennå ikke er gitt rammer som kan sikre faglig utvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil påpeke at avtalen som deres respektive partier inngikk vedrørende Revidert nasjonalbudsjett for 2002 bl.a. omfatter en økt bevilling til opptreningsinstitusjonene på 25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til innstillingen i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 der følgende områder foreslås styrket: kap. 1590 post 1 Aetat økes med 45 mill. kroner, og kap. 2711 post 78 Opptreningsinstitusjonene økes med 30 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti hevder at å ha folk gående på passive ytelser er sløsing med personlige ressurser og i tillegg svært dårlig samfunnsøkonomi. Forutsetningen for å lykkes bedre med formidling og attføring enn i dag er at Aetats kapasitet til å gi hver enkelt bruker individtilpassing av tiltak basert på kunnskap både om attføring og om ulike personers særlige behov og muligheter. Både kapasitet og kompetanse er mangelvare i Aetat i dag.

Disse medlemmer mener derfor innsatsen må økes og viser til forslag i Revidert nasjonalbudsjett om en økning på totalt 85 mill. kroner til Aetat i 2002 og at kap. 2711 post 78 opptreningsinstitusjonene styrkes med 50 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner ein god kommuneøkonomi har stor innverknad på moglegheitene for å drive eit målretta helsearbeid. Denne medlemen vil påpeike den klåre samanhengen som er mellom tilstrekkelege ressursar i helsevesenet, slik at ein kan syte for raskast mogleg behandling og rehabilitering, og ein god samfunnsøkonomi med friske folk i arbeid.

Denne medlemen viser vidare til forslag frå Senterpartiet i samband med St.prp. nr. 63 (2001-2002) om å auke løyvingane til dei regionale helseforetaka med 1 100 mill. kroner til pasientbehandling.

Denne medlemen viser til forslag i innstillinga til Revidert nasjonalbudsjett frå Senterpartiet om ei løyving på 80 mill. kroner til opptreningsinstitusjonane, og 15 mill. kroner til administrasjon til Aetat.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) der et flertall i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen uttaler:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til den fremforhandlede AFP-ordningen, der hensikten er at mennesker i tunge yrker skal kunne avslutte yrkeslivet på en god og verdig måte. Flertallet viser til at AFP-ordningen også gir mulighet for å kombinere arbeid og trygd. Flertallet mener det er samfunnsmessig viktig at man kan utnytte restarbeidsevne til AFP-pensjonistene og at disse også kan delta i lokalpolitikk og i samfunnsnyttig arbeid. Flertallet vil derfor øke inntektsgrensen knyttet til AFP opp til 15 000 kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 15 000 kroner."

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at Avtalefestet pensjon (AFP) gir folk som velger denne ordningen en mulighet til å kombinere arbeid og trygd. Da ordningen ble innført, kunne de som valgte å benytte seg av AFP-ordningen tjene inntil folketrygdens grunnbeløp (1 G) før de ble trukket i pensjonen. Denne ordningen endret regjeringen Bondevik I slik at personer som tok ut AFP kun fikk tjene kr 4 000. Denne reduksjonen stemte Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet imot.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at det er svært viktig at mennesker om har stått på i arbeidslivet i mange år og som ønsker å avslutte sitt yrkesaktive liv på en verdig måte, får mulighet til å kombinere arbeid og AFP. Dette vil være i tråd med arbeidslinjen.

Flertallet vil understreke at AFP-ordningen ikke må bli brukt som nedbemanningstiltak for å bli kvitt eldre arbeidstakere. Flertallet viser til at AFP skal være en ordning der hensikten er at mennesker i tunge yrker skal kunne avslutte yrkeslivet på en god og verdig måte.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) der det mellom anna heiter:

"Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke behovet for å utjevne forskjellene mellom pensjonister, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 1 G."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er kjent med at enkelte kommuner har bygget boliger og institusjoner for norske pasienter i utlandet. Disse medlemmer er videre kjent med at flere kommuner og private aktører har konkrete planer for slike etableringer. Dissemedlemmer erkjenner at enkelte pasienter, innen eldreomsorgen, sykeomsorgen og i grupper som skal rehabiliteres, vil ha stort utbytte av et behandlingstilbud i et varmere klima i sydligere strøk. På bakgrunn av dette er disse medlemmer positive til at det ut fra konkrete behovsvurderinger etableres behandlingstilbud for norske pasienter i utlandet. Disse medlemmer vil dog understreke behovet for samarbeid kommuner i mellom og behovet for samarbeid mellom kommuner og private aktører ved etablering av slike behandlingsinstitusjoner. Samarbeid er nødvendig for å etablere og drifte institusjonene/boligene på en mest mulig kostnadseffektiv og hensiktsmessig måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har med interesse merket seg at enkelte kommuner har bygget boliger og institusjoner for norske pasienter i utlandet. Mange kommuner og private har i dag konkrete planer for slike etableringer. Disse medlemmer mener det er uhensiktsmessig og ineffektivt hvis alle kommuner skal bygge og drive egne institusjoner, disse medlemmer finner det derfor riktig at staten legger til rette for at slike etableringer kan koordineres mellom kommuner, og mellom kommuner og private.

Disse medlemmer viser til at tilbud til norske pasienter innen eldreomsorgen, sykeomsorg og rehabilitering f.eks. i Spania har en rekke fordeler.

For det første er et slikt opphold et spennende tilbud som er med på å gi relativt funksjonsfriske eldre med et begrenset pleiebehov en god tilværelse i store deler av året og syke mennesker vil gjenvinne arbeidsførheten raskere. Videre er en rekke av utgiftene knyttet til pasientbehandlingen lavere. Etableringen i utlandet gir mindre pressvirkninger i norsk innenlandsk økonomi.

Disse medlemmer vil anbefale norske kommuner og private, gå sammen om å etablere bo- og behandlingstilbud i Syden, samt å etablere en koordinerende virksomhet på statlig nivå for å gi hjelp og veiledning til kommuner som har behov for dette.

Disse medlemmer ønsker også en egen utlånsramme for Husbanken for etablering av omsorgs- og rehabiliteringsboliger i utlandet, og ber Regjeringen komme tilbake til dette i en egen sak.

Disse medlemmer viser til forslag i Innst. S. nr. 263 (2001-2002). Disse medlemmer fremmer også følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om etablering og finansiering av omsorgs- og rehabiliteringsboliger i utlandet, senest i forbindelse med fremleggelsen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2004."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at kommunene fortsatt må kunne bygge ut sitt tilbud gjennom etablering av sykehjemsplasser i utlandet og på denne måten utvide sitt tilbud til brukerne.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at kommunene må kunne etablere boenheter i utlandet for å gi brukere av pleie- og omsorgstjenester et tilbud om tidsavgrenset rekreasjonsopphold som kan bety både en psykisk og en fysisk helsegevinst for den enkelte og viser til merknader i forbindelse med St.meld. nr. 31 (2001-2002).

I proposisjonen vises det til kommuneproposisjonen for 2002, kap. 2.3 Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten - konsekvenser for kommuneopplegget, jf. Innst. S. nr. 326 (2000-2001).

Det vises videre til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:26 (2001- 2002) om sluttoppgjør mellom staten og fylkeskommunene som følge av statens overtakelse av sykehusene m.m., jf. Innst. S. nr. 140 (2001-2002).

Drøftingsprosessen med fylkeskommunene/Oslo kommune har etter Helsedepartementets syn vært gjennomført i tråd med loven, forarbeidene og Stortingets forutsetninger. Staten har under drøftingene vist reell vilje til å bevege sine posisjoner innenfor rammene av loven. Dette har likevel vært et krevende løp med stor prinsipiell uenighet, et til dels høyt konfliktnivå og en prosess som generelt har vært preget av tunge interesser og ulike vurderinger av mange eiendommer, selv om det tross alt har vært enighet om det meste. Fra Helsedepartementets side har det i denne forbindelse blitt lagt vekt på å få avklart alle vesentlige eiendomsspørsmål knyttet til sykehusdriften på en måte som ivaretar spesialisthelsetjenestens funksjonelle behov og interesser. Der hvor det har vært grunnlag for det uten å komme i konflikt med helseforetaksloven og funksjonelle hensyn, har Helsedepartementet søkt å imøtekomme fylkeskommunenes syn. Når det likevel er så vidt stor uenighet, skyldes det etter Helsedepartementets syn i første rekke at fylkeskommunene har vært for snevre i sin tolkning av hva som omfattes av det som skal overføres til staten ved de regionale helseforetakene i henhold til helseforetaksloven § 52 nr. 6 og dennes forarbeider.

Så snart protokoller med den enkelte fylkeskommune/Oslo kommune er ferdigstilt og signert og godkjent av fylkestingene, vil det i forhold til enighetssakene bli gjennomført nødvendige delingsforretninger og overskjøting av eiendommer til staten ved de regionale helseforetakene.

Når det gjelder uenighetssakene, vil Helsedepartementet fortløpende begjære disse behandlet av nemnda. Nemnda er etablert som en integrert del av avklaringsprosessen for eierskapet til de aktuelle eiendommer. Gjennom nemnda er det etablert et administrativt system for å håndtere uenighet fra drøftingene. Det forventes at nemndsprosessen vil kunne pågå utover høsten 2002. Det er enighet mellom staten og fylkeskommunene om at uenighet om enkelteiendommer ikke skal gå ut over den funksjonelle driften av spesialisthelsetjenesten inntil endelig avklaring foreligger.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble Stortinget orientert om at Helsedepartementet i løpet av høsten 2002 tok sikte på å sende ut et høringsdokument om fremtidig eierskap og driftsform for den offentlige tannhelsetjenesten. Sosial- og helsedepartementet tok i denne forbindelse også sikte på å belyse forslag til opprettelse av regionale odontologiske kompetansesentra og samarbeid mellom offentlig tannhelsetjeneste og privatpraktiserende tannleger.

I St.meld. nr. 19 (2001-2002) går det fram at Helsedepartementet vil videreføre den offentlige tannhelsetjenesten som en fylkeskommunal tjeneste.

Den største utfordringen for den offentlige tannhelsetjenesten framover er tilgangen på tannleger. Regjeringen går inn for en opptrapping av utdanningskapasiteten i odontologi de nærmeste årene.

Helsedepartementet vil bl.a. gi midler til utvikling av odontologisk kompetansesenter/spesialistklinikk i Tromsø. Helsedepartementet ser det etablerte senteret bl.a. som en viktig plattform for oppbygging av en framtidig tannlegeutdanning i Tromsø.

Helsedepartementet har i Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) foreslått å oppheve kap. 3 i lov om tannhelsetjenesten. Det betyr at bestemmelser om intern organisering, ledelse og administrasjon foreslås opphevet. Dette innebærer bl.a. at fylkeskommunene står fritt til å kjøpe tjenester fra private.

Kommunene har mottatt øremerkede tilskudd på dette området fra og med 1995. Det samlede omfanget av tjenester viser en positiv utvikling. En økende andel kommuner har etablert spesielle botilbud og samarbeid med arbeidsmarkedsetaten. Personelltilgangen synes i hovedsak god. Unntaket er småkommuner med generelle rekrutteringsproblemer.

Tilskudd utbetales på grunnlag av objektive kriterier i 2002 til kommunene innenfor dette området.

Opptrappingsplanens mål og virkemidler vil bli revurdert i 2002. Sosial- og helsedirektoratet er bedt om å utarbeide forslag til revisjon av planen. Dette vil i neste omgang kunne innebære justerte signaler til kommunene med hensyn til videre satsing.

Det ble i 2001 gitt om lag 440 tilsagn til omsorgsboliger over Opptrappingsplanen for psykisk helse. Totalt for planperioden er 709 tilsagn nå gitt. I 2002 var det opprinnelig planlagt gitt 440 nye tilsagn. I Revidert nasjonalbudsjett for 2002 foreslår Regjeringen dette økt med 460 slik at totalt 900 tilsagn kan gis inneværende år.

Det er over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett satt av 114,5 mill. kroner til bygging av omsorgsboliger i 2002. Det er i tillegg avsatt 30,5 mill. kroner til bostøtteordningen. Dette utgjør en økning på 54 mill. kroner sammenlignet med 2001.

Helsedepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skulle vurdere om ansvaret for syketransport og skyss av helsepersonell bør overføres fra folketrygden til de regionale helseforetakene og/eller at deler av tjenesten overføres til kommunene. Arbeidsgruppen har avgitt sin rapport, som nå er til behandling i Helsedepartementet. En eventuell ansvarsoverføring vil tidligst kunne skje fra 1. januar 2004.

Helsedepartementet vedtok 21. mars 2002 forskrifts­endringer som gjør det mulig for sykehjem som inngår i den kommunale helsetjenesten å kjøpe alle legemidler direkte fra legemiddelgrossister som fører de legemidler som etterspørres i landet (fullsortimentsgrossister).

Fra 1999 har staten stimulert til forsøksprosjekt med legevaktsamarbeid mellom kommuner.

Helsedepartementet vil gi et eksternt oppdrag som skal se nærmere på utgiftsdelingen mellom kommunene, trygden og ambulansetjenesten i de gjennomførte prosjektene. Helsedepartementet vil komme nærmere tilbake til dette i statsbudsjettet for 2003.

Komiteen har merket seg Regjeringens redegjørelse for arbeidet med oppfølgingen av helseforetakslovens bestemmelser om hvilke eiendommer og øvrige formuesdisposisjoner staten ved de regionale helseforetakene skal overta i forbindelse med sykehusreformen. I denne forbindelse viser komiteen til de respektive partiers merknader til Dokument nr. 8:26 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens vurderinger når det gjelder overtakelse av spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer anbefaler en mer fleksibel virkemiddelbruk for å oppnå enighet om løsninger når det gjelder tomtearealspørsmål. Disse medlemmer synes det er viktig å vurdere tilbakeføringsklausul for noen enkelteiendommer.

Hva gjelder organisering av tannhelsetjenesten, viser komiteen til de respektive partiers merknader til temaet i Innst. S. nr. 268 (2001-2002) og Innst. S. nr. 196 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 63 (2001-2002) uttaler at den går inn for en opptrapping av utdanningskapasiteten i odontologi i årene fremover. Disse medlemmer vil påpeke at det i inneværende år er satt av 3,4 mill. kroner til utvidet kapasitet på lisensprogram for tannleger fra land utenfor EØS-området. Videre viser disse medlemmer til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2003 vil komme tilbake til den videre økning av studieplasser i Norge og at Regjeringen i den forbindelse har varslet at den vil prioritere tannlegeutdanning i Tromsø.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker betydningen av rask iverksetting av tiltak for å bedre utdanningskapasiteten og etablering av tiltakspakke for å rekruttere til offentlige tannlegestillinger.

Disse medlemmer ber om at planen for investering og finansiering for oppfølging av disse tiltak legges fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Dokument nr. 8:60 (1999-2000) fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo om en offentlig tannhelsereform, jf. Innst. S. nr. 196 (2000-2001). Forslaget omhandler to elementer som bør stå sentralt ved en offentlig tannhelsereform: Økte refusjoner og reduserte egenandeler knyttet til den generelle tannbehandlingen, og en endret organisering av den offentlige tannhelsetjenesten med et bedre samarbeid mellom offentlig tannhelsetjenesten og private tannleger.

Komiteen har merket seg at det i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 foreslås å øke antall tilsagn til omsorgsboliger, innenfor psykiatri-handlingsplanen, for 2002 fra 440 til 900 tilsagn, og stiller seg positiv til dette. For øvrig vises det til de respektive partiers merknader til dette i Revidert nasjonalbudsjett for 2002.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at revisjon av planen for psykisk helse ikke må føre til lavere opptrappingstakt.

Flertallet ber om at gjeldende finansieringsordning for omsorgsboliger videreføres. Tilsagnstempo bør holde tritt med kommunenes reelle muligheter for gjennomføring.

Bostøtteordningene synes kompliserte og utilstrekkelige for mange i denne pasientgruppen. Mennesker med psykisk lidelse har ofte problemer med stabile inntekter i tillegg til trygdemidler gjennom året. Flertallet ber Regjeringen gjennomgå bostøtteordningen med tanke på mer fleksibel og bedre bostøtteordning som samtidig stimulerer til deltakelse i arbeidslivet etter evne.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen skal drøfte de viktigste forslagene fra Boligutvalget i en boligmelding som skal legges frem for Stortinget neste år. Disse medlemmer vil påpeke at gjennomgang av bostøtten vil bli en viktig del av dette meldingsarbeidet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Dokument nr. 8:132 (2001-2002) om betre bustøtteordning.

Komiteen har merket seg at Regjeringen vurderer en ansvarsoverføring for syketransport og skyss av helsepersonell fra folketrygden til de regionale helseforetakene og/eller at deler av tjenestene overføres til kommunene. Komiteen avventer å kommentere dette ytterligere til Regjeringens anbefaling forelegges Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har ingen merknader til forskriftsendringene som gjør det mulig for sykehjem som inngår i den kommunale helsetjenesten å kjøpe legemidler direkte fra legemiddelgrossister.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at apotekene kan bidra med moderne løsninger til å sikre riktig og god medikamenthåndtering i sykehjem og derigjennom avlaste pleiepersonalet i en eldreomsorg som stadig vil ha en stor utfordring på rekrutteringssiden. Dette flertallet ber Regjeringen legge til rette for forsøk og utvikling av samarbeid mellom sykehjem og apotek som kan bidra til en effektiv og forsvarlig ivaretaking av medikamenteringen.

Barne- og familiedepartementet sendte i februar 2002 ut et høringsnotat med alternative forslag til fremtidig organisering av fylkeskommunens oppgaver på barnevernområdet og familievernområdet. De alternativene som vurderes er fortsatt fylkeskommunalt ansvar, samlet overføring av oppgavene fra fylkeskommunene til kommunene, samlet statlig overføring av oppgavene fra fylkeskommunen til staten, samt en delt løsning der noen av de fylkeskommunale oppgavene overføres til staten og andre til kommunene. Høringsfristen gikk ut i april.

Komiteen har merket seg at Barne- og familiedepartementet vurderer den fremtidige organiseringen av den delen av barnevernområdet som fylkeskommunen i dag har ansvaret for. Komiteen avventer Regjeringens anbefaling og vil ikke kommentere saken ytterligere her.

Komiteen har med bekymring registrert at det i mange kommuner er problemer med å få behandlet saker i barnevernet innen fristene. Følgelig blir det vanskelig å få gitt barn og unge den hjelp de trenger. Komiteen ber Regjeringen gi en vurdering av situasjonen i barnevernet i forbindelse med statsbudsjettet for 2003, og eventuelt sette inn tiltak for å bedre situasjonen.

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 36 (2001-2002) og understreker at en kvalitetssikring av enhver barnevernsinstitusjon er viktig, og at dette må gjelde alle typer institusjoner enten de er private eller offentlige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser det som svært viktig å sikre barn som er plassert i barneverninstitusjoner en trygg oppvekst og viser til at de respektive partier ved flere anledninger har gått inn for at det må innføres en godkjenningsordning for barnevernsinstitusjoner med begrunnelse at dette er en alvorlig inngripen i barns liv fra samfunnets side, og samfunnet må ha tilsvarende stor sikkerhet for at tilbudet dekker barnets behov.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Innst. O. nr. 36 (2001-2002) fremmet forslag om å be Regjeringen utarbeide en godkjenningsordning og kvalitetskrav uavhengig av behandlingen av fylkeskommunens fremtid og barnevernets plassering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til avtalen disse partier mellom om barnehager i perioden 2002-2005. Flertallet viser til at avtalen og forslaget fra flertallet er gjengitt i sin helhet i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett for 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sin merknad om barnehagesatsingen under kap. 11.2 Barnehager.

Samferdselsdepartementet har invitert byene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø og Sarpsborg/Fredrikstad, samt tilhørende fylkeskommuner til å delta i forsøk med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i større byområder. Alle byområdene, med unntak av Oslo, har meldt tilbake til Samferdselsdepartementet at de ønsker å utrede muligheten for å gjennomføre forsøk. Utgangspunktet for forsøkene er bedre samordning og ressursutnyttelse på tvers av forvaltningsnivåer og administrative geografiske grenser, herunder om utfordringer knyttet til miljø og fremkommelighet kan møtes på en mer helhetlig og effektiv måte.

Samferdselsdepartementet tar sikte på at gjennomføringsfasen igangsettes tidlig i planperioden 2002-2005. For en nærmere omtale av forsøk med alternativ forvaltningsorganisering i større byområder, vises det til St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport.

Komiteen viser til samferdselskomiteens behandling av St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport, jf. Innst. S. nr. 228 (2001-2002), og til de respektive partiers merknader om forsøk med alternativ forvaltningsorganisering i større byområder.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til St.meld. nr. 26 (2001-2002) som dokumenterer at kollektivtrafikken er styrket de fem siste årene. Dette skyldes politisk vilje til å satse på kollektivtrafikken.

Disse medlemmer har merket seg at det samlede fylkeskommunale tilskuddet til drift av lokal kollektivtransport i dag, er på om lag samme nivå som for 15 år tilbake. Videre har disse medlemmer merket seg at tilskuddet til drift av kollektivtransport i de syv største byene er blitt vesentlig redusert i samme periode. Undersøkelser viser at antall kollektivreiser per innbygger i ulike byer/regioner varierer avhengig av de kommunale/regionale tilskuddssatsene til kollektivtransporten. Disse medlemmer mener at Regjeringens planlagte ekstrasatsing på 1,5 til 2 mrd. kroner vil styrke kollektivtransportens konkurranseevne og gjøre kollektivtransporten bedre og billigere. Videre mener disse medlemmer at en slik satsing på kollektivtransporten er nødvendig for å bedre miljø og fremkommelighet.

Disse medlemmer viser til at Sem-erklæringen slår fast at Regjeringen vil fremme forslag om å overføre ansvaret for skoleskyss for grunnskoleelever til kommunene. Disse medlemmer mener at en slik ansvarsoverføring vil sikre at skyssutgiftene blir vektlagt ved vurderingen av endringer i skolestrukturen. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen så raskt som mulig fremmer forslag til nødvendig endring i opplæringsloven.

Disse medlemmer registrerer at Sosialistisk Venstreparti ønsker å pålegge fylkeskommunene rapporteringsplikt. Disse medlemmer mener at det vil være uhensiktsmessig fordi det i dag er stor grad av tidkrevende rapporteringsoppgaver for kommunesektoren. Forslaget virker derfor tungvint og effektivitetshemmende.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det offentlige støttenivået til kollektivtransporten ligger på Europas bunnskikt. En EU-studie som tar for seg 140 europeiske byer viser en gjennomsnittlig tilskuddsandel for busstransport på 49 pst. og for transport på bane, inkludert metrosystemer og trikk på 63 pst. Kollektivmeldingen redegjør for at tilskuddsandelen for Oslo var i 1997 på 31 pst. og for Bergen 8 pst.

Disse medlemmer viser til at på 90-tallet kuttet stortingsflertallet årlig en del av rammeoverføringene til fylkene ut fra forventet effektivisering av organisering av kollektivtilbudet. En eventuell inntjening ved effektivisering burde nyttet til å bygge ut tilbudet, til å holde lavere prisnivå osv. Resultatet av innstramningspolitikk har blitt dyrere og dårligere kollektivtilbud. Til tross for ønske om å styrke kollektivtilbudet er de dårlige resultatene en konsekvens av en villet politikk.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i kollektivmeldingen viser til at kollektivselskapenes kostnader pr. vognkm sank fram til 1995, for så å flate ut. Dette indikerer at hovedtyngden av effektiviseringspotensialet er tatt ut. Reduksjonene i tilskuddene til den lokale kollektivtransporten har ført til at nødvendig vedlikehold og reinvesteringer er skjøvet ut i tid.

Disse medlemmer mener at for å nå målene om en bedre og billigere kollektivtransport vil en til­skudds­andel på 50 pst. være naturlig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det i mange kommuner er behov for midtskyss til elever med kort skoledag. På tross av dette må kommuner legge ned midtskyssordningen for elever i barneskolen fordi det ikke er gitt økonomisk kompensasjon verken til kommunen eller fylkeskommunene for denne transporten. Det er åpnet for mer fleksible timeplanløsninger for alle klassetrinn. Dette genererer store transportutgifter som ikke dekkes. Disse medlemmer ber Regjeringen gå igjennom dekningen av transportbehov knyttet til skoleskyss slik at det blir samsvar mellom intensjonen og formålet med Reform 97 og økonomien til skoleskyssen.

Disse medlemmer viser til at det gis alt for lite informasjon om kollektivtrafikken og skoleskyssen i kommuneproposisjonen. Dette er store og viktige oppgaver som krever at Stortinget blir gitt bedre informasjon for å kunne fatte fornuftige vedtak.

Det er oppsiktsvekkende at flertallet motsetter seg å få kunnskap om kollektivtrafikken og TT-tjenesten i kommuneøkonomiproposisjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i den årlige kommuneøkonomiproposisjonen rapportere om omfang, volum, kvalitet og pris i fylkeskommunal kollektivtrafikk."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 4 (2001-2002) vedrørende landsomfattende skole- og studentrabatt for månedskort og andre periodekort/flerreisekort. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag til omfang av ordningen og forslaget om 40 pst. rabatt. Disse medlemmer mener det er viktig med gode rabattordninger, og viser til samferdselskomiteens behandling av St.meld. nr. 26 (2001-2002) hvor man ber Regjeringen foreta en vurdering av en samordning av alle rabatter som gis til ungdom, elever, ulønnede lærlinger og studenter, med sikte på å etablere mest mulig enhetlige rabattordninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil minne om lovnaden fra regjeringspartiene før stortingsvalget om en ungdoms- og studentrabatt på 50 pst. av den aktuelle kortprisen for voksne. Flertallet vil understreke betydningen av at unge får gode kollektive reisevaner. Unge og studenter er følsomme for prisnivået, og en rabatt for disse gruppene har positive virkninger på reisevanene.

Flertallet vil vise til Innst. S. nr. 228 (2001-2002) Kollektivmeldinga der det ble fremmet forslag om at Regjeringen må komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 med forslag om å innføre skole- og studentrabatt på 50 pst. fra 1. januar 2003.

Utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon om ny lov om frittstående skoler (friskoleloven) høsten 2002. Forslagene innebærer blant annet at kravet til formål i privatskoleloven § 3 fjernes. Kravet erstattes med krav til innhold og kvalitet. Videre er det foreslått at det innføres en rett til godkjenning for søkere som oppfyller kravene i loven, men etter forslaget skal retten til godkjenning være betinget av at godkjenningen ikke medfører vesentlige og langsiktige negative konsekvenser for de berørte kommunene og deres innbyggere.

I forbindelse med endring av privatskoleloven vurderes det endringer i tilskuddsregel 1(grunnskoler for funksjonshemmede) og 2 (videregående skoler for funksjonshemmede). Tilskuddsregel 1 og 2 er ikke tilpasset dagens krav om individuell vurdering av elever som har behov for spesialundervisning.

Forordet til læreplanen for grunnskolen (L 97) åpner for at IKT-målene i grunnskoleopplæringen kan gjennomføres gradvis ut fra det som er økonomisk ansvarlig i kommunene.

Utdannings- og forskningsdepartementet har sendt høringsbrev om fjerning av IKT-forbeholdet til alle kommuner, og departementet tar sikte på å endre forskriften i løpet av våren 2002.

I forbindelse med hovedtariffoppgjøret våren 2000 ble det inngått en intensjonserklæring mellom staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag for å iverksette et målrettet samarbeid over en 3-årsperiode med sikte på nye og mer fleksible arbeidstidsordninger tilpasset dagens og morgendagens skole. Som oppfølging av intensjonserklæringen har partene gjennomført endringer i flere av særavtalene som har ført til lønnsøkning for lærere og skoleledere. I tillegg er det satt i gang om lag 500 forsøk med alternative arbeidstidsordninger for undervisningspersonalet.

Utdannings- og forskningsdepartementet har fremmet en odelstingsproposisjon om å ta inn bestemmelser i opplæringsloven om elevenes skolemiljø i grunnskolen og videregående opplæring. Det er ikke lagt opp til at lovendringen skal få økonomiske konsekvenser for kommunesektoren.

Regjeringen vil fremme et forslag om endring i opplæringsloven, slik at voksne som i dag har rett til videregående opplæring, men som ikke har fullført videregående opplæring, gis rett til realkompetansevurdering og kompetansebevis, uavhengig av om hensikten med vurderingen er arbeid eller videre utdanning. Nyankomne innvandrere og registrerte arbeidssøkere uten rett til videregående opplæring gis mulighet til realkompetansevurdering, herunder yrkesprøving og kompetansebevis, ved at kommune eller Aetat betaler dette etter en individuell vurdering. De som ikke har rett til videregående opplæring får dermed en mulighet, men ikke en rett, til realkompetansevurdering.

Fylkeskommunen vil få ansvar for tilrettelegging og gjennomføring av en utvidet ordning, herunder å tilby realkompetansevurdering og dokumentasjon i form av kompetansebevis for alle, uavhengig av om de har rett til videregående opplæring eller blir henvist via kommune eller Aetat. Endringen forutsettes iverksatt innenfor eksisterende rammer. Siktemålet er at ordningen skal tre i kraft 1. januar 2003.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen vil fremme en odelstingsproposisjon om ny lov om frittstående skoler (friskoleloven) høsten 2002. Disse medlemmer vil i den forbindelse henvise til de respektive partiers merknader til forslaget når det forelegges Stortinget.

Disse medlemmer ønsker en god offentlig skole. En offentlig skole som oppleves så god og trygg at foreldrene ønsker å sende barna sine dit, er en realisering av foreldreretten. Disse medlemmer ønsker å opprettholde den offentlige skolen som et kvalitativt godt tilbud til elever og foreldre.

Disse medlemmer anser private skoler som er begrunnet ut fra livssyn eller alternativ pedagogikk som et verdifullt supplement til den offentlige skolen, og ikke som en trussel mot den. Videre anser disse medlemmer det forhold at det tillates etablering av private skoler som en realisering av et samfunnssyn der toleranse og mangfold er sentralt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kritisk til Regjeringens planer om å gjøre det lettere å starte privatskoler, og at støtten til privatskoler skal øke. Flertallet mener det er en kvalitet ved det norske samfunn at den offentlige fellesskolen er en møteplass for barn med forskjellig bakgrunn. I dag er dette viktigere enn noen gang, når vi er i ferd med å bli et flerkulturelt samfunn. Flertallet mener at de varslede lovendringene fra Regjeringen kan føre til en todeling av skolesystemet i Norge. Flertallet vil understreke at det viktigste nå er å satse på å øke kunnskapsnivået og kvaliteten i den offentlige skolen, og vil spesielt peke på hvor viktig kommuneøkonomien er i forhold til kvaliteten i skolen. Flertallet mener derfor det er et paradoks at Regjeringen vil øke støtten til de private skolene, samtidig som den ikke prioriterer å gi kommunene rom til å satse på den offentlige skolen.

Flertallet viser til svar på skriftlig spørsmål nr. 438 der utdannings- og forskningsministeren opplyser at når det gjelder grunnskoleopplæring etter opplæringslovens regler, skal kommunene ta hensyn til elever bosatt i flyktningemottak i kommunen ved fastsettelse av antall klasser ved et årskull, jf. § 8-3 i opplæringsloven. Flertallet er kjent med at dette i enkelte kommuner praktiseres annerledes. Flertallet ber derfor Utdannings- og forskningsdepartementet treffe nødvendige tiltak slik at praktiseringen i kommunene blir i tråd med gjeldende bestemmelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. S. nr. 177 (2000-2001) der disse medlemmer mente at teknisk fagskole fortsatt skulle være et ansvar for fylkeskommunen. Disse medlemmer mener det er viktig at det fortsatt skal være et tilbud om teknisk fagskole i alle fylker, noe også flertallet var opptatt av, og ber Regjeringen følge opp dette i det varslede lovforslaget som skal legges fram for Stortinget høsten 2002.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at rett til grunnskoleopplæring for voksne innføres 1. august 2002. Kommunene har hatt ansvar for å gi slike tilbud, men de har ikke hatt plikt til det, slik de nå får. Disse medlemmer viser til at de øremerkede midlene som har vært gitt til grunnskoleopplæring for 16-20-årige innvandrere over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett omfatter alle i gruppen enslig mindreårige asylsøkere. Med innføring av rett til grunnskoleopplæring legges de øremerkede midlene som har vært nyttet til denne gruppen, inn i rammeoverføringene, uten at det er lagt inn penger der som kunne sikret tilbudet.

Disse medlemmer viser til svar på skriftlig spørsmål 411 (2001-2002) av 28. mai 2002 der kommunal- og regionalministeren skriver:

"Rettighetsmessig endres ikke situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere med innføring av rett til grunnskoleopplæring for voksne. De har ikke hatt rett, og får ingen rett til slik opplæring. Det blir opp til kommunene å prioritere bruken av midlene."

Disse medlemmer viser til at enslige mindre­årige er i en spesielt vanskelig og utsatt situasjon og helt avhengig av å få grunnleggende og videregående opplæring. Disse medlemmer mener at det må gis rett til opplæring for enslige mindreårige asylsøkere og vil komme tilbake til dette i eget forslag.

Disse medlemmer mener at det offentlige skolesystemet skal representere en felles plattform for barn og unge. Det skal være rom for alle, uavhengig av sosial bakgrunn, religionstilknytning og verdigrunnlag. Disse medlemmer mener det offentlige skolesystem gir alle barn og unge samme rettigheter og muligheter til utdanning.

Skolen er den viktigste fellesarena i samfunnet og den viktigste investering for framtida. Istedenfor å bruke den muligheten vi som et svært rikt land har til å styrke skolen, føres en politikk som i praksis betyr svekket kvalitet. I skole og barnehage legges et viktig grunnlag for fellesskap og samfunnsforståelse. Her skal alle sosiale lag, ulike kulturer, etnisiteter og religioner møtes og lære å leve sammen og forstå, respektere og dra fordelen av mangfoldet. I et moderne multietnisk samfunn er det viktigere enn noen gang å styrke den mangfoldige enhetsskolen og barnehagene. Blir den offentlige skolen for dårlig og gir et for snevert tilbud innen ulike pedagogiske metoder, eller er skolen for sterkt knyttet til en religion, vil mange som har privat økonomisk mulighet til det, velge private løsninger.

Den offentlige skolen må følges opp med tilstrekkelige midler til å realisere læreplanene, gi rom for mangfold og individuelt tilpasset opplæring. Alle former for egenbetaling i grunnskolen må fjernes.

Disse medlemmer påpeker at Regjeringens opplegg er stikk i strid med dette. Skolen vil nå mange steder bare ha rom for én lærer pr. klasse og spesialundervisning. Tilpasset opplæring må kuttes ut og alle elever får likt tilbud uavhengig av behov. Dette er stikk i strid med SEM-erklæringen og Høyres løfter om en bedre og mer individtilpasset skole. Nå får vi den "likhetsskolen" Høyre i mange år har advart mot. Det er behov for at skolen større grad tar hensyn til at elevene har ulike evner, forutsetninger og interesser. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har gått bort fra disse målene og løftene.

Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen nå erkjenner at godkjenning av private skoler kan føre til vesentlige og langsiktige negative konsekvenser for de berørte kommuner og deres innbyggere, fordi skoler kan bli nedlagt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er sterkt bekymret over situasjonen i den norske skolen. Kvaliteten på undervisningen, skolebygninger og skolemateriell er svært varierende alt etter hvilken kommune en bor i, og hvilken skole en sokner til. Disse medlemmer vil understreke at ikke alle kommuner har ivaretatt skolesektoren på en tilfredsstillende måte, men at staten likevel må ta ansvar for at alle elever får et anstendig tilbud. For at alle elever skal få et likeverdig tilbud, og at alle skoler skal få det samme økonomiske utgangspunktet mener disse medlemmer at staten bør overta finansieringsansvaret for skolene.

Disse medlemmer viser til at dagens finansieringssystem innebærer at midlene til skolesektoren legges inn i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Dette innebærer at midlene kan brukes til andre formål, noe som delvis også synes å være tilfellet. God kvalitet på undervisningen i skolen er en forutsetning for at Norge skal henge med i det globaliserte kunnskapssamfunnet og bør derfor etter disse medlemmers mening være et sterkt prioritert politisk satsingsområde. Disse medlemmer viser videre til at det moderne samfunnet er bygget opp omkring enkeltindividets valgfrihet, noe som også bør gjelde innenfor skolesektoren. Disse medlemmer vil derfor at pengene skal følge eleven direkte til den skolen hvor den enkelte ønsker å få sin utdanning, og overføres fra staten. Dette vil i tillegg til å stimulere skolene til økt kvalitet, bidra til konkurranse innenfor skolesektoren. På kort sikt vil disse medlemmer ta til orde for å øremerke pengene til skolesektoren slik at de blir brukt slik Stortinget forutsetter.

Videre mener disse medlemmer at brukerne, elevene og foreldrene, skal ha større innflytelse i hvordan skolen organiseres og drives. Derfor er det viktig å få på plass selvstendige driftsstyrer ved den enkelte skole der foreldrene kan være med på å foreta bestemmelser om hvilke områder innenfor skolen en skal satse på og hvordan midlene som er til rådighet skal disponeres.

Disse medlemmer har merket seg at de midlene som er avsatt på inneværende års statsbudsjett til opprustning av skolebygg ikke er tildelt kommunene. Disse medlemmer er ikke tilfreds med at Regjeringen først har pengene i utlånsordningen klar til utbetaling i desember. Det er et problem at de kommunene som har sterkest behov for å kunne låne midler av denne potten, ikke har råd til dette. En rekke kommuner og fylkeskommuner står i fare for å bli satt under administrasjon på grunn av betydelige økonomiske underskudd. Disse kommunene vil ikke ha mulighet for å låne penger fra denne ordningen da de allerede har altfor mye lån. Disse medlemmer vil peke på at det er viktig at også disse kommunene skal få tilgang til midlene under forutsetning av at de gjennomfører omstillinger innenfor sin drift.

Disse medlemmer er sterkt bekymret for brukernes situasjon i skolen, og mener at en må få på plass ordninger som gjør at brukernes opplæringstilbud ikke blir rammet som følge av kommuners manglende prioriteringer i skolesektoren. Opprettelsen av et skolefond, finansiert med en statlig overslagsbevilgning der kommuner som ikke klarer å gi et anstendig opplæringstilbud kan få tilført midler, kan etter disse medlemmers mening være en håndsrekning til kommunene, og en garanti for brukerne. For å få utbetalt midler fra et slikt fond må kommunene etter disse medlemmers syn binde seg opp til å gå inn i en omstillingsprosess med klare krav til resultat når det gjelder økonomi.

Disse medlemmer vil understreke at det er stort behov for en egen melding fra Regjeringen som tar for seg drift og investeringsordninger i norsk skole. Og vil derfor be om å få en egen melding fremlagt som tar for seg temaet og skisserer løsninger som kan sikre at skolenes rammevilkår kan legge til rette for en kvalitetsheving av skolen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om drift og investeringssituasjonen i norsk skole senest i forbindelse med fremleggelsen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2004."

I St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet går Justisdepartementet inn for at det innføres lovpålagt kommunal beredskapsplikt. De økonomiske og administrative konsekvensene av dette vil bli utredet i forbindelse med lovforslaget.

I en utredning som ble lagt frem 5. mars 2001, ble det anbefalt at nødetatene (politi, brann- og helsevesen) samler seg om utbygging og bruk av et felles digitalt radiosamband basert på TETRA-standarden.

Komiteen har merket seg at Regjeringen i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet foreslå at det innføres lovpålagt kommunal beredskapsplikt og henviser til de respektive partiers merknader ved behandlingen av dette.

Bestemmelsene i lov om folkebibliotek kapittel III om fylkesbibliotek blir vurdert endret for å gi rom for større fleksibilitet innenfor bibliotekfeltet, ved at fylkeskommunene selv kan avgjøre hvordan de vil organisere bibliotektoppgavene på regionalt nivå.

Gratisprinsippet skal fremdeles være hovedregel for disposisjonsretten til materialet i folkebibliotekene, men St.meld. nr. 22 (1999-2000) åpner for å la kommunene få anledning til etter eget ønske å ta betalt for datatjenester og informasjonsanalyser bl.a. når folkebibliotekene skreddersyr informasjonstjenester som ikke har interesse for andre enn den som bestiller tjenesten.

Bibliotekloven §§ 5 og 8 pålegger hver kommune og fylkeskommune å ha fagutdannet biblioteksjef og fylkesbiblioteksjef. Disse kravene skal fjernes som en oppfølging av St.meld. nr. 31 (2000-2001).

I Ot.prp. nr. 49 (2001-2002) foreslås det at staten skal overta oppgaver og ansvar som fellesrådene og kommunene har i dag i forbindelse med prestenes reiseutgifter og at staten også overtar det økonomiske ansvaret som kommunene har for å dekke utgiftene til prestenes boligtelefoner. Omleggingen vil bli fulgt opp ved reduksjon i rammetilskuddet fra staten til kommunene. De budsjettmessige konsekvenser vil bli innarbeidet i statsbudsjettet for 2003.

Komiteen har merket seg at Regjeringen som en følge av Stortingets behandling av St.meld. nr. 31 (2001-2002) vil foreslå endringer i bibliotekloven §§ 5 og 8.

Komiteen har ingen merknader til at staten nå får ansvaret for prestenes reise- og telefonutgifter, og at denne endringen følges opp ved reduksjon i rammetilskuddet fra staten til kommunene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknader i Innst. S. nr. 252 (1999-2000) om Kommune­økonomien 2001 mv.

Stortinget fattet 18. april 2002 vedtak hvor Regjeringen bes om snarest mulig å innføre et obligatorisk introduksjonsprogram, jf. Innst. S. nr. 129 (2001-2002). Kommunal- og regionaldepartementet vil innen utgangen av 2002 fremme en odelstingsproposisjon om saken. Kommunene vil bli bedt om å komme med innspill på når de vil kunne innføre en obligatorisk introduksjonsordning. Loven vil tidligst kunne tre i kraft 1. juli 2003. Det vurderes å åpne for en gradvis innføring, slik at kommunene i en overgangsperiode kan velge om de vil ta ordningen i bruk.

Beregninger viser at kommunene har merutgifter på ca. 12 mill. kroner som overstiger de tilskudd staten gir til utgifter knyttet til tospråklighet.

Departementet foreslår at Sametingets tilskuddsordning til tospråklighet styrkes med 5 mill. kroner. Midlene foreslås overført fra rammetilskuddet til kommunene. Ytterligere styrking av tilskuddsordningen vil bli vurdert i de årlige budsjettopplegg.

Kommunal- og regionaldepartementet vil utvide fylkeskommunens ansvar og myndighet knyttet til de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene vesentlig. Dette skal skje gjennom en forenkling i budsjettstrukturen og desentralisering av myndighet og ansvar. Hoveddelen av midlene, som bevilges over kategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk, vil bli desentralisert til fylkeskommunene. Fylkeskommunene vil, på bakgrunn av prosesser i partnerskapet, foreta en fordeling av midler til SNDs distriktskontor, kommuner og til områder hvor de selv er hovedaktører.

I framtiden er det viktig at fylkeskommunene og kommunene eller grupper av kommuner etablerer samarbeidsformer som gjør at deres arbeid understøtter hverandre og legger grunnlag for en best mulig regional utvikling.

Det vil bli gjennomført en ny revisjon av virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidler i løpet av 2006, med virkning fra 1. januar 2007. Endring i statusen til en kommune i virkeperioden krever at det skjer meget omfattende endringer i kommunen sammenlignet med det bildet en hadde tidligere. Departementet legger derfor ikke opp til endringer i virkeområdet før tidligst i 2007.

Komiteen har merket seg at Regjeringen innen utgangen av år 2002 vil fremme en odelstingsproposisjon om obligatorisk introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere og imøteser denne proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 129 (2001-2002) der et flertall gikk inn for et obligatorisk introduksjonsprogram for flyktninger og personer som har fått opphold på humanitært grunnlag og de som har fått familiegjenforening med disse.

Komiteen er kjent med at 70 kommuner til nå allerede har innført introduksjonsprogram for flyktninger og innvandrere og så godt som alle deltakerne har fått forbedret sine levekår. Undersøkelser gjennomført av UDI viser også at av 276 bosettingskommuner har 124 kommuner planer om å starte opp med nyordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at tiltaket viser så positive erfaringer at det haster med å gjennomføre Stortingets vedtak og at loven bør gjelde senest fra 1. juli 2003.

Komiteen viser til merknader og forslag i Innst. S. nr. 129 (2001-2002) om obligatorisk introduksjonsprogram.

En enstemmig komité ba også Regjeringen vurdere om tilbudet også bør gjelde ved familiegjenforening ved ekteskap, fordi erfaring viser at noen kvinner med minoritetsbakgrunn nektes å lære seg norsk eller ikke ønsker å lære seg norsk fordi deres nettverk uansett ikke består av etniske nordmenn. Mange minoritetskvinner er økonomisk avhengig av sine ektemenn og familie og har sterke begrensninger i sine muligheter til å ta frie valg.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Regjeringens usosiale boligpolitikk, med manglende satsing på nyboligbygging og bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, fører til dramatisk prisøkning på boliger og leieboliger, noe som igjen fører til at flere får vanskeligheter på boligmarkedet og får behov for hjelp fra det offentlige.

Disse medlemmer viser til at Norge har forpliktet seg gjennom flyktningekonvensjonen til å gi asyl til dem som har behov for det. Det er kommunene som tar imot og bosetter de som får innvilget opphold som flyktninger eller får opphold på humanitært grunnlag. Disse medlemmer viser også til at Regjeringen, på bakgrunn fra prognoser fra Utlendingsdirektoratet, regner med at det vil være behov for at kommunene bosetter omkring 8 000 flyktninger hvert år i tiden fremover. Disse medlemmer viser til brev fra Kommunenes Sentralforbund som varsler at det bare i 2002 er et merbehov på 225 mill. kroner utover Regjeringens opplegg for å bygge boliger til flyktninger.

Disse medlemmer viser også til tall fra Husbanken som viser at kun om lag 2,5 pst. av de samlede tilskuddsbevilgningene til utleieboliger pr. medio 2002 har gått til leieboliger for ungdom. Dette er et klart brudd på Regjeringens uttalte mål fra Sem-erklæringen om å satse på utleieboligbygging og viser at det er behov for å øke de samlede tilskuddsrammene til boligbygging. Disse medlemmer viser også til at kommunene har store udekkede behov for tilskudd til bygging av ikke-kommersielle utleieboliger. Disse medlemmer viser til at det finnes 6 000 bostedsløse her til lands. Disse medlemmer mener det er behov for en sosial boligpolitikk som innebærer bygging av flere rimelige boliger og flere ikke-kommersielle utleieboliger.

Disse medlemmer mener på bakgrunn av dette at det er behov for å styrke Husbankens utlånsrammer og å øke bevilgningene til boligtilskudd. Disse medlemmer viser til sine forslag til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) og mener boligtilskuddet bør økes tilsvarende i budsjettet for 2003.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknader og forslag i Revidert nasjonalbudsjett, der Senterpartiet fremma forslag om økte lånerammer for Husbanken, og økte bevilgninger til bostøtte og boligtilskudd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag om at Sametingets tilskuddsordning til tospråklighet styrkes med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet vil nedlegge Sametinget.

For øvrig har komiteen ingen merknader til orienteringen fra departementet.

Finansdepartementet vil, som ledd i Regjeringens arbeid for modernisering, effektivisering og forenkling av offentlig sektor, gjennomføre en bred utredning av tiltak for resultatforbedring i skatteinnfordringen og tilhørende kontrollvirksomhet.

Komiteen har merket seg at Regjeringen som ledd i arbeidet for modernisering, effektivisering og forenkling av offentlig sektor, vil gjennomføre en bred utredning av tiltak for resultatforbedring i skatteinnfordringen og tilhørende kontrollvirksomhet. Utover dette avventer komiteen Regjeringens forslag.

Forrige kapittelNeste kapittel