Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, vil innledningsvis vise til at St. meld. nr. 30 (2001 – 2002) denne gang inneholder både Datatilsynet og Personvernnemndas årsmeldinger for 2001.

Komiteen finner det naturlig at Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) denne gang legger frem en melding for å få et samlet bilde av personvernarbeidet.

Komiteen viser til at man nå har endret regelverket slik at Datatilsynet, jf. personopplysningsloven § 42, er et uavhengig faglig organ. Datatilsynet er administrativt underlagt Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Justisdepartementet har ansvar for personopplysningsloven, mens AAD har ansvar for personopplysningsforskriften. Denne endringen har ført til at Datatilsynet har en mer uavhengig rolle, blant annet ved at departementet ikke lenger er klageinstans.

Komiteen viser til at opprettelsen av en egen klagenemnd - Personvernnemnda, som skal behandle klager over Datatilsynets avgjørelser, hadde bred politisk oppslutning.

Komiteen finner det fornuftig av AAD å foreta en vurdering av alle statlige tilsyn og deres tilknytning til departementene og oppgaveavgrensing. Komiteen slutter seg til departementets mål om å styrke tilsyns- og kontrollfunksjoner, samt å øke uavhengighet og kompetanse hos tilsynsmyndigheten.

Komiteen er klar over at personvernets grenser er under stadig press og at det derfor er viktig å avklare hvor grensen for personvern skal gå. Komiteen viser i den anledning til Arbeidslivslovutvalget som skal gjennomgå og vurdere endringer i arbeidsmiljøloven med et spesielt fokus på arbeidsgivers behandling av personopplysninger om arbeidssøkere og arbeidstakere. Komiteen finner det videre naturlig at personopplysningsloven gjennomgås og vurderes slik at arbeidslivets særlige behov sikres, og at det om nødvendig kan lages særregler for arbeidslovgivningen.

Komiteen har merket seg Nærings- og handelsdepartementets innspill vedrørende forholdet mellom informasjonssikkerhet og nødvendige avveininger i tilfeller hvor rask informasjon kan være viktigere enn konfidensialitet. Komiteen ser behovet for at f.eks. helsemessig informasjon ikke holdes tilbake under henvisning til personvern dersom det vil kunne føre til alvorlige helseskader. Komiteen mener at hensynet til liv og helse i utgangspunktet bør gå foran personvernhensyn.

Komiteen registrerer også at forholdet til personvernet er ytterligere aktualisert etter 11. september 2001, og at personvernhensyn vil inngå i vurderingen av de tiltak Regjeringen vil fremme for å forhindre terrorangrep.

Komiteen har merket seg at Datatilsynet avgir en rekke høringsuttalelser, bl.a. i saker som nylig har vært under arbeid i justiskomiteen. Blant annet gjelder det forhold vedrørende visitasjon etter våpen, planlagte visitasjoner og delegasjon av kompetanse til å beslutte visitasjon.

Komiteen registerer for øvrig at Personvernnemnda i 2001 kun behandlet en klage, og at øvrig tid er brukt for å komme frem til gode saksbehandlings- og arbeidsrutiner.