Vedlegg: Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 4. juni 2002
Det vises til brev av 27.05.02 fra komiteen.
Jeg har sendt over saken til Samferdselsdepartementet for å få departementets og Statens Vegvesens vurdering av spørsmålene. I brev av 29.05.02 svarer Samferdselsdepartementet følgende på spørsmålene:
Bygging av senketunnel i åpen byggegrop
Det har tidligere vært sett på et alternativ med etablering av en tørr byggegrop i traseen hvor betongtunnelen ble støpt direkte. Byggegropen ble etablert ved hjelp av svært dyp og tung stålspunt. Da en slik løsning ble vurdert var det forutsatt at tunnelen lå grunt (topp tunnel maksimalt 3-4 m under overflaten) for å oppnå tilstrekkelig stabilitet og sikkerhet for byggegropen/tunnelen i anleggsperioden. Med en dypere trasé vil ikke en løsning med tørr grop være teknisk gjennomførbar. Også med en tunnel i grunn trasé ble en tradisjonell løsning med senketunnel klart anbefalt fremfor tørr byggegrop med tanke på miljø, sikkerhet og kostnader.
En løsning med en tunnel i grunn trasé ble forlatt da denne hadde flere ulemper knyttet til seg. Det er en betydelig båttrafikk i området bl.a. med ferger og store cruiseskip. Det er derfor nødvendig å etablere en omfattende og svært dyr sikkerhetsbarriere foran tunnelen for å beskytte mot skip som kunne treffe tunnelen ved uhell. Videre gir en grunn trasé restriksjoner for båttrafikk (øybåtene, rutebåter med mer) og problemer med vannkvalitet på innsiden (dødt vann).
I dagens løsning er traseen senket så dypt at tunnelen ikke kan treffes av skip (topp tunnel 8-12 m under overflaten). Dermed er ikke sikkerhetsbarrieren nødvendig. Tunnelen fundamenteres direkte på grunnen (uten peler) i en utgravet grøft. Deretter fylles det rundt tunnelen slik at den ligger godt beskyttet under sjøbunnen.
En omfattende oppfylling på innsiden av tunnelen er svært krevende med tanke på grunnforholdene. Antikvariske myndigheter er strenge med hensyn til gamle kaifronter og historie. Oppfylling ligger ikke inne i planene for byutvikling av området.
Flytebro med underliggende tunnel
Statens vegvesen er ikke kjent med hva som ligger i en løsning med flytebro med underliggende tunnel og har heller ikke sett slike løsninger andre steder.
Flytebroer er bygget, bl.a. Nordhordlandsbroen (Salhusbroen) i Norge, men under helt andre rammebetingelser enn i Bjørvika.
Tidlig i planleggingen ble en rekke alternative løsninger for kryssing av Bjørvika vurdert, og man har valgt senketunnel. Senketunneler er godt kjent fra utlandet der mer enn 100 tunneler er bygget over en lengre tidsperiode.
Statens vegvesen mener at det må legges vekt på sikkerhet og at det må etableres en tunnel som ikke er i konflikt med skipstrafikken i området og som bygger på enkle og kjente løsninger slik man nå har oppnådd.
Dersom komitéen i sitt spørsmål mener rørbro eller flytebro - og ikke en løsning med bru og tunnel, kan vi opplyse at dette er vurdert som uaktuelle løsninger. Et problem er skipstrafikken som nevnt. Et annet forhold er flo og fjære som vil virke betydelig inn på en slik stor og stiv konstruksjon som tunnelen vil bli.
I april i år foretok Vegdirektoratet en sikkerhetsmessig vurdering av prosjektet gjennom sin godkjenning av "kryss i fjell". Dessuten skal alle tegninger/beregninger og dokumenter for senketunnelen godkjennes av Vegdirektoratet før anleggsstart. Vegdirektoratet har i denne forbindelse knyttet til seg utenlandsk senketunnelkompetanse.
Anbudsgrunnlaget skal godkjennes av Vegdirektoratet før det sendes ut til entreprenørene. Kostnadene skal beregnes gjennom en bredt anlagt kostnadsvurdering ved hjelp av metoden ANSLAG i regi av prosjektet. Dette overslaget skal kvalitetssikres av kostnadsgruppen i region øst i Statens vegvesen, og det skal i tillegg skje en ekstern kvalitetssikring av prosjektet etter at reguleringsplanen er godkjent.
Statens vegvesen vil bygge opp sin kompetanse ytterligere og sikre seg at konsulenter og entreprenører har knyttet til seg firma med erfaring fra planlegging og bygging av senketunneler.