De økonomiske ressurser Regjeringen legger opp til å tilføre forsvarsbudsjettet i årene fremover, innebærer en meget betydelig satsing på Forsvaret. Samtidig bør det påpekes at Forsvaret like fullt vil stå overfor svært krevende utfordringer på sikt.

En utfordring er knyttet til de overordnede innsparingsmålene for omleggingen: en reduksjon på minimum 5 000 årsverk, 2 mill. kvadratmeter eiendom, bygg og anlegg og minimum 2 mrd. kroner i årlige driftsutgifter. Selv med de tiltak som skisseres i proposisjonen, er langt fra alle de konkrete innsparingstiltakene identifisert. For at målene for omstillingen skal nås, må med andre ord nye konkrete tiltak identifiseres og gjennomføres.

En annen utfordring gjelder Forsvarets ressursbehov etter omstillingsperioden. Selv med den kraftige budsjettøkningen som anbefales i proposisjonen, vil Forsvaret fortsatt måtte skyve nødvendig modernisering foran seg i de nærmeste årene. Det vil for eksempel bare kunne gjennomføres begrensede investeringer i Hærens brigadestruktur. Dette henger sammen med gjennomføringen av den ekstraordinære omstillingen i inneværende 4-årsperiode. De utsatte investeringene vil måtte tas igjen før eller senere. Dessuten er den underliggende prisveksten for materiell, varer og tjenester som Forsvaret er avhengig av, høyere enn kostnadsveksten i samfunnet for øvrig. Til sammen øker dette presset for ytterligere relative budsjettøkninger etter 2005. I tillegg kommer erstatningen av jagerflyflåten i perioden etter 2010, som vil kreve ekstraordinær finansiering.

En tredje hovedutfordring er knyttet til behovet for ytterligere modernisering av Forsvarets styrkestruktur. Den militærfaglige utviklingen gjør at et moderne forsvar må være i stadig utvikling for ikke å bli akterutseilt. Kuwait-krigen, Kosovo-krigen og krigen mot al-Qaida i Afghanistan, har alle illustrert hvilke dramatiske forskjeller som kan gjøre seg gjeldende når en moderne og velutstyrt krigsmaskin møter mer gammeldagse militære styrker. For å unngå å havne i sistnevnte kategori, må Forsvaret settes opp med fleksible militære styrker, moderne utstyrt og med godt trent personell med høy kompetanse.

Dersom ikke disse tre utfordringene håndteres på en fullgod måte - og de vanskelige valgene tas i tide - vil Forsvaret ubønnhørlig gli inn i en situasjon med nye ubalanser. Disse ubalansene vil i så fall gjøre Forsvaret gradvis mindre egnet til å løse sine oppgaver, og samtidig fremtvinge nye kutt i styrkestrukturen og virksomheten. Etter hvert kan hele sektorer måtte legges ned.

Samtidig er det Regjeringens syn at Forsvarets struktur og organisasjon må gjennomgås på nytt for hver planperiode, med sikte på å modernisere og rasjonalisere Forsvaret ytterligere og i tråd med fremtidige behov. Med dette siktemål er arbeidet med grunnlaget for neste langtidsplan for Forsvaret allerede igangsatt. Hovedfokus ved neste korsvei vil ligge på å rasjonalisere Forsvarets produksjonsprosesser slik at en større del av Forsvarets ressurser kan benyttes til å drive og fornye styrkestrukturen. Samtidig vil det være nødvendig å sikre handlefrihet til å kunne innføre helt nye styrker og systemer i Forsvaret. Eventuelle endringer i styrkestrukturen vil bli anbefalt med det siktemål å gi Forsvaret økt evne til å løse sine oppgaver.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, deler Regjeringens oppfatning om at de strukturelle, organisatoriske og økonomiske grep som beskrives i St.prp. nr. 55 sammen med Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45, gir et godt grunnlag for omleggingen av Forsvaret i planperioden. De økonomiske ressursene i årene fremover innebærer en meget betydelig satsing på Forsvaret. Flertallet vil understreke behovet for å fortsette arbeidet i neste planperiode med å omorganisere og videreutvikle Forsvaret til et moderne sikkerhetspolitisk verktøy i et åpent, demokratisk, teknologisk og globalisert samfunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at den struktur som Stortinget vedtok 14. juni 2001 ville vært akseptabel som grunnlag for omstillingen i Forsvaret, men konstaterer at Regjeringen og regjeringspartiene følger opp uforutsigbarheten ved å bryte høytidelige løfter i Stortingssalen 13. og 14. juni 2001, gitt i Sem-erklæringen, i brev til Fremskrittspartiets stortingsgruppe og i Regjeringens tiltredelseserklæring. Når flertallet over heller ikke er enig om rammen for 2002, idet Arbeiderpartiet overfører regninger til senere år i perioden, er heller ikke flertallets ramme på NOK 118,039 mrd. særlig troverdig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at manglende omlegging av Forsvaret har kostet Norge mange milliarder i bortkastede investeringer, samtidig som vi ikke har hatt et tidsmessig forsvar.

Dette medlem viser til at det de siste årene er gjennomført en rekke materiell- og byggeprosjekter i Forsvaret som har hatt store kostnadsoverskridelser, eller som har vist seg å være unyttige investeringer. Dette medlem mener at det er grunn til å reise spørsmål ved Forsvarets forvaltning og bruk av de økonomiske ressursene, og understreker at en burde kunne forvente at Forsvaret gjorde mer for å forutse de kostnadsoverskridelser eller endringer som overflødiggjør investeringer, og justere sine prosjektplaner.

Dette medlem mener det er uheldig at det innad i Forsvaret synes å herske stor grad av "rivalisering" mellom forsvarsgrenene, og understreker at viktigheten av å styrke helhetsforståelsen for Forsvarets behov i alle parallelle og tverrfaglige prosjekter, og styrke ansvarsfølelsen i forhold til Forsvarets helhetlige økonomi.

Dette medlem vil peke på at hyppig rotasjon av Forsvarets personell kan påvirke gjennomføringen av prosjekter i Forsvaret, og ber Regjeringen om å vurdere hvilke tiltak som motvirker at utskifting av personell påvirke prosjektstyring i negativ retning.

Dette medlem vil også understreke at det er uheldig om Stortinget lar andre hensyn enn forsvarsfaglige ligge til grunn i forsvarsavgjørelser, og at for eksempel sterke distriktspolitiske hensyn kan ha hatt en fordyrende virkning for Forsvaret.

Dette medlem viser til at de største overskridelsene av kostnadsrammer, og feilinvesteringer, skjer på investeringssiden, og vil som eksempel trekke fram kystfortene Rødbergodden og Malangen som ble rustet opp rundt år 2000 for henholdsvis 50 mill. kroner og 259 mill. kroner for deretter å bli nedlagt så å si umiddelbart. Videre vil dette medlem vise til innkjøp av overflødig utstyr til Kystartilleriets torpedobatterier og minefelt, ubrukelige stålcontainere, samt prosjekt Viking som det i denne proposisjonen foreslås at Norge trekker seg ut av men hvor det allerede har påløpt betydelige kostnader.

Dette medlem vil advare mot at en rekke langsiktige prosjekter som er under planlegging hvor gjennomføring kan medføre ny sløsing med midler, og økte kostnader i forhold til forutsetningene, og viser til fregattkjøpet (jf. tidligere merknad) og byggingen av Regionfelt Østlandet som eksempler. Det er antydet at de totale kostnadene for Regionfelt Østlandet kan komme opp i over 5 mrd. kroner når alle utgifter er inkludert.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad under pkt. 2.4 og 5.3 samt til Senterpartiets forslag under kapittel 9.