7. Andre informasjonssaker
- 7.1 Befalsordningen
- 7.2 Utredning av det vernepliktige og utskrevne befalets oppgaver og funksjoner i det fremtidige forsvar
- 7.3 Statushevende tiltak for vernepliktige
- 7.4 Utredning av en tredje kategori verneplikt
- 7.5 Forsvarsbygg
- 7.6 Forsvarets forskningsinstitutt
- 7.7 Tiltak for å redusere faren for misbruk av Heimevernets våpen
- 7.8 Tiltak for å øke kvinneandelen i Forsvaret
- 7.9 Støtte til Det frivillige skyttervesen
I St.prp. nr. 45 (2000-2001) varslet Regjeringen en gjennomgang av befalsordningen. Behovet for revisjon skyldes både kvalitative og kvantitative forhold.
Økt internasjonalt samarbeid, deltakelse i flernasjonale styrker og krav til dybdekompetanse på en rekke områder, bidrar til å høyne kvalitetskravene. Den kvantitative reduksjonen av Forsvaret, inkludert mobiliseringsstyrken, forsterker denne tendensen ved at redusert volum må søkes oppveid av økt kvalitet på gjenværende styrker.
Forsvarsdepartementet vil derfor gjennomføre en bred utredning av dagens befalsordning. Befalsorganisasjonene vil bli trukket med i dette arbeidet som det tas sikte på å sluttføre høsten 2002.
Som en konsekvens av ovennevnte forhold, er det også behov for modernisering og justering av gjeldende lovverk. Departementet tar derfor sikte på å fremme forslag til endringer i Lov om Yrkesbefal.
Omstillingen av Forsvaret har ført til større reduksjoner i mobiliseringsoppsetningene og en større profesjonalisering av innsatsstyrkene. Dette gjør det naturlig å revurdere reserveoffiserenes oppgaver i fremtiden.
Under behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), fattet Stortinget følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette en egen arbeidsgruppe som skal utrede det vernepliktige og utskrevne befalets oppgaver og funksjoner i det fremtidige forsvar."
Forsvarsdepartementet legger opp til at Stortinget orienteres om resultatet av utredningen senest høsten 2003 i forbindelse med budsjettforslaget for 2004.
Under behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), fattet Stortinget følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om statushevende tiltak for vernepliktige."
Forsvarsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som har som mandat å utrede og fremme forslag om statushevende tiltak for militære vernepliktige. Fokus skal primært rettes mot kvalitet og innhold av førstegangstjenesten. Kvaliteten på den militære utdanningen og nytten den enkelte vil ha av sin tjeneste i sitt sivile virke, vil generelt være en vesentlig faktor for sosial status. Arbeidsgruppen skal avslutte sitt arbeid i april 2002.
Komiteen viser til at prinsipp om allmenn verneplikt i svært lang tid har vært en bærebjelke i utformingen av vår forsvars- og sikkerhetspolitikk og i organiseringen av vårt forsvar. Komiteen har merket seg at en stadig mindre andel norske menn gjennomfører førstegangstjenesten, og at denne andelen ytterligere vil reduseres i inneværende planperiode, samt fra 2004 når vi får en økning av vernepliktsmassen. Komiteen mener dette er bekymringsfullt både for legitimiteten til verneplikten som prinsipp, og i forhold til likhetsprinsippet.
Komiteen har videre merket seg rapporten fra arbeidsgruppen, statusheving for vernepliktige, og ser at en rekke av de forslag som der legges frem er meget interessante.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil særskilt fremheve forslaget om at både kvinner og menn tas inn til sesjon samt forslaget om å ta delstudier som gir vekttall som en del av den nye bachelorgraden innen høyere utdanning.
Komiteen vil vise til at prognosene for fremtidig vernepliktsandel er av en slik karakter at det gjør det nødvendig med en bredt anlagt politisk drøfting av alle forhold omkring den fremtidige verneplikt. Komiteen forutsetter at Regjeringen på bakgrunn av arbeidsgruppens rapport på en egnet måte legger frem forslag om statushevende tiltak for de vernepliktige. Komiteen mener at Forsvarets behov skal være styrende for fordelingen av de vernepliktige og dimensjonerende for innkallingsstyrken.
Forsvarspolitisk utvalg foreslo å utrede en tredje kategori verneplikt for dem som ikke gjør verken siviltjeneste eller militær førstegangstjeneste, jf. NOU 20:2000. Forsvarskomiteen har i Innst. S. nr. 342 (2000-2001) anført:
"En tredje kategori tjeneste vil f.eks. kunne omfatte oppgaver knyttet til samfunnets sårbarhet, sivile humanitære oppgaver og dagens sivilforsvar. En ordning med en tredje kategori verneplikt vil også kunne føre til en mer rettferdig fordeling i befolkningen av byrdene knyttet til verneplikten, ettersom Forsvarets behov for mannskaper reduseres. Flertallet er derfor enig i at en slik tredje kategori verneplikt inkludert mulige konsekvenser av denne, bør utredes. Flertallet anmoder om å få seg forelagt en slik utredning senest i løpet av vårsesjonen 2002."
Forsvarsdepartementet har, med utgangspunkt i tidligere vurderinger av det som den gang ble benevnt samfunnsnyttig tjeneste, sett på mulighetene for å etablere en tredje kategori verneplikt. Etter en innledende studie høsten 2001 ble det konkludert med at utredningene burde begrenses til kostnadseffektive ordninger i forhold til samfunnets sårbarhet uten spesielt negative ringvirkninger. Justisdepartementet har utredet dette. Som det fremgår av stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet, har heller ikke Justisdepartementet funnet et slikt tjenestealternativ formålstjenlig, verken innenfor sitt ansvarsområde eller i samfunnet for øvrig.
Regjeringen anser at en tredje kategori tjeneste vil være kostbar og komplisert å administrere. Ordningen kan også medføre store forstyrrelser i arbeidslivet og for utdanningsinstitusjonene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig med Regjeringen i at en tredje kategori verneplikt vil være kostbar og komplisert å administrere, og vil derfor gå mot dette.
Komiteen viser for øvrig til Stortingets behandling av St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen ikke ønsker å gå videre med forslaget om å opprette en tredje kategori verneplikt, og at spørsmålet også er behandlet i St.meld. nr. 17 (2001-2002). Disse medlemmer mener at dette kan være et viktig forslag med sikte på å kunne opprettholde verneplikten og gi den et nyttig innhold. Disse medlemmer mener at dette ikke har vært tilstrekkelig utredet, og viser til at Forsvarskomiteen i Innst. S. nr. 342 (2000-2001) skrev følgende:
"En tredje kategori tjeneste vil f.eks kunne omfatte oppgaver knyttet til samfunnets sårbarhet, sivile humanitære oppgaver og dagens sivilforsvar. En ordning med en tredje kategori verneplikt vil også kunne føre til en mer rettferdig fordeling i befolkningen av byrdene knyttet til verneplikten, ettersom Forsvarets behov for mannskaper reduseres. Flertallet er derfor enig i at en slik tredje kategori verneplikt inkludert mulige konsekvenser av denne, bør utredes."
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre en mer omfattende utredning om forslaget om å opprette en tredje kategori verneplikt."
Ved behandlingen av St.prp. nr. 77 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 343 (2000-2001), samtykket Stortinget i at samtlige oppgaver knyttet til Forsvarets eiendomsforvaltning fra 1. januar 2002 ble samlet i en ny forvaltningsbedrift, Forsvarsbygg (FB). FB baserer i hovedsak sin inntjening på husleie og oppdrag fra sine kunder, hvorav Forsvarets militære organisasjon (FMO) er den største.
Departementet har arbeidet for å gi FB en hensiktsmessig budsjettoppstilling, riktig åpningsbalanse og rasjonell organisasjon i forhold til oppgavene.
Forsvarsbygg skal profesjonalisere eiendomsforvaltningen i Forsvaret, og synliggjøre alle kostnader knyttet til areal- og lokalbruken. Allerede fra starten blir Forsvarsbygg landets desidert største eiendomsbesitter med ansvar for om lag seks millioner kvadratmeter bygningsmasse.
Den nye organisasjonen er under etablering og skal raskest mulig utvikles til en effektiv og vel fungerende enhet. Det er utformet vedtekter for Forsvarsbygg som angir organisasjonens formål, hovedoppgaver, den forvaltningsmessige tilknytning og organisasjon, og beskrivelse av hvordan Forsvarsdepartementets styring av organisasjonen skal foregå. Styret for FB er opprettet med sikte på å komme i fullt arbeid fra våren 2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til planene om at Forsvarsbygg skal profesjonalisere eiendomsforvaltningen i Forsvaret og synliggjøre alle kostnader knyttet til areal- og lokalbruken. I denne forbindelse burde organisasjonsformen som statsforetak og aksjeselskap også vært vurdert fordi da vil det være kjente organisasjonsformer med klare lovfestede beslutningssystemer. Disse medlemmer vil be Regjeringen vurdere disse organisasjonsformer for forvaltningsbedriften.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Forsvarsbygg er en viktig forvalter av Forsvarets ressurser, og viser til at det i St.prp. nr. 45 (2000-2001) er lagt opp til at Forsvarsbygg skal bygge for mellom 10 og 12 mrd. kroner i perioden 2002 til 2006. Dette medlem forutsetter at Regjeringen har tatt høyde for at mangelen på personell i byggebransjen kan være en kilde til forsinkelser, utsettelser og/eller overskridelser.
Det legges opp til å gjennomføre en grundig vurdering av Forsvarets forskningsinstitutts omfang og virksomhet. Vurderingen vil omfatte instituttets støtte til Forsvarets politiske og militære ledelse i forbindelse med den langsiktige planleggingen og utviklingen av Forsvaret, og arbeidet med konkrete materiell- og teknologiprosjekter. Dette innebærer en gjennomgang av blant annet instituttets forskjellige satsingsområder, forholdet mellom oppdragsinntekter og basisbevilgning, og instituttets tilknytningsform i forhold til departementet.
Komiteen har merket seg at det legges opp til å gjennomføre en grundig vurdering av Forsvarets forskningsinstitutts omfang og virksomhet. Komiteen er enig i dette og vil vise til at FFI får svært betydelige midler over forsvarsbudsjettet. Det bør være en målsetting å redusere basistilskuddet med minimum 30 mill. kroner i perioden. Komiteen viser i denne sammenheng til at dette vil utgjøre 2,5 pst. av FFI’s totale omsetning pr. år.
Etter skytetragedien på Geilo i januar der fire mennesker mistet livet, har Forsvaret utredet tiltak for å redusere faren for misbruk av Heimevernets våpen. Man har vurdert behovet for at HV-personell oppbevarer sine våpen i hjemmet, og sett på løsninger som kan forebygge både misbruk og tyveri.
Basert på forsvarssjefens anbefaling skal personellet i HV fortsatt oppbevare personlig våpen og beredskapsammunisjon. Våpnene utstyres med kammerlås eller liknende. Nøklene oppbevares og utleveres i henhold til retningslinjer fastsatt av forsvarssjefen. Forsvarssjefen bestemmer også hvem som har fullmakt til å gi ordre om klargjøring av våpen i beredskapssituasjoner. Ordningen skal iverksettes innen ett år. Tiltaket er beregnet til å koste ca. 50 mill. kroner.
Forsvarsdepartementet anser at tiltakene ivaretar behovet for økt sikkerhet når det gjelder våpenlagringen i Heimevernet. Reaksjonstid og beredskap vil ikke bli vesentlig svekket med denne ordningen i motsetning til et alternativ basert på etablering av sentrale våpenlagre. I gitte situasjoner kan beredskapen økes ved at nøkler utleveres til de HV-soldater som må møte på kort varsel. Rutinene skal gjennomgås ved de årlige øvingene.
Forsvarets overkommando skal i samarbeid med Landsrådet for Heimevernet, Politidirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet gjennomgå rutinene for klarering av personell i Heimevernsnemndene. Det forutsettes at man kommer frem til løsninger som sikrer bedre kontroll av skikkethet samtidig som personvernet blir tilfredsstillende ivaretatt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet, vil vise til debatten om utplassering og sikring av HV-våpen. Flertallet mener at bruk av kammerlåser ikke er den mest effektive eller hensiktsmessige måten å forebygge eventuelle ulykker i fremtiden på. Flertallet vil understreke det ansvaret som ligger hos HV-nemndene, og vil spesielt understreke behovet for et nærmere samarbeid mellom HV-nemndene, lokale myndigheter, helsevesenet og politiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartietønsker ikke å fremheve den ene løsningen fremfor noen annen, men ser problemet som Forsvaret ønsker å løse. Disse medlemmer ser det som problematisk å innføre en løsning som innebærer en øket reaksjonstid ved en eventuell mobilisering. En løsning som krever at flere personer må møtes for å gjøre våpnene operative, virker lite hensiktsmessig da dette blir et sårbart system.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at det har forekommet en rekke tragiske hendelser med hvor våpen fra Heimevernet har vært involvert, og at Sosialistisk Venstreparti lenge har arbeidet for en bedre sikring av disse våpnene.
Dette medlem mener at innføring av kammerlås er et egnet virkemiddel for å forhindre misbruk og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å iverksette innføringen av kammerlåser på HV-våpen i private hjem."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at kvinneandelen i Forsvaret er for lav. Flertallet har merket seg at kvinneandelen blant militært personell i Forsvaret har økt med 0,2 pst. til 5,64 pst. fra september 2000 til februar 2002. Flertallet påpeker at målsetningen om 7 pst. andel kvinnelige befal og 13 pst. andel kvinnelige sivile ledere i Forsvaret innen 2005 ligger fast. Flertallet mener derfor at Forsvaret må jobbe aktivt både for å bedre rekrutteringen, og for å beholde kvinnene som allerede er i Forsvaret. Arbeidet med integrering av kvinnene må prege hele organisasjonen. Flertallet mener at Forsvaret må være villig til å ta i bruk utradisjonelle og nye virkemidler for å nå disse målene. Flertallet ser derfor på forslaget i vernepliktsutvalget om sesjon for kvinner med interesse, og ønsker at det iverksettes tiltak for å øke rekrutteringen av kvinner i forkant og etterkant av dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke obligatorisk sesjon for kvinner. Disse medlemmer mener at dagens system med full frivillighet fra kvinnenes side, er en god løsning. At kvinneandelen i Forsvaret er for lav, er mulig, men å benytte en form for tvungen sesjon for å oppnå en høyere kvinneandel synes uheldig. Disse medlemmer vil derfor opprettholde dagens ordning.
Komiteen viser til den viktige dugnadsinnsatsen som gjøres i regi av DFS, noe som bl.a. bidrar til bygging, vedlikehold og oppradering av skytebaner og klubbhus. Støtten over forsvarsbudsjettet er et viktig incitament for denne innsatsen. Komiteen vil videre vise til at DFSs skytebaner i stor utstrekning også benyttes av Heimevernet som uten denne muligheten selv ville måtte investere i skytebaner og steder å øve. Komiteen har også merket seg at de klubbhusene som er reist gjennom dugnad og frivillig innsats også benyttes i lokalsamfunnet til et utall av aktiviteter. Komiteen vil dessuten vise til at 5 av de årlige millionene benyttes tilmiljøtiltak, herunder støydempende tiltak. Komiteen vil på denne bakgrunn opprettholde den årlige støtten til DFS og foreslår en ramme på 84 mill. kroner i perioden 2003 til 2005.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at støtten til DFS er finansiert innenfor rammen.