4.1 Strategisk ledelse og kommandostruktur

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), vedtok Stortinget 14. juni 2001 at Forsvarets overkommando (FO) skulle legges ned, og at det skulle opprettes en forsvarsstab (FST) samlokalisert med Forsvarsdepartementet (FD) tidligst mulig og senest innen 31. desember 2004. Stortingets vedtak innebærer en halvering av det samlede personelloppsett, fra 1600 i dagens FD og FO (FO/E og FO/S unntatt), til 800. Stortinget ba Regjeringen om å komme tilbake med forslag om generalinspektørenes plass i den nye strukturen, og at lokaliseringen av den nye samlokaliserte ledelsen skulle forelegges Stortinget.

Arbeidet med oppfølgingen av Stortingets vedtak har vært organisert som et felles prosjekt mellom departementet og FO. De mest sentrale problemstillingene i prosjektet har vært hvilke arbeidsoppgaver FD og FST skal ha, hvordan arbeidet skal organiseres, herunder generalinspektørenes rolle og ansvar, ressurs- og kompetansebehovene samt lokalisering.

Styrking av departementets og den militære forsvarsledelsens evne til å ivareta sine respektive funksjoner på strategisk ledelsesnivå og kravet om 50 pst. reduksjon i personellet har vært styrende for prosjektarbeidet.

Det utredes for tiden tre alternative forslag til lokalisering av FD og FST: Oslo sentrum, Huseby og Akershus festning. Kostnadsberegningene tar høyde for frigjorte arealer i eid bygningsmasse i Oslo og forutsetter at krav til sikkerhet og spesialutstyr - som normalt ikke finnes i kontorbygg - er ivaretatt. Endelig fremdriftsplan og forslag til bevilgningsramme vil bli fremmet for Stortinget senere.

Behovet for nær og hyppig kontakt mellom statsrådene/departementene og mot Stortinget må etter Regjeringens vurdering veie tyngst ved valg av lokalisering av det fremtidige FD/FST. Slik kontakt er avgjørende i det daglige arbeid og spesielt i forbindelse med krisehåndtering. Huseby tilfredsstiller ikke disse kriteriene.

Regjeringen tar sikte på at FD og FST samlokaliseres på Akershus festningsområde. For å søke å gjennomføre samlokaliseringen innenfor de tidsrammer som er fastlagt av Stortinget, vil det bli arbeidet videre med detaljplanlegging og anbudsinnhenting. Regjeringen vil på dette grunnlag legge frem et prosjektforslag for Stortinget basert på et forprosjekt for den fremtidige lokalisering.

Flere modeller for organiseringen av FST har vært vurdert.

Alternativene har variert fra en styrking av stabene i forsvarsgrenene via en flytting av styrkeproduksjonsansvaret til Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) til styring fra FST direkte på Forsvarets produksjonsenheter. Gjennom analyse og evaluering av disse modellene ble det besluttet å gjennomføre en nærmere vurdering av i alt tre overordnede modeller: en "dansk", en integrert og en desentralisert modell. For alle modellene var det et sentralt kriterium å ivareta personellet på best mulig måte i forbindelse med omstillingen.

Alle tre modellene er i utgangspunktet gjennomførbare og har potensielle fordeler. Regjeringen legger imidlertid stor vekt på at det skapes en forsvarsledelse der både fellesinteressene og de mer forsvarsgrensspesifikke synspunkter blir fremmet og ivaretatt ut fra et mest mulig helhetlig perspektiv.

I lys av dette anses den integrerte modellen å være den mest hensiktsmessige. En integrert modell vil gi en strategisk og overordnet ledelse av Forsvaret. Ved å la generalinspektørene inngå i det øverste ledelsesnivået sammen med lederne for de viktigste styringsprosessene for Forsvaret, legges det til rette for en god strategisk ledelse med evne til tverrprioritering og effektiv utnyttelse av ressursene samtidig som lederne for forsvarsgrenene sikres en synlig rolle.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, vil vise til svar fra statsråd Kristin Krohn Devold til komiteen datert 22. april der det heter at "et integrert departement vil muliggjøre en enda bedre koordinering og samkjøring i den strategiske ledelsen enn tilfelle vil være i en modell der denne ledelsen er delt i to organisasjoner".

Flertallet ønsker å styrke ledelsen av Forsvaret på strategisk nivå. Flertallet mener dette best kan oppnås gjennom en integrering av forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner i Forsvarsdepartementet. Flertallet vil gi uttrykk for at en slik løsning vil være funksjonell og styrke Forsvarsdepartementets evne til overordnet planlegging og ledelse. En integrert løsning vil videre sikre en administrasjon med større evne til krisehåndtering og til internasjonalt samarbeid om forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Flertallet mener at en slik reform vil innebære en mer effektiv og rasjonell beslutningsprosess, ved at styringslinjene blir klarere og prosessene mer oversiktlige. Flertallet legger videre til grunn at en integrert modell vil sikre at fagmilitære vurderinger følger arbeidet helt fram til en beslutning skal treffes, og at dette samlet sett vil styrke forsvarssjefens vilkår for effektiv embetsutøvelse. Flertallet påpeker at Norges forsvarsledelse på denne måten vil få en overordnet struktur som samsvarer med flertallet av NATO-landene og de fleste vestlige demokratier.

Flertallet går på denne bakgrunn inn for at forsvarssjefen integreres i Forsvarsdepartementet. Forsvarssjefen skal ha to parallelle funksjoner, som øverste militære rådgiver i departementet, og som etatssjef for Forsvarets militære organisasjon.

Flertallet legger til grunn at Forsvarets overkommando legges ned fra det tidspunkt forsvarssjefen integreres i Forsvarsdepartementet. Samtidig opprettes det en forsvarsstab som skal støtte forsvarssjefen i hans rolle som etatssjef. Flertallet mener at generalinspektørene bør være en del av forsvarsstaben. Særlig av styringsmessige årsaker går flertallet inn for at denne forsvarsstaben ikke integreres i Forsvarsdepartementet, da dette ville innebære at Forsvarsdepartementet fikk svært mange etater direkte underlagt seg. Departementet skal styre Forsvarets militære organisasjon gjennom forsvarssjefen i hans rolle som etatssjef. Flertallet mener at Forsvarsstaben skal gjennomføre pålagte oppdrag fra departementet.

Flertallet legger til grunn at øvrige enheter i Forsvarets militære organisasjon styres av forsvarssjefen gjennom Forsvarsstaben.

Flertallet vil gå inn for at forsvarssjefen som etatssjef fortsatt innehar det daglige arbeidsgiveransvaret for personellet i Forsvarets militære organisasjon.

Flertallet mener at det bærende prinsipp for et nytt integrert forsvarsdepartement må være at kompetansemiljøene samles og at oppgaver løses i én integrert prosess. Flertallet vil understreke at dobbeltarbeid og overlappende ansvarsområder må fjernes. Flertallet mener derfor at det integrerte departement skal bestå av fullintegrerte sivil-militære avdelinger.

Flertallet legger stor vekt på å opprettholde en synlig og sterk Forsvarssjef. Flertallet er for eksempel opptatt av at det fortsatt legges opp til at offentligheten har tilgang på hans kvalifiserte og uavhengige fagmilitære vurderinger. Flertallet legger også til grunn at forsvarssjefen delegeres alminnelig kommando i tråd med ordinære forvaltningsrettslige prinsipper.

Flertallet legger til grunn at et integrert Forsvarsdepartement skjer med de krav til personellreduksjoner som Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001). Flertallet forutsetter at planleggingsvirksomheten i all hovedsak skal foregå i de sivil-militære avdelingene i departementet, og mener derfor at Forsvarsstaben skal være av begrenset omfang.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger vekt på at det integrerte departement skal ha betydelig fagmilitært innslag for å sikre fagmilitær kompetanse i utrednings- og beslutningsprosessene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, legger stor vekt på at reformen av Forsvarets øverste ledelse gjennomføres med hastighet, kraft og konsekvens. Flertallet mener derfor at innføringen av et integrert departement i samsvar med komiteens retningslinjer skal gjennomføres i tråd med forutsatt fremdrift for samlokalisert ledelse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen tar sikte på å plassere ledelsen på Akershus festningsområde ved å reise et nybygg, kombinert med eksisterende bygningsmasse. Dette flertalletvil støtte dette. Dette flertallet vil understreke viktigheten av at utformingen og plasseringen av bygget skjer i dialog med vernemyndighetene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet går inn for at den vedtatte strukturen for Forsvarets øverste ledelse opprettholdes i samsvar med Stortingets beslutning 13. juni 2001. Det forutsettes at forsvarssjefen fortsatt forblir en synlig leder av Forsvarets militære organisasjon og fører alminnelig kommando over landets militære forsvar. Forsvarssjefens instruks videreføres.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) legges til Reitan."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner det meget oppsiktsvekkende at regjeringen Bondevik II allerede nå snur helt rundt på det prinsipielle standpunkt Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre sto for 13. juni 2002. Regjeringen Bondevik II har med hud og hår slukt den argumentasjon som regjeringen Stoltenberg stod for i fjor. Disse medlemmer ser det slik at forsvarssjefen vil bli kneblet fra deltagelse i den offentlige debatt om forsvarspolitikken slik at verken velgere eller opposisjon vil få kunnskap om hvilke militærfaglige råd som Regjeringen får av Forsvaret. Når forsvarssjefen både skal være statsrådens øverste militære rådgiver i departementet og etatssjef vil disse to posisjoner ofte kollidere med hverandre og uklare ansvarsforhold blir resultatet. Det vil også kunne oppstå situasjoner hvor det kan bli konflikt mellom departementsråd eller andre i ledelsen av departementet overfor forsvarssjefen som etatssjef. Det kan også oppstå situasjoner hvor en slurvete statsråd gir sin politiske rådgiver oppgaver med å formidle instrukser til etatssjefen og da blir i praksis forsvarssjefen også underlagt en politisk rådgiver eller forsvarssjefen må ta belastningen med å forlange korrekte instrukssjonskanaler.

Disse medlemmer viser også til at forsvarssjefen i brev av 10. juni 2002 til Forsvarsdepartementet i sin konklusjon skriver at:

"Spørsmålet om integrering, som er meget komplisert, må derfor gjennomgå en nøye vurdering og diskusjon før man foretar en slik avgjørelse."

Da er det oppsiktsvekkende om Stortinget før samlokaliseringen er gjennomført går til en modell hvor forsvarsstaben integreres i Forsvarsdepartementet uten noen form for vurdering og diskusjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet forutsetter lokaliseringen lagt til Huseby. Huseby har en hensiktsmessig plassering og synes økonomisk langt mer lønnsom enn en nylokalisering på Akershus. Akershus festning er i utgangspunktet lite egnet til formålet, da det er store begrensninger for bruk av området til nyetablering. Økonomisk er det også uakseptabelt å forsvare en nyinvestering på ca. 300 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Akershus festning som kulturminneområde tilsier at man ikke fører opp nye bygninger og viser også til avtale med Oslo kommune hvor staten har forpliktet seg til å avstå fra forsøk på å føre opp nye bygninger. Disse medlemmer kan heller ikke akseptere de vikarierende grunner til lokalisering på festningen da behovet for fysisk kontakt med andre departementer må kunne løses med telefon, faks og e-mail og at den fysiske kontakten med Stortinget er av helt minimal og sjelden karakter. Disse medlemmer vil også påpeke at forsvarssjefen så sent som i brev til departementet av 10. juni 2002 opprettholder sitt klare syn på at samlokaliseringen burde gjennomføres på Huseby.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Samlokalisering av forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet lokaliseres i eksisterende bygninger på Huseby."

"Planene for nye administrasjonsbygninger på Akershus festning for inntil 430 personer - skrinlegges."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil med bakgrunn i de omfattende verneverdiene, samt kostnadene med nybygg på Akershus festning, ikke anbefale at det nye integrerte departementet lokaliseres som foreslått på Akershus. Komiteens medlem går inn for at eksisterende lokaliteter eller leide lokaler tas i bruk til formålet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at Forsvarets ledelses- og kommandostruktur er for ressurskrevende i forhold til Forsvaret for øvrig, og vil understreke betydningen av at målene for bemanningsreduksjon som ble fastsatt i Innst. S. nr. 342 (2000-2001) må følges opp. Dette medlem mener en ytterligere nedbemanning av FO utover vedtaket av 13. juni 2001 bør være fullt mulig.

4.2 Landforsvaret

Regjeringen foreslår at Hærens del av Forsvarets Innsatsstyrke (FIST-H) inngår i Brigade 12 og erstatter deler av dagens Brigade 12. Det vil bli arbeidet videre med å styrke den hurtige reaksjonsstyrkens tilknytning til en alliert enhet for internasjonale operasjoner. Telemark bataljon videreutvikles som en avdeling med høy reaksjonsevne og høy deployerbarhet.

Regjeringen foreslår å ta ut 20 selvstendige infanterikompanier fra territorialforsvaret.

Regjeringen foreslår å legge ned Haslemoen leir innen 31. juli 2004.

Forsvaret skal praktisere passiv rulleføring av de eldre årsklasser i Heimevernet og øke utnyttelsen av allerede utdannede soldater og eksisterende materiell i Forsvaret.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil i det store og hele slutte seg til proposisjonens forslag om omorganisering av Hæren. Flertallet har merket seg at viktige investeringer til den foreslåtte hærstrukturen også skal skje i neste planperiode. Flertallet forutsetter at det sikres økonomisk rom for dette.

Flertallet er enig med Regjeringens forslag om å legge ned Haslemoen leir.

Flertallet har med tilfredshet merket seg at alle sivile og militære ansatte har fått annen jobb i Østerdalen Garnison. Flertallet vil vise til at Våler kommune har mulighet til å søke om omstillingsmidler fra Kommunal- og Regionaldepartementet, jf. Innst. S. nr. 342 (2001-2002). Flertallet vil videre vise til at alternativ bruk av leiren vil kunne gi mulighet for nye arbeidsplasser, f.eks. ved en etablering av trafikkhøyskolesenter. Flertallet forutsetter at Forsvaret i omstillingsperioden på vanlig måte rydder leiren og øvingsfeltet slik at det tilfredsstiller Statens Forurensingstilsyns krav. I forbindelse med avhending av leiren forutsetter flertallet at vanlige retningslinjer for miljø følges.

Komiteen vil gå imot forslaget om en passiv rulleføring av de eldste årsklassene i Heimevernet. Komiteen mener Regjeringens forslag betyr at Heimevernet kvitter seg med mange av sine viktigste menneskelige ressurser og at de dyktigste av Heimevernets befalskorps forsvinner. Komiteen vil vise til at det er i de eldste årsklassene at den bredeste lokalkunnskapen befinner seg i tillegg til sterke lokale kontaktnett, kvaliteter som særmerker Heimevernets avdelinger.

Komiteen vil imidlertid at det legges vekt på følgende forhold:

I forbindelse med tiltak mot terror viser komiteen til at Heimevernet har spesielle kvaliteter, ikke minst lokalkunnskap og tilstedeværelse over hele landet, som gjør at heimevernsavdelinger har potensial i seg til å være en viktig ressurs innenfor Norges sikkerhets- og beredskapsarbeid. Komiteen mener imidlertid at dersom potensialet som ligger i Heimevernet skal bli realisert, krever dette at heimevernsavdelinger og mannskaper gis en trening og et utstyr som gjør dem i stand til å håndtere forskjellige typer oppgaver. Dersom Heimevernet skal ha evne til mer fleksibelt å samarbeide med andre militære og sivile aktører i en antiterrorberedskap, må det innebære en kvalitetsheving med endra større vekt enn i dag på spesialstyrker innenfor det totale Heimevernet.

Komiteen vil vise til at det er i de store byene med stor befolkningstetthet og institusjoner med stor symbolverdi og i sentra for industri og næringsliv, bl.a. oljeinstallasjoner, at terrortrusselen i Norge er størst. Komiteen mener Heimevernet bør spille en viktig rolle i et samspill med samfunnets øvrige ressurser for å sikre slike steder.

Komiteen vil vise til at Heimevernet på 80-tallet fikk i oppdrag å opprette styrker med spesialutdannelse som kunne bidra til å motvirke sabotasje og terrortrusler. Slike ble etablert i de større byene. Komiteen mener at de nevnte avdelinger må rustes opp og ytterligere prioriteres innenfor norsk sikkerhets- og beredskapsarbeid. Komiteen mener videre at Heimevernets jegertropper bør bemannes med frivillige og særlig egnede mannskaper blant vernepliktige. Komiteen mener det må stilles større krav til befalet i Heimevernet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til de økonomiske planrammer for Heimevernet som er beskrevet i kapittel 4.2.4, innenfor en styrkestruktur på 83 000 soldater. Flertallet vil overlate til Forsvarsdepartementet i samarbeid med forsvarssjefen og GIHV å utforme et opplegg for årlig trening som bedre ivaretar HVs behov enn et opplegg basert på passiv rulleføring av de eldste årsklasser.

Flertallet ber om at Forsvarsdepartementet holder Stortinget informert om fremdriften i dette arbeidet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det bør vurderes en omstrukturering som bl.a. innebærer at distrikter deler funksjoner eller slås helt sammen. Dette under forutsetning av at de økonomiske gevinstene som oppnås går uavkortet til å styrke heimevernsområdene og avsnittene i de aktuelle distriktene.

På bakgrunn av at Heimevernet utgjør det territorielle landforsvar ber komiteen om at Heimevernets oppgaver, organisering og struktur gjennomgås. Resultatet av dette arbeidet legges frem for Stortinget på egnet måte i løpet av planperioden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser nødvendigheten i å beholde den vedtatte struktur.

Brigade 12 opprettholdes som vedtatt og Forsvarets innsatsstyrke bygges opp til brigadenivå på Østlandet. De 20 selvstendige infanterikompaniene beholdes som en del av territorialforsvaret. Driften ved Haslemoen Leir fortsetter inntil videre. Heimevernet beholder den vedtatte struktur som omfatter 83 000 soldater.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om passiv rulleføring av de eldste årsklassene i Heimevernet. Dette vil i så fall bety at Heimevernet kvitter seg med mange av sine menneskelige resursser og at de dyktigste av Heimevernets befalskorps forsvinner. Det er i de eldste årsklassene lokalkunnskap befinner seg i tillegg til sterke lokale kontaktnett, kvaliteter som særmerker Heimevernets avdelinger. Med sin lokalkunnskap og tilstedeværelse over hele landet, har heimevernsavdelinger potensial i seg til å være en viktig reserve innenfor landets sikkerhets- og beredskapsarbeid. For at dette skal bli realisert, kreves det at heimevernsavdelinger og mannskaper og gis trening og utstyr for å kunne håndtere forskjellige typer oppdrag. For at Heimevernet skal ha evne til mer fleksibelt samarbeid med andre militære og sivile aktører i en antiterrorberedskap, bør det innebære en kvalitetsheving med enda større vekt på spesialiststyrker innenfor det totale Heimevernet.

Heimevernets jegertropper bør bemannes med frivillige og særlig egnede mannskaper, også blant vernepliktige. Det må stilles større krav til befalet. Heimevernet utgjør i dag det territorielle landforsvar. Oppgaver, organisering og struktur gjennomgås og legges snarest fram for Stortinget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at plassering av FIST-H i Brig 12 vil innebære en uheldig forskjell i organisering av FIST-H i krigstid og fredstid. FIST-H vil ha trening, våpen, utstyr og organisasjon som til enhver tid passer best for utenlandsoppdrag, og også til å bli tilpasset i en ny nordisk brigade. FIST-H vil bli et fremmedelement i en norsk brigademodell og bør heller ha en frittstående og fleksibel organisasjonstilknytning. Man kan unngå et nytt stabsapparat ved å innordne FIST-H til eksisterende 6. divisjon. Dette medlem vil gå inn for at Brig 12 nedlegges, og vil be Regjeringen utrede andre alternativer for innordning av FIST-H, og vil spesielt peke på innordning til 6. divisjon som et aktuelt alternativ. Dette medlem vil peke på at en plassering av FIST-H i 6. divisjon også i fredstid, med stor sannsynlighet vil innebære innsparing av milliardbeløp. Dette medlem vil videre støtte Regjeringens forslag om å legge ned 20 feltkompanier.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede andre aktuelle alternativer for plassering av FIST-H, deriblant innordning av FIST-H under 6.divisjon. Brigade 12 nedlegges i sin helhet. Det forutsettes at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med saken på en egnet måte i løpet av 2002."

Dette medlem går videre inn for at Haslemoen opprettholdes. Dette medlem mener det er uheldig at å legge ned Haslemoen som har nyopprustet verksted, lagerhaller, forlegninger m.m. bare 30 km fra Terningmoen. Det er investert i dobbelt utstyr for videokonferanse, fiberoptikk i bakken og nytt IT-utstyr på Haslemoen. Det vil ikke være rasjonelt om tilsvarende fasiliteter som finnes på Haslemoen må bygges opp på Terningmoen. Merkostnadene ved dette må tas med i regningen for å vurdere lønnsomheten av nedlegging av Haslemoen. Dette medlem mener at med flytting av hele Østerdalen Garnison fra Terningmoen til Haslemoen, i stedet for flytting motsatt vei, ville Forsvaret unngått investeringskostnadene ved å bygge opp igjen de installasjonene man allerede har på Haslemoen, og Forsvaret kunne da utnyttet ledige mannskapsforlegninger (400) på Haslemoen som i dag står tomme.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om opprettholdelse av Haslemoen, med sikte på en rasjonell utnyttelse og samordning av ressursene mellom Haslemoen og Terningmoen."

Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket seg at det er økonomiske argumenter som anføres og ikke forsvarspolitiske vurderinger som ligger til grunn som beslutningsgrunnlag når det gjelder omstilling av Landforsvaret i proposisjonen.

Dette medlem vil opprettholde Brigade 12 som en fullverdig brigade, og FIST-H som en selvstendig enhet. Dette medlem vil opprettholde Haslemoen leir. Dette medlem går videre inn for å beholde de 20 selvstendige infanterikompaniene i Forsvarsstrukturen. Dette medlem viser for øvrig til merknad under 5.3.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Dette medlem mener forslaget om passiv rulleføring er uforsvarlig i forhold til oppgavene Heimevernet skal løse. Dette medlem har merket seg at flertallet i komiteen ønsker å opprettholde en HV-styrke på 83 000, men innenfor reduserte økonomiske rammer. Dette medlem mener at reduserte rammer vil medføre en kraftig redusert øvingsaktivitet. Dette medlem vil ikke redusere bevilgningene til Heimevernet og går imot Regjeringens forslag om kutt i Heimevernet på 630 mill. kroner. Dette medlem viser for øvrig til merknad under 5.3.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at bevilgningene til Hæren for 2002 økes med 50 mill. kroner netto, som er 57 mill. kroner mindre enn Regjeringen foreslo, og viser til alternativt bevilgningsforslag for inneværende år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at driftsutgiftene til Heimevernet må økes med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

4.3 Sjøforsvaret

Forsvaret skal administrere og drifte Hauk-klassen MTB-er fra Haakonsvern orlogsstasjon (HOS) og videreføre Olavsvern som base under HOS.

Regjeringen foreslår at utfasingen av KNM Horten utsettes til senest 31. desember 2005.

Regjeringen legger ikke opp til videre norsk deltakelse i Prosjekt Viking. Tiltaket vil gi en innsparing på 47 mill. kroner i perioden 2002-2005.

Regjeringen foreslår å fase ut og avhende tre landgangsfartøyer. Utfasingen vil gi en innsparing på 36 mill. kroner i perioden 2002-2005.

Regjeringen legger ikke opp til å bygge en ny og utvidet dokk for fregattene i Fridtjof Nansen-klassen på HOS. Sjøforsvaret vil kjøpe nødvendige verftstjenester i åpen konkurranse på det sivile markedet.

Regjeringen legger ikke opp til å oppgradere Kystradarkjeden i Sør-Norge (Kystradar Sør). Radarkjeden vil bli nedlagt i løpet av 2003. Tiltaket innebærer en innsparing på ca. 24 mill. kroner i perioden 2002-2005.

Regjeringen legger ikke opp til å etablere en Maritim overvåkingssentral på Haakonsvern orlogsstasjon. Tiltaket innebærer en innsparing på ca. 54 mill. kroner i perioden 2002-2005.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er behov for å bygge en utvidet dokk for fregattene i Fridtjof Nansen-klassen ved Haakonsvern. Flertallet vil vise til at fregattene som fases inn i strukturen fra 2005, må vedlikeholdes enten ved Sjøforsvarets egne verksteder eller ved kjøp av tjenester fra sivil side. Flertallet går inn for at en utvidet dokk bygges. For å finansiere en utvidet dokk til en samlet kostnad av 235 mill. kroner innenfor denne helhetlige rammen, legger flertallet til grunn at dokken har byggestart i 2004 og ferdigstilles i 2006.

Flertallet har merket seg at Regjeringen legger opp til å avslutte kontraktsforhandlingene for MTB Skjold-klassen i løpet av høsten 2002. Flertallet forutsetter at Regjeringen så snart forhandlingene er fullført, kommer tilbake til Stortinget med forslag til anskaffelsesprosjekt slik at byggingen kan iverksettes så snart som mulig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til de øvrige forslag og tiltak som berører Sjøforsvarets struktur og organisasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil for øvrig understreke at det er viktig å sikre en god, fleksibel og kostnadseffektiv løsning for hvor MTB-ene skal være stasjonert mht. driftsutgifter. Stasjoneringen må imidlertid ikke redusere tilstedeværelsen i nord. Den sjømilitære tilstedeværelsen i nord bør vurderes økt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser nødvendigheten av å beholde den vedtatte struktur for Sjøforsvaret. Disse medlemmer vil vise til at tilstedeværelse i norske havområder både av Kystvakten og Sjøforsvaret er av stor betydning for Norges troverdighet som sjønasjon. Det kan påpekes at 90 pst. av Norges havområde ligger nord for Brønnøysund og at i dette området befinner det seg naturressurser som fisk og olje/gass. Her er også problematikken rundt den norsk/russiske gråsone, Smutthullet, Smutthavet, samt sokkelen rundt Svalbard. Et sterkt sjøforsvar med flest mulig fartøyer i kontinuerlig drift vil være viktig for norsk suverenitetshevdelse - og kanskje avgjørende for en god og endelig avtale med Russland om delelinjen.

For å sikre Norges forhandlingsposisjon ved nyanskaffelse av undervannsbåter, legges det opp til å sikre videre deltagelse i Prosjekt Viking. For å sikre mobilitet og fleksibilitet i forbindelse med oppdrag i krig og fred langs kysten, beholdes de tre langangsfartøyene som er foreslått faset ut.

Disse medlemmer viser til kap. 5.3 i Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon for 2002 og Nærings- og handelsdepartementets omtale av Tørrdokkprosjektet i Harstad beregnet for mulig vedlikeholds- og reparasjonskapasitet for Kystvaktskip og de nye fregatter. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i denne sak går inn for at Sjøforsvaret vil kjøpe nødvendige verftstjenester i åpen konkurranse på det sivile marked. Disse medlemmer finner det imidlertid naturlig med en noe grundigere utredning om disse spørsmål da en fast avtale om vedlikehold og reparasjon av stor marine og kystvaktskip i nærheten av virksomhetsområdet kan være av strategisk betydning for en vedvarende virksomhet. Disse medlemmer forutsetter i en slik situasjon at de ulike verft gis samme vilkår i en eventuell anbudssituasjon for slik langsiktig avtale hvis utredningen konkluderer med et ønske om verftskapasitet og reparasjons- og vedlikeholdskompetanse i nærområdet til virksomhetsområdet.

Kystradarkjeden i Sør-Norge opprettholdes. Det etableres en maritim overvåkningssentral på Haakonsvern orlogsstasjon bl.a. for å oppfylle Norges forpliktelser i henhold til Schengen-avtalen.

Disse medlemmer mener også fortsatt at Olavs­vern bør opprettholdes som en selvstendig orlogsstasjon for å kunne motta utenlandske marinefartøyer på en best mulig måte, samt sørge for et forsvarlig tilbud i nord om vedlikehold og reparasjon av ubåter og MTBer. På denne bakgrunn tas følgende forslag opp:

"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn for forsvarsstrukturen at:

• 1. Norge deltar videre i ubåtprosjektet Viking.

• 2. De tre landgangsfartøyene beholdes.

• 3. Kystradarkjeden i Sør-Norge opprettholdes.

• 4. Olavsvern består som orlogsstasjon.

• 5. Den strategiske og operative nytteverdi av selvstendig reparasjons- og vedlikeholdskapasitet for store kystvaktskip og fregatter i nærområder utredes før endelig beslutning om langsiktig løsning ferdigbehandles.

• 6. Det etableres en Maritim overvåkingssentral på Haakonsvern."

Komiteen vil vise til Innst. S. nr. 342 (2000-2001) og behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001) i forhold til etableringen av krisestyringskommando på Reitan. Komiteen mener en krisestyringskommando er viktig med tanke på maritim overvåkning og etterretning. Komiteen viser til behandlingen av St.meld. nr. 17 (2001-2002) og oppfølging av dette da meldingen omhandler samording av militære og sivile funksjoner i et moderne demokratisk og sårbart samfunn.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kystovervåkning må stå sentralt for Forsvaret i årene framover. Norge forvalter store verdier både når det gjelder fisk, olje og gass og har et stort ansvar for å beskytte disse ressursene.

Dette medlem vil komme tilbake til spørsmålet om Forsvaret skal være med på å delfinansiere en tørrdokk i Harstad. Forsvarets strategiske behov i denne regionen i åra som kommer synes uavklart, særlig med bakgrunn i de omfattende oppgavene det er å ta vare på våre store havområder i nord. Dette medlem viser til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2002 hvor Sosialistisk Venstreparti legger fram forslag om at Regjeringen skal utrede om tørrdokk i Harstad kan bidra til å styrke kystvernet i denne regionen og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

Dette medlem støtter forslagene i proposisjonen om å legge ned Kystradar Sør, ikke etablere Maritim overvåkingssentral på Haakonsvern og ikke bygge ny fregattdokk på Haakonsvern Dette medlem mener at den sivile verftskapasiteten i dette området er tilstrekkelig til å ivareta det nødvendige vedlikehold av Forsvarets skip, og ønsker ikke å prioritere bygging av ny dokk på Haakonsvern.

Dette medlem viser til beslutningen om å anskaffe 5 fregatter opprinnelig til om lag 15,4 mrd. kroner inkludert våpensystemer, bygg og anlegg. Dette medlem mener at det er grunn til å frykte at de nye fregattene blir langt dyrere, og viser til at fregattprosjektets leder, kommandør Per Erik Göranson til Dagens Næringsliv 7. mai 2002 uttalte at den samlede kostnad nå ligger an til å bli "over 20 mrd. kroner". Dette medlem forutsetter at forsvarsministeren vil ta initiativ som innebærer at de rammene Stortinget har godkjent vil holdes.

Dette medlem foreslår at bevilgningene til Sjøforsvaret økes med 50 mill. kroner netto, noe som er 36 mill. kroner mindre enn Regjeringen foreslo, og viser til alternativt bevilgningsforslag for inneværende år.

Dette medlem støtter Regjeringens forslag om utfasing av KNM Horten til senest 31. desember 2005, og at det ikke legges opp til videre deltakelse i Prosjekt Viking. Dette medlem viser til at det er kastet bort flere titalls millioner på dette prosjektet. Dette medlem mener også det er positivt at Regjeringen foreslår å fase ut og avhende tre landgangsfartøyer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Investeringen i nye MTB-båter og NSM sjømålsmissil skrinlegges og kontraktene termineres."

Komiteens medlem fra Senterpartiet er bekymret over at Regjeringen i proposisjonen svekker kystovervåkningen, på tross av Sårbarhetsutvalget klare advarsel mot nedbygging. Norges mest strategisk verdifulle ressurser er samlet langs kysten i sårbare gass- og oljeinstallasjoner og i store fiskeriressurser. Nedbygging av overvåkningsaktiveteten skaper økt risiko i norske farvann. For å sikre overvåknings- og beredskapsoppgavene, går dette medlem inn for Kystradar Sør oppgraderes og at det etableres en maritim overvåkningssentral ved Reitan. Dette medlem vil videre prioritere økt aktivitet Kystvakten jf. merknad under 5.3.

Dette medlem viser til flertallets innstilling i Innst. S. nr. 342 (2000-2001) som forutsetter at "Olavs­vern underlagt Ramsund Orlogsstasjon, videreføres med redusert bemanning for å støtte MTB-våpenet og gi støtte til undervannsbåter ved behov." Dette medlem mener Olavsvern må underlegges Ramsund Orlogsstasjon. Fartøyene må få nødvendig vedlikehold i Nord-Norge. I Harstad er næringsstrukturene rundt en slik base allerede etablert, og dette medlem går inn for at det bygges en beredskaps- og vedlikeholdsbase for Sjøforsvarets fartøy i Harstad.

Dette medlem stiller seg undrende til at Regjeringen vil fase ut de tre gjenværende landgangsfartøyene. Denne omkampen fra St.prp. nr. 45 (2000-2001) begrunnes utelukkende ut fra økonomi. Dette medlem går inn for at første trinn i utvidelse av fregattdokken ved Haakonsvern startes opp i omleggingsperioden.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser for øvrig til merknad under 5.3 der dette medlems prioriteringer i omleggingsperioden framgår samlet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

4.4 Luftforsvaret

Regjeringen vil iverksette utredninger med sikte på å identifisere operativt tilfredsstillende og kostnadseffektive løsninger for Forsvarets totale behov for transportflykapasitet. Regjeringen vil vurdere relokalisering av transportflyene i 335 skvadron til en annen flystasjon og en eventuell nedleggelse av Gardermoen flystasjon i forbindelse med avklaring av fremtidig løsning for Forsvarets transportfly. Luftfartsverket har uttrykt skepsis til ny og utvidet militær flyaktivitet ved Gardermoen. Den fremtidige utvikling på Kjeller vil avhenge av den generelle utviklingen innen Forsvarets Logistikkorganisasjon.

Regjeringen vil iverksette hurtige utredninger av alternative interimsløsninger med sikte på å identifisere operativt tilfredsstillende og kostnadseffektive løsninger for Forsvarets transportflykapasitet. Regjeringen tar sikte på at Forsvaret skal disponere strategisk transport- og tankflykapasitet innen 2010. En permanent løsning som også vil omfatte fremtidig organisering, utredes nærmere.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at proposisjonen viser til at fremtidig virksomhet på Gardermoen, Rygge og Kjeller vil bli vurdert i sammenheng med utvikling av fremtidens transportflykapasitet, og at proposisjonen ikke angir forslag til fremtidig organisering av Luftforsvarets base- og verkstedstruktur på Østlandet.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 342 (2000-2001), der et flertall anmodet om å få seg forelagt forslag vedrørende fremtidig virksomhet på Rygge, Gardermoen og Kjeller, og at forslaget skulle behandles allerede i høstsesjonen 2001. Et flertall ønsket også en nærmere utredning av potensialet knyttet til utflytting av verkstedenheter fra FLO (Luft) og salg av Kjeller.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at en rekke utredninger og studier har behandlet disse forholdene både samlet og hver for seg. Flertallet mener det vil være svært ønskelig og nødvendig at det snarest tas en prinsippbeslutning på Luftforsvarets totale virksomheter på Gardermoen, Rygge og Kjeller.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en snarlig avgjørelse på kampflyprosjektet og ser nødvendigheten av at det treffes en prinsipiell beslutning om en slik anskaffelse. Disse medlemmer mener det er uheldig å binde seg til et prosjekt uten at det er innhentet tilstrekkelig informasjon og faglige vurderinger rundt de ulike alternativene. Valg av samarbeidsprosjekt må sees i sammenheng med en senere anskaffelse.

Disse medlemmer viser til at finansieringen og omfanget av norsk deltagelse i utviklingsarbeidet og senere leveranser må være inkorporert og ferdigforhandlet når Stortinget bli inviterte til beslutning. For disse medlemmer er det en selvfølge at deltagelse i og anskaffelse av nye kampfly må betales i tillegg til de normale forsvarsbudsjettrammer og slås fast allerede nå. Disse medlemmer viser til forsvarsministerens brev til komiteen av 3. juni 2002 hvor det varsles at Regjeringen uten Stortingets godkjennelse har til hensikt å inngå en utviklingsavtale med en spesiell utenlandsk bedrift. Dette er ikke en akseptabel fremgangsmåte da deltagelse i kun ett utviklingsprosjekt automatisk vil medføre en viss binding når et endelig kjøp skal avgjøres. I henhold til brevet er det heller ikke sikret de nødvendige norske deltagelser eller leveranser i det utpekte samarbeidsprosjekt.

Disse medlemmer ser det som nødvendig at det også tas en snarlig avgjørelse med tanke på nyanskaffelser av transport-/tankfly. Forsvaret har et stort behov for en slik nyanskaffelse for å løse sine oppdrag, spesielt med tanke på internasjonale oppdrag.

Disse medlemmer mener fortsatt at Regjeringen burde ha fremmet forslag for Stortinget sist høst om å utnytte den opsjon Norge mottok fra USA om å anskaffe 4 nye Hercules transportfly utenfor tur, men konstaterer at Regjeringen foretrakk å utvise en total mangel på handlekraft når det var mulig å bytte ut de gamle flyene mot nye enda et slikt bytte ikke ville betydd noen endringer i det såkalte presset i norsk økonomi. Det eneste resultat ville vært at de samme flyvere, de samme vedlikeholdsmannskaper og den samme administrasjon ville fått nye fly til erstatning for de mer enn 30 år gamle man sliter med å holde i luften. Det ville vært besparelser ved å slippe å leie fly fra det svenske flyvåpen og fra sivile flyselskaper.

Disse medlemmer finner det riktig å opplyse at de tre siste forslag er identisk til forslag Fremskrittspartiet og Høyre fremmet i Innst. S. nr. 342 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går inn for at Gardermoen flystasjon opprettholdes. Disse medlemmer vil peke på at Luftforsvaret for kort tid siden har lagt ned investeringer på i overkant av en milliard på Gardermoen. Flystasjonen sto ferdig i 1996 og er Forsvarets mest moderne. Luftforsvarets seks Hercules transportfly stasjoneres og vedlikeholdes her. Disse medlemmer viser til at tidligere utredninger og praksis tilsier at dette er den beste lokalisering i forhold til behov.

Disse medlemmer vil peke på at relokalisering ved Rygge krever betydelige investeringer for å håndtere transportflyene, og i tillegg vil det komme kostnader på grunn av miljøkrav ved nybygging.

Disse medlemmer vil understreke behovet for god ressurskontroll og helhetlig behandling av nye strukturtiltak i Forsvaret, slik at flere feilinvesteringer unngås. Når Forsvaret allerede nå ber om en vurdering av Gardermoen, framstår det på mange måter som en ny feilinvestering, bare få år etter at investeringen er foretatt.

Disse medlemmer stiller spørsmål ved Luftforsvarets motforestillinger mot utvidet militær aktivitet ved Gardermoen. Argumentet om at økt helikopteraktivitet er problematisk, er vanskelig å forstå når en sammenligner antall flygninger og kapasitet ved Gardermoen med for eksempel Bergen lufthavn. Disse medlemmer mener at det er ingenting nå som tilsier at det ikke er kapasitet ved Gardermoen til økt militær aktivitet.

Disse medlemmer ber om at Regjeringen i prosessen med å klargjøre framtidig tank- og transportflykapasitet, vektegger løsninger som kan løses gjennom OPS. Slike løsninger gir stor grad av mobiliserbar kapasitet i krise og krig, men til lavere kostnader i fredstid, og gir rom for økte investeringer på andre områder som Forsvaret ellers ikke ville kunne prioritere. OPS-løsninger brukes for transportfly i bl.a. USA og vurderes nå for tankfly i Storbritannia.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går inn for å opprettholde Luftforsvarets drift ved Gardermoen .

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at bevilgningene til Luftforsvaret økes med 100 mill. kroner, noe som er 95 mill. kroner mindre enn Regjeringen foreslo, og viser til alternativt bevilgningsforslag for inneværende år.

4.5 Forsvarets logistikkorganisasjon

Regjeringen foreslår å iverksette etableringen av en felles investerings- og utviklingsorganisasjon i henhold til Stortingets vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 55 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 25 (2000-2001). Det foreslås videre at den felles investerings- og utviklingsorganisasjonen etableres et år tidligere enn den opprinnelige tidsplanen i ovennevnte proposisjon og innstilling. Det vil si at den felles investerings- og utviklingsorganisasjonen skal være ferdig etablert innen utgangen av 2002 og ikke innen 2003 som opprinnelig ble lagt til grunn. Videre anbefales det å etablere en såkalt "lett" investerings- og utviklingsorganisasjon.

Arbeidet med å forberede en forsering av fase 3 igangsettes umiddelbart og vil pågå parallelt med fase 1 og 2. Regjeringen fremmer imidlertid ingen anbefaling om konkrete organisasjonstiltak i fase 3 nå. Regjeringen tar for øvrig sikte på å gjennomføre en strategivurdering av virksomhetsområdet informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å klargjøre hvilken rolle Forsvaret skal ha i fremtiden, bl.a. i forhold til totalforsvaret. En slik vurdering vil gi premissene for organiseringen og dimensjoneringen av IKT-tjenesten i Forsvaret, herunder FLO/IKT.

Regjeringen fremmer ingen konkret anbefaling om valg av en ny tilknytningsform (forvaltningsbedrift, statsforetak, aksjeselskap m.v) for FLO nå, men vil vurdere alternative tilknytningsformer som en integrert del av arbeidet med den videre organisering av alle elementene i FLO (FLO fase 2 og fase 3). En eventuell anbefaling om å velge en annen tilknytningsform for hele eller deler av FLO, vil bli fremmet for Stortinget i egen proposisjon, i tråd med Stortingets føringer i Innst. S. nr. 25 (2000-2001).

Komiteens merknader

Komiteen vil vise til at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er opprettet for å effektivisere logistikkfunksjonene i Forsvaret, og at FLO har fått en nøkkelrolle i effektiviseringen av Forsvaret. Komiteen vil videre vise til at program GOLF skal gi FLO de virkemidler som er nødvendige for å få til en effektivisering av logistikkfunksjonene.

Komiteen vil vise til tidligere negative erfaringer med komplekse informasjonssystemer og vil derfor be om at alle sider løpende vurderes og at Stortinget blir informert i de årlige statsbudsjett etter hvert som prosjektet utvikles, herunder også de kostnadsmessige sider.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er opprettet for å effektivisere logistikkfunksjonene i Forsvaret, og at FLO har fått en nøkkelrolle i å innfri de forventninger som Stortinget har til innsparinger i Forsvaret. Disse medlemmer viser videre til at program GOLF skal gi FLO de virkemidler som er nødvendig for å få til en effektivisering av logistikkfunksjonene, og mener at det er grunn til å reise tvil om hvorvidt GOLF slik det nå planlegges er kostnadseffektivt og vil kunne bidra tidsnok.

Disse medlemmer ber Regjeringen om å vurdere om ikke det systemet som Luftforsvaret allerede har utviklet, og som er et identisk IT-system for lønn, økonomi- og materiellforvaltning kan gjenbrukes og utvides for å spare utviklingskostnader. Disse medlemmer vil også påpeke at ved valg av nyutvikling i stedet for gjenbruk av Luftforsvarets løsning, vil det ta lengre tid før dette systemet er operativt. Disse medlemmer viser til at Regjeringen påpeker i proposisjonen at implementering av GOLF er en forutsetning for de innsparinger på 1,0-1,5 mrd. kroner årlig i perioden 2004-2008. Forsinkelsen som følger av nyutvikling i stedet for gjenbruk, kan dermed gi en betydelig merkostnad i Forsvaret på antydningsvis 3,0-4,5 mrd. kroner i perioden 2005-2007.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å innføre som prinsipp at sivil kompetanse og ledelse skal ha flertall i prosjekt- og logistikkorganisasjoner i Forsvaret, dvs. FLO (med underavdelinger), Forsvarsbygg og de særskilte prosjektorganisasjonene."

"Stortinget ber Regjeringen om å foreta en gjennomgang av samtlige prosjektorganisasjoner i Forsvaret for å vurdere hvilke som bør tilføres økt kompetanse og om flere slike organisasjoner bør legges direkte under FLO."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til saken om avhending av beltevogner, hvor Forsvaret valgte å destruere sine BV 202 til store kostnader, framfor å overføre disse til sivile hjelpeorganisasjoner osv. Disse medlemmer ber Regjeringen om å etablere en praksis for Forsvaret hvor en søker å unngå at materiell som er brukbart for sivile formål kastes.

4.6 Bruk av bortsetting som virkemiddel i omstillingen av Forsvaret

Regjeringen vil benytte bortsetting av virksomhet som et virkemiddel i omstillingen og moderniseringen av Forsvaret. I 2002 skal Forsvarets konsept og metode for bortsetting være innført.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil benytte seg av bortsetting som et virkemiddel i omstillingen av Forsvaret. Komiteen viser i denne sammenheng til Innst. S. nr. 342 (2001-2002). Komiteen vil understreke at årsverksreduksjonene ikke må resultere i økte kostnader ved økt bruk av eksterne konsulenter eller bortsetting av arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er meget tilfreds med at Forsvaret kan nyte godt av en aktiv konkurranse på de områder som egner seg for sivile bedrifter som leverandører til Forsvaret. For at det militære forsvaret kan konsentrere seg om sine egentlige oppgaver bør flest mulig tjenester kjøpes fra sivile vare- og tjenesteprodusenter, men da under den klare forutsetning at det ikke dreier seg om de tjenester Forsvaret må sikre seg en egen kompetanse på i tilfelle krig eller krigslignende situasjoner.