3.1 Terrorisme som sikkerhetspolitisk utfordring

De svært ødeleggende terrorangrepene mot USA 11. september 2001 har vist at internasjonal terrorisme er blitt en alvorlig trussel mot det internasjonale samfunn. Selv om terrorisme ikke er noe nytt, er omfanget av trusselen og de metoder som anvendes nye. I dette kapitlet beskrives innledningsvis denne nye formen for internasjonal terrorisme. Det vises i denne sammenheng også til Justisdepartementets St.meld. nr. 17 (2001-2002) om samfunnssikkerhet.

St.prp. nr. 45 (2000-2001) belyste hvordan risikobildet for Norge har endret seg dramatisk og fremtrer i dag. Vi står overfor et mye bredere og mer diffust trusselbilde enn tidligere, kjennetegnet av glidende overganger mellom det nasjonale og det internasjonale, og mellom fred, krise, væpnet konflikt og krig. Norge kan i økende grad bli trukket inn i konflikter i den lavere delen av krisespekteret, og vi kan bli trukket inn i konflikter på en indirekte måte. I sum er de potensielle truslene som vi står overfor som del av en mer global verden ikke blitt borte - de er flere og mer uoversiktlige.

3.2 Håndtering av terrorisme

Terrorangrepene 11. september 2001 har vist at internasjonal terroristnettverk har vilje og evne til å gjennomføre terrorangrep som resulterer i massedrap og enorme ødeleggelser. Dette har gjort det nødvendig å styrke kampen mot terrorisme gjennom et bredt spekter av militære og sivile mottiltak.

Terrorangrepene mot USA viste at terrorister har tatt i bruk metoder og virkemidler som både utnytter og øker samfunnets sårbarhet. For eksempel har bruk av passasjerfly som "styrte bomber" vist at bygninger som ellers var betraktet som sikre overfor både naturkatastrofer og terrorisme, nå er blitt sårbare. Samtidig har viljen til å begå selvmord som ledd i et terrorangrep økt muligheten til å ramme et større antall potensielle terrormål hvor man kan oppnå masseskade. Selvmordsviljen har ført til at både det internasjonale og det norske samfunn er blitt stilt overfor økt risiko for terrorangrep.

Terrorhandlingene 11. september 2001 demonstrerte for alvor at ikke-statlige aktører er i stand til å ramme det sivile samfunnet i et omfang som kan true nasjonal sikkerhet. Terrortrusselen er i dag utvidet til også å omfatte en sikkerhetsmessig utfordring som innbefatter et større spekter av trusler mot stat, samfunn og individer enn det man tidligere har lagt til grunn. Terrorisme er med andre ord ikke bare blitt en større, men også en langt bredere sikkerhetsutfordring enn tidligere.

Med bakgrunn i Norges allianseforpliktelser ble det tidlig aktuelt med norsk deltakelse i den USA-ledede kampanjen rettet mot internasjonal terrorisme. Norge deltar i både "Operasjon Enduring Freedom" og den internasjonale sikkerhetsstyrken i Afghanistan (ISAF), jf. St.prp. nr. 39 (2001-2002).

Terrorisme kan generelt sies å være systematisk bruk eller trussel om bruk av vold i den hensikt å påvirke beslutningstakere og befolkningsgrupper for å oppnå politiske eller ideologiske mål. Terrorisme er en del av det politiske landskapet og reflekterer reelle politiske strømninger som ikke ønsker - eller har - andre uttrykksformer.

For mer utførlig omtale av terrorisme vises det til Justisdepartementets stortingsmelding om samfunnssikkerhet.

3.3 Status for Forsvarets kapasiteter

I dag står Norge overfor et langt bredere spekter av sikkerhetspolitiske utfordringer der de potensielle trusler og deres sannsynlige konsekvenser generelt sett er vesentlig lavere. Videre er det i langt større grad enn før rom for å anvende hele spektret av sikkerhetspolitiske virkemidler, i første rekke de: (1) politiske, (2) lovmessige, (3) politimessige, (4) diplomatiske, (5) økonomiske, (6) informasjonsmessige, (7) humanitære og (8) militære. Dette er de virkemidlene Regjeringen rår over for også å kunne motvirke terrorisme, nasjonalt og internasjonalt. Alle sikkerhetspolitiske virkemidler må nyttes på en helhetlig måte for å sikre norsk sikkerhet, også overfor internasjonal terrorisme.

Vi står overfor terrorisme som ikke hindres av geografi og nasjonale grenser, som ikke følger noen form for aksepterte regler, som disponerer betydelige ressurser og som vil kunne nytte masseødeleggelsesvåpen. Slik terrorisme kan kun forebygges og bekjempes gjennom et bredt internasjonalt samarbeid der man samordner alle relevante virkemidler. Bruk av militærmakt utgjør kun ett slikt virkemiddel og vil i de fleste situasjoner neppe være det dominerende sikkerhetspolitiske virkemidlet. Kun gjennom en meget god koordinering av de ulike virkemidlene og innenfor en bredest mulig internasjonal koalisjon, vil det være mulig å forebygge og bekjempe den trusselen som internasjonal terrorisme representerer mot vår felles sikkerhet på en effektiv måte.

Forsvaret vil ivareta flere viktige funksjoner som er relevante i forhold til forebygging, bekjemping og begrensning av effektene av terrorisme:

• – Forsvaret har ansvaret for sin egen beskyttelse mot terrorhandlinger nasjonalt og ved gjennomføring av operasjoner internasjonalt.

• – Forsvaret ivaretar funksjonen som militær etterretningstjeneste.

• – Enheter fra Forsvaret kan bli satt inn internasjonalt for å bidra til å forebygge, bekjempe og begrense effekten av terrorisme.

• – Forsvaret må kunne yte alminnelig bistand til sivile myndigheter.

• – Forsvaret kan bli satt inn nasjonalt for å yte bistand til politiet i ekstraordinære faresituasjoner, jf. kgl. res. av 13. februar 1998.

I St.prp. nr. 45 (2000-2001) foreslo regjeringen Stoltenberg å opprette Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som et eget direktorat direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvarskomiteen har i Innst. S. nr. 342 (2000-2001) bedt Regjeringen komme tilbake til Stortinget med spørsmålet i stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet. Regjeringen viser derfor til St.meld. nr. 17 (2001-2002) når det gjelder den fremtidige organisatoriske tilknytning til NSM.

3.4 Tiltak for å styrke Forsvarets håndtering av terrorisme

Internasjonal terrorisme utgjør en trussel mot Norge og det internasjonale samfunn. Regjeringen vil i inneværende langtidsperiode iverksette ulike tiltak som samlet vil styrke Forsvarets evne til å håndtere den sikkerhetsutfordringen internasjonal terrorisme representerer.

Som påpekt i kapittel 3.1.1 i proposisjonen, har den nye formen for internasjonal terrorisme endret trusselbildet. Det er avgjørende at Forsvaret disponerer militære styrker og enheter som effektivt og på kort varsel kan bidra til å forebygge, bekjempe og begrense effekten av slik terrorisme nasjonalt. Dette innebærer at Forsvaret må kunne stille riktige styrker og kapasiteter på rett plass til rett tid - dersom behovet skulle oppstå. De aktuelle tiltakene medfører i første rekke justeringer av styrker og kapasiteter slik at Forsvaret bedre kan håndtere terrorisme som en sikkerhetspolitisk utfordring. Styrkene må ha den nødvendige kompetanse og tilpasningsevne for å kunne møte uforutsette situasjoner. Styrkene må videre ha den nødvendige tilgjengeligheten i form av høyt treningsnivå, beredskap, reaksjonsevne og forflytningsevne. Forsvaret må også disponere de nødvendige transportmidlene, herunder lufttransport. For effektivt å kunne bistå det sivile samfunn med å forebygge, bekjempe og begrense effekten av terrorisme, må Forsvarets styrker få den nødvendige interoperabilitet for å sikre et godt og effektivt sivilt-militært samarbeid.

For innsetting i operasjoner internasjonalt må Forsvaret legge økt vekt på at styrker og kapasiteter må tilfredsstille NATOs styrkemål og Defence Capabilities Initiative (DCI). God evne til forflytning må gis høy prioritet.

Regjeringens målsetting er å øke fleksibiliteten og tilpasningsevnen til Forsvarets styrker. Tiltakene vil bli iverksatt som ledd i den vedtatte omstillingen av Forsvaret. Dette vil styrke evnen til å håndtere internasjonal terrorisme samtidig som det styrker Forsvarets evne til å løse andre viktige oppgaver. En slik tilnærming er sammenfallende med de grunnleggende retningslinjene i NATOs styrkeplanlegging, herunder DCI.

Forsvarsdepartementet har i forbindelse med arbeidet med gjennomføringsproposisjonen identifisert tiltak som i løpet av langtidsperioden vil kunne styrke Forsvarets evne til å forebygge, bekjempe og begrense effekten av internasjonal terrorisme. Tabell 3.1 i proposisjonen (side 19) gir en kort beskrivelse av konkrete tiltak og kostnadene knyttet til disse.

Regjeringen legger vekt på å styrke anti-terrorkapasiteten også innenfor forsvarssektoren. Denne satsingen må imidlertid skje ut fra et helhetlig perspektiv og et forsvarlig tempo.

Et viktig mål for omleggingen av Forsvaret er å utvik­le en styrkestruktur med økt fleksibilitet og tilpasningsevne, herunder en bedre interoperabilitet med våre allierte og innenfor rammen av det sivil-militære samarbeidet i Norge. Derfor vil omleggingen også generelt bidra til å styrke Forsvarets evne i anti-terrorsammenheng. Innledningsvis vil Regjeringen i tillegg prioritere kompetansebygging for å sikre god tilpasningsevne til den usikkerheten internasjonal terrorisme representerer. Samtidig vil det bli fokusert på å bedre beredskap, reaksjonsevne og forflytningsevne for relevante styrker slik at tilgjengeligheten på riktige styrker økes.

3.5 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg proposisjonens understreking av at terrorister har tatt i bruk metoder og virkemidler som både utnytter åpne samfunn og øker samfunnets sårbarhet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at da NATO vedtok sitt strategiske konsept i 1999 ble det nye trusselbildet tegnet: terroristnettverk, internasjonal kriminalitet, menneskesmugling, narkotikahandel og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Faren for at nukleært materiale eller kjemiske våpen skulle falle i hendene på ustabile regimer og terrorister, og fokus på hvilende terrorceller var en del av dette bildet som kom i tillegg til det mer tradisjonelle trusselbildet. Flertallet vil vise til at NATO tidlig erkjente at terrorisme kan skape internasjonal ustabilitet og at det moderne, åpne og stadig mer teknologiske og globaliserte samfunnet er sårbart.

Komiteen mener kampen mot terrorisme og terroristnettverk må være langsiktig og helhetlig. Komiteen mener videre at samfunnssikkerhet og antiterrorberedskap må bli en sentral oppgave for Forsvaret med vekt på samarbeidet mellom sivilt og militært beredskap innenfor et totalforsvarskonsept. Komiteen mener det er nødvendig med en erkjennelse av bredden av samfunnsområder som må trekkes inn i den nasjonale beredskapen mot terrorisme.

Komiteen har merket seg at Forsvarsdepartementet har identifisert tiltak som i løpet av langtidsperioden vil kunne styrke Forsvarets evne til å forebygge, bekjempe og begrense effekten av internasjonal terrorisme. Komiteen vil slutte seg til proposisjonens understreking av at omstruktureringen og moderniseringen av Forsvaret vil bidra til å styrke Forsvarets evne i antiterrorsammenheng. Komiteen vil for øvrig vise til Stortingets behandling av St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til behovet for en styrking av Forsvarets evne til å håndtere terrorisme. Det er derfor nødvendig å modernisere organisasjonen for å møte den nye trusselen på en best mulig måte. Dette gjøres bl.a. ved å styrke HV utdanningen innen denne type konfliktløsning og forebygging. Videre er det naturlig å styrke spesialavdelingene både i styrke og teknologi for å være best mulig rustet for denne type oppdrag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig i atterrorangrep i dag framstår som en trussel som Forsvaret må planlegge i forhold til for å kunne møte på en effektiv måte. Dette medlem viser til at dette også krever en styrking av den sivile beredskapen, og viser til den kommende behandlingen av St.meld. nr. 17 (2001-2002) som bygger på anbefalingene til Sårbarhetsutvalget, NOU 2000:24. Dette medlem viser til at Sårbarhetsutvalget i sin utredning uttrykte følgende:

"Utvalget anser heller ikke at det er unaturlig å stille spørsmål ved balansen i ressurstildelingen mellom den sivile og den militære delen av samfunnets totalberedskap mot ekstraordinære påkjenninger, gitt de grunnleggende endringene i trusselbildet."

Dette medlem støtter utvalget i at dette er en viktig problemstilling. Dette medlem viser for øvrig til innledende merknader om viktigheten av å møte terrortrusselen med et bredt sett av virkemidler.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at det først og fremst er økt krigskapasitet som er det mest synlige resultatet av prioriteringene som det legges opp til i St.prp. nr. 55 (2001-2002) - en styrking av den såkalte "spisse ende" for å tilfredsstille NATOs krav til interoperabilitet, mobilitet og reaksjonsevne. St.prp. nr. 45 (2000-2001) fastlegger at "Effektiv og troverdig suverenitetshevdelse forutsetter at Forsvaret har tilstrekkelige ressurser til å overvåke aktiviteten i våre områder og være tilstede på kort varsel med egnet materiell og personell". Nettopp det uklare trusselbildet forsterker betydningen av Forsvarets fredsoppgaver, blant dem overvåkning. Dette medlem vil i den sammenheng rette oppmerksomheten mot Regjeringens nedbygging av kystovervåkningen, på tross av klare advarsler mot dette fra Sårbarhetsutvalget. Dette medlem mener at en omstilling som ikke ivaretar behovet for en troverdig kystovervåkning ikke kan sies å være "moderne" eller tilpasset det uoversiktelige trusselbildet vi nå står overfor.