1.1 Regjeringens hovedlinjer og hovedformål med proposisjonen

Regjeringens prinsipielle syn er at hovedlinjene for den vedtatte og helt nødvendige omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005 basert på Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), ligger fast. Regjeringen ser det imidlertid som nødvendig å legge frem enkelte nye forslag for å sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser og nødvendige bevilgninger for omstilling og modernisering av Forsvaret. Kostnadsberegninger som er utført på basis av Stortingets vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 45, jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), gjør det nødvendig å øke bevilgningene på forsvarsbudsjettet for 2002 for å redusere gapet mellom struktur og finansiering, og sikre en forsvarlig finansiering av strukturen for perioden 2002-2005. Regjeringen legger derfor opp til et kraftig løft for nivået på forsvarsbevilgningene. I forbindelse med oppfølgingen av Stortingets vedtak finner Regjeringen det også nødvendig å foreslå enkelte justeringer for å ivareta hensynet til helheten i forsvarsplanleggingen, blant annet gjennom å foreslå tiltak som bidrar til å redusere strukturens kostnader.

Stortinget vedtok å videreføre en større struktur og organisasjon enn det den forrige Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 45 (2000-2001). De oppfølgende kostnadsberegningene av den vedtatte strukturen, har vist et betydelig bevilgningsmessig merbehov. Sentrale innsparingsmål for omleggingen av Forsvaret er årlige driftsinnsparinger på minimum 2 mrd. kroner sammenlignet med et alternativ uten omlegging, og bemanningsreduksjoner på minimum 5 000 årsverk. Disse målene ligger fast. Det er nødvendig å vurdere nye tiltak for å oppnå disse overordnede innsparingsmålene og sikre en tilstrekkelig grad av modernisering. De tiltak som i denne proposisjonen omfatter endringer i fredsorganisasjon, styrkestruktur og virksomhet, gir innsparinger på ca. 5,6 mrd. kroner i omleggingsperioden 2002-2005 i forhold til kostnadene ved vedtatt struktur. På noe sikt har enkelte av tiltakene et ytterligere innsparingspotensial.

Terrorangrepet mot USA 11. september 2001 har vist at internasjonal terrorisme, og da spesielt knyttet til mulighetene for bruk av masseødeleggelsesvåpen, utgjør en alvorlig trussel mot det internasjonale samfunn og Norge. Forebygging og bekjempelse av terrorisme er derfor blitt en akutt så vel som en langsiktig oppgave. Forsvaret har i dag begrensede styrker og kapasiteter til å forebygge, bekjempe og begrense effekten av terrorisme. Det kreves derfor så snart som mulig nye målrettede tiltak og justeringer i så vel våre nasjonale som i NATOs samlede planer. Proposisjonen beskriver de prioriteringer som Regjeringen har lagt til grunn for den videre utviklingen av Forsvaret.

1.2 Proposisjonens innhold

Kapittel 2 beskriver overordnet status for omleggingen med vekt på hvordan Regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak, jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001).

Kapittel 3 omhandler Forsvarets rolle generelt i forbindelse med aktuelle tiltak mot terrorisme, og redegjør for mulige forbedringer i Forsvarets styrker og kapasiteter for å kunne forebygge, bekjempe og begrense effekten av terrorisme. Kapitlet omtaler også utgiftene i forbindelse med Norges engasjement i Afghanistan.

Kapittel 4 angir de konkrete forslag og tiltak som berører struktur, organisasjon og virksomhet.

Kapittel 5 redegjør for de samlede kostnadsberegningene og de økonomiske rammer som Regjeringen anser som nødvendige for å gjennomføre omleggingen. Samlet for 2002-2005 tilføres forsvarsbudsjettet 118,0 mrd. kroner basert på følgende opptrappingsplan etter 2002:

2003: 28,7 mrd. kroner

2004: 29,7 mrd. kroner

2005: 30,9 mrd. kroner

Det foreslås endrede bevilgninger for 2002 med 1,043 mrd. kroner på kapittel og post som bidrag til å finansiere foreslått struktur.

Kapittel 6 inkluderer de konkrete forslag til endringer i investeringsprosjekter.

Kapittel 7 presenterer enkelte saker som Regjeringen vil informere nærmere om.

Til slutt, i kapittel 8, skisseres utfordringer for Forsvaret på lengre sikt og mulige tiltak som kan bli nødvendige i neste langtidsperiode for å møte disse.

Tabeller, bokser, figurer og vedlegg i proposisjonen:

Operasjonene i Afghanistan illustrerer hvilke situasjoner vårt forsvar må være forberedt på å møte, og som var lite tenkelige bare for kort tid tilbake. Samtidig må Forsvaret også være dimensjonert for andre og mangfoldige typer av utfordringer. Den sikkerhetspolitiske utvikling etter den kalde krigen har medført at det er større sammenfall mellom nasjonale og internasjonale sikkerhetsutfordringer, også med hensyn til hva slags styrker som kreves. Regjeringen legger stor vekt på at Forsvarets styrker skal ha kvalitet og reaksjonsevne sammen med høy operativ og teknisk kompetanse. Høy kompetanse er en kritisk faktor blant annet med tanke på om det på et senere tidspunkt skulle bli behov for et større forsvar.

På denne bakgrunn er hovedmålene med proposisjonen:

• 1. å skape best mulig helhet i forsvarsplanleggingen,

• 2. å sikre stabile og forutsigbare rammer for omleggingen,

• 3. å sikre tilstrekkelig evne til å forebygge terrorisme, bidra til at effekten av eventuelle terrorangrep som gir masseødeleggelseseffekter begrenses, og til å kunne bekjempe terrorisme nasjonalt og internasjonalt,

• 4. å legge fram nye tiltak og oppfølgende utredninger for Stortinget, bl.a. for ytterligere å sikre den igangsatte moderniserings- og omleggingsprosessen, og

• 5. å få tilslutning til politikk og rammer for investeringer (kategori 1-prosjekter).