Vedlegg 5: Brev fra Sosialdepartementet v/sosialministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 23. mai 2002
Jeg viser til brev 15. mai 2002 fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.
En stor andel av Trygderettens kjennelser treffes uten skriftlig begrunnelse. Hjemmelen for dette er trygderettsloven § 21 tredje ledd. Når en slik sak bringes inn for Sivilombudsmannen, har ombudsmannen valgt å ta saken opp med det fylkestrygdekontor som har truffet vedtaket som ble anket inn for Trygderetten. I årsmeldingen for 2001 gir ombudsmannen uttrykk for at fylkestrygdekontorene ikke alltid følger opp ombudsmannens henstillinger.
Dette har også tidligere vært et problem. Rikstrygdeverket sendte på denne bakgrunn ut et brev 2. februar 2000 til fylkestrygdekontorene og andre berørte instanser der det ble redegjort for hvordan henvendelser fra Sivilombudsmannen skulle behandles. Så vidt forstås, hadde ombudsmannen ingen bemerkninger til innholdet i brevet.
Etter dette er spørsmålet ikke reist fra Sivilombudsmannens side i forhold til Rikstrygdeverket eller Sosialdepartementet, og det er ikke truffet nye tiltak på området. Jeg har imidlertid vært i kontakt med Rikstrygdeverket, som opplyser at man umiddelbart vil be om en oversikt fra fylkestrygdekontorene over saker i forhold til ombudsmannen. Det vil videre bli innført en ny rutine der Rikstrygdeverket får kopi av all korrespondanse mellom fylkestrygdekontorene og Sivilombudsmannen, i tillegg til at retningslinjene for behandling av ombudsmannssaker i Rikstrygdeverkets brev 2. februar 2000 vil bli innskjerpet.
Jeg merket meg at Sivilombudsmannen vurderer å forholde seg utelukkende til Trygderetten i de aktuelle sakene. Dette vil fjerne et av de problemene som knytter seg til fylkestrygdekontorenes behandling av ombudsmannens henvendelser i saker som er avgjort i Trygderetten. Fylkestrygdekontorene kommer i dag i en vanskelig mellomstilling, i det revurdering av saker på bakgrunn av henvendelser fra ombudsmannen innebærer en revurdering av Trygderettens avgjørelse. Denne avgjørelsen er som kjent i prinsippet endelig, med mindre saken bringes inn for domstolene. Den nevnte mellomstillingen kan være en stor del av årsaken til de forhold som ombudsmannen påpeker i årsmeldingen.