5. Bedre samordning og organisering
Dagens ansvarsdeling mellom stat, fylkeskommune og kommune stiller store krav til en god avgrensning mellom oppgavene som skal løses og virkemidlene som de enkelte forvaltningsnivåene rår over. Dette gjelder spesielt de største byområdene, som står overfor særskilte transportmessige utfordringer. Delt ansvar kan føre til spillsituasjoner og valg av virkemidler som ikke er optimale sett i forhold til utfordringene.
Økt statlig engasjement i kollektivtransporten vil være avhengig av at lokale myndigheter i større grad forplikter seg til å legge opp til en arealpolitikk som tilrettelegger for kollektivtransport, i tillegg til at virkemidler som kan dempe behovet for personbilbruk tas i bruk.
Regjeringen går inn for følgende tiltak for å få en mer effektiv og helhetlig forvaltning av virkemidlene i transportsektoren:
Regjeringen vil i samarbeid med fylkeskommuner og bykommuner gjennomføre forsøk med endret ansvarsdeling for transportsektoren i byområdene. Hovedformålet med forsøkene er å oppnå en bedre samordning av areal- og transportpolitikken i byområdene, gi mulighet for økt satsing på kollektivtransport, samt bedre offentlig ressursutnyttelse på tvers av forvaltningsnivåene. Forsøkene skal belyse om en annen organisering av transportsektoren i byområder kan gi et bedre grunnlag for reelle prioriteringer, f.eks. mellom veg- og kollektivsatsing. Forsøkene kan igangsettes fra 2003.
Samferdselsdepartementet vil bidra til å videreutvikle tiltakspakker for å styrke areal- og transportplanleggingen i byområdene. Dette vil blant annet innebære at lokale myndigheter i større grad må forplikte seg til å prioritere kollektivtransport høyere over egne budsjetter og til å ta i bruk arealplanlegging og virkemidler som kan dempe behovet for bilbruk og øke framkommeligheten for kollektivtransporten, som forutsetning for statlige bidrag til finansieringen.
For blant annet å styrke den lokale areal- og transportplanleggingen, har Regjeringen satt i gang et arbeid med å revidere gjeldende rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, av 1993. For å styre og redusere transportomfanget i bestemte områder til bestemte tider er vegprising et mulig virkemiddel. Innføring av vegprising krever lokale initiativ og beslutninger, og det forutsettes samtykke fra Stortinget. jf. Ot.prp. nr. 32 (2000-2002) og Stortingets behandling.
En aktiv og formålsstyrt parkeringspolitikk vil være et effektivt virkemiddel i områder der det vil være samfunnsøkonomisk fornuftig å begrense transportomfanget og vri reisemiddelfordelingen i retning av mer miljøvennlige transportformer.
Som grunnlag for transportetatenes planarbeid i forbindelse med Nasjonal transportplan 2006-2015 utarbeides strategiske areal- og transportanalyser. Analysene skal være ferdigstilt våren 2002.
Hovedformålet med strategiske areal- og transportanalyser er å belyse hvordan framkommelighets- og miljøproblemer forårsaket av transport kan motvirkes gjennom en bedre samordning av areal- og transportplaner, samtidig som transportbehovene møtes.
Samferdselsdepartementet vil gi Statens vegvesen, i nært samarbeid med Jernbaneverket og fylkeskommunene, et større ansvar for å bistå lokale myndigheter i planlegging og utforming av lokale helhetlige areal- og transportplaner, med sikte på å styrke kollektivtransporten.
Samferdselsdepartementet vil ta initiativ til å opprette et samordningsorgan for kollektivtransporten i det sentrale Østlandsområdet, med deltakelse fra aktører som disponerer lokale og statlige midler på transportområdet. Representanter fra Oslo kommune og de aktuelle fylkeskommunene i Østlandsområdet vil bli invitert til å delta, i tillegg til Samferdselsdepartementet, Jernbaneverket, Statens vegvesen og NSB BA.
Samferdselsdepartementet vil styrke kompetansen knyttet til kollektivtransport hos Statens vegvesen, planleggere og beslutningstakere. Departementets innsats vil særlig omfatte FoU-tiltak.
Regjeringen vil stimulere til økt bruk av IKT i kollektivtransporten som bidrag til økt brukervennlighet, spesielt innenfor informasjon, trafikkledelse og billettering.
Samferdselsdepartementet vil ta initiativ til å samle private og offentlige aktører til mulige felles markedstiltak som fremmer kollektivtransporten.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at en stor del av kollektivreisene passerer fylkes- og kommunegrensene. En god samordning av kollektivtilbudet på tvers av kommuner og fylker er viktig for et godt tilbud og en god ressursutnyttelse. Flertallet slutter seg til at det gjennomføres forsøk med endret ansvarsdeling i transportsektoren i byområdene.
Flertallet slutter seg til at det utvikles tiltakspakker for å styrke areal- og transportplanleggingen. Konsentrert byutvikling langs eksisterende infrastruktur og transportårer øker lønnsomheten i kollektivsatsingen og reduserer areal og miljøkostnadene. Flertallet er enig i at det legges opp til å inngå intensjonsavtaler der lokale myndigheter i større grad forplikter seg til å følge opp planene, bl.a. til å prioritere kollektivtransport høyt på egne budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter forslaget om å innføre forsøk med endret ansvarsdeling for kollektivtransporten i byområder. Disse medlemmer mener at på sikt bør byene og byområdene selv få styre midlene til kollektivtransporten og motta de statlige tilskuddene direkte. Dette vil gi byer med store samferdselsbelastninger økte statlige bidrag til utvikling, utbygging og drift av kollektivtilbud og bybaner. Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2003 å legge fram en forsøksordning om å la byer og byområder selv motta de statlige tilskuddene til kollektivtrafikk."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet ønsker en nedleggelse av fylkeskommunen, noe som vil bety en lettere samordning og en bedre ressursutnyttelse. Disse medlemmer mener transportårer og kollektivløsninger bør bygge på kostnadseffektive løsninger. Dette vil i de fleste tilfeller bety å satse på bussløsninger fremfor jernbane. Andre måter å legge til rette for effektive kollektivløsninger er å etablere parkeringsplasser i umiddelbar nærhet av transportknutepunkter, slik at det blir lettvint å sette fra seg personbilen. Dette har selvfølgelig ikke noe med parkeringsarealer i sentrum å gjøre, følgelig vil disse medlemmer gå imot at parkeringsarealer i sentrum skal innskrenkes.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener erfaringene fra disse forsøkene kan gi nyttig informasjon om det videre arbeidet med den lokale og regionale kollektivtransporten. Disse medlemmer stiller seg også positiv til at Regjeringen vil ta initiativ til å opprette et eget samordningsorgan for kollektivtransporten i Østlandsområdet.
Disse medlemmer vil likevel understreke at ingen av disse ordningene reduserer behovet for å flytte bevilgningene fra Kommunaldepartementets budsjett og over til Samferdselsdepartementet. Ordningene gjør det tydelig at det kreves et helhetlig organisatorisk grep som reduserer faren for ansvarsfraskrivelse og pulverisering.
Disse medlemmer registrerer at Regjeringen understreker behovet for å styrke kunnskapsgrunnlaget for transportpolitikken generelt og kollektivtransporten spesielt.
Disse medlemmer peker på at Vegdirektoratet først og fremst ivaretar interessene for de motoriserte kjøretøyene. Dette har sammenheng med at Vegdirektoratet ble opprettet og har utviklet seg i en periode der kollektivtransporten og sykkel i langt mindre grad representerte et alternativ til bil, og hvor bil ikke ble assosiert med de lokale og globale miljøproblemene man nå kjenner til. I dag medfører imidlertid denne organiseringen en skjevhet i syklistenes og kollektivtrafikkens disfavør.
Disse medlemmer mener denne skjevheten må rettes opp for at kollektivtilbudet skal bli bedre. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen utrede muligheten for å omgjøre Vegdirektoratet til et transportdirektorat, eller alternativt vurdere å opprette et eget kollektivdirektorat, og fremme forslag om dette til Stortinget på egnet måte.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at Groruddalen har betydelig miljøbelastning som følge av interntrafikk og stor gjennomgangstrafikk. En økning av kollektivandelen vil være et viktig bidrag for å redusere transportbelastningene som Groruddalen utsettes for.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at Oslo kommune arbeider med en samferdselsplan for Groruddalen. Samferdselsplanen vil bl.a. omhandle kollektivinnsats, og er ment å bidra til å løse lokale miljøutfordringer i dalen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det arbeides med en samferdselsplan for Groruddalen som skal legge til rette for å øke kollektivandelen. Disse medlemmer vil understreke at behovet for tiltak som reduserer forurensningen fra vegtrafikken i Groruddalen er stort. Groruddalen er i dag landets mest forurensede dalføre. Behovet for satsing i Groruddalen er på størrelse med satsingen som fant sted i prosjektet "Miljøbyen Gamle Oslo".
Disse medlemmer har merket seg at bor ca. 120 000 innbyggere i dalen, og hver dag reiser det 156 000 mennesker gjennom Groruddalen. Hver dag reiser det 575 000 mennesker gjennom, til, fra eller internt i dalen. Kollektivandelene i dalen varierer, og potensialet for å redusere biltrafikken i dalen er betydelig.
Disse medlemmer har merket seg at en rekke forslag for å bedre situasjonen i Groruddalen diskuteres i forbindelse med samferdselsplanen for Groruddalen; sammenbinding av T-banene i dalen, forlengelse av T-banen til Lørenskog, kombibane, hyppigere frekvenser, flere busslinjer og flytting av jernbanestasjoner. Det diskuteres også trafikkbegrensende tiltak i dalen.
Disse medlemmer har merket seg at "Samferdselsplanen for Groruddalen" skal settes sammen til en tiltakspakke for Groruddalen. Denne tiltakspakken må realiseres i spleiselag mellom stat, kommune og trafikanter.
Disse medlemmer mener Stortinget må få seg forelagt en tiltakspakke for Groruddalen.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, så raskt som mulig og senest i vårsesjonen 2003, legge fram en tiltakspakke for å redusere luftforurensningen og øke kollektivandelene i Groruddalen."