6. Andre saker tatt opp under komiten si behandling
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til overgangsordningen som Stortinget har lagt inn for gjenværende store fylkesvegprosjekter etter at ordningen med tilskudd til store fylkesvegprosjekter over Samferdselsdepartementets budsjett er avviklet fra og med 2001 og slutter seg til at dette må få en avviklingsordning.
Hordaland fylkeskommune har prosjekt Jondalstunnelen prioritert først blant slike gjenværende fylkesvegprosjekt.
Flertallet viser til at arbeid med planavklaring for Jondalstunnelen pågår og anbefaler avsatt pengar til prosjektet i statsbudsjettet for 2003. Dette vil da utløse et fylkesvegprosjekt der mer enn 85 pst. dekkes med bidrag fra fylkeskommunen, kommuner i området og trafikkanter.
Flertallet forutsetter at slik statlig støtte til dette fylkesvegprosjektet ikke går på bekostning av tildeling av midler til prosjekter i Hordaland som er prioritert innenfor rammen av Nasjonal transportplan.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. nr. 13 (2001-2002) om omtale i kapitel 5.10.5.3 om Store fylkesvegprosjekt der komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet m.a. skriv fylgjande i kap. 5.10.5.3 Store fylkesvegprosjekt (side 54):
"Desse medlemene forventar at departementet snarast legg fram forslag til ein overgangsordning slik stortingsflertalet ba om i NTP.
Desse medlemene er kjende med at nokre fylker som har store fylkesvegprosjekt er klar til å gjennomføre prosjekta, noko som blir tunge løft for fylkeskommunane dersom dei må ta heile kostnaden. Dette gjeld bl.a Jondalstunnelen i Hordaland og sambindingsveg mellom Bulandet og Værlandet i Sogn og Fjordane."
Disse medlemmer ber Regjeringa om at det i samband med budsjettet for 2003 vert lagt inn pengar slik at planlegging av Jondalstunnelen kan startast i 2003.
Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser ellers til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002) der disse medlemmene gikk inn for en slik overgangsordning.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at øremerking av statlige bevilgninger til fylkesveger ble vedtatt lagt inn i rammeoverføringene til fylkeskommunene ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2001, Innst. S. nr. 252 (1999-2000).
Ved behandlingen av NTP 2002-2011, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001) ba et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre om at det skulle utarbeides en overgangsordning for sikre realisering av de gjenværende store fylkesvegprosjekt.
Regjeringen Stoltenberg fulgte ikke opp dette pålegget i 2002-budsjettet, men initierte en utredning av en todeling av vegnettet.
Ved behandlingen av 2002-budsjettet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002), ba et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet igjen om om at det skulle utarbeides en overgangsordning.
Flertallet bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet henviste problemstillingen til den varslede stortingsmeldingen hvor en todeling av vegnettet skal vurderes.
Disse medlemmer vil peke på at det er anledning til å bruke av fylkets riksvegmidler til store fylkesvegprosjekter hvis fylkeskommunene prioriterer det.
Disse medlemmer vil vise til brev fra statsråden av 5. juni 2002 hvor det framgår at fylkestinget i Hordaland ikke har prioritert statlige tilskudd til Jondalstunnel innenfor fylkesfordelt ramme for 2002-2005. En overprøving av Hordaland fylkesting i denne saken vil gå utover riksvegprosjekt i Hordaland som har høyere prioritet lokalt.
Når det gjelder eventuell bygging av Jondalstunnel, framgår det av statsrådens svar at det ikke foreligger planavklaring som gjør det mulig med oppstart i 2003.
Disse medlemmer vil for øvrig vise til den varslede stortingsmelding om en todeling av vegnettet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at i Kragerø-skjærgården er det over 1 500 fastboende. I samme område er det over 4 500 hytter. I sommerhalvåret øker antall mennesker til omtrent 30 000. Det er på øyene både skoler og omfattende landbruksvirksomhet. Det antas at nær 50 pst. av næringsvirksomheten i Kragerø kommune er knyttet til aktivitet i skjærgården.
Disse medlemmer ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2003 leggr fram en vurdering om å omklassifisere ferjedrifta i Kragerø-skjærgården til riksvegsamband.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Kragerø kommune og Telemark fylkeskommune nylig har søkt Samferdselsdepartementet om at ferjesambandet i Kragerø-skjærgården får status som riksvegferjesamband fra 1. januar 2003. Begrunnelsen er særlig knyttet til den store aktiviteten i området i sommersesongen, forbundet med hytter og annen turisme. Disse medlemmer er kjent med at Samferdselsdepartementet i brev av 21. mai 2002 har bedt Vegdirektoratet vurdere søknaden, og forutsetter at Samferdselsdepartementet behandler saken i sammenheng med statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer merker seg at lokale myndigheter ikke ønsker å prioritere sambandet innenfor eksisterende riksvegrammer, men forutsetter at en omklassifisering til riksvegsamband skjer ved at rammen totalt økes.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil minne om at regjeringen Stoltenberg fremmet forslag om å fjerne de statlige bevilgningene til sambandet Geiranger - Hellesylt som i likhet med ferjesambandet i Kragerø-skjærgården er svært viktig for reiselivet, og at Arbeiderpartiet på Stortinget sluttet seg til dette. Disse medlemmer merker seg at Arbeiderpartiet etter noen måneder i opposisjon nå ønsker å innføre det motsatte prinsippet av hva regjeringen Stoltenberg sto for.