Dok. nr. 8:105 (2001-2002) - forslag om endring av regelverket slik at rusede personer som er til fare for seg selv, sikres medisinsk vurdering

Jeg viser til brev av 25. april d.å., vedlagt Dok. nr. 8:105 (2001-2002) fra representantene Olav Gunnar Ballo, Inga Marte Thorkildsen, Anne Helene Rui og Bjarne Håkon Hanssen om forslag endring av regelverket slik at rusede personer som er til fare for seg selv, sikres medisinsk vurdering, eventuelt medisinsk behandling eller overvåking.

Etter politiloven § 9 har politiet adgang til å innbringe berusede personer som forstyrrer den offentlige ro og orden eller lovlig ferdsel, forulemper andre eller volder fare for seg selv eller andre. Noen av disse personene kan ha behov for medisinsk assistanse eller behandling. Politiloven § 9 gir også en plikt til politiet ved at politiet skal besørge medisinsk undersøkelse, når det er nødvendig. Det er riktig som forslagsstillerne også påpeker, at politiloven på dette punktet gir rom for skjønn ved at politiet skal foreta en vurdering av behovet for legetilsyn. Dette er presisert i politiinstruksen § 9-2, 2. ledd, som pålegger både vaktsjef og den polititjenestemannen som foretar pågripelsen, å forespørre eller på annen måte søke klarlagt om den pågrepnes tilstand er slik at legetilsyn antas nødvendig. En legeundersøkelse skal forordnes uten opphold. Vedkommende skal ikke settes i arrest før han eller hun er tilsett av lege eller annet kompetent legepersonell. Tidspunkt for og resultat av legeundersøkelsen skal anmerkes i vaktjournalen.

Politiinstruksen § 9-4 fastsetter at personer som innsettes i arrest, skal ha forsvarlig tilsyn og så vidt mulig anbringes slik at de ikke kommer til skade eller utsettes for unødige lidelser og slik at de ikke kan påføre andre skade. Det skal føres særlig tilsyn med arrestantens helbred og helsetilsyn og sørges for legetilsyn når dette antas påkrevet. Arrestantene skal inspiseres hver halvtime, med mindre omstendighetene tilsier hyppigere tilsyn. Tidspunktet for de enkelte inspeksjoner og resultat av disse skal anmerkes i vaktjournalen eller i annen godkjent journal.

Justisdepartementet har overfor politimestrene understreket i rundskriv av 13. april 1999 om kontroll med innbrakte i politiarrester at vaktsjefen skal ta konkret stilling til det som skal foretas ved den enkelte inspeksjon, vurdert ut fra hva som er nødvendig i hvert enkelt tilfelle. Et minimum må være at den som utfører inspeksjonen ved selvsyn forsikrer seg om den innsattes situasjon, herunder om vedkommende trenger legehjelp.

Mens man i Norge har en plikt til å vurdere om det foreligger behov for legetilsyn ved innbringelse av berusede personer til politiarrest, har man i Danmark, noe også forslagsstillerne er inne på, en mer tvangsmessig (obligatorisk) bestemmelse for dette formålet. I Danmark vil reglen være at alle som innbringes av politiet for beruselse, gir politiet anledning til å utøve skjønn om vedkommende skal bringes hjem, til sykehus eller til annen institusjon. Dersom det anses nødvendig å innbringe vedkommende i politiarrest, skal vedkommende undersøkes av lege.

Denne ordningen er nok langt mer ressurskrevende enn slik det er lagt opp i Norge. For eksempel ble det innbrakt om lag 17.000 i politiarrest i Oslo i 2000, mens tilsvarende tall for 2001 var ca. 18.000. Mer enn halvparten var innbrakt for beruselse. Et så høyt antall innbringelser vil legge beslag på store ressurser innen helsetjenesten, dersom det blir gjort obligatorisk å foreta legekontroll eller annen medisinsk bistand av alle innbrakte.

Det er landets kommuner som etter kommunehelse-tjenesteloven § 1-1 skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Retten til nødvendig helsehjelp, herunder legetjenester, gjelder også for innsatte i politiarrester. I forbindelse med Den europeiske torturovervåkings-komiteens besøk i Norge i 1999 tok komiteen også opp innsattes rett til tilgang til lege i sin rapport av mars 2000. Komiteen viste til at det var tilfeller der polititjenestemenn foretok vurdering av den pågrepnes anmodning om tilgang til en lege. Justisdepartementet mente i rundskriv til politimestrene 21. juli 2000 om rett til kontakt med nødvendig helsehjelp for innsatte i politiarrester, at det var uheldig at politiet foretok vurderingen av den pågrepnes ønske om å ta kontakt med sikte på helsehjelp. Behovet for og innholdet av helsehjelp må vurderes av dem som har kompetanse til det.

Det er i rundskrivet fastsatt retningslinjer for helsehjelp hvor hovedregelen i første punktet er at den innsatte skal gis rett til kontakt med nødvendig helsehjelp. Kontakten kan gjennomføres enten ved at politiet henvender seg til helsepersonell eller ved at den innsatte selv tar kontakt med helsepersonell. Rundskrivet gjelder i korte trekk helsetilbudet i arrestene, men inneholder for så vidt ikke noe konkret om politiets plikter ved innbringelse av arrestanter.

Etter min oppfatning er ikke forskjellene store i praksis mellom de norske og de danske ordningene, når det gjelder medisinsk vurdering og hjelp for personer som innbringes for beruselse. Rent generelt kan det sies at det kan være vanskelig å vurdere den innbraktes tilstand. Dersom politiet ikke får kontakt med vedkommende på grunn av beruselse eller han ikke er i stand til å gjøre rede for seg, er dette i seg selv et klart tegn på at politiet må kontakte lege. Det kan imidlertid være at det ved innbringelsen ikke er noe påfallende ved den innbrakte ut over det at han er beruset, men hvor tilstanden forverres etter hvert. Dette er i så fall noe som må avdekkes ved inspeksjonen. Den som inspiserer må derfor forvisse seg om den innbraktes tilstand ved disse inspeksjonene og ikke unnlate å oppnå nødvendig kontakt med vedkommende fordi han tror at den innbrakte "sover rusen ut".

Selv om våre regler for behandling av berusede personer som innbringes i politiarrest, har blitt forbedret de seneste årene, har det likevel skjedd tragiske dødsfall i arrestene. Politidirektoratet (POD) er derfor gitt i oppdrag å gjennomgå regler, instruksverk og rutiner for politiets håndtering av arrestanter i politiarrestene; gjennomgå og vurdere politiets behov for bistand fra helsepersonell ved innsettelse i arrest og under arrestopphold; gjennomgå og vurdere kommunikasjons- og overvåkingsutstyr i arrestene; samt vurdere tilsynsordninger eller andre kontrollordninger som gjelder tilsynet med arrestanter i politiets varetekt.

På bakgrunn av de etter min oppfatning mindre forskjellene mellom nåværende ordninger på området og en ordning med legekontroll for alle innbrakte, og inntil POD har gjennomført nevnte utredning, finner jeg ikke grunn til nå å gå inn for en endring slik forslagsstillerne fremmer. På bakgrunn av PODs utredning vil jeg vurdere behovet for endringer og ressursbruk og deretter eventuelt komme tilbake med forslag til nye regler.