3. Innspill fra selskApene i forbindelse med omdanningene
I forbindelse med arbeidet med omdanningssakene har Samferdselsdepartementet mottatt innspill fra selskapene. En orientering om disse innspillene og Samferdselsdepartementets merknader til disse går fram av kapittel 3 i proposisjonen.
For å kunne gi jernbanesektoren mest mulig like rammevilkår som sine konkurrenter ble det 1. desember 1996 gjennomført et organisatorisk skille mellom trafikk- og infrastrukturvirksomheten i den tidligere forvaltningsbedriften NSB. Særlovselskapet NSB BA ble dermed et rendyrket trafikkselskap, mens ansvaret for drift, vedlikehold og investeringer i infrastrukturen ble lagt til det statlige forvaltningsorganet Jernbaneverket. NSB skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper, mens statens styring av jernbanevirksomheten i all hovedsak skal skje gjennom utvikling av infrastrukturen, ulike reguleringsinstrumenter som lover og forskrifter, samt kjøp av persontransporttjenester i de tilfeller staten ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv ønsker et større togtilbud enn det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt for NSB, herunder regulering av billettprisene.
Styret i NSB har overfor Samferdselsdepartementet anbefalt en enkel gjennomføring av AS-prosessen basert på kontinuitet i driften. Styret har lagt til grunn at det ved omdanningen av NSB fra BA til AS gjennomføres tiltak for å sikre NSB en lik konkurranseposisjon i tråd med konkurrerende virksomheter.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at NSB får dekket sitt lånebehov gjennom kortsiktige trekkrettigheter i det private lånemarkedet inntil den nye selskapsformen er på plass. Om dette skulle vise seg å bli vanskelig, vil departementet måtte komme tilbake til eventuelle overgangsordninger som egen sak.
Samferdselsdepartementet er nå i forhandlinger med NSB om ny rammeavtale for 2003-2005 om statlig kjøp av persontransporttjenester. I tillegg har Samferdselsdepartementet satt i gang et arbeid med å utvikle en ny kontraktsform i forhold til NSB med sikte på innføring av kvalitetskontrakt i kjøp av persontogtjenester som på en bedre måte kan ivareta interessene til både staten som kjøper og NSB som operatør.
Når det gjelder evt. uenigheter mellom NSB, andre selskaper og Jernbaneverket om hvem som skal dekke kostnaden ved offentlige pålegg, legger Samferdselsdepartementet til grunn at dette må følge de ordinære reglene som gjelder. I tilfeller der NSB og Jernbaneverket, med utgangspunkt i gitte retningslinjer og regelverk, ikke kommer til enighet om fordelingen av forpliktelse og rettigheter etter den tidligere forvaltningsbedriften NSB, legger Samferdselsdepartementet til grunn at dette i tvilstilfeller avgjøres av Kongen.
Samferdselsdepartementet vil vurdere behovet for en forskrift slik at pålegg om beredskapsoppgaver innen jernbanesektoren tilsvarer det som gjelder for andre aktører innen transportsektoren.
Når det gjelder anskaffelsesregelverket og EØS-bestemmelsene om offentlige innkjøp, forutsetter NSB at selskapet ut fra konkurransehensyn ikke skal være pålagt å følge andre regler enn det som gjelder for konkurrerende virksomheter.
Posten har overfor Samferdselsdepartementet understreket at det er av vesentlig betydning for selskapet å ha en selskapsform og konsernstruktur som gir de beste forutsetninger for å lykkes i konkurransen og styrke verdiskapningen i selskapet. Dette innebærer ifølge selskapet at selskapsformen må være forutsigbar og gjenkjennelig for andre aktører og at konsernstrukturen - både internt og i forhold til eieren - gir tilstrekkelig fleksibilitet til løpende tilpasning til konkurranseforholdene og til samarbeidsløsninger med andre aktører. En omdanning til aksjeselskap vil bidra til dette. Ved etableringen av aksjeselskapet må også hensynet til Postens strategier veie tungt og det må derfor etableres en selskapsstruktur som gir Posten optimale finansielle vilkår ved senere omstruktureringer, på linje med konsern Posten konkurrerer med.
Posten ser på omleggingen til aksjeselskap som et signal fra eiernes side til både markedet og selskapet selv om at Posten skal drive forretningsmessig. Det innebærer at omdanningen til aksjeselskap må følges opp med større frihet for Posten, særlig sett i forhold til stortingsbehandling av endringer i selskapet.
Posten har foreslått at det i forbindelse med omdanningen til aksjeselskap etableres en holdingstruktur med et heleid statlig holdingselskap, Posten Norge Holding AS, som eneeier av Posten Norge AS. Holdingselskapets formål skal være å forvalte eierskapet i Posten Norge AS. Dagens divisjonsstruktur er inntil videre foreslått opprettholdt i Posten Norge AS (med dagens datterselskaper som døtre) ved selve omdanningen fra BA til aksjeselskap.
Med basis i en holdingmodell som skissert vil Posten vurdere utskilling av funksjoner fra Posten Norge AS i egne selskaper med sikte på gjennomføring i 2003.
Samferdselsdepartementet ser at etableringen av en holdingmodell vil kunne være fordelaktig for selskapet. Departementet ønsker imidlertid å vurdere dette i en bredere sammenheng.
Det legges ikke opp til etablering av en holdingstruktur i forbindelse med omdanningen til aksjeselskap, men Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med en senere totalvurdering av selskapets framtidige interne organisasjonsstruktur, muligens i den neste eiermeldingen om Postens virksomhet våren 2003.
Posten påpeker i sitt innspill at det er sentralt for selskapet at den politiske behandlingen av omdanningen til aksjeselskap ikke legger hindringer i veien for de omstruktureringsprosesser selskapet vurderer i tiden framover. Samferdselsdepartementet vil understreke at så lenge Posten har monopol knyttet til visse tjenester og er pålagt samfunnsmessige forpliktelser, vil større omstruktureringer i selskapet kunne være av samfunnsmessig interesse slik at en ikke kommer utenom at enkelte saker uansett vil måtte legges fram for Stortinget - uavhengig av etableringen som aksjeselskap og om det foreligger en holdingstruktur eller ikke.
Omdanningen av Posten til aksjeselskap endrer i seg selv ikke selskapets forhold til anskaffelsesregelverket. Det vil imidlertid bli vurdert om det i dag er grunnlag for å endre Postens og NSBs forhold til anskaffelsesregelverket.
Komiteen har merka seg at styret i NSB har tilrådd ei enkel gjennomføring av AS-prosessen basert på kontinuitet i drifta. Styret legg vidare til grunn at NSB blir sikra lik konkurranseposisjon som konkurrerande verksemder, og at dei får meir langsiktige rammevilkår enn dei har i dag. Leiinga i NSB ynskjer fridom til sjølve å velje om dei skal oppretthalde medlemskapen i Statens Pensjonskasse, og dei ber om at eventuell vidareføring av ordninga med tilsette sin rett til venteløn og forrett til stillingar i staten, ikkje skal belaste selskapet sin økonomi.
Komiteen sluttar seg til departementet sitt syn om at kostnadene til venteløn skal dekkast av selskapet sjølv.
Komiteen har vidare merka se at NSB ynskjer å fjerne kravet om å leggje fram § 10-plan, og vil halde seg til retningslinene i aksjelova for rapportering.
Komiteen meiner det fortsatt skal vere krav om § 10-plan. Komiteen viser til at selskapet skal vere 100 pst. statleg eigd og viser i denne samanhengen til moglegheita for statleg innverknad når det gjeld spørsmål av viktige overordna samfunnsmessige interesser.
Komiteen har merka seg at Posten ynskjer å bli meir forretningsmessig og kostnadseffektiv. Dette gjennom å etablere ein struktur med større fridom til å gjereendringar i selskapet, slik som utskiljing av basisverksemd, alliansar og fusjonar med andre verksemder, utan å måtte leggje det fram for Stortinget. Posten legg vidare vekt på at dei tilsette sine rettar til venteløn og forrett til ny stilling i staten vert vidareført og dekt av staten, og at dei sjølve skal kunne velje om dei skal oppretthalde medlemskapen i Statens Pensjonskasse.
Komiteen er nøgd med at Regjeringa ikkje legg opp til etablering av ein holdingstruktur i samband med omdaning til aksjeselskap. Komiteen meiner at større omstruktureringar i selskapet vil kunne vere av samfunnsmessig interesse, slik at ein ikkje kjem bort frå at dei må leggjast fram for Stortinget.
Komiteen sluttar seg elles til departementet sitt forslag om at at selskapet sjølv skal dekke sine ventelønskostnader. Komiteen vil likevel vise til merknader under kap. 5 når det gjeld tilførsle av ny kapital til Posten.