Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, lederen Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, og fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, støtter hovedtrekkene i departementets forslag, men foreslår at tinglysing i fast eiendom skal overføres fra domstolene til en sentral enhet, og at det organiseres under Statens kartverks hovedkontor på Hønefoss. Denne enheten må ha tilstrekkelig faglig, herunder juridisk, kompetanse. Flertallet mener det er viktig at overføringen av oppgavene fra domstolene til Statens kartverk skjer når nytt datasy-stem er på plass. Det vil være behov for å bruke noe tid på å sette i drift nytt datasystem. Flertallet har merket seg at det nye datasystemet skal være ferdig innen 1. juli 2004.

Flertallet mener det kan være fornuftig å gjennomføre sentraliseringen når elektroniske dokumenter har vært i bruk en viss tid, slik at man har noe erfaring å bygge på. Dette vil bety at omorganiseringen må gjennomføres over en periode. Flertallet mener det bør overlates til Regjeringen å vurdere tidsperspektivet for gjennomføringen av reformen. Gjennomføringen bør sees i sammenheng med domstolsreformen. Det kan også være hensyn som tilsier at overføringen bør gjennomføres raskere enn planlagt, for eksempel hvis ansatte ved domstolene slutter fortere enn forventet.

Flertallet mener at veiledning og informasjon først og fremst vil være et ansvar for Statens kartverk, men også kommunene bør få et visst ansvar for dette, for eksempel foreta oppslag i grunnboksdatabasen og gi brukerne informasjon om hvilke opplysninger som fremgår der. Dette vil etter flertallets syn gi brukerne en større fleksibilitet enn det de har i dag. Flertallet viser til at fylkeskartkontorene blant annet vil kunne få øket fagkompetanse ved at noen av dagens ansatte ved domstolene overføres dit, og at kommunens ansatte allerede har fagkunnskap som er et godt grunnlag for videre opplæring innen feltet. Kommunene vil også kunne formidle vanskelige spørsmål videre til fylkeskartkontoret eller til Statens kartverk sentralt. Flertallet mener det må være et langsiktig mål at saksbehandlingsoppgavene i større grad legges til kommunene, eventuelt som en interkommunal oppgave.

Flertallet slutter seg til en sentralisering av pantebokregisteret og at dette skal være en enhet under Statens kartverk lokalisert til Ullensvang i Hardanger. Flertallet vil understreke at det medfører stordriftsfordeler å samle pantebokregisteret på ett sted, og at man også vil oppnå en mer enhetlig skjønnsutøvelse av regelverket med den effektivisering det innebærer. Med bruk av moderne kommunikasjonsteknologi vil det ikke medføre noen ulempe av betydning at pantebokregisteret ikke lokaliseres til sentral enhet på Hønefoss.

Flertallet vil understreke at Justisdepartementet (fra 1. november 2002 i forståelse med Domstolsadministrasjonen) skal ha ansvaret for prosessen videre. Flertallet mener Justisdepartementet bør ha mulighet til å vurdere oppgavefordelingen mellom den sentrale enheten og enheten i Hardanger, og mellom de sentrale enheter, fylkeskartkontorene og kommunene, inntil ansvaret for tinglysingen i sin helhet overføres til Miljøverndepartementet og Statens kartverk.

Flertallet vil peke på at det i meldingen er understreket at fylkeskartkontorene i hovedsak skal være lokalisert i fylkeshovedstedene. Flertallet vil derfor understreke at fylkeskartkontoret i Buskerud fortsatt skal være lokalisert i Drammen.

Flertallet fremmer følgende forslag:

I.

"Stortinget ber Regjeringen opprette et sentralt tinglysningsregister knyttet til Statens kartverks hovedkontor i Ringerike kommune."

II.

"Stortinget ber Regjeringen opprette et sentralt pantebokregister i Ullensvang herad."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, vil innledningsvis slå fast at domstolene i dag utfører tinglysingsoppgavene på en svært god måte. Gjennomsnittlig behandlingstid er 1-2 dager. Domstolene har effektive rutiner, et kompetent personale og svært høy kvalitet på tinglysingsarbeidet.

Disse medlemmer vil videre understreke at tinglysingsvirksomheten omfatter svært store verdier, og sikrer rettsvern for omsetning og andre rettslige disposisjoner over fast eiendom. Det heter i stortingsmeldingen s. 32 bl.a.:

"Grunnboken står i en særstilling i forhold til øvrige offentlige registre om fast eiendom, idet grunnbokens troverdighet innebærer at opplysningene som er registrert der kan legges til grunn som korrekte. (…) Norge (har) et kvalitetsmessig velfungerende tinglysingssy-stem. Dette er av grunnleggende betydning for omsetning av eiendommer og for kredittlivet. Registeret er også en forutsetning for effektiv kontroll av offentlig reguleringslovgivning og dermed for så vel det offentliges som privates utnytting av den ressurs fast eiendom er."

Dette er også bakgrunnen for at det påhviler myndighetene et særlig ansvar for at tinglysingen er korrekt, og disse medlemmer viser til at staten er erstatningsansvarlig på objektivt grunnlag dersom det begås feil av tinglysingsmyndigheten.

Disse forhold tilsier at det må legges avgjørende vekt på rettssikkerhetshensyn, og på at folk skal kunne stole på de opplysningene som registreres, når organiseringen av tinglysingen skal vurderes. Tilknytningen til domstolene har gitt en trygghet for kvalitet og uavhengighet i arbeidet. Det må derfor i utgangspunktet foreligge meget gode grunner for å flytte tinglysingsarbeidet til en annen instans. Den teknologiske utvikling kan være en slik grunn - spesielt dersom organisatoriske endringer er en forutsetning for å kunne ta i bruk hensiktsmessige tekniske løsninger for fremtidens tinglysing. Et annet argument som fremheves i meldingen er ønsket om å samle all informasjon om fast eiendom på ett sted slik at publikum lettere finner frem til rett instans. Disse medlemmer er enig i at det å gi best mulig publikumsservice bør veie tungt, og vil understreke at en ny løsning må være kompetent, like sikker og ha samme kvalitet som dagens tinglysingsvirksomhet, samtidig som den må være brukervennlig og publikumsnær. Dette ble også understreket i Innst. S. nr. 242 (2000-2001) der det ble bedt om en ny og grundigere utredning av den fremtidige organisering av tinglysingen.

Disse medlemmer peker på at en viktig side ved det å tilby en publikumsvennlig tjeneste, er at den aktuelle instans kan yte god veiledning. Dette har implikasjoner både for kvaliteten på arbeidet og tilgjengeligheten av tjenesten. Domstolene besitter juridisk kompetanse som gir svært gode muligheter til å veilede publikum - både profesjonelle brukere og vanlige folk. Slik veiledning er det et klart behov for, og den fremtidige organisering må derfor legge betydelig vekt på en kvalitativ god veiledningsmulighet. Domstolene har i dag en unik kunnskap om rettsforhold knyttet til fast eiendom, pant, skifte og tvangssaker. Disse medlemmer vil peke på at tinglysingsoppgaven ikke bare krever kompetanse innen tinglysingsreglene, men også om annet lovverk som gjelder fast eiendom, som skifte, arv, tingrett, panterett, namsrett og selskapsrett. Mange eiendomsoverganger skjer i forbindelse med arvefall og skifte - situasjoner der domstolene allerede har oppgaver, og der det ofte vil være behov for en mer omfattende veiledning enn bare knyttet til tinglysings-reglene.

Disse medlemmer peker på at Kartverket i dag ikke har noen tinglysingsfaglig kompetanse og heller ingen juridisk kompetanse innenfor dette feltet. Det er således knyttet betydelig risiko til å overføre den tinglysingsfaglige kompetansen domstolene har i dag - i hvert fall i en overgangsfase. Det er ikke gitt at de som er ansatt ved tinglysingen ønsker å flytte med oppgaven. I praksis vil man måtte regne med at en stor del av de ansatte ikke ønsker å bytte arbeidsplass, og det vil være en betydelig utfordring å opprettholde tinglysingen på samme nivå i overgangsfasen etter en flytting til Kartverket.

Kartverket må derfor i utgangspunktet bygge opp egen juridisk ekspertise. I meldingen fremgår det at man ser for seg "et sterkt sentralt støtteapparat" med spisskompetanse innen tinglysing som skal kunne bistå fylkeskartkontorene. På høring med komiteen opplyste kartverksjefen at det ikke er aktuelt å ansette en jurist ved hvert fylkeskartkontor. Disse medlemmer vil peke på at tinglysingsfaglig kompetanse i stor grad opparbeides gjennom praktisk arbeid med tinglysingsspørsmål, og at det derfor er en fordel at den juridiske kompetansen har en viss nærhet til det daglige arbeidet.

Disse medlemmer peker videre på at GAB-registeret er av en helt annen karakter enn Grunnboka, og at det ikke er noen stor grad av saklig sammenheng mellom GAB-registeret og tinglysingsinformasjon. Dersom samordning av eiendomsinformasjon er et tungtveiende hensyn, peker disse medlemmer på at Grunnboka og GAB-registeret allerede i dag er tilgjengelig gjennom EDR - Eiendomsregisteret, og at denne tjenesten eventuelt må kunne bygges ut og gjøres tilgjengelig for flere.

Domstolenes organisering der 64 tingretter utfører tinglysingen, vil gi bedre faktisk tilgjengelighet for publikum, og dermed bedre service enn en fylkesmodell med 19 kontorer. Det er dessuten ofte behov for å finne gjenparter av tinglyste dokumenter, og det gir derfor en god løsning at pantebøkene oppbevares lokalt.

Det fremgår av stortingsmeldingen at innsparings-potensialet innen tinglysingen i første rekke er knyttet til innføring av ny teknologi, ikke til en annen organisering, og det pekes på at den teknologiske løsning som er valgt er uavhengig av fremtidig organisering. Det er således fullt mulig å beholde tinglysingskompetansen i domstolene når ny teknologi innføres.

Når det gjelder forslaget om å etablere en sentralisert pantebok, er disse medlemmer særdeles tvilende til hvilken nytteeffekt dette vil gi. Disse medlemmer ser at digitalisering av informasjonsutveksling i mange tilfeller kan gjøre det hensiktsmessig å sentralisere ulike registreringsoppgaver. Når det imidlertid uttrykkelig forutsettes at eksisterende pantebøker i hovedsak ikke skal konverteres til digital form, kan disse medlemmer vanskelig se at det er gode argumenter for en sentralisering - tvert imot øker faren for mer tungvinte rutiner og lengre saksbehandlingstid. Disse medlemmer kan ikke se at forslaget er fundert i tinglysingsfaglige hensyn, og mener det vanskelig kan legges opp til rutiner som ikke vil gi merarbeid og økt tidsbruk dersom registreringsenhetene - enten det blir Kartverket eller domstolene - skal måtte forholde seg til en sentral base hver gang det oppstår et spørsmål om å få se et tinglyst dokument. I stedet for at dokumentet fysisk befinner seg på stedet der man har behov for det, må man kommunisere opplysningene pr. telefon eller sende en kopi av dokumentet pr. fax til det aktuelle kontoret. Disse medlemmer ser at distriktspolitiske hensyn kan tale for en løsning som foreslått, men mener det blir lite seriøst å sentralisere oppgaver der det ikke er faglige hensyn som taler for en sentralisering, utelukkende for å opprette arbeidsplasser i distriktene. Disse medlemmer vil anbefale at man søker å finne frem til oppgaver der sentralisering faktisk vil gi en gevinst før det vedtas å etablere slike ordninger - det være seg i distriktene eller i mer sentrale områder.

Disse medlemmer registerer at en flytting til kartkontorene antas å ville gi en viss innsparing i bemanningen - i hvert fall på noe lengre sikt, og at man vil oppnå en samling av opplysninger knyttet til fast eiendom. Disse medlemmer kan imidlertid ikke se at gevinsten ved å flytte tinglysingen ut av domstolene er så stor at det berettiger en så vidt omfattende og risikofylt omorganisering som det legges opp til. Det fremgår av Innst. S. nr. 242 (2000-2001) at det sist saken var oppe til behandling var tvil om den planlagte flytting var tjenlig, og dette lå til grunn for ønsket om å få en grundigere utredning av spørsmålet. Disse medlemmer kan ikke se at de argumenter som anføres for en omorganisering i den foreliggende stortingsmelding er så tungtveiende at det oppveier den risiko og de ulemper en flytting til Kartverket vil medføre. Disse medlemmer mener dessuten at dagens løsning under enhver omstendighet gir en tryggere og mer publikumsvennlig ordning enn en overføring til Kartverket, og at man derfor er best tjent med at oppgaven beholdes i domstolene. Disse medlemmer forutsetter at den varslede omlegging til elektroniske dokumenter vil kunne skje som planlagt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flertallet i komiteen innstiller på at det sentrale registeret for tinglysing skal lokaliseres til Statens kartverks hovedkontor på Ringerike. Med dette utgangspunkt vil dette medlem subsidiært gå inn for at pantebokregisteret blir lokalisert til Ullensvang i Hardanger.