Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og May-Helen Molvær Grimstad og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til Dokument nr. 8:94 (2001-2002), forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Per Sandberg, Lodve Solholm og Øyvind Vaksdal om å utarbeide retningslinjer for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen i selskaper med statlig medeierskap, og til Nærings- og handelsdepartementets kommentarer til forslaget i brev av 2. mai 2002 (vedlagt).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at det til en hver tid må være styret som fastsetter administrerende direktørs lønn og øvrige vilkår. Norske bedrifters muligheter til å tiltrekke seg dyktige ledere avhenger av at bedriftstyrene har nødvendig fleksibilitet også i fastsettelsen av lønninger.

Flertallet vil samtidig understreke at moderate lønnsoppgjør er viktig for å opprettholde og styrke konkurranseevnen til norske bedrifter. I denne sammenheng er det viktig at også bedriftsledere fremstår som gode eksempler for sine ansatte og viser moderasjon i forbindelse med lønn, etterlønn og pensjonsavtaler.

Flertallet viser til at det med virkning fra 3. september 2001 er gitt ut veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak. De veiledende retningslinjene skal være en sjekkliste for styrene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker betydningen av at personer i lederstillinger, både i statseide og private bedrifter, fremstår som moderate og gode eksempler for en fellesskapskultur fremfor en forskjells- og grådighetskultur. Disse medlemmer registrerer den uheldige utviklingen at den kraftige lederlønnsutviklingen i privat sektor har skrudd opp forventningene til lønn også i statseide bedrifter, og at lønnsnivået i mange tilfeller - i begge sektorer - har oversteget kompetansen og ansvaret.

Disse medlemmer mener at de veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak representerer en lite tilpasset løsning på den problemstillingen som forslagsstilleren tar opp. Retningslinjene det vises til er en veiledende sjekkliste for bedriftsstyrene, og inneholder således ingen formelle krav eller forpliktelser utover det styret måtte finne for godt å slutte seg til. I tillegg kommer det poeng at de veiledende retningslinjene kun gjelder for heleide statlige foretak.

Disse medlemmer vil også fremheve svakheten ved at det i de veiledende retningslinjene ikke foreligger noe eget punkt om åpenhet om lønns- og/eller etterlønnsavtaler. I den anledning vil disse medlemmer vise til det nylig fremsatte forslag fra representantene Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen om tiltak for å oppnå større åpenhet og bevissthet om lederlønninger, Dokument nr. 8:136 (2001-2002). I dette dokumentet fremmes konkrete forslag til endringer i regnskapsloven og børsforskriften for å oppnå mer gjennomsiktighet i fastsettelsen av lederlønn i aksjeselskaper. Det er disse representanters syn at innholdet i dette forslaget vil kunne dekke inn intensjonen om mer åpenhet rundt lederlønninger i en svært stor andel av de aksjeselskap som staten i dag delvis eller helt eier.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ber Regjeringen vurdere om retningslinjene nevnt i vedlagte brev fra departementet også kan anvendes i selskaper der staten er medeier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til den senere tids offentlige debatt om grådige bedriftsledere som sikrer seg gullkantede lønns-, etterlønns- og pensjonsavtaler. Etter disse medlemmers mening gir dette svært negative signaler for den generelle lønnsdannelsen i samfunnet.

Disse medlemmer er enige i at det er styrets ansvar å fastsette administrerende direktørers lønns- og ansettelsesvilkår i privat sektor. Likevel mener disse medlemmer at veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår i virksomheter med statlig medeierskap kan være en rettesnor for andre selskaper og ha en modererende virkning på lederlønnsutviklingen i private selskaper generelt.

Disse medlemmer viser til veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår som er innført for ledere i heleide statlige foretak fra 3. september 2001. Retningslinjene gir signaler om at lederlønnsnivået skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende samtidig som det settes klare vilkår for pensjonsytelser og etterlønn.

Disse medlemmer mener disse retningslinjene bør utvides til å gjelde for personer i ledelsen i selskaper med statlig medeierskap. I selskaper med statlig majoritetseie kan de innføres gjennom flertallsvedtak. Når statens styrerepresentanter er i minoritet, bør disse forpliktes til å arbeide for etablering av tilsvarende retningslinjer.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen i selskaper med statlig medeierskap i tråd med veiledende retningslinjer som er gitt for ledere i heleide statlige foretak."