Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, har merket seg at Armenia og Aserbajdsjan ble opptatt som medlemmer av Europarådet i januar 2001, og Bosnia og Herzegovina 24. april 2002.

Komiteen ser positivt på at hovedfokus for Europarådets virksomhet det siste tiåret er blitt rettet mot demokratibygging i de nye medlemslandene i Sentral- og Øst-Europa.

Komiteen har merket seg at Europarådet i 2001 har tatt initiativ til at EU skal tiltre Den Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og dens protokoller, for å unngå to parallelle folkerettslige systemer for menneskerettighetsbeskyttelse i Europa. EMK har en unik stilling i det europeiske menneskerettighetsvernet, særlig på grunn av Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) sin kompetanse til å treffe bindende avgjørelser mot stater som er part i konvensjonen. Komiteen har merket seg at siden et økende antall land har fått medlemskap i Europarådet, har flere saker blitt fremmet for EMD. Komiteen ønsker å understreke den prinsipielle viktigheten av at over 800 millioner enkeltindivider nå kan få reise saker vedrørende menneskerettigheter overfor EMD. Denne utviklingen er positiv, men har også ført til en vanskeligere ressurssituasjon for EMD. Komiteen mener det er viktig å legge vekt på å forbedre domstolens ressurssituasjon, men at man samtidig understreker at primæransvaret for å bedre menneskerettighetene ligger hos medlemslandene selv. I denne sammenheng ønsker komiteen å understreke at Europarådet bør få økte ressursser til å utøve sin overvåkingsfunksjon for å sikre at medlemsstatene overholder sine forpliktelser etter EMK. Ved gjentatte dokumenterte brudd på menneskerettighetene i disse landene, bør en i større grad enn i dag vurdere å frata landene stemmeretten eller medlemskapet. Komiteen ønsker i denne sammenheng å peke på det problematiske ved at et land som Moldova, hvor det rapporteres om stadig mer alvorlige brudd på menneskerettighetene, i mai 2003 skal overta formannskapet i Ministerkomiteen.

Komiteen har merket seg at kampen mot terrorisme sto på dagsorden under Ministerkomitémøtet i november 2001, og komiteen ser positivt på at det fra norsk side ble påpekt at samspillet mellom de internasjonale organisasjonene var viktig, og at Europarådet primært burde bidra på sine spesialfelt som er menneskerettigheter, demokrati og rettsstatens prinsipper.

Komiteen har merket seg at Europarådet i 2001 har deltatt aktivt i prosessen med å stabilisere de politiske forholdene på Balkan innenfor organisasjonens kjerneområder, og at mye av dette arbeidet har funnet sted innenfor rammen av Stabilitetspakten for Sørøst-Europa. Komiteen er i likhet med Regjeringen tilfreds med at Europarådet i løpet av de siste årene har vist evne til omstilling og omprioritering for å møte de store utfordringer som følge av konfliktene på Balkan, i første rekke Kosovo-konflikten.

Komiteen har merket seg at Europarådet opp gjennom årene har utviklet nære forbindelser med en rekke internasjonale frivillige organisasjoner som er aktive på Europarådets fagområder, og komiteen ser positivt på at dette samarbeidet er særlig godt utviklet innenfor arbeid med ungdom.