Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Elisabeth Røbekk Nørve og Inger Lise Aarrestad, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, viser til at utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim er forankra i flere tidligere stortingsvedtak. Til grunn for RIT 2000-prosjektet ligger to foregående avtaler mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune med tilknytta beslutninger fra Stortinget. I begge disse avtalene har utbygging på det eksisterende sykehusområdet på Øya ligget til grunn for prosjektet.

Komiteen viser videre til at Stortinget våren 2001 ved behandling av St.prp. nr. 84 (2000-2001) slutta seg til at det skulle utføres en utredning av et alternativt prosjekt plassert på Dragvoll før en eventuell igangsetting på Øya.

Komiteen viser til sluttrapporten fra utredningsarbeidet som etter komiteens vurdering gir et godt grunnlag for å fatte den endelige beslutningen om plassering av ny universitetsklinikk i Trondheim. Alle viktige og relevante problemstillinger er, slik komiteen ser det, belyst på en tilfredsstillende måte. Det gjelder både de helsefaglige, de utdannings- og forskningsfaglige, samt de økonomiske og samfunnsmessige forhold ved de to foreliggende alternativene. Komiteenviser til at det ikke lå til utredningens mandat å gi en endelig anbefaling om lokalisering.

Komiteen viser til at departementet i proposisjonen ikke finner grunnlag for å omgjøre tidligere beslutning om at ny universitetsklinikk i Trondheim skal lokaliseres på Øya. Komiteen deler denne oppfatningen.

Komiteen legger vekt på at Øya-alternativet er kommet mye lenger i plan- og prosjekteringsarbeidet og er betydelig bedre kvalitetssikret enn hva tilfellet er for Dragvoll-alternativet. Det er også av avgjørende betydning for komiteen at det er store usikkerhetsmomenter knytta til kostnader og framdrift når det gjelder planleggings- og beslutningsprosesser ved en eventuell utbygging på Dragvoll. Samla sett vil dette, slik komiteen ser det, kunne bety en betydelig utsettelse av byggestart for prosjektet. Av hensyn til den vanskelige driftssituasjonen i nedslitte lokaler og det store behovet for en arealøkning i sykehuset finner ikke komiteen en slik utsettelse av byggestart akseptabel. Dette er også et gjennomgående hovedargument i de fleste av høringsuttalelsene.

Komiteen legger også stor vekt på at det av hensyn til pasientene er viktig å kunne få tatt i bruk deler av utbygginga som inngår i fase 1, før ferdigstillelse av totalprosjektet. En slik mulighet er det bare en utbygging på Øya som gir. Dette er også sterkt vektlagt i mange av høringsuttalelsene.

Komiteen er oppmerksom på de ulemper som anleggs- og byggearbeider på et område hvor det parallelt skal foregår full sykehusdrift, vil kunne bety for pasienter og ansatte, men vil på tross av dette, anbefale en utbygging på Øya. Komiteenlegger til grunn at slike ulemper søkes redusert så mye som mulig.

Komiteen viser til den viktige funksjonen et universitetssykehus har for undervisning og forskning. For å legge til rette for et optimalt samarbeid mellom universitetssykehuset og Det medisinske fakultet (DMF) er en tett samlokalisering mellom disse, etter komiteens oppfatning, helt avgjørende. Komiteen legger også vekt på at den geografiske nærheten mellom Det medisinske fakultet, teknologimiljøet på Gløshaugen og sykehuset på Øya etter alt å dømme er en viktig årsak til de gode resultater som er oppnådd gjennom samarbeidet mellom disse, og komiteen frykter at en flytting til Dragvoll vil svekke det positive forskningssamarbeidet som har utvikla seg mellom de medisinske fagmiljøene og teknologimiljøene.

Komiteen viser til at lokalisering av en så stor institusjon vil ha svært mye å si for byutvikling, infrastruktur og trafikkforhold i Trondheim. Komiteen viser videre til at plassering av universitetsklinikk på Dragvoll er i konflikt med de lokale planer om byutvikling i Trondheim som bl.a. inneholder et ønske om en fortetting av sentrale strøk framfor plassering av en så stor arbeidsplass i randsonen til byen. Etter komiteensmening er dette forhold som taler for en plassering på Øya.

Ved utbyggingsprosjekter av en slik karakter og et slikt omfang det her er snakk om, legger komiteen vekt på at det velges en plassering som sikrer tilstrekkelige tomtearealer - både for den planlagte utbygginga og eventuelle framtidige utvidelser.

Arealene på Dragvoll er i så måte mer romslige enn på Øya, men komiteen er av den oppfatning at størrelsen på de tilgjengelige tomtearealer på Øya likevel er tilfredsstillende også i et langsiktig perspektiv.

Komiteen forutsetter, slik det framgår av proposisjonen, at fase 1 av utbygginga kan igangsettes i henhold til tidligere fastsatte kostnadsrammer, pålydende 4,538 mrd. kroner. I tillegg er Stortinget tidligere orientert om at det i tilknytning til fase 1 vil bli realisert et pasienthotell og teknisk forsyningssenter. Kostnadene til disse formåla - anslått til 179,1 mill. kroner - kommer i tillegg til kostnadsrammen for fase 1.

Et pasienthotell vil, slik komiteen ser det, være et viktig bidrag for å løse korridorpasient-problemet ved sykehuset og også et viktig ledd i den provisorieplan som er nødvendig i byggefasen. Komiteen mener også at et teknisk forsyningssenter er nødvendig for å sikre den tekniske driften av byggene i fase 1.

Komiteen fremmer derfor forslag om at både pasienthotell og teknisk forsyningssenter kan igangsettes og skal inngå i fase 1 av utbygginga, og at Regjeringa kommer tilbake til finansiering av disse formålene på en slik måte at dette verken forsinker byggestart eller framdrifta av fase 1.

Komiteen er sterkt opptatt av psykiatriens plass i bygginga av ny universitetsklinikk i Trondheim og viser i den forbindelse til hva en enstemmig sosialkomité uttalte 7. desember 2000 om RIT 2000, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11(2000-2001):

"Komiteen forutsetter at psykiatrisenteret skal inngå som en naturlig del av prosjektet, og er kjent med at dette planlegges for gjennomføring i annen fase. Komiteen er videre kjent med at fylkeskommunen er i ferd med å regulere psykiatrisenteret innenfor reguleringsgrensene for RIT 2000 på Øya."

Komiteen vil i denne forbindelse understreke at et skarpt skille mellom psykiatri og somatikk må bygges ned. Også av hensyn til den integrerte legeutdanning som NTNU driver, der ulike spesialområder supplerer hverandre, er det etter komiteens mening viktig å finne løsninger som tar hensyn til dette.

Komiteen foreslår derfor at det utredes hvordan et psykiatrisenter kan inkluderes i fase 2 i prosjektet for universitetsklinikk i Trondheim.

Komiteen viser til at det gjennom utredningsarbeidet for Dragvoll-alternativet er kommet fram forslag til forbedringer av den sentermodellen som lå til grunn for utbygging på Øya. Komiteen forutsetter at man nyttiggjør seg noen av disse forslaga til forbedringer av sentermodellen ved den utbygginga som nå skal gjennomføres på Øya, for å oppnå en mest mulig kostnadseffektiv og rasjonell drift.

Komiteen forutsetter videre at planene for fase 2 av utbygginga følges opp med sikte på best mulig faglige og driftsøkonomiske løsninger.

Komiteen vil peke på det store behovet for en moderne og tidsmessig universitetsklinikk i Trondheim både for regionen som helhet og som lokalsykehus for Trondheimsområdet, og komiteen vil derfor understreke hvor viktig det er at denne utbygginga nå kan komme i gang så raskt som det praktisk er mulig.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I

Stortinget samtykker i at

• 1. Lokalisering for ny universitetsklinikk i Trondheim opprettholdes på Øya.

• 2. Fase 1 av utbygginga kan igangsettes i tråd med tidligere vedtatte kostnadsramme på 4 538 mill. kroner.

• 3. Pasienthotell og teknisk forsyningssenter kan igangsettes og skal inngå i fase 1 av utbygginga.

II

Stortinget ber Regjeringa komme tilbake til Stortinget med kostnadsramme for pasienthotell og teknisk forsyningssenter på en slik måte at det verken forsinker byggestart eller framdrifta av fase 1.

III

Stortinget ber Regjeringa sørge for utredning av hvordan et psykiatrisenter kan inkluderes i fase 2 av utbygginga av ny universitetsklinikk på Øya i Trondheim."

Komiteen er kjent med at Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) har meldt fra om et øket arealbehov ut over de om lag 2 300 kvm man er tildelt. Behovet er bl.a. knyttet til det nye studiet for radiografer som har behov for tilgang til det avanserte tekniske utstyr som ikke vil kunne finansieres over høgskolens budsjett. Komiteen viser også til at det er pekt på at HIST skal overta enkelte bedriftsinterne spesialutdanninger ved sykehuset. Komiteen ber om at disse behov for tilleggsarealer blir vurdert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner i likhet med departementet at det er svært mange usikkerhetsmomenter i den foretatte utredning om eventuelt flytting av byggeprosjektet til Dragvoll både med hensyn til byggestart, ferdigstillelse og ikke minst til innsparing ved å flytte prosjektet fra Øya til Dragvoll. For disse medlemmer har det vært av betydning for å gå for Øya at samtlige brukerorganisasjoner og de fleste høringsinstanser har opprettholdt tomtevalget på Øya.

Disse medlemmer vil ikke unnlate å gjøre oppmerksom på at tomtearealet på Øya er knapt og bare kan utvides vesentlig ved ekspropriering av private boliger og privat grunn.

Disse medlemmer vil gi uttrykk for en viss skepsis når det gjelder kalkylen for investeringskostnader i et så komplisert bygg hvor en i tillegg til bygging skal drive og rive på samme sted og bygge over relativt lang tid. Disse medlemmer mener derfor at departementet nøye må følge opp kostnadsutviklingen ved byggeprosjektet.

Disse medlemmer har merket seg at Dragvoll-utredningen også påpekte at en kunne oppnå driftsmessige innsparinger ved en revurdering av den såkalte sentermodellen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ber om at Stortinget får seg forelagt på egnet måte de endringer med reduserte driftskostnader som en endring av sentermodellen eventuelt vil medføre.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet var skeptisk til den utredningen som daværende statsråd Tønne foreslo våren 2001. Selv om utredningen og høringene har vært gjennomført i rekordfart, ligger det nå an til at byggestart utsettes med om lag 1 H år. I revidert budsjett i år er byggestart oppgitt til "tidligst november 2002", og investeringsbehovet er redusert med 147 mill. kroner.

Dette medlem mener at departementet ikke har synliggjort utsettelseskostnadene. Disse er anslått til 50 - 100 mill. kroner for byggeprosjektet isolert sett ifølge oppslag i Dagbladet 15. april 2002. Dette medlem vil også påpeke at omkampen har lagt beslag på betydelige ressurser ved alle de instanser som har vært berørt.