Helsedepartementet legger i proposisjonen fram tilråding om lokalisering og videre prosess for utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim. Det er gjennomført en utredning av Dragvoll som mulig alternativ lokalisering for den nye universitetsklinikken.

Det foreligger i utgangspunktet fullmakt fra Stortinget til igangsetting av fase 1 ved beslutning om realisering på Øya. Men med henvisning til det omfang av mulige besparelser ved alternativ utbygging som utredningen har synliggjort, samt at det settes nye premisser for prosjektet på Øya, er det departementets vurdering at utbyggingen ikke bør igangsettes før saken på nytt har vært forelagt og behandlet av Stortinget.

Det orienteres i proposisjonen om tidligere stortingsbehandling av utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim.

Som følge av statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten har Sør-Trøndelag fylkeskommunes tidligere roller vis-à-vis prosjektet bortfalt, og avtalen mellom staten og fylkeskommunen som tidligere har ligget til grunn for utbyggingen, er under avvikling. En arbeidsgruppe er nedsatt for å legge grunnlaget for å avslutte alle nødvendige forhold med bakgrunn i avtalen. Det legges opp til at nødvendige avklaringer skal foreligge og være gjennomført i løpet av 2002.

Arbeidet med utredning av Dragvoll-alternativet ble startet i juni 2001 og avsluttet i desember 2001. Utredningen konkluderer med at det er mulig å bygge en universitetsklinikk på Dragvoll på tomt som i dag eies av staten. Tomtas beskaffenhet gir ikke vesentlige restriksjoner med hensyn til utforming av sykehuset og gjennomføring av byggearbeidene. Det tilgjengelige tomtearealet på Dragvoll vil derfor gi større sikkerhet for å ha et fleksibelt sykehusbygg med tilstrekkelig kapasitet, også langt fram i tid, enn om man bygger på Øya med et begrenset tomteareal.

Utredningen viser at universitetsaktivitetene som eventuelt flyttes fra Dragvoll, vil kunne innpasses på den byggeklare tomta som er planlagt for sentrene i fase 1 på Øya. Den delen av sykehustomta på Øya som ikke benyttes til universitetsformål, vil kunne disponeres til boligformål og næringsutvikling.

Den foreliggende tidsplanen for utbygging av universitetsklinikk på Øya forutsetter byggestart i 2002. Utbyggingen av de kliniske sentrene er planlagt ferdigstilt i 2011.

Utredningen konkluderer med at en utbygging på Dragvoll sannsynligvis vil kunne ferdigstilles ett år tidligere enn hva dagens framdriftsplan for Øya tilsier. Denne tidsforskjellen kommer hovedsakelig av at byggeprosessen er mer komplisert på Øya. Den største usikkerheten med hensyn til framdriften ved utbygging på Dragvoll vil være knyttet til offentlige planprosesser og politiske beslutningsprosesser før byggeaktiviteter kan settes i gang.

Utredningen konkluderer med at bygningskonseptet som har vært planlagt på Øya, kan bygges med 600 til 800 mill. kroner lavere kostnad på Dragvoll. Kostnadsreduksjonen skyldes hovedsakelig verdien av en større eksisterende bygningsmasse på Dragvoll, mindre ulemper i byggeprosessen, et mer effektivt bygningskonsept og forventet redusert byggetid. Dersom konseptet bearbeides til en mer kompakt bygningskropp, forventes det at investeringen kan reduseres ytterligere med 300 til 400 mill. kroner.

En flytting av universitetsaktivitetene fra Dragvoll til Øya vil kunne gi et investeringsbehov på tilnærmet en milliard kroner i nye bygninger. Dette innebærer at det totale investeringsbehovet ut fra de presenterte premissene vil bli tilnærmet likt for begge alternativene.

Sluttrapport fra utredningen er sendt på høring til berørte parter. De fleste høringsinstansene gir uttrykk for ønsket lokalisering i sine høringsuttalelser og går med få unntak inn for Øya som anbefalt lokalisering. Dette gjelder sentrale interessenter som Helse Midt-Norge RHF, St. Olavs hospital (RiT), NTNU, Trondheim kommune, Høgskolen i Sør-Trøndelag, fylkeslegen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. De fleste fagforeningene går også inn for Øya. Å opprettholde Øya som lokalisering og snarlig igangsetting av utbyggingen framstår som et sterkt ønske ved de berørte brukerinstitusjonene. Høringsuttalelser som ikke går inn for Øya, er blant annet Legeforeningens, som mener at det bør gjennomføres ytterligere utredninger før beslutning tas.

Det framholdes at selv om det vil være mulig å ferdigstille et alternativt prosjekt totalt sett raskere enn den forutsatte tidsrammen for Øya, gir utbygging på Øya muligheter for å ta i bruk de deler av utbyggingen som inngår i fase 1 på et tidligere tidspunkt enn ferdigstillelse av totalprosjektet ved annen lokalisering tilsier. Dette er et sentralt moment i mange av høringsuttalelsene.

Helhetlig vurdert finner departementet ikke tilstrekkelig grunnlag for å omgjøre tidligere beslutning om at ny universitetsklinikk skal lokaliseres på Øya. Det legges vekt på at ingen av brukerinstitusjonene har gått inn for alternativ lokalisering, og at høringsuttalelsene i overveiende grad går inn for lokalisering på Øya. At Trondheim kommune som lokal reguleringsmyndighet så entydig går inn for Øya, tillegges også betydelig vekt i avveiningen mellom stedsalternativene. Supplerende momenter er den innholds- og framdriftsmessige usikkerhet som vil være knyttet til planarbeid for en Dragvoll-lokalisering.

Departementet viser til at under foretaksmodellen vil plassering av ansvaret for byggeprosjekter og forvaltning av bygg ligge i de regionale helseforetakene, med adgang til å plassere ansvaret i et helseforetak. Denne modellen vil bli lagt til grunn også for dette prosjektet. Helse Midt-Norge RHF vil få et samlet ansvar for prosjektet. Dette innebærer også at et samlet ansvar for risikostyring av prosjektet blir plassert i Helse Midt-Norge. Saker vil bli lagt fram for Stortinget i den grad det følger av finansieringssystemet for helseforetak.

Forslag og eventuell beslutning om å opprettholde lokalisering på Øya, innebærer at fase 1 av utbyggingen kan igangsettes i henhold til tidligere fastsatte kostnadsramme, pålydende 4,538 mrd. kroner (prisnivå november 2000). Forslaget innebærer at Helsedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet får fullmakt til å sette i gang fase 1. Helse Midt-Norge RHF vil få styringsansvar og fullmakt til inngåelse av kontrakter innenfor rammen. Kostnader til pasienthotell og teknisk forsyningssenter anslås å være 179,1 mill. kroner og kommer i tillegg til kostnadsrammen for fase 1.

Forslaget om å opprettholde lokalisering på Øya og igangsette fase 1 forutsetter at et modifisert senterkonsept legges til grunn for det videre prosjektet, med vekt på å finne bedre faglige og driftsøkonomiske løsninger enn det opprinnelige senterkonseptet.

Når det gjelder forutsetninger for arbeidet med fase 2, vil Helse Midt-Norge RHF bli bedt om å utarbeide alternative løsninger, hvor det sees hen til hvordan ulike løsninger påvirker prosjektets samlede kostnader. Dette vil måtte skje i nært samarbeid med NTNU.

Forslag til løsning for et framtidig finansierings- og styringssystem for helseforetakenes investeringer vil bli avklart i 2002. Foretakene er underlagt regnskapslovens bestemmelser. I 2002 kontantfinansieres RIT 2000-prosjektet ved særtilskudd. Videre finansiering av utbyggingen må avklares og vil senere tilpasses de systemer som legges til grunn. Fordelingen av kostnadene ved utbyggingen mellom staten og Helse Midt-Norge må vurderes nærmere i lys av arbeidet med å utvikle et helhetlig system for finansiering av drift og investeringer ved sykehus. Stortinget vil bli orientert om hvordan denne omleggingen påvirker RIT 2000 prosjektet.

Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det bevilget 445,6 mill. kroner over Helsedepartementets budsjett. Bevilgningen er sammensatt av investeringskostnader til Øya-prosjektet, FoU-kostnader samt kostnader forbundet med den statlige oppfølgingen av prosjektet. I proposisjonen ble det understreket at det måtte holdes åpent for at det kunne komme endringer i forslaget når valg av alternativ og eventuelt tidspunkt for byggestart forelå. Som følge av mindreforbruk i prosjektet er det overført midler fra 2001 tilsvarende 25,5 mill. kroner. Videre er det i arbeidet med avvikling av avtalen foretatt en avregning mellom departementets a konto-utbetalinger mot faktisk påløpte kostnader i prosjektet som så langt viser et tilgodehavende på 53,6 mill. kroner. Det understrekes at den avsluttende gjennomgangen kan medføre at beløpet endres noe. Dette innebærer at totalt disponibelt beløp på kapittel 739.76 i 2002 utgjør 524,7 mill. kroner, med det forbehold som er knyttet til beløpet som vil følge av avviklingen av avtaleforholdet med Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Som følge av at igangsetting ikke vil kunne finne sted før etter at Stortinget har behandlet saken, har departementet fått opplyst at det ikke vil være merbehov utover disponibelt beløp for inneværende år. Det foreslås derfor ikke merbevilgning for 2002.

I påvente av utfallet av alternativ-utredningen og som følge av manglende igangsetting av utbyggingen, har det påløpt noen utsettelseskostnader ved prosjektet. Disse kostnadene er foreløpig ikke synliggjort. Departementet vil komme tilbake til dette i St.prp. nr. 1 for 2003.

Universitetsdelen av prosjektet finansieres over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett (kap. 281 post 79). Heller ikke her vil det være behov for merbevilgning utover disponibelt beløp i inneværende år.