Spørsmål vedrørende St.prp. nr. 50 (2001-2002)

Jeg viser til brev av 30. april 2002 og 2. mai 2002 fra Stortingets samferdselskomite med spørsmål vedrørende omorganiseringen av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet.

I det nedenstående følger svar på spørsmål 10-13:

Spørsmål 10:

I statsrådens svar av 29 april på spørsmål 4 opplyses det at samarbeidet mellom ansattes organisasjoner og ledelsen i Vegvesenet skjer "gjennom utveksling av informasjon, drøftinger og forhandlinger." Statsråden skriver videre at hun "... er opptatt av at departementet skal ha en god dialog med representanter for de ansatte ...".

Vi er imidlertid blitt gjort kjent med at arbeidstakerorganisasjonene i møte med Vegdirektoratet 25 april stoppet forhandlingene.

Hvordan forholder denne informasjonen seg til statsrådens svar av 29. april?

Jeg vil understreke at de ansattes organisasjoner i følge opplysninger fra Vegdirektoratet, ikke har hatt innsigelser mot den måten samarbeidet etter Hovedavtalen i staten har fungert på mellom partene i henhold til denne avtalen. Den betydelige omstillingsprosess Vegvesenet er inne i, er imidlertid en utfordring både for den enkelte medarbeider, de tillitsvalgte, etatens ledelse og overordnet myndighet.

Organisasjonene har ment at det har tatt lang tid å få avklart hvilke virkemidler som kan benyttes ved den forestående omdanningen av produksjonsvirksomheten til aksjeselskap. På møte i Samferdselsdepartementet 2. mai fikk organisasjonene og Vegdirektoratet tilbakemelding på sentrale punkter mht. framtidige personalmessige forhold. Fra departementets side ble det på møtet gitt uttrykk for følgende:

• – De ansatte i det nye selskapet vil med forbehold om Stortingets samtykke, få beholde rett til ventelønn og fortrinnsrett i en periode på tre år fra 01.01.2003.

• – Selskapet kan inngå pensjonsavtale med Statens Pensjonskasse. Valg av pensjonsordning er en sak for styret i selskapet hvor de ansatte vil være representert.

• – Selskapet kan tilby førtidspensjon over driften. Samferdselsdepartementet går i egenskap av eier av selskapet inn for at det skal kunne tilbys avgang ved fylte 60 år i en periode på tre år regnet fra 01.01.2003. Ordningen skal benyttes etter individuell vurdering i de tilfeller en ansatt ikke vil ha krav på ordinær tjenestepensjon eller avtalefestet pensjon.

Både når det gjelder ventelønnskostnader og kostnader til førtidspensjonering, vil det måtte avsettes midler i selskapets åpningsbalanse til å dekke den forpliktelse ordningene medfører.

Ovennevnte signaler fra departementet til organisasjonene på sentrale personalmessige temaer innebærer iflg. organisasjonenes brev av 6. mai 2002 til vegdirektøren, imidlertid ikke tilfredsstillende avklaring for organisasjonene som dermed har krevd at kartleggings-, fristillings- og tilsettingsprosessen på produksjon og forvaltning stoppes.

Departementet har slik jeg vurderer det, gitt de signaler til organisasjonene som det er mulig å gi på nåværende tidspunkt og uten å forskottere beslutninger som tilligger Stortinget eller styret for selskapet.

Samferdselsdepartementet er åpen for dialog med organisasjonene når dette måtte være ønskelig, og har for øvrig tillit til at organisasjonene fortsetter samarbeidet internt i virksomheten.

Spørsmål 11:

Hvordan er det mulig for statsråden å hevde at omstillingen vil gi "mer veg for pengene", når hun ikke kan anslå hva prosessen vil koste?

Effektiviseringen vil først og fremst komme gjennom konkurranseutsetting av vegvesenets produksjon, men også gjennom å lage en mer effektiv organisasjonsform. Omdanning til selskap er også nødvendig for at produksjonsvirksomheten skal få like gode konkurransebetingelser som konkurrentene. Jeg legger opp til full konkurranse om alle nye oppdrag allerede fra etableringstidspunktet. Dette vil føre med seg effektiviseringsgevinster bl.a. fordi selve konkurransesituasjonen virker skjerpende både for produksjonsvirksomheten og de private aktørene i markedet. Jeg er imidlertid forberedt på at selve omstillingen vil medføre store kostnader. Det nye selskapet må operere som en effektiv aktør i markedet for å kunne hevde seg i konkurransen med de private aktørene. Å gjøre selskapet best mulig rustet til å være konkurransedyktig vil innebære kostnader knyttet til nedbemanning og andre omstillingsvirkemidler. Det er imidlertid ikke mulig i dag å anslå hva prosessen totalt vil koste, men jeg vil i denne sammenhengen vise til kostnadsanslag for omstillingen for hele Statens vegvesen i St.prp. nr. 60 (2001-2002). Kostnadene vil være avhengig av de strategiske valg som gjøres av selskapet og hvordan selskapet utvikler seg. Svært mye av kostnadene vil knytte seg til overtallighet og jeg legger til grunn at selskapet vil gjennomføre de omstillingstiltak som er lønnsomme for selskapet. Jeg vil komme tilbake til en detaljert fremstilling av hva omorganiseringen vil koste i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

Spørsmål 12:

Hvor mener statsråden at eierskapet til den nye virksomheten skal ligge?

Statens eierskap vil bli forvaltet av Samferdselsdepartementet. Regjeringen har i vurderingene lagt vekt på at selskapet først og fremst skal være en kompetent og konkurransedyktig aktør innen veg- og samferdselssektoren. Det er særlig i en startfase viktig at eieren av selskapet har stor interesse for selskapet og markedet det skal operere i. Det blir lagt opp til at alle nye oppdrag skal konkurranseutsettes allerede fra etableringstidspunktet. Det er derfor viktig at Samferdselsdepartementet i denne perioden står som eier av selskapet. Ved å legge selskapet til Samferdselsdepartementet og ikke til Vegdirektoratet oppnås avstand mellom eier og byggherre, samtidig som enkelte nødvendige sektorfaglige hensyn kan ivaretas. Samferdselsministeren har det konstitusjonelle ansvar for at riksvegnettet er tilgjengelig og åpent, jf. St.prp. nr. 60 (2001-2002).

Spørsmål 13:

Kan statsråden oversende konsulentrapporten til samferdselskomiteen i forbindelse med denne behandling av den foreliggende St.prp. nr. 50, og som en forberedelse til Stortingets behandling av åpningsbalanse og omdanningslov?

Rapporten fra Arthur Andersen er vedlagt. Jeg vil minne om at dette er en rapport utarbeidet med Statens vegvesen som oppdragsgiver. De deler av rapporten som omfatter åpningsbalansen og vurderinger knyttet til denne er av midlertidig karakter og er ikke ferdigstilt.

Rapporten beskriver bl.a. ulike scenario for selskapets utvikling. Jeg vil imidlertid poengtere at styrets strategivalg vil bestemme selskapets virkelige utvikling. Ansvarlige organer i selskapet må også ha oppfatninger ved bemanningsbehov og kostnader knyttet til dette. Samferdselsdepartementet vil i sitt arbeid bruke egen ekstern konsulent for å kvalitetssikre materialet som kommer fra Statens vegvesen og deres konsulent. Av hensyn til departementets arbeid med denne saken, og av hensyn til selskapet ber jeg om at innholdet i rapporten ikke offentliggjøres.

Hvordan forholder statsrådens opplysninger om at hun ikke kan anslå hvor mye organiseringen skal koste seg til eksistensen av konsulentrapporten?

Jeg forholder meg til konsulentrapporten fra Arthur Andersen som en rapport utarbeidet for Vegdirektoratet. Denne rapporten vil utgjøre en del av grunnlaget for åpningsbalansen som oversendes departementet. Departementet vil som nevnt kvalitetssikre dette arbeidet ved hjelp av en egen konsulent. Først i forbindelse med dette arbeidet vil jeg kunne forholde meg til reelle tall for hvor mye omorganiseringen vil koste. Samtidig vil selskapet selv, gjennom sine strategiske valg gi føringer for kostnader knyttet til omorganisering av produksjonsvirksomheten. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med reelle tall for kostnader ved omorganiseringen i forbindelse med presentasjonen av forslag til åpningsbalanse i Statsbudsjettet for 2003.

Det bes om at statsråden oversender informasjon om foreløpige anslag for de ulike kostnadselementene slik de foreligger i Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen pr. dags dato.

Jeg forutsetter at spørsmålet henviser til anslag for de ulike kostnadselementene knyttet til det som presenteres i St.prp. nr. 50 (2001-2002), nemlig driftskostnader i forbindelse med interimselskapet. Som nevnt i proposisjonen er dette driftskostnader som vil påløpe frem til selskapsdannelsen. Kostnadene vil i hovedsak knytte seg til interimselskapsopprettelsen, kontraktsinngåelser med bank og forsikringsselskap, styrehonorarer og lønning av topplederstillinger frem til 1.1.2003. Det foreligger ingen konkrete anslag for hvor store disse kostnadene vil komme til å bli. Dette er bl.a. fordi at en del av disse kostnadene vil bli fastsatt etter at forhandlinger med personer som skal representere selskapet er sluttført. Driftskostnadene vil også være et resultat av valg foretatt av personene som representerer selskapet.