Spørsmål vedrørende St.prp. nr. 50 (2001-2002)

Jeg viser til brev av 19. april 2002 fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe med spørsmål vedrørende omorganiseringen av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet.

I den nedenstående følger svar på deres spørsmål :

• 1. Hva har statsråden så langt gjort for å følge opp Stortingets vedtak? Samferdselsdepartementet arbeider intensivt for å følge opp Stortingets vedtak om å organisere Statens vegvesens produksjonsvirksomhet som et statsaksjeselskap. Departementet samarbeider med Vegdirektoratet i denne saken, samtidig som ekstern ekspertise benyttes for å bistå i sentrale spørsmål. Det foregår et kontinuerlig og konstruktivt arbeid som ennå ikke ferdigstilt. Eksempler på noen problemstillinger det arbeides med er knyttet til fastsettelse av åpningsbalanse, konkurranseutsetting etc. Det vil i nærmeste fremtid bli opprettet et interimselskap som vil ha som oppgave å forberede selskapsetableringen og representere selskapet frem til det permanente selskapet blir opprettet.

• 2. Hvilken fremdrift legger statsråden opp til? Som kjent tar departementet sikte på å opprette det permanente selskapet med virkning fra 1. januar 2003. Jeg er opptatt av å jobbe målrettet og finne frem til gode løsninger. Jeg vil informere Stortinget om fremdriften i saken både i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett nå i vår og til høsten.

• 3. Hvilke forhold i saken vil statsråden legge fram for Stortinget? Jeg vil påpeke at flere viktige problemstillinger er til behandling og dermed ikke ferdig avklart. Sakene vil bli fremmet for Stortinget på en helhetlig og egnet måte. Saker som krever Stortingsvedtak er åpningsbalansen med bevilgningsmessige konsekvenser og omdanningslov.

• 4. Hvordan er de ansattes organisasjoner trukket med i omstillingsprosessen? Samarbeidet mellom de ansattes organisasjoner og ledelsen i Vegvesenet skjer med utgangspunkt i Hovedavtale i staten, gjennom utveksling av informasjon, drøftinger og forhandlinger. Vegdirektoratet har opplyst at organisasjonene senest 25. april i år har gitt uttrykk for at de ikke hadde innsigelser til den måten medbestemmelsen etter Hovedavtalen er gjennomført på. I tillegg har sentrale tillitsvalgte vært invitert til ledersamlinger der bl.a. produksjonssiden har vært tema. Gjennom sin deltakelse i det såkalte Produksjonsrådet, gis også sentrale tillitsvalgte anledning til uformell medvirkning innen sentrale problemstillinger i forhold til produksjonsselskapet. Jeg er også opptatt av at departementet skal ha god dialog med representanter for de ansatte og vil i den sammenheng bl.a. vise til at det er fastsatt et møte med relevante organisasjoner primo mai der særlig personalmessige ordninger er tema.

• 5. Hvor mange arbeidstakere berøres av omstillingen, og hvor mange blir overtallige? Omstillingen i Statens vegvesen er en stor prosess, og omfatter både forvaltningsdelen og produksjonsvirksomheten. Det er i dag om lag 10 000 arbeidstakere totalt i Statens vegvesen. Forvaltningsdelen omfatter 5 000 av disse, og jf. statsbudsjettet for 2002 er det anslått at ca. 1 000 av disse vil bli overtallige. Produksjonsvirksomheten omfatter om lag 4 800. Det nye selskapet må operere som en effektiv aktør i markedet for å kunne hevde seg i konkurransen med de private aktørene. Å gjøre selskapet best mulig rustet til å være konkurransedyktig er en av kjerneproblemstillingene i arbeidet departementet for tiden utfører. Jo bedre man lykkes jo flere ansatte vil man trenge, men en må regne med et betydelig antall overtallige i produksjonsvirksomheten. Jeg er selvfølgelig opptatt av å håndtere forholdet til de ansatte på en best mulig måte, jf. nedenfor.

• 6. Hva vil staten som arbeidsgiver tilby de overtallige i form av nye oppgaver og/eller tilbudspakker? For å få riktig bemanningsnivå i selskapet, er det nødvendig både å redusere bemanningen i forhold til dagens nivå og å rekruttere ny kompetanse for å stå best mulig rustet til å møte konkurransen i markedet. Samferdselsdepartementet vurderer i samråd med øvrige berørte departementer mulige tiltak for å få redusert bemanningen på en akseptabel måte, herunder bruk av tidlig pensjonering. De som blir overført til forvaltningssiden (en del ledere, teknisk og merkantilt støttepersonale m.v.), vil måtte vurderes sammen med øvrig personale på forvaltningssiden i forhold til innplassering i arbeidsområder, avgangsstimulerende tiltak m.v. og vil være en tilleggsutordring for bemanningsomstillingen der. Det satses videre på kompetanseoppbygging rettet inn mot potensielt overtallige på områdene trafikksikkerhet og byggherrekompetanse. Dette er satsingsområder for Vegvesenet og der omskolert personale kan gjøre god nytte. I forhold til å bistå potensielt overtallige over i andre prioriterte yrker, har Vegdirektoratet i samarbeid med skoleverket utviklet et to-årig utdanningsløp for yrkeskompetanse innen helseadministrasjon. Samferdselsdepartementet vurderer i samråd med øvrige berørte departementer en overgangsordning med ventelønn og fortrinnsrett etter tjenestemannsloven for de som er tilsatt i selskapet på etableringstidspunktet.

• 7. Vil alle dagens ansatte beholde nåværende pensjonsordninger og –rettigheter som er opptjent i tjenesten? Når det gjelder valg av pensjonsordning i selskapet, vil dette i likhet med andre sentrale spørsmål angående selskapets rammebetingelser, være en sak styret - der de ansatte vil være representert - må ta stilling til. Samferdselsdepartementet har imidlertid avklart med Arbeids- og administrasjonsdepartementet at selskapet om ønskelig kan inngå pensjonsavtale med Statens pensjonskasse. I så fall vil de ansatte i Vegvesenet ta med seg de rettigheter de har opparbeidet, og fortsette og opparbeide pensjonsrettigheter i selskapet på samme måte som om de fremdeles var statstjenestemenn. Dersom styret nå eller senere i stedet skulle velge å inngå pensjonsavtale med et privat livselskap, vil de ansattes opparbeidede rettigheter i Statens pensjonskasse være sikret ved såkalt "oppsatt pensjonsrettighet". Som overgangsordning er det dessuten mulighet for at pensjonsordningen i Statens pensjonskasse "lukkes" dvs. at medlemskap i Statens pensjonskasse kan opprettholdes for medlemmer på lukkingstidspunktet. Samferdselsdepartementet legger i alle tilfelle til grunn at styret velger en pensjonsordning som både ivaretar de ansattes behov for gode pensjonsvilkår og selskapets behov for en ordning der kostnadene ligger innenfor en forsvarlig ramme.

• 8. Hva anslår statsråden at omorganiseringen totalt sett vil koste? Som nevnt tidligere er omorganiseringen en omfattende prosess, og den skiller seg fra tidlige selskapsdannelser på Samferdselsdepartementets ansvarsområde med at det her er en forvaltningsenhet som skal skilles i to, hvor den ene skal organiseres som et statsaksjeselskap. Denne omorganiseringen og effektiviseringen vil naturligvis koste penger. Jeg kan imidlertid ikke anslå et konkret beløp på det nåværende tidspunkt. Kostnadene vil bl.a. avhenge av hva slags ordninger som blir innført for de overtallige. Effektiviseringen og kostnadene ved denne skal gi et mer produktivt vegvesen, "mer veg for pengene".

• 9. Hvordan vil statsråden sikre at den nye virksomheten gis reelle muligheter til å konkurrere med private entreprenører? Jeg er opptatt av at det nye selskapet skal få mest mulig like rammebetingelser som det private aktører opererer under, og at dette bør skje allerede fra det tidspunkt selskapet blir etablert. Selskapet vil møte sterk konkurranse fra de private aktørene i markedet fra første dag, og like rammevilkår er en av forutsetningene for at selskapet skal kunne hevde seg i konkurransen. Jeg vil bl.a. komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett.