Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Kjell Engebretsen og Reidun Gravdahl, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til Riksrevisjonens undersøkelse om bygging i 100-metersbeltet langs sjøen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig folkeparti, vil understreke viktigheten av å kartlegge utviklingen og sikre allemannsretten og allmennhetens adgang til naturområder og strandsonen, og mener Riksrevisjonens rapport gir et viktig bidrag på kartleggingssiden. Flertallet har merket seg Riksrevisjonens påpekning om at det gjennomgående bygges ut mer etter plan enn tidligere antatt, og at Riksrevisjonen mener det kan stilles spørsmål ved om den dokumenterte nedbyggingen samsvarer med lovverkets intensjoner om at det i 100-metersbeltet langs sjøen ikke skal tillates byggetiltak, og at 100-metersbeltet så langt som mulig skal holdes fritt for bebyggelse. Flertallet har også merket seg at det arealet innenfor byggeområdene som per 1. januar 2000 ennå ikke er nedbygd, er større enn det totale arealet som er nedbygd i perioden 1982-99. På bakgrunn av dette mener flertallet det er nødvendig med en nøye oppfølging av både dispensasjons- og planpraksis i 100-metersbeltet.

Flertallet viser videre til at miljøvernministeren har gitt klare signaler om en fortsatt aktiv oppfølging av praksis med hensyn på bygging i strandsonen. Miljøverndepartementet sendte 8. mars 2002 et nytt brev til alle landets kystkommuner, fylkesmenn og fylkeskommuner om skjerping av planpraksis og dispensasjonspraksis i strandområdene. I brevet understrekes kommunens ansvar for å forvalte strandområdene i tråd med nasjonale interesser, slik at områdene får den beskyttelse Stortinget har forutsatt. Fylkesmennenes og fylkeskommunenes ansvar understrekes også, og de blir bedt om å reise innsigelse om nødvendig. Flertallet støtter denne understrekningen av kommunenes, fylkeskommunenes og fylkesmennenes ansvar for at områdene i strandsonen får den beskyttelse Stortinget har forutsatt. Samtidig vil flertallet understreke at det ifølge Riksrevisjonen kan stilles spørsmål ved om fylkesmannens virkemidler samlet sett er tilstrekkelige. Flertallet viser til Regjeringens arbeid for å sikre at kommunens dispensasjonspraksis i forhold til plan- og bygningslovens bestemmelser om byggeforbud i 100-metersbeltet i strandsonen utøves iht. gjeldende retningslinjer, ut fra hensynet til lokale forhold. Det henstilles til Regjeringen å komme tilbake til Stortinget med en orientering om situasjonen innen utgangen av 2003.

Flertallet vil for øvrig vise til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 114 (2001-2002).

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at allemannsretten de senere årene er blitt svekket ved at stadig større arealer er bygget ut. I strandsonen har denne utviklingen ført til at fri ferdsel blir hindret. Dette flertallet mener de erfaringene som er gjort med dagens lovverk er tilstrekkelige til å slå fast at en innstramming av dagens lovverk er nødvendig for å sikre at lovverkets intensjon ivaretas. Dette flertallet ber derfor Regjeringen foreslå endringer i lovverket som kan ivareta dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar Riksrevisjonens rapport og dens konklusjoner om bygging i strandsonen til orientering.

Disse medlemmer er av den oppfatning at kommunene selv skal forvalte strandsonen innenfor egne grenser uten innblanding fra andre offentlige etater som for eksempel fylkeskommunen, fylkesmannen eller staten. En slik lokal forvaltning av arealene i strandsonen vil kunne føre til lokalt engasjement og vil kunne bidra til å styrke det kommunale selvstyret. En eventuell lokal uenighet om forvaltningen av arealene i strandsonen vil kunne avgjøres ved valg eller ved avholdelse av lokale folkeavstemninger. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er de lokalt folkevalgte som er best egnet til å kunne ta stilling til saker av denne karakter etter å ha blitt valgt av innbyggerne i sin kommune. Disse medlemmer mener derfor at de rikspolitiske retningslinjer vedrørende strandsonen bør oppheves.