Fra Stortinget vedtok midlertidig lov om forbud mot bygging m.v. i strandområder ved sjøen 25. juni 1965 har det vært et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen. Denne bestemmelsen ble tatt inn i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985. Forbudet er blant annet begrunnet med at allmennheten skal sikres tilgang til strandområder og at områdene nærmest sjøen så langt som mulig skal holdes frie for bebyggelse. I lovverket er det imidlertid gitt muligheter for å gjøre unntak fra byggeforbudet i kommuneplaner og for områder som omfattes av reguleringsplaner. Det kan også gis dispensasjon fra byggeforbudet for enkelt-saker. Disse unntakene skal ivareta lokalt selvstyre og grunneiers råderett over eiendommen.

Formålet med revisjonen har vært å undersøke om utbyggingen av strandområdene har foregått på en måte som oppfyller Stortingets intensjoner om å ivareta allmennhetens tilgang til strandarealene. Målet har vært å dokumentere omfanget av utbyggingen som resultat av unntakene fra byggeforbudet og å belyse hvordan dagens virkemidler fungerer.

Byggeaktiviteten i perioden 1982-99 er kartlagt i kystkommunene i Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark, som alle er underlagt rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen (RPR-O), samt i Aust-Agder.

Undersøkelsen har fokusert på kommunenes og fylkesmennenes praksis vedrørende bygging etter kommunale planer og etter dispensasjon fra byggeforbudet. Det er kommunene som i utgangspunktet gir byggetillatelser. Fylkesmannen har ansvar for å påse at kommunene tar hensyn til vernet av 100-metersbeltet. Miljøverndepartementets oppfølging gjennom regelverk, retningslinjer og veiledning i forbindelse med bygging i strandområdene er også undersøkt.