Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Vedlegg: Brev fra Helsedepartementet til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 22. april 2002

Helsedepartementet viser til brev av 16.04.2002 hvor det ønskes opplyst hvorvidt det foreligger tilleggsopplysninger som kan være av interesse for komiteen å innhente før avgivelse.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) varsles det at det skal arbeides med en gjennomgang av de mer langsiktige løsningene for finansieringsordningene for spesialisthelsetjenesten.

Med dette som mandat ble et offentlig utvalg nedsatt 1. februar. Utvalget har som oppgave å foreslå et framtidig finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten og skal levere sin innstilling innen 31.12.2002.

Vedlagt følger mandatet og utvalgets sammensetning.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001 2002) varsles det at det skal arbeides med en gjennomgang av de mer langsiktige løsningene for finansieringsordningene for spesialisthelsetjenesten. Med dette mandat nedsettes et offentlig utvalg som har som oppgave å foreslå et framtidig finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten.

Siktemålet med utredningen er at det med utgangspunkt i ansvars  og eierskapsreformen for spesialisthelsetjenesten skal etableres en enhetlig finansiering som understøtter styringsmodellen og den etablerte rolle  og ansvarsdeling i spesialisthelsetjenesten. I tillegg er siktemålet at det etableres en finansiering som understøtter viktige mål om en produktiv sektor med høy kvalitet i tjenestetilbudet, tilrettelegge for utdanning og forskning i samarbeid med universiteter og høgskoler, samt en finansiering som bidrar til et bedre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og annen helsetjeneste. Gjennomgangen må derfor favne vidt, dvs. at det også er nødvendig å se på grensesnittet mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, grensesnittet mellom folketrygdens ansvar og de regionale helseforetakenes ansvar samt forholdet til private tjenesteytere slik at disse utnyttes best mulig. Utvalget skal legge til grunn de finansieringsordninger som i dag gjelder for fastlegeordningen. Videre ligger det utenfor utvalgets mandat å foreslå endringer i finansieringsordningene for opptrenings institusjoner, da det vil bli nedsatt en egen arbeidsgruppe/utvalg for å vurdere dette.

I sitt arbeid bør utvalget legge vekt på følgende prioriterte mål for en finansieringsmodell:

  • – stimulere til høy aktivitet og rask behandling av pasienter

  • – legge til rette for god kostnadskontroll

  • – stimulere til effektiv ressursbruk, herunder bruk av både drifts- og kapitalressurser

  • – understøtte målet om et likeverdig helsetilbud geografisk og mellom pasienter og grupper av pasienter (somatikk, psykiatri, rusmiddelmisbrukere, rehabilitering og habilitering)

  • – stimulere til god kvalitet i pasientbehandling

  • – legge til rette for utdannings- og forskningsvirksomhet

  • – stimulere til utnyttelse av private helsetilbud

  • – være enkelt og forutsigbart

Der hvor de ulike målene er motstridende, bør utvalget drøfte vektleggingen av ulike hensyn. Utvalget må basere sine vurderinger og tilrådinger på evalueringer av nåværende finansieringsordninger og nyere empirisk og teoretisk kunnskap om hvordan ulike finansieringsordninger virker i helsesektoren. Det forutsettes at utvalget innhenter erfaringer også fra andre land.

Utvalget bør drøfte flere alternative finansieringsmodeller, og hvorvidt det er ønskelig å kombinere flere av dem i forslag til et samlet finansieringssystem. Utvalget må legge til grunn at finansieringssystemet mellom staten og de regionale foretakene er en separat beslutning, og systemet mellom de regionale helseforetakene og helseforetakene en annen. Det vises ellers til Sem erklæringen, der det står det at "Samarbeidsregjeringen vil utrede et sterkere organisatorisk og praktisk skille mellom oppgavene som bestiller og uttøyer av sykehustjenester". Utvalget bør drøfte hvordan ulike finansieringsmodeller kan bidra til å understøtte bruk av et slikt skille, herunder drøfte alternative kontrakts- og styringsformer mellom regionale helseforetak (bestillere) og helseforetakene (utøvere). Utvalget bør i denne sammenheng også drøfte nødvendige forbedringer i systemer for ledelsesinformasjon og styringsgata i sykehus.

Det legges til grunn at et framtidig system skal understøtte resultater, og som i kombinasjon med fritt sykehusvalg innebærer at "pengene følger pasienten".

Utredningen bør bl.a. ta opp følgende problemstillinger og utfordringer:

  • – utviklingstrekk innen pasientbehandlingen, både den medisinsk faglige utviklingen

  • – teknologisk utvikling og organisatorisk utvikling innen behandlingen, herunder telemedisin

  • – utvikling innen organisering av sykehus og sykehusfunksjoner, herunder utvikling i sykehusstruktur

  • – finansiering av kapitalkostnader

  • – ulike finansieringsordninger for kjøp av helsetjenester i utlandet og folketrygdens kjøp av helsetjenester for sykmeldte med enkle lidelser

  • – behovet for et felles finansieringssystem for innlagte pasienter og polikliniske pasienter

  • – behov for å finne gode løsninger for "gråsoner" mellom behandling i og utenfor

  • – sykehus (ambulant behandling, lindrende behandling, sykestuenes plass i forhold til primærhelsetjenesten, ansvar for ferdigbehandlede pasienter, ansvarsdelingen for legemiddelbehandling mellom folketrygden og de regionale helseforetak m.m.)

  • – finansiering av utdanning av helsepersonell og klinisk forskning i sykehus

  • – finansiering av høyspesialiserte funksjoner i sykehus

  • – prinsipper for fordeling av aktivitetsuavhengig tilskudd mellom de regionale helseforetakene

Disse problemstillinger og utfordringer bør drøftes i lys av hvilke implikasjoner de gir i utformingen av et finansieringssystem. For enkelte av problemstillingene er det allerede satt i gang utredningsarbeid, som utvalget vil kunne ha nytte av. Bl.a. gjelder dette finan­siering av kapital. Dette vil bli gjort kjent for utvalget. Videre bes utvalget benytte en nylig avgitt rapport fra en arbeidsgruppe med deltakelse fra Helsedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, un­iversitetssektoren og sykehussektoren som gjennomgår funksjoner som finansieres av regionsykehustilskuddet.

Utvalget skal levere sin innstilling innen 31.12.2002.

UTVALGETS SAMMENSETNING

Professor Terje P. Hagen, leder, Bærum

Avdelingsdir. Olav Slåttebrekk, Sosial- og helsedirektoratet, Oslo

Fung. Dir. Jon Magnussen, SINTEF Unimed, Trondheim

Adm.dir. Lars Erik Flatø, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo

Kommunelege Daniel Haga, Alta kommune, Alta

Overlege, Psykiater Kjetil Hustoft, Jæren distriktspsykiatriske senter, Bryne

Fylkestrygdedirektør Elisabet Blørstad, Rikstrygdeverket, Kristiansand

Pasientombud Grethe Brundtland, Pasientombud i Hordaland, Bergen

Fagdirektør Trine Magnus, Helse Nord, Tromsø

Avdelingssjef Ursula Falkmer, St Olavs Hospital HF, Trondheim

Universitetsdir. Vigdis Moe Skarstein, NTNU, Trondheim