Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, er oppmerksom på at staten overtok de somatiske sykehusene fra fylkeskommunene fra 1. januar 2002, jf. Ot.prp. nr.66 (2000-2001), og at sykehusene skal drives som hundre prosent statlig eide helseforetak, med ett regionalt helseforetak i hver region. Hovedstrukturen i dagens finansieringsordning for spesialisthelsetjenesten vil likevel i første omgang videreføres. Komiteen merker seg at helsedepartementet i sitt svar til Riksrevisjonen understreker at synspunktene og vurderingene i Dokument nr. 3:6 (2000-2001) skal danne et grunnlag for sitt videre arbeid. Komiteen viser også til at det offentlige utvalget som har til oppgave å foreslå et fremtidig finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten er i gang med sitt arbeid, og at utvalgets innstilling vil foreligge innen 31. desember 2002. Komiteen forutsetter at de avdekkede svakheter i Riksrevisjonens undersøkelse om ISF vies den nødvendige oppmerksomhet fra departementets side i den videre prosess.

Komiteen har merket seg at ordningen med ISF har bidratt til å øke behandlingsaktiviteten i sykehusene, men at veksten i DRG-poeng har vært høyere enn veksten i antall behandlingsdøgn. Komiteen har også merket seg at denne veksten i perioden for Riksrevisjonens undersøkelse i hovedsak skyldes at antallet behandlinger av "øyeblikkelig hjelp"-pasienter har økt, mens antallet planlagte behandlinger har blitt noe redusert i perioden. Komiteen har særlig merket seg at undersøkelsen også viser at for få sykehus har fokusert tilstrekkelig på det som oppfattes som flaskehalsene for effektiv pasientbehandling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har videre merket seg at det i rapporten hevdes at ISF-systemet så langt ikke kan sies å ha gått utover kronikerne, slik enkelte var bekymret for forut for endringen av finansieringssystemet. Flertallet vil understreke faren for at ytterligere økning av ISF-finansieringen kan gi en slik negativ effekt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har videre merket seg det gledelige i at ISF-systemet ikke kan sies å ha gått utover kronikerne, slik enkelte var bekymret for forut for endringen av finansieringssystemet.

Komiteenbemerker at ledelsesrapportene er viktige styringsdokumenter for det enkelte sykehus, men at disse ledelsesrapportene blant utvalget av sykehus i Riksrevisjonens undersøkelsesutvalg dessverre ma­ngler flere viktige indikatorer, som for eksempel produktivitetsindikatorer, kostnadsindikatorer, bruk av personell, kvalitet på behandlingen og utnyttelsesgraden ved operasjonsstuer. Komiteener oppmerksom på at rapportens opplysninger om den medisinske registreringspraksis baserer seg på undersøkelser gjort ved et mindre antall sykehus på et lite antall diagnoser og at måleåret var 1999. Dette året ble det foretatt betydelige endringer i ISF. Komiteen anmoder imidlertid departementet om å iverksette egnede tiltak for å bedre den medisinske registreringen i sykehusene for å oppnå bedre samsvar mellom kostnader og den reelle behandlingsaktiviteten ved sykehusene. Komiteen merker seg i denne sammenheng at feil registrering ved det enkelte sykehus har ført til at disse i undersøkelsesperioden har mottatt uriktig oppgjør i ISF-systemet. Komiteen forventer at dette for fremtiden vies tilbørlig oppmerksomhet slik at sykehusene refunderes korrekte beløp. Komiteen er av den oppfatning at utfordringen fremover blir å sørge for at DRG-systemet og ISF korresponderer med sykehusenes reelle kostnader.

Komiteen bemerker at ISF som finansieringsordning stiller store krav til styring, oppfølging og kostnadskontroll og at dette er sykehuseiers ansvar. Komiteen understreker betydningen av at det fokuseres på disse forhold med vesentlig større oppmerksomhet enn tilfellet ser ut til å ha vært til nå. Foretaksorganiseringen stiller ytterligere krav til oppdatert dokumentasjon og ensartet rapportering, og komiteen vil følge utviklingen på dette området svært nøye. I denne sammenheng har komiteen merket seg departementets vektlegging av klargjøring av ansvarsforholdene i den nye styringsmodellen, styringsteknikker og at hensiktsmessig IT-verktøy brukes aktivt for å sikre bedre kostnadskontroll.

Komiteen er oppmerksom på at fylkeskommunenes økonomiske situasjon samlet sett har forverret seg betraktelig etter 1997 og at de fylkeskommunene som har hatt høyest vekst i behandlingsaktiviteten etter innføring av ISF, også har fått de største økonomiske problemene. Komiteenunderstreker igjen betydningen av styring, oppfølging og kontroll for å sikre at den økte behandlingsaktiviteten gir seg utslag i et reelt bedre behandlingstilbud, men samtidig forholder seg til det finansielle grunnlaget.

Komiteen har imidlertid merket seg at netto driftsresultat som prosentvis andel av driftsinntektene i perioden 1996 til 2000 i fylkeskommuner med lavt inntektsnivå som for eksempel Akershus, Østfold og Hordaland, har hatt en signifikant mer negativ utvikling enn de andre fylkeskommunene etter innføringen av ISF. Fylkeskommunene med lavt nivå på de frie inntekter har ifølge Riksrevisjonens undersøkelse en høyere arbeidsproduktivitet enn de øvrige fylkeskommuner samtidig som de har lavere kostnadsnivå. Komiteenmerker seg i denne sammenheng at undersøkelsen viser at rapporteringsrutinene ved sykehus i fylker med lavt inntektsnivå er til dels mer presise enn i fylkeskommuner med høyt inntektsnivå. Komiteenmerker seg spesielt at rapporten antyder at økningen i behandlingsaktivitet i fylker med lavt inntektsnivå har blitt finansiert ved at disse fylkene har svekket det økonomiske resultatet til fylkeskommunen, jf. St.prp. nr.62 (1999-2000) og St.prp. nr.82 (2000-2001). Dokument nr. 3:6 (2000-2001) viser igjen at fylker med lave frie inntekter grunnet skjevheter i inntektssystemet, kombinert med vekstproblematikk skaper ytterligere nye og særegne utfordringer for disse fylkene. Komiteen viser til at Regjeringen skal fremlegge en egen storbymelding hvor slike forhold forutsettes å vies oppmerksomhet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil presisere at driften av sykehusene må være mest mulig forutsigbar, og at en større andel av finansieringen i dag derfor bør skje gjennom rammefinansiering. Riksrevisjonens rapport viser at ISF-ordningen med det omfanget den har i dag på hele 55 % av finansieringen, setter spesialisthelsetjenesten foran unødig mye byråkrati. Den innsatsstyrte finansieringen bidrar dessuten til konkurranse om pasientene mer enn samarbeid, samt til å favorisere de største driftsenhetene på bekostning av lokalsykehusene.

Disse medlemmer ser positivt på Riksrevisjonens konklusjon om at de medisinskfaglige prioriteringene går foran de økonomiske i de undersøkte virksomhetene. Disse medlemmer er likevel over-bevist om at vektleggingen av hvor mye en pasient er verd for sykehusets driftsbudsjett vil være større i et ISF-basert inntektssystem enn ved rammeoverføringer. En del enkeltsaker i pressen kan tyde på dette.