Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

4. Særskilte problemstillingar på helse-, miljø- og tryggleiksområdet

I kjølvannet av Sandmanutvalgets innstilling NOU 2000:27 Sykefravær og uførepensjonering. Et inkluderende arbeidsliv, har departementet sendt et forslag til oppfølging av innstillingen på arbeidsmiljøområdet på høring. I høringsbrevet foreslås det å presisere og tydeliggjøre arbeidsgivers generelle plikter til planmessig forebyggings- og tilretteleggingsarbeid på arbeidsmiljøområdet. Videre foreslås det en presisering og tydeliggjøring av arbeidsgivers plikter til tilrettelegging av arbeidet på arbeidsplassen for den enkelte arbeidstaker, herunder forslag om en ny plikt til å utarbeide oppfølgingsplaner for arbeidstakere som er fraværende fra arbeidet på grunn av sykdom.

Gjennomsnittsalderen for arbeidstakere i petroleumsvirksomheten på den norske del av kontinentalsokkelen har økt betydelig de senere år. En kartlegging foretatt av Oljedirektoratet i 1999 viser en gjennomsnittsalder på 42,9 år, en økning på 4,1 år i perioden 1992-1998. Hittil er det bare operatørselskapene som har innført 65 års pensjonsalder. Entreprenørselskapene har opprettholdt 67 års aldersgrense. For rederiansatte er pensjonsalderen 60 år. I forbindelse med omstillingsprosessen i næringen, er det blant operatørselskapene blitt noe vanligere med tilbud om førtidspensjonering.

AFP-ordningen har til nå vært lite brukt, men bedriftsinterne tidligpensjonsordninger og såkalte "sluttpakker" står for en betydelig del av utgangen fra arbeidsstyrken. Ansatte i operatørselskapene har i langt større grad hatt tilbud om økonomisk kompensasjon ved "frivillig" avgang. Det har også vært gode forsikringsordninger ved tap av helseerklæring for rederi- og operatøransatte.

For å sikre oppnåelse av kravene til beredskapsfunksjoner, har en rekke selskaper etablert egne krav til fysisk kapasitet for arbeidstakere som ivaretar spesielt krevende beredskapsoppgaver.

Nye undersøkelser viser at arbeidstakere i petroleumsvirksomheten opplever omstillingsprosesser på en mer negativ måte enn andre bransjer. Forhold som trekkes frem, er økte omstillingskrav, tids- og resultatpress, redusert medbestemmelse og utviklingsmuligheter i arbeidet. I tillegg vil den opplevde risikoen forbundet med helikoptertransport og opphold på innretningene være en negativ psykososial faktor for noen arbeidstakere. Imidlertid opplever arbeidstakerne en større reduksjon i fysisk belastning enn mange andre arbeidstakergrupper.

Prognoser viser at om lag halvparten av arbeidstakerne må avslutte karrieren på grunn av tap av helseerklæring. Det eksisterer ikke noen samlet oversikt over årsakene til dette. Det er imidlertid grunn til å anta at tap av helseerklæring i stor grad skjer ut fra en vurdering av arbeidstakers generelle helsetilstand og arbeidsevne, på tross av at ordningen er hjemlet ut fra beredskapsmessige krav. Det er heller ikke dokumentert i hvor stor grad helseproblemer er en medvirkende faktor hos den store gruppen som tar sluttpakker.

Andelen arbeidstakere som mister helseerklæring er om lag den samme som andelen av den nasjonale arbeidsstyrken som blir uføretrygdet og er klart høyest for aldersgruppen over 50 år. Det har vært en økning i antall tapte helseerklæringer de senere år. Dette vurderes å ha direkte sammenheng med økningen i alder og aldersrelaterte helseplager.

Departementet har fått en klar forståelse av at innkvarteringsforholdene på innretningene er blitt forverret som følge av innsparinger. Dette går på bekostning av nødvendig restitusjon og hvile for arbeidstakerne, noe som også innebærer en sikkerhetsrisiko. Dette gjelder ikke minst for ambulerende entreprenøransatte som gjennomfører modifikasjoner og vedlikehold. Disse arbeidstakerne arbeider ofte i perioder hvor boligkvarterene er hardt belastet.

Det nye HMS-regelverket gjør det klart at kravet om nødvendig restitusjon og hvile innebærer at alt personell får sove uforstyrret og normalt alene. Departementet legger til grunn at operatørselskapene så langt dette er praktisk mulig også tilrettelegger for dette på eksi-sterende innretninger gjennom å utnytte tilgjengelig kapasitet og planlegger å gjennomføre aktiviteter i samsvar med den tilgjengelige boligkapasiteten.

Innkvartering må for øvrig også ses i sammenheng med skytlingsproblematikken.

Tidlig utgang fra arbeidet i petroleumsvirksomheten er i all hovedsak knyttet til "frivillig" avgang eller tap av helseerklæring. Kombinasjonen av lav mobilitet, høy rekrutteringsalder og høy gjennomsnittsalder gir grunnlag for å anta at andelen av eldre arbeidstakere vil fortsette å øke i årene fremover. Det kan derfor ventes en økning i omfanget av aldersrelaterte helseplager og en økning i plager som skyldes uheldig langtidseksponering i arbeidet.

For å forhindre tidlig utstøting på grunn av helseproblemer, må det fokuseres på eksponeringsfaktorer som har langvarige effekter, eller hvor effekten først opptrer etter lang tids eksponering. Økt kunnskap om hvilke helseplager som gjør at arbeidstakerne støtes ut eller trekker seg ut av petroleumsvirksomheten på sokkelen, er blant annet nødvendig for at myndigheter og næringen skal kunne etablere hensiktsmessige tiltak på overordnet nivå.

Samlet gir arbeidsmiljøloven, utdypet med bestemmelser i det nye HMS-regelverket, et godt grunnlag for å stille krav til både systematisk og individuell oppfølging av arbeidstakere som får problemer med å stå i arbeidet på grunn av at helsen svikter.

Det er myndighetenes inntrykk at partene i petroleumsvirksomheten nå har en rimelig lik forståelse av eksisterende og fremtidige utfordringer knyttet til å sikre ivaretakelsen av arbeidsevnen til eldre arbeidstakere. Som et ledd i arbeidet med å gripe tak i problemstillingene har partene i fellesskap etablert et prosjekt, "Aldring og helse", som har som mål å legge til rette for bedre ivaretakelse av eldre arbeidstakere og arbeidstakere med redusert arbeidsevne, både for å sikre den enkeltes helse og for å sikre tilgangen til kvalifisert arbeidskraft i framtiden.

Myndighetene har forventninger til at partene, med arbeidsgiverne i spissen, effektivt utnytter de mulig­heter samarbeidet gir til å skape en mer positiv utvikling med hensyn til mulighetene for ivaretakelse av personell med redusert arbeidsevne. Myndighetene ser det som helt avgjørende at prosjektet også fokuserer på de entreprenøransattes situasjon. Oljedirektoratet må bidra aktivt i prosessen med faglig støtte og gjennomføring av målrettet tilsyn.

Departementet mener derfor at det vil være nødvendig å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal gå nærmere inn i utfordringer som best kan håndteres gjennom samarbeid mellom partene, se kap. 7.2 nedenfor.

Oljedirektoratet har gjennom regelverket og oppfølgingen av dette skjerpet kravene til registrering og oppfølging av arbeidsbetinget sykdom. Direktoratet har siden 1992 registrert innmeldte tilfeller av arbeidsbetinget sykdom. Tilsyn viser at det er en betydelig underrapportering av arbeidsbetinget sykdom på sokkelen og at det er grunn til å anta at det er et stort forbedringspotensial i bedriftenes oppfølging på dette området.

Fra enkelte hold hevdes det at arbeidsrelatert sykdom er et uformelt eksklusjonskriterium hos enkelte entreprenører. Det hevdes videre at sykdom og sym­ptomer som kan skyldes arbeidsmiljøet, av ulike årsaker skjules for både helsetjeneste og ledelse, så lenge dette er mulig.

Det er nødvendig med fortsatt satsing på å forbedre rapportering og oppfølging av arbeidsbetinget sykdom fra alle aktørenes side. God kontakt mellom fagmiljøene i selskapene og myndighetene er en viktig forutsetning for dette arbeidet.

I Norge har det de senere år vært en markert økning i langtidssykemelding og uføretrygding som følge av ulike mentale lidelser. Mennesker under 30 år med slike lidelser er nå den raskest voksende gruppen av nye trygdebrukere. Oppfølging av psykososiale forhold på arbeidsplassen er derfor et viktig satsingsområde.

Oljedirektoratets erfaring er at ivaretakelsen av menneskelige faktorer ved prosjektering av nye innretninger ofte har vært begrenset til tekniske forhold og arbeidsmiljøfaktorer. Et større fokus på psykososiale faktorer vil gi betydelige forbedringer med hensyn til dimensjonering av jobbkrav og muligheter for mestring. Et viktig element vil være å vurdere utforming av arbeidsplassen i forhold til organisasjon slik at planløsning kan bidra til gode arbeidsprosesser.

Erfaringene viser at det er viktig å sørge for at arbeidstakerne blir tatt med på råd og har mulighet for å delta ved utformingen og endringer av egen arbeidsplass.

Regelverket stiller klare krav om at planlagte endringsprosesser skal utnyttes med sikte på å oppnå forbedringer av arbeidsmiljøet. En undersøkelse fra Abeidsforskningsinstituttet (AFI) indikerer imidlertid at utviklingen den senere tiden ikke har medført en forbedring av det psykososiale arbeidsmiljø.

Det nye regelverket tydeliggjør kravene til kartlegging og vurdering av psykososiale forhold. Arbeidsgiverne forventes, i samarbeid med arbeidstakerne, å utvikle strategier for å ivareta og forbedre psykososiale forhold i alle faser.

Av hensyn til sikkerheten er det fastsatt en forskrift med krav til helse for det personellet som skal oppholde seg på innretninger på sokkelen. Den gjeldende forskriften er for tiden under revisjon.

Kravene til helse er satt noe høyere enn det som gjelder for vanlige bilførere, men noe lavere enn det som gjelder for offentlig personbefordring med bil og for sjøfolk. Det er særlig tilstander med økt sannsynlighet for akutt tap av bevissthet, for eksempel epilepsi og insulinkrevende diabetes, som gir grunnlag for nekting av helseattest for personer i petroleumsvirksomheten. I forskriftene er det dessuten satt som krav at undersøkende lege skal gjøre en sikkerhetsmessig vurdering av om den aktuelle personen er skikket til opphold på en innretning. Det forutsettes da som et eksempel, at mulighetene for å gjennomføre evakuering på en trygg måte skal være vurdert.

Dersom undersøkende lege finner at forskriftens krav ikke er oppfylt, kan vedkommende person selv velge å forfølge dette videre i form av en søknad om dispensasjon fra myndighetskravene eller i form av en klage på legens vurdering. Både søknader om dispensasjon og eventuelle klager behandles i første omgang av Fylkeslegen i Rogaland. Fylkeslegens vedtak i saken kan eventuelt bringes inn for en partssammensatt klagenemnd. I realiteten har den aktuelle personen således anledning til en tre-trinns saksbehandling. Dette er noe avvikende fra vanlig forvaltningspraksis, men antas å være en god sikring av den enkeltes rettssikkerhet.

Kravene til matvaretrygghet, inklusive hygienisk forsvarlig drikkevann, har frem til nå formelt sett vært gitt gjennom en forskrift om hygieniske forhold mv. for innretninger i petroleumsvirksomheten, fra 1991. Den hygieniske standard som legges til grunn på dette området er fullt ut tilsvarende det som gjelder for landbasert virksomhet som driver med frembud av næringsmidler. Tilsvarende gjelder drikkevannsforsyningen som følger kravene i gjeldende EØS-regelverk. Kravene på dette feltet blir videreført i det nye forskriftsverket for petroleumsvirksomheten.

Skiftarbeid med nattskift gir betydelig reduksjon i søvnmengde og søvnkvalitet. Disse forstyrrelsene er belastende og gir økt risiko for en rekke helseplager. Nattarbeid kan utgjøre en sikkerhetsrisiko ved at trette og uopplagte arbeidstakere kan gjøre flere feil som kan få store konsekvenser. Det har også vist seg, når en sammenlikner tilsvarende arbeidsoppgaver, at det skjer flere arbeidsulykker i tiden mellom kl. 00.00 og 06.00 enn på andre tider av døgnet.

Et flertall av arbeidstakere som arbeider natt, foretrekker en arbeidstidsordning som innebærer at det arbeides natt den første uken og svinges over til dagarbeid den siste uken (svingskift). Ordningen medfører at arbeidstakeren unngår problemer som er forbundet med å snu døgnrytmene i friperioden.

Samtidig har forskning vist at svingskift medfører et betydelig større omfang av søvnproblemer enn skiftordninger hvor det arbeides natt alle 14 dager på annenhver tur (helskift).

Arbeidstakerorganisasjonene har pekt på at det i økende grad planlegges for bruk av overtid, ikke minst i forbindelse med modifikasjonsprosjekter, omstillingsprosesser og nedbemanninger. Overtid for regulære arbeidstakere registreres og følges opp av både myndigheter og partene i arbeidslivet. Oljedirektoratet har ikke registrert noen systematisk økning i bruk av overtid.

Uforsvarlig lange arbeidsøkter innebærer en sikkerhetsrisiko. Departementet har derfor besluttet å utvide den særlige plikten til å registrere arbeidstiden for arbeidstakere med ledende eller særlig selvstendig stilling i brønnservicebransjen til å gjelde alle arbeidstakere med slik selvstendig stilling. Endringer som ivaretar dette, er gjort gjeldende i det nye sokkelregelverket.

Departementet legger til grunn at operatørene i fremtiden kun gjennomfører aktivitet som er nødvendig for å ivareta forsvarlig drift på natt. Departementet forventer videre at forholdene legges til rette slik at hensynet til ansattes helse, alder og allmenne krav til restitusjon og hvile, tas hensyn til ved organisering av arbeidet og transport.

Kravene som regulerer forholdet mellom hviletid og arbeidstid, krav til tilrettelegging for god restitusjon og krav med hensyn til omfanget av nattarbeid, er tydeliggjort i det nye helse-, miljø- og sikkerhetsregelverket.

Departementet legger til grunn at det blir sanksjonert mot bruken av uforsvarlig lange arbeidsøkter dersom dette blir dokumentert.

For å møte utfordringene som næringen har stått overfor utover på 1990-tallet, har næringen i økende grad gjennomført organisatoriske endringer. Departementet har lagt stor vekt på oppfølging av endringsprosessene, blant annet gjennom å legge føringer for Oljedirektoratets prioriteringer. Direktoratets oppfølging har i stor grad bestått i tverrfaglige tilsyn som har fokusert på oppfølging av selskapenes planlegging og gjennomføring av endringsprosessene.

Regelverket stiller krav om at konsekvenser av endringsprosessene skal vurderes før endringene gjennomføres.

Effektene av endringsprosesser er ofte blitt undervurdert i forhold til konsekvensene for arbeidstakerne og virksomheten på kort og lang sikt.

I lys av erfaringene fra myndighetenes tilsyn med endringsprosessene, klargjør det nye sokkelregelverket styrings- og analysekrav så vel som krav til arbeidstakermedvirkning.

Myndighetene har registrert en holdningsendring hos de fleste større aktører, som nå i økende grad erkjenner nødvendigheten av konsekvensvurderinger og arbeidstakermedvirkning i forkant av organisasjonsendringer. Det er fortsatt behov for forbedringer av analyseverktøy og indikatorer for måling av endringseffekter til bruk ved gjennomføring av endringsprosesser. Spesiell oppmerksomhet må vies til hvordan disse bedre kan ta hensyn til psykososialt arbeidsmiljø og arbeidstakernes alder og arbeidsevne.

Gjennom årene er det på en rekke områder etablert en god praksis når det gjelder arbeidstakermedvirkning, men det er også områder med forbedringspotensiale. Dette gjelder blant annet arbeidstakermedvirkning i forbindelse med omstillings- og effektivi-seringsprosesser, innføring av nye administrative styringsverktøy, innføring av nye IKT-systemer og ved inngåelse av kontrakter.

I pilotprosjektet om "Aldring og helse" vises det til at oljeindustrien er den bransjen der størst andel arbeidstakere oppgir at det opplever redusert medvirkning (27 pst. mot 16 pst. i arbeidslivet totalt). I undersøkelsen skiller også oljeindustrien seg ut som den bransjen der størst andel oppgir at de har opplevd redusert faglig utvikling de senere år (39 pst. mot 24 pst. i arbeidslivet totalt).

Kravene til arbeidstakermedvirkning er klargjort i det nye sokkelregelverket.

De tillitsvalgte har også pekt på at de ikke har innflytelse i beslutningsprosesser som gjennomføres i lisensgruppene, og har stilt krav om deltakelse i disse.

Fra Oljeindustriens Landsforening (OLF) blir det foreslått som en alternativ løsning at de systemer som eksisterer for arbeidstakermedvirkning når det gjelder helse, miljø og sikkerhet også brukes når det gjelder de samme spørsmål i lisenskomiteene.

Departementet mener at spørsmålet om arbeidstakermedvirkning i lisensgruppene må ses i et større medvirkningsperspektiv og vil foreslå at det settes ned en egen partssammensatt arbeidsgruppe for å utrede disse problemstillingene nærmere, se kap. 7.4 nedenunder.

Verneombudsordningen er en viktig del av det norske HMS-regimet. Verneombudene skal representere alle arbeidstakerne innen et gitt geografisk verneområde.

Arbeidsgiver er forpliktet til å tilrettelegge for at verneombud kan fylle sin funksjon.

I den senere tid har myndighetene fått klare tilbakemeldinger fra arbeidstakersiden om at verneombudsordningen ikke lenger fungerer i henhold til intensjonene.

Den vanlige bedriftsinterne strukturen på organisering av arbeidsmiljøutvalg som brukes på land, passer ikke i petroleumsvirksomheten, fordi de fleste som arbeider på innretningene på sokkelen er ansatte i andre selskap enn dem som eier eller opererer innretningene. For å sikre at alle arbeidstakere, uansett ansettelsesforhold, får en mulighet til å fremme verne- og miljøsaker, er det krav om å opprette koordinerende arbeidsmiljøutvalg for felt (K-AMU) og felles stedlig arbeidsmiljøutvalg (FS-AMU) på flyttbare innretninger.

På samme måte som for landbasert virksomhet, står muskel- og skjelettlidelser for en svært høy andel av sykefraværet på sokkelen, og denne type lidelser er den vanligste diagnosen for arbeidsrelaterte plager.

En hovedutfordring innen ergonomi er menneske-maskin-forhold, spesielt for kontrollromsoperatørene.

I samarbeid med Institutt for energiteknikk har Oljedirektoratet utviklet en retningslinje som angir hvilke krav som bør stilles til alarmsystemer, og utviklet et revisjonsverktøy for å vurdere menneske-maskin-forhold i design og modifikasjoner av kontrollrom.

Myndighetene har også fokusert på menneske-ma­skin-forhold i forbindelse med utforming av krankabiner, organisering og styring av kranoperasjoner og på design og operasjonelle forhold knyttet til lossing av hydrokarboner (offloading). Tilsvarende problematikk gjelder for flere ulike typer marine operasjoner.

I det nye sokkelregelverket er kravene til ivaretakelse av menneske-maskin-forhold skjerpet for å reflektere erfaringene fra myndighetenes tilsyn.

Petroleumsvirksomheten har et komplekst kjemisk arbeidsmiljø for en stor andel av de ansatte. Det benyttes mellom 500 og 800 ulike kjemikalier på en innretning. I tillegg kommer kjemiske komponenter i olje og gass, og kjemisk forurensing fra sveising, skjærebrenning, sliping mv.

Oljedirektoratet får årlig melding om ca. 150 tilfeller av arbeidsbetinget sykdom som er knyttet til eksponering for kjemikalier. De fleste av de meldte tilfellene er hudsykdommer. Det er imidlertid klare indikasjoner på underrapportering og mangel på kvalitet på innrapporterte data.

I forbindelse med at en ny kjemikalieforskrift trådte i kraft i mai 2001, står næringen overfor et arbeid for å dokumentere kjemisk eksponering og iverksette tiltak for å sikre et akseptabelt risikonivå. Kjemikalieforskriften krever en dokumentert risikovurdering og adekvat oppfølging for alle identifiserte kjemiske farer. Det nye sokkelregelverket legger dessuten til grunn en helhetlig tilnærming til helse, miljø og sikkerhet i virksomheten for å definere forsvarlig virksomhet og stiller gjennom dette krav om at helhetlige vurderinger legges til grunn for valg og utfasing av kjemikalier.

Det er registrert ulike strategier for å håndtere risikoen som kjemikalier representerer, avhengig av om det tas hensyn til det ytre miljøet eller arbeidsmiljøet.

Spisskompetanse og informasjon om kjemisk arbeidsmiljø er en forutsetning for å styre risiko. Operatørselskapene har imidlertid de siste årene redusert kapasiteten når det gjelder spisskompetanse på flere fagområder innen helse, miljø og sikkerhet, jf. avsnitt 4.1.18 nedenunder.

Oljedirektoratet har i sitt regelverk og oppfølging av aktørene håndtert isocyanater på en restriktiv måte. Direktoratet har vært involvert i utarbeiding av arbeidsmiljømyndighetenes handlingsplan for isocyanater som nylig er lagt frem for departementet og vil følge opp relevante deler av denne i petroleumsvirksomheten. Departementet vurderer at kunnskapen om isocyanater i næringen er gjennomgående høy, og at håndteringen av den aktuelle kjemikalietypen i hovedsak er forsvarlig.

Støy har vært et betydelig problem i petroleumsvirksomheten, ikke bare i forhold til belastning i arbeidstiden, men også knyttet til svekkede betingelser for restitusjon og hvile i fritiden.

Oljedirektoratet får årlig 200-300 meldinger om støybetingede hørselsskader og har ikke indikasjoner på at antallet er avtakende. På samme måte som for andre arbeidsmiljøfaktorer, er det entreprenøransatte som har høyest risiko for støyskade.

Krav til støyeksponering og maksimale støynivåer i arbeids- og oppholdsområder på nye innretninger ble introdusert i 1995. I perioden 1992-2001 er det registrert betydelige fremskritt når det gjelder prosjektering og bygging av nye innretninger med hensyn på å unngå støy.

Flere arbeidsoperasjoner på innretningene medfører en betydelig støybelastning. Det er blant annet dokumentert høye støynivåer ved utføring av sandblåsing og ultrahøytrykk vannblåsing.

Departementet legger til grunn at næringen iverksetter nødvendige risikoreduserende tiltak for denne personellgruppen.

Vedlikehold er et område som har vært i kontinuerlig utvikling i 1990-årene. Utviklingen har vært drevet frem av ledende industribedrifter som har erkjent betydningen av vedlikehold i verdiskapingsprosessen. Nye vedlikeholdskonsepter og -metoder er blitt utvik­let for å forbedre effektiviteten av vedlikehold og redusere kostnadene forbundet med dette. Utviklingen fordrer fleksible vedlikeholdssystemer som er skreddersydd til forholdene på den enkelte innretningen og som bedrer overvåkningen av utstyrets tilstand.

De årlige drifts- og vedlikeholdskostnadene på norsk sokkel er om lag 25 mrd. kroner, der en betydelig del er vedlikeholdskostnader.

For å få uttelling for ressursene som investeres i vedlikehold er det av avgjørende betydning at en har et godt vedlikeholdsstyringssystem. Vedlikeholdsstyring omfatter etablering av vedlikeholdsmål, styring etter disse målene, og blant annet adekvat type vedlikehold, mengde, metoder og rutiner. Direktoratet har gjennom en "Basisstudie" tatt initiativ til å etablere omforente modeller for vedlikeholdsstyring innen bransjen.

Selv om det finnes mye kompetanse på moderne vedlikeholdskonsepter og -metoder i næringen, har direktoratet registrert at det fortsatt ikke er samsvar mellom den faglige utviklingen på dette området det siste tiåret og måten vedlikehold faktisk blir styrt og gjennomført på i næringen. Et hovedinntrykk er at de ulike metodene i stor grad er blitt benyttet for isolerte vedlikeholdsrelaterte oppgaver uten at disse har blitt betraktet i den totale produksjonsprosessen. Bedriftene mangler ofte en strukturert og ensartet strategi, mål og resultatindikatorer for vedlikehold.

Det er behov for oppgradering av vedlikeholdskompetansen, både med hensyn til teori og praktisk anvendelse av ny teori. Særlig er det mangelfull kompetanse til å utnytte fullt ut dagens databaserte vedlikeholdssystemer, samt å videreutvikle disse i henhold til nyere vedlikeholdsteorier. En like stor utfordring er å anvende vedlikeholdskompetanse i et helse-, miljø- og sikkerhetsperspektiv.

Risikoen som vedlikeholdspersonellet utsettes for, er ikke gitt nødvendig prioritet. Prosjektrapporten "Utvikling i risikonivå - norsk sokkel" viser en tydelig økende trend på personskader innen konstruksjon og vedlikehold fra 1996 og utover.

Hensynet til vedlikehold tas for sent i utbyggings- og modifikasjonsprosjekter. Regelverket krever at det etableres en langsiktig vedlikeholdsfilosofi allerede tidlig i et prosjekt. Næringen vurderer ikke i tilstrekkelig grad konsekvensene som design og utstyrsvalg har for fremtidig vedlikehold, organisering, kompetansebehov og sikkerhets- og arbeidsmiljøforholdene for vedlikeholdspersonell.

Myndighetene mener at det er nødvendig å videreutvikle styringsmodeller for drift og vedlikehold i et samarbeid i næringen, for å sikre et felles løft for å styrke kvaliteten av vedlikeholdet i petroleumsvirksomheten gjennom blant annet videreutvikling av metoder og teknologier, kompetanseheving og forsk­ning. Samarbeidet bør ha sitt utgangspunkt i det etablerte "Sikkerhetsforum", og vil kunne ta utgangspunkt i Oljedirektoratets "Basisstudie".

Departementet viser her også til arbeidet som er satt i gang i regi av Kon-Kraft-prosjektet.

Gjennomsnittsalderen for flyttbare innretninger på norsk sokkel nærmer seg 20 år, det samme som den opprinnelig planlagte levetiden for slike innretninger. Aldring representerer derfor en utfordring når det gjelder flyttbare innretninger.

Det er behov for at rettighetshaverne, herunder operatørene, i samarbeid med rederinæringen utvikler nødvendige incentiver til å fornye riggflåten på norsk sokkel, og at tilsynsmyndighetene understøtter en slik prosess gjennom sin forvaltning av sokkelregelverket. Fornyelse av riggflåten er et eget tiltakspunkt i Kon-Kraft-samarbeidet og vil også bli fulgt opp av myndighetene også i den sammenhengen.

Kran- og løfteoperasjoner er vesentlige bidragsytere til risikobildet i petroleumsvirksomheten, og det har i den senere tid har vært flere tragiske ulykker med døden eller personskade som følge.

Disse ulykkene viser at både næringen og myndig­hetene må ha et sterkt og kontinuerlig fokus på for­bedring av sikkerheten i forbindelse med kran- og løfte­operasjoner.

Av Oljedirektoratets rapport "Årsakssammenhenger av hendelser ved løfteoperasjoner", datert 2. august 2000, fremgår det at de hyppigste årsakene til hendelsene og ulykkene er faktorer knyttet til manglende ledelse og veiledning, mangler ved utstyr og vedlikehold og mangler ved prosedyrer og bruk av disse. Myndighetene og industrien har samlet seg om de viktigste tiltakene til forbedring innenfor tekniske, operasjonelle og organisatoriske områder.

Departementet legger til grunn at alle involverte parter opprettholder den sterke oppmerksomheten på sikkerheten ved kran- og løfteoperasjoner og gjennomfører de tiltakene som er identifisert i rapporten.

Gjennomgang av hendelser i tilknytning til kran- og løfteoperasjoner viser at kompetanse er et nøkkelelement i arbeidet med å bedre sikkerheten innen disse områdene.

Etablering av en ordning med fagbrev for kranførere vil representere et viktig fremskritt. En formalisert utdanning vil videre bidra til å øke fagområdets generelle status i virksomheten. Dette, sammen med en kompetanseheving innen kranfaget hos plattformledelsen, vil ha en positiv effekt med hensyn på planlegging og gjennomføring av kran- og løfteoperasjoner.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har bekreftet at kranfaget vil bli formelt godkjent så snart det er praktisk mulig.

Ansvaret for å bedre sikkerheten ved kran- og løfteoperasjoner ligger i første rekke på næringen selv, og det er viktig at slike operasjoner planlegges og gjennomføres med en helhetlig tilnærming. Departementet viser til Statoils "Sikkerhetsutvalg Logistikk" som et godt eksempel på en slik helhetlig tilnærming.

Som et ledd i arbeidet med å bedre sikkerheten ved kran- og løfteoperasjoner på sokkelen, har departementet også bedt Oljedirektoratet prioritere tilsynet med disse områdene, og blant annet gjennom dialog med næringen i det etablerte "Sikkerhetsforum", identifisere konkrete tiltak som kan bidra til å fremme sikkerheten.

Departementet viser til at dette området også er et av temaene som omfattes av samarbeidsprosjektet "Samarbeid for Sikkerhet".

Det har i perioden 1992-2001 vært flere dødsulykker og alvorlige personskader på fartøy som deltar i petroleumsvirksomheten. Statistikker viser at risikoen er økende.

Petroleumslovgivningen kommer til anvendelse for aktivitetene som fartøyet gjennomfører for å støtte petroleumsvirksomheten. For aktivitet innenfor den etablerte sikkerhetssonen kan større fokus på ansvaret som operatør og reder har etter petroleumslovgivningen, bidra til å bedre sikkerheten ved operasjonene fra fartøy.

Det er imidlertid en rekke fartøy som også bidrar til gjennomføring av petroleumsvirksomheten utenfor sikkerhetssonen. Dette gjelder som eksempel rørleggings- og ankerhåndteringsfartøy.

Konklusjoner fra pilotprosjektet "Utvikling i risikonivå - norsk sokkel" viser at risikonivået på fartøy som deltar i virksomheten er økende. Departementet har derfor bedt Oljedirektoratet ta et initiativ overfor partene gjennom "Sikkerhetsforum", for på samme måte som for området kran- og løfteoperasjoner, å drøfte hvilke konkrete tiltak som kan settes i verk for å endre denne trenden.

Departementet viser i denne sammenhengen også til at et delprosjekt om "Maritime operasjoner" er startet opp under prosjektet "Samarbeid for Sikkerhet". Delprosjektet vil sette fokus på en rekke områder fra lasting på base til lossing/lasting ved innretningene på sokkelen, ankerhåndtering og inshore slepe- og bukseringsaktiviteter.

Det er videre satt i gang en oppdatering av OLF/NRs felles "Retningslinje for sikker operasjon av offshore servicefartøyer". Formålet med revisjonen er å etablere et referansedokument som skal innarbeides i alle nye kontrakter som inngås for norsk sokkel mellom operatør og rederi. Det er videre besluttet å etablere et prosjekt med representanter fra rederier med ankerhåndteringsfartøy, riggselskaper og operatørselskaper for blant annet å se på samspillet og ansvarsområder i forbindelse med ankerhåndteringsoperasjoner. Formålet er å komme frem til en beskrivelse av beste praksis for slike operasjoner.

Sikkerheten for personellet under helikoptertransporten er blitt sterkt fokusert på i perioden 1992-2001, blant annet på grunn av alvorlige hendelser, økt bruk av skytling, behovet for å bedre kontroll av luftrommet og beredskapstjenesten på kontinentalsokkelen.

Samferdselsdepartementet nedsatte 24. juli 2000 et bredt sammensatt utvalg for å utrede ulike aspekter knyttet til bruk av helikopter i petroleumsvirksomheten.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har merket seg at flertallet i utvalget mener at tilsynet med helikoptertransporten i dag fremdeles ikke ivaretar sikkerheten på en tilfredsstillende måte. I påvente av beslutninger som følge av utvalgets anbefalinger, har departementet bedt Oljedirektoratet, som ansvarlig sikkerhetsmyndighet, prioritere oppfølgingen av dette området og i samarbeid med luftfartsmyndighetene og næringen komme opp med en tiltakspakke for å bedre sikkerheten på dette området.

Myndighetene har registrert at næringen de siste årene har økt bruken av skytling på den norske kontinentalsokkelen. Myndighetene vurderer bruk av skytling som en belastning for arbeidstakerne, uansett transportavstand og -tid.

Etter Norne-ulykken i 1997 var det en målsetting å redusere skytling på norsk sokkel, uten at dette til nå har hatt en effekt. Departementet forventer derfor at aktørene nå intensiverer innsatsen på dette området med sikte på å redusere skytling gjennom bedre planlegging av innretninger og operasjoner på sokkelen og at Oljedirektoratet inntar en restriktiv holdning til dette.

Det nye regelverket for helse, miljø og sikkerhet baserer seg på et helhetlig HMS-begrep, noe som medfører at beredskapskrav dekker alle forhold av betydning for disse områdene, herunder miljøvernberedskap under Statens forurensningstilsyns myndighetsområde og helsemessig beredskap under Statens helsetilsyns myndighetsområde.

Regelverket legger opp til "skreddersøm" av beredskapen, ved at den skal være tilpasset de spesifikke risikoforholdene som gjelder for den enkelte innretning eller felt. Beredskapstiltakene bygges primært inn i design som bærende strukturer, brann- og eksplosjonsbeskyttelse og lignende, og suppleres med beredskapsutstyr og operasjonelle og organisatoriske tiltak.

Oljeindustriens Landsforening (OLF) gjennomførte i 1998 en kartlegging av beredskapskrav på norsk sokkel. Kartleggingen viste at selskapene hadde ulike krav til effektivitet til de definerte fare- og ulykkessituasjonene som beredskapen dimensjoneres for å møte. På bakgrunn av dette satte OLF i gang prosjektet "Etablering av områdeberedskap". Prosjektet har resultert i et forslag til felles beredskapskrav og i nye retningslinjer for samarbeid om beredskap i geografiske områder på sokkelen.

Etter departementets vurdering er retningslinjene som er utarbeidet et viktig bidrag for å opprettholde et forsvarlig beredskapsnivå på norsk sokkel.

Beredskapstiltak og vern mot bevisste destruktive handlinger har til nå vært konsentrert om tradisjonelle terror- og sabotasjehandlinger mot innretninger. Den internasjonale utviklingen tilsier at arbeidet med beredskap og vern bør utvides til å omfatte et mangfold av mulig destruktive aksjoner, for eksempel mot utstyr, forsyninger, helse og data. Innretningenes sårbarhet og den internasjonale fokuseringen på leveranser av olje og gass fra norsk sokkel forsterker dette behovet.

For å sikre innretningene på norsk sokkel er det iverksatt en rekke tekniske og operasjonelle tiltak.

IKT har et betydelig potensiale for bedre styring av forhold av betydning for helse, miljø og sikkerhet. Utvikling på dette området introduserer samtidig nye risikomomenter som det er viktig å ha stor fokus på i tiden fremover.

Økende kompleksitet fører til større sårbarhet og større risiko. Det blir vanskeligere å forutsi konsekvensene av enkeltfeil og derfor også vanskeligere å forebygge slike. Utilsiktede avhengigheter og muligheter for fellesfeil i datasystemer og programmer er et annet risikomoment. Uhensiktsmessig kabling kan også føre til at systemer som i utgangspunktet skulle fungere uavhengig kan bli satt ut av funksjon samtidig.

Nye risikomomenter er en utfordring både under prosjektering og drift. Det kreves stadig høyere og mer oppdatert kompetanse og interaksjon mellom flere typer kompetanse for å håndtere de nye risikomomenter som innføres. Det kreves videre nye metodiske verktøy for å analysere stadig mer komplekse systemer og samspillet mellom disse.

IKT brukes i stadig økende grad for å bedre kommunikasjon og samhandling mellom aktørene i alle faser av virksomheten.

Oljeindustriens Landsforening har tatt initiativ til utvikling av et verktøy for elektronisk samhandling mellom operatør, partner og myndighet ("LicenseWeb") som ble satt i drift våren 2001. Løsningen er utviklet for å effektivisere arbeidsprosesser i utvinnings- og driftstillatelser, felt, avtalebaserte områder og transportlisenser.

Utvikling av elektroniske samhandlingsarenaer for olje- og gassnæringen har hittil ikke hatt tilstrekkelig fokus på helse, miljø og sikkerhet. Slike samhandlingsarenaer kan i større grad utnyttes for å styre og kommunisere forhold av betydning for helse, miljø, sikkerhet og kvalitet, spesielt mellom kunde og leverandør av produkter og tjenester.

Erfaringsoverføring om hendelser, kunnskap om årsak til disse og beste praksis fungerer i enkelte tilfeller ikke godt nok på grunn av selskapsinterne regler for beskyttelse av informasjon. Større åpenhet er nødvendig. Aktørene må derfor ta et felles løft for å sikre at IKT brukes til mer effektiv styring av forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet vertikalt i ansvarshierakiet og horisontalt på selskaps- og bransjenivå.

Det er viktig at næringen avsetter nødvendige ressurser både kvantitativt og kvalitativt for å sikre tilstrekkelig datakvalitet, datapålitelighet og datasikkerhet, og at selskapene intensiverer sin egen oppfølging på dette området. Det er videre viktig at næringen og myndighetene videreutvikler samarbeidet om pålitelige erfaringsdatabaser på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet, og at Oljedirektoratet utnytter synergipotensialet som ligger i å koordinere slike databaser med fellesdatabaser som er etablert på ressursforvaltningsområdet.

Departementet vil tilrettelegge for at direktoratet kan prioritere vedlikehold, forsvarlig langtidslagring og videreutvikling av data, og avsette ressurser for å vedlikeholde etablerte databaser i erkjennelse av at det er datakvaliteten som bestemmer nytteverdien av dataverktøy.

Vesentlig mindre felt og strengere krav til kostnadseffektivitet har åpnet for muligheten for at andre typer selskaper enn de som er etablert på kontinentalsokkelen, kan bli rettighetshavere.

Kunnskap om regelverk, spesielt det som gjelder styring på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet, kan være en utfordring for nye aktører. Dersom utviklingen på norsk sokkel går i retning av en rask økning av antall nye aktører særlig på rettighetshaversiden, vil det representere en stor utfordring for myndighetene å kvalifisere og følge disse opp.

Entreprenørens lovpålagte plikt til å ha et styringssystem for å ivareta helse, miljø og sikkerhet innen eget ansvarsområde endrer ikke operatørens ansvar for å påse at alle som deltar i virksomheten ivaretar sine plikter etter regelverket ("påseplikten").

Dette innebærer at operatøren utformer anbudsdokumenter og kontrakter med klarest mulig krav til produkter og tjenester også med hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Nødvendig klarhet kan oppnås gjennom gode funksjonskrav.

I meldingen vises det til at det er en rekke industristyrte rammebetingelser som utfordrer helse, miljø og sikkerhet eller fører til "klasseforskjeller" mellom ulike arbeidstakergrupper. Det er derfor nødvendig at næringen prioriterer satsing på kompetanse og langsiktighet i kunde/leverandørrelasjoner, som en sentral forutsetning for å vedlikeholde og videreutvikle HMS-nivået på norsk sokkel.

Det vil også være viktig å få større klarhet om hvordan kontraktsforhold påvirker HMS-nivået på sokkelen. Aktørene må etablere incentivstrukturer som premierer ansvarlige aktører, og som støtter opp under langsiktige forbedringstiltak hos disse. Incentivene må også bidra til et kompetanseløft for utvikling av kunde / leverandørrelasjoner.

Nødvendig kompetanse på HMS-området er en funksjon av virksomhetens art, kompleksitet og omfang. Gitt at forsvarlig virksomhet i hovedsak er et linjeansvar, er det nødvendig å betrakte HMS-kompetanse som en integrert del av de aller fleste fagområder som ledelse, boring, produksjon, vedlikehold, marin teknologi med mer. Det er i tillegg definert et HMS-fag, som en spesialitet i seg selv. Det er dessuten ulike spisskompetanser innen henholdsvis helse-, miljø- og sikkerhetsområdene som lege, yrkeshygieniker, ergonom, marinbiolog, risikoanalytiker med mer. En organisasjons kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet vil være summen av kompetansen i linjen og i staber, og vil dessuten være en funksjon av måten den samlede kompetansen utnyttes i samspill med hverandre.

I forbindelse med effektiviseringsprosesser i petroleumsvirksomheten de siste årene, har myndighetene erfart at spesielt offshore-stillinger som HMS-leder, HMS-inspektører og lignende stillinger har vært under sterkt press.

Oljedirektoratet har i flere sammenhenger satt søkelyset på nødvendigheten av å opprettholde og utvikle nødvendig kompetanse og kapasitet på HMS-området hos oppdragsgiver.

Det nye regelverket fokuserer på betydningen av en god helse-, miljø- og sikkerhetskultur. Dette er et ledelsesansvar som forutsetter at ledelsen har nødvendig kunnskap og kompetanse innen dette området og dermed nødvendig forståelse for betydningen av helse, miljø og sikkerhet for verdiskaping. Det er også viktig å betrakte kompetansesammensetninger, slik at organisasjoner er i stand til å treffe beslutninger som tar nødvendig hensyn til helse, miljø og sikkerhet.

Departementet vil for sin del gjennom budsjetter tilrettelegge for kompetanseutvikling hos myndighetene innenfor blant annet IKT, risikostyring, sikkerhetsøkonomi, beslutningsverktøy og tilsynsmetoder som er egnet til å følge opp beslutningsprosesser under usikkerhet, tilpasset tidlig prosjekteringsfase.

Næringen har på slutten av 90-tallet erfart en nedgang i antall studenter som har søkt studieplass innen petroleumsrelaterte fag som geologi, marin teknikk og petroleumsteknologi. Oljeindustriens Landsforening har iverksatt et prosjekt kalt "Olje- og gassindustrien - En verden av muligheter" for å synliggjøre utdanningsløp som fører frem til jobber i petroleumsnæringen. Det er også viktig at myndighetene støtter opp under arbeidet med å sikre næringen nødvendig kompetanse på høyt nivå.

På 90-tallet og frem til i dag har britiske HMS-myndigheter satset betydelig på FoU, ressursoppbygging og kompetanseheving hos tilsynsmyndighetene. Denne satsingen kom som følge av Piper Alpha-kata­strofen og i erkjennelsen av at myndighetene må være pådrivere og premissgivende for kompetanseheving i petroleumsvirksomheten.

I Norge har satsingen på HMS-forskning i samme periode blitt redusert. Dette gjelder både for forskningen som er finansiert av staten og av industrien.

Sikkerhetsforskning i Norge har i hovedsak hatt sitt utgangspunkt i ulykkesrisiko i industrien, både stor­ulykker som brann og eksplosjoner og "vanlige" arbeidsulykker.

Store endringer i samfunn, teknologi og organisering av petroleumsvirksomheten gjør at risikobildet er mer komplekst. Erfaringene fra 90-tallet viser nødvendigheten av at kunnskapen om helse-, miljø- og sikkerhetsmessige konsekvenser av beslutninger holder følge med utviklingen for øvrig. Kunnskapsbildet er i ferd med å forvitre og utfordringen vil være å finne riktig fokus og den mest effektive og hensiktsmessige organisering av forskningsinnsats og kompetanseutvikling.

Departementet mener at det må foretas et nasjonalt løft for økt HMS-forskning i Norge, tilsvarende satsingen på 80-tallet med "Sikkerhet på sokkelen". Dette løftet må også ses i sammenheng med samarbeidsprogrammet innen prosjektrettet teknologiutvikling (Demo 2000) og forslaget i klimameldingen om en langsiktig og styrket satsing på klimaforskning i Norge, der blant annet utvikling av teknologi som konkret reduserer utslippene av CO2 og andre klimagasser, er et område som det vil bli fokusert på.

Departementet har foreslått at det bevilges midler til et flerårig forskningsprogram på HMS i regi av Norges forskningsråd (NFR), jf. kap. 7.6 nedenfor.

Departementet legger til grunn at industrien støtter opp under dette initiativet.

Komiteen registrerer at gjennomsnittsalderen for arbeidstakarar i petroleumverksemda på den norske delen av kontinentalsokkelen har auka dei seinare åra. Dette er ei utfordring sett i høve til den fysiske og psykiske belastninga i arbeidet med tunge lyft og høgt støynivå offshore, både under arbeid og under periodar med kvile. I tillegg skal arbeidstakarane også ta del i skiftarbeid og pendlarreiser. Komiteen konstaterer at prosjektet "Aldring og helse" blir ført vidare, og ser dette som nyttig med tanke på å setje i verk konkrete tiltak for å løyse problem knytt til aldring og helse.

Komiteen viser til at økonomiske innsparingar har ført med seg at innkvarteringstilhøva er blitt forverra dei siste åra. Det kan innebere ein tryggleiksrisiko dersom arbeidstakarane ikkje får naudsynt forsvarleg kvile og ro.

Komiteen meiner at det er viktig at alle får høve til å sove aleine. Dette er eit sentralt punkt som Oljedirektoratet bør følgje opp i sitt tilsyn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at meldingen tar opp at det ikke er dokumentert helseskadelige effekter av bruk av arbeidsperioder på 10-12 timer. Etter flertallets oppfatning er det behov for mer forskning på helse- og sikkerhetskonsekvensene av slik organisering av arbeidstiden og forutsetninger for å ivareta HMS-nivået.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at organiseringen av og hyppigheten av skytling fortsatt er et problem for en del arbeidstakere innen petroleumsvirksomheten. Flertallet vil understreke at sikkerhetsrisikoen ved helikoptertransport er høyere for den enkelte ansatte enn ved det meste av annen aktivitet vedkommende bedriver i petroleumsvirksomheten. Flertallet registrerer at bussing fortsatt er et problem for enkelte arbeidstakere, noe som medfører forlenget reisetid og øket risiko for den enkelte. Flertallet viser til OLFs retningslinjer for helikoptersikkerhet og arbeidsmiljø og retningslinjer for flyging på petroleumsinnretninger og mener at arbeidet må følges videre opp av selskapene i petroleumssektoren.

Komiteen vil peike på at det er viktig at arbeidstakarane har reell medverknad. Komiteen vil vidare vise til at stortingsmeldinga seier at spørsmålet om arbeidstakarrepresentasjon i lisenskomiteane skal utgreiast og sjåast i samanheng med arbeidet i Arbeidslivslovutvalet.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at dette spørsmålet er avgjerande for HMT-arbeidet og vil gå inn for at dei tilsette får representasjon i lisenskomiteane. Dette er viktig i høve til val av selskap som har høg profil på HMT, som held seg til regelverk, særavtaler og tariffavtaler og ikkje minst set tryggleik i fokus. Dette spørsmålet må, etter fleirtalet si meining, finne si løysing i den arbeidsgruppa under Sikkerhetsforum som skal sjå på heile saksområdet i ljos av lovfesta rettar og røynsler frå verksemda.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å se alle former for arbeidstakermedvirkning i sammenheng. Disse medlemmer vil derfor ikke konkludere før det er nedsatt en egen arbeidsgruppe som har gjennomgått hele problemkomplekset og drøftet arbeidstakermedvirkning på bred basis. Disse medlemmer ser det som spesielt viktig at arbeidsgruppen får mandat til å foreta de tiltak den ser nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er en svakhet ved dagens regelverk at det ikke gir arbeidstakerrepresentasjon i rederienes styrer på lik linje som i andre styrer.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lov- og regelverksendringer som sikrer arbeidstakerrepresentasjon i rederistyrer."

Komiteen viser til at lokalt apparat av tillitsvalde og lokal verneteneste opplever liten innverknad og medverknad i omstillingsprosessar. Oljedirektoratet har gjennom tilsyn registrert det same.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legg til grunn at praksis blir endra på dette området slik at arbeidstakarane får større innverknad.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti forutsetter at arbeidstakerne har den representasjon og innflytelse som lov og regelverk tilsier.

Komiteen viser til meldinga om at verneombodsordninga ikkje fungerer etter intensjonen. Det blir mellom anna peikt på at det ikkje blir sett av nok tid til arbeidet, at det er låg status for vervet, reduserte karriereutsikter og diffus verneombodsrolle. Komiteen ber derfor om at verneombodsordninga blir praktisert etter formålet og at tilsynet blir styrkja på dette området.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er viktig å gjennomføre forskning på hvordan verneombudsordningen fungerer under forskjellige forhold. Det er all grunn til å tro at virksomheter der hovedvekten av de ansatte er operatøransatte vil ha bedre fungerende verneombudsordninger enn virksomheter der alle ansatte kommer fra flere forskjellige kontraktører. Når en stadig større del av HMS-arbeidet skal overlates til interne systemer ved den enkelte virksomhet og forutsetter en aktiv lokal verneombudsordning, mener disse medlemmer at det bør prioriteres å gjennomføre forskning på suksesskriterier for det lokale verneombudsarbeidet.

Komiteen viser til at det kjemiske arbeidsmiljøet er ei stor utfordring. Komiteen er kjent med at Oljedirektoratet årleg får melding om ca. 150 tilfelle av sjukdom knytt til arbeidet med eksponering av kjemikaliar. Komiteen vil streke under at både kunnskapskrav, opplæring og trening er viktige faktorar for å unngå sjukdom ved dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at all bruk av isocyanater i petroleumssektoren må opphøre.

Komiteen vil peike på at ei satsing på ny teknologi er viktig for å oppretthalde eit høgt tryggleiksnivå i petroleumssektoren. Bruk av ny teknologi må vurderast både ved bygging av nye installasjonar og ved drift og vedlikehald av gamle anlegg. Høg teknisk standard medverkar til å auke tryggleiken på sokkelen, og komiteen føreset at Oljedirektoratet i samarbeid med andre instansar legg til rette for at nye teknologiske løysingar kontinuerleg blir vurdert og testa. Dette for å eventuelt bli teken i bruk og på den måten bidra til å auke tryggleiken på sokkelen i tråd med § 9-1 i petroleumslova.

Komiteen registrerer at gjennomsnittsalderen for flyttbare innretningar på norsk sokkel er nær 20 år. Komiteen finn likevel ikkje at dette er dramatisk og at det ikkje er nokon dokumenterte samanhengar mellom alder og tryggleik. Dette under føresetnad av god inspeksjon og vedlikehald.

Fleritalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil likevel peike på at dette kan bli eit problem over tid, og at langsiktige kontraktar for eigarar av riggar kan vere med å snu denne trenden.

Fleirtalet meiner det bør vurderast om operatørane bør få styrka posisjonen sin i lisenskomiteen for meir å kunne planlegge på lang sikt ved inngåing av kontraktar i lisensane.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ved enkelte installasjoner har det vært dokumenterte problemer med trålfiske innenfor sikkerhetssonen på 500-meter, noe som innebærer en risiko for installasjoner på havbunnen. Flertallet mener det er viktig at Oljedirektoratet slår hardt ned på overtredelser ved å gi bøter som er høye nok til at det ikke lønner seg å foreta trålsveip innenfor sikkerhetssonen. I tillegg bør Oljedirektoratet utvide sikkerhetssonen i pe­rioder der undervannsinstallasjonene sikres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener et høyt beredskapsnivå er av avgjørende betydning for HMS-nivået i petroleumssektoren. Flertallet viser til St.meld. nr. 44 (2001-2002) Redningshelikoptertjenesten i fremtiden. Etter flertallets oppfatning er det en forutsetning at helikopterberedskapen på norsk sokkel holder et beredskapsnivå som er like høyt som i resten av landet.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 47 (2000-2001) der ein samla komité ber om at det ikkje vert gjort endringar som kan føre til svekking av tryggleiken, både når det gjeld beredskap internt på plattforma og eksternt i form av fartøy og helikopter. Komiteen meiner meldinga burde drøfta behovet for beredskapsfartøy.

Komiteen vil peika på beredskapsfartøya si rolle for tryggleiken på sokkelen og vil be Regjeringa vurdere eventuelle tiltak som sikrar at beredskapsfartøya framleis er eit sentralt element i den totale beredskapen på sokkelen.

Komiteen har merka seg at partane i arbeidslivet i fleire år har jobba med å få etablert eit eige fagbrev for kranførarar. Eit slikt fagbrev er viktig sett i høve til tryggleik og framtidig rekruttering. Av omsyn til tryggleiken er det vesentleg at dette opplæringstilbodet blir etablert så raskt som råd. Komiteen registrerer at Utdannings- og forskningsdepartementet stadfester at kranfaget vil bli formelt godkjent så snart dette er praktisk mogleg. Komiteen vil be om at Utdannings- og forskningsdepartementet forserer dette arbeidet og etablerer kranfaget som nytt lærefag så snart som råd, og seinast i 2003.

Komiteen er samd med departementet i at det er viktig å ta eit nasjonalt lyft for auka HMT-forsking. Dette er vesentleg for å få til best mogleg tryggleik og gode miljøløysingar. Mellom anna er det viktig å forske på industrien sine skiftordningar og kva det har å seie for helsa i eit langsiktig perspektiv.

Komiteen har merka seg at det er forskjell i nivået for helse, miljø og tryggleik, mellom operatørar og leverandørar. Størstedelen av dei tilsette i næringa arbeider i entreprenør- og underleverandørselskap. Det er avgjerande at både arbeidsgjevar- og arbeidstakarsida i denne delen av petroleumsverksemda deltar aktivt i arbeidet med å styrke HMT-nivået. Dette gjeld tiltak i eigne bedrifter, oppfølging av regelverk og ikkje minst deltaking i partsamansette prosjekt og fora.

Komiteen registrerer at meldinga ikkje tar opp problem knytta til rusmiddelbruk. Ifølgje Oljedirektoratet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet er det ikkje noko som indikerer at dette er eit stort eller aukande problem. Av omsyn til tryggleik og helse vil komiteen oppmode partane i næringa til i samarbeid å utvikle tiltak og rutinar for å finne og behandle rusmisbruk, som både tek vare på tryggleik og legg vekt på omsyn til personvern og integritet for dei tilsette. Samarbeidet i AKAN bør ligge til grunn for tiltak.

Forrige kapittelNeste kapittel