2. Utviklingstrekk og endringar i nivået for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsverksemda, perioden 1992-2001
Perioden 1992-2001 har vært preget av en betydelig og kontinuerlig innsats for å opprettholde den norske sokkelens konkurransemessige posisjon og forbedre utnyttelsen av ressursene.
I tillegg til et til tider høyt aktivitetsnivå som følge av nye utbygginger, har næringen måttet håndtere økende tekniske problemer og vedlikeholdsproblemer som følge av aldring av eksisterende innretninger.
Teknologiutvikling har muliggjort nye utbygginger og bidratt til forlenget og økt produksjon fra eksisterende felt.
Andre utviklingstrekk har vært at innretninger eller aktiviteter på disse, er blitt tilrettelagt for å kunne fjernstyres. Utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har bidratt til å gjøre det mulig å foreta endringer i oppgavedelingen mellom land- og sokkelorganisasjonene. Samtidig har teknologien bidratt til å forenkle arbeidsprosesser og bedret tilgangen til større kompetansenettverk. Bruk av IKT har også ført til økt kompleksitet og introdusert nye risikomomenter, blant annet som følge av flere og mer komplekse grenseflater mellom teknologi og mennesker.
Mer komplekse og integrerte utbyggingsløsninger har stilt nye krav til styrings- og beslutningsprosesser. Nødvendigheten av å integrere hensynet til helse, miljø og sikkerhet i virksomhetens totale styringssystemer er blitt ytterligere forsterket.
Krav til økt lønnsomhet har ført til store organisasjons- og bemanningsendringer, og til reduksjoner i arbeidsstokken. Endringer i oppgavefordeling mellom aktørene og nye samarbeidsmodeller har ført til flere og nye aktører på sokkelen. Samtidig har deler av næringen vært gjennom store fusjoner som har skapt færre men større enheter.
Utviklingen på sokkelen har ført til større mangfold, økt kompleksitet og bidratt til økt utvinning og opprettholdelse av konkurransekraft. De omfattende endringsprosessene har samtidig ført til at næringen på flere områder har hatt et svekket fokus på helse, miljø og sikkerhet, skapt uro på arbeidsplassen og ført til tap av viktig kompetanse på flere områder.
En sammenfattet beskrivelse av endringer i nivået for helse, miljø og sikkerhet må baseres på et omfattende grunnlagsmateriale. Relevant informasjon er innretningenes tekniske og operasjonelle robusthet i forhold til kontinuerlige belastninger som følge av planlagt drift, akutte hendelser og sabotasje/bevisste destruktive handlinger. Resultater fra gjennomførte tilsyn, risikoanalyser, granskinger og statistikker over inntrufne ulykker, skader og andre uønskede hendelser gir tilsvarende viktig informasjon om HMS-nivået og hvordan dette utvikler seg.
De tekniske kravene som gjelder for innretningene på sokkelen vurderes som tilfredsstillende, og det er ikke gjort vesentlige eller omfattende endringer i nivået som følger av disse kravene i regelverket for helse, miljø og sikkerhet som trer i kraft ved årsskiftet 2001-2002 (HMS-regelverket). Derimot er det indikasjoner på manglende ivaretakelse av krav i regelverket. De mest vanlige manglene er knyttet til vedlikehold av tekniske barrierer, mangelfulle konsekvensvurderinger når barrierer settes helt eller delvis ut av drift og organisatoriske endringsprosesser. Regelverket er derfor skjerpet på områdene styring og operasjon, og gir et mer helhetlig fokus på tekniske, operasjonelle og styringsmessige forhold, og læring.
Ulykker og uønskede hendelser gir i en del tilfeller indikasjoner på latente feil som berører styring og organisering av virksomheten. Det er etablert ulike systemer for innsamling og innrapportering av informasjon om ulykker og nesten-ulykker. Datagrunnlaget er imidlertid av varierende kvalitet.
I samarbeid med eksterne fagmiljøer har Oljedirektoratet gjennomført et pilotprosjekt for å kartlegge status og utviklingen i risikonivået på norsk sokkel. Kartleggingsarbeidet er konsentrert om perioden 1996-2000. Arbeidet har i første omgang vært begrenset til personrisiko knyttet til storulykker og arbeidsulykker. Formålet med pilotprosjektet har vært å etablere en metodikk for vurdering av status og trender i sikkerhetsarbeidet på sokkelen. Det er lagt vekt på å kartlegge statistisk risiko basert på inntrufne hendelser så vel som opplevd risiko. Rapporten er den første i en serie som er ment å bli årlige utredninger om trender for risikoutviklingen. Gjennom systematisk videreutvikling av metoder og datagrunnlag vil de årlige rapportene bidra til at partene skal kunne overvåke utviklingen i risikonivået i virksomheten. Målet er at rapportene skal bidra til å skape en felles basis for å identifisere tiltak for å forbedre dette og måle effekten av iverksatte tiltak i ettertid.
Resultatene fra pilotprosjektet viser at det har vært en klar reduksjon av risikonivået knyttet til storulykker og arbeidsulykker når dette analyseres over en periode på 15 til 30 år. Innsamlede data fra de siste to til tre årene viser imidlertid at utviklingen i risikonivået i denne perioden har vært negativ. Ingen enkeltområder er forbedret.
I meldingen er resultatene fra pilotprosjektet nærmere beskrevet i kap. 2.3.
De fleste indikatorer som i dag brukes for å beskrive utviklingen i HMS-nivået (HMS-indikatorer), tar utgangspunkt i et statistisk materiale som viser hvor ofte det har skjedd uønskede hendelser i virksomheten.
Mangel av en felles industrinorm for definisjon av resultatindikatorer og for innhenting av informasjon, som er nødvendig for å måle faktiske resultater i forhold til disse, gjør det vanskelig å foreta sammenlikninger mellom selskapenes resultater på HMS-området. Bedriftenes resultater i forhold til slike indikatorer inngår i beslutningsgrunnlaget ved kontraktstildeling.
En annen type indikator på endringer i nivå for helse, miljø og sikkerhet, er kostnader som følge av ulykker og uønskede hendelser. Staten er selvassurandør for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Skadeutgiftene har økt sterkt de siste årene. Staten utbetalte i 2000 som et eksempel 653 mill. kroner i erstatning etter skader på innretninger hvor staten har eierandeler. Dette er mer enn tre og en halv gang så mye som i 1998.
I meldingen påpekes det at næringen har en stor utfordring knyttet til bruken av informasjonen som er samlet inn i forhold til etablerte HMS-indikatorer, i et målrettet forbedringsarbeid. Det er viktig at bedriftene, arbeidstakerorganisasjonene og myndighetene samarbeider for å utvikle et standardisert sett av resultatindikatorer for nivået for helse, miljø og sikkerhet. Disse indikatorene må være egnet til å gi et realistisk og mer helhetlig bilde av tilstandene på norsk sokkel. Det er også viktig at næringen harmoniserer sine rapporteringsrutiner i forhold til disse indikatorene. På den måten kan sammenligninger mellom selskapene bli mer pålitelige og indikatorene brukes som bedre beslutningsunderlag for forbedringstiltak.
Komiteen er kjent med at oljebransjen har vore gjennom store og omfattande endringsprosessar og omorganiseringar på 1990-talet. Dette har ført med seg eit svekka fokus på helse, miljø og tryggleik. Trass i aukande aktivitetsnivå som følgje av nye utbyggingar har næringa også hatt store utfordringar i å handtere aukande tekniske problem og store vedlikehaldsoppgåver. Komiteen ser likevel ingen motsetnad mellom ambisiøse HMT-mål og næringa si inntening. Det er ofte slik at selskap som har gode resultat på HMT-området, òg kan vise til ei kvalitativt god leiing, god lønsemd og ein god konkurranseposisjon. Komiteen vil også presisere at selskapa sitt ry og omdømme vil vere ein viktig faktor i vurdering av framtidig aktivitet på norsk sokkel.
Komiteen har vidare registrert at alle indikatorar i Oljedirektoratet sitt risikoprosjekt viser at utviklinga i risikonivået dei siste åra har vore negativ. Komiteen stør tanken om å etablere eit standardisert sett av resultatindikatorar for nivået helse, miljø og tryggleik. Eit slikt system må utviklast i eit samarbeid mellom styresmaktene, arbeidstakarorganisasjonane og bedriftene for å harmonisere dette i høve til andre rapporteringsrutinar.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det har vært store svingninger i investeringene i petroleumsvirksomheten det siste tiåret. Flertallet viser til innspillene fra både fagbevegelsen og Teknologibedriftenes landsforening som henspiller på at disse svingningene i aktivitetsnivået i petroleumsvirksomheten bidrar til å forverre HMS-nivået både i leverandørbransjen og i petroleumsvirksomheten sett under ett. Store svingninger i aktivitetsnivå gir dårlig kontinuitet både i organisasjoner og blant ansatte. I tillegg skaper store svingninger ekstremt hard konkurranse i perioder med lave investeringer og høyt arbeidspress med mange midlertidig ansatte i perioder med høye investeringer. Ingen av delene bidrar til en forbedring av HMS-tilstanden i sektoren.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil derfor peke på behovet for et politisk styrt stabilt investeringsnivå i petroleumssektoren. For øvrig viser disse medlemmer til sine respektive fraksjoners merknader til St.meld. nr. 39 (1999-2000) om Olje- og gassvirksomheten i Innst. S. nr. 89 (1999-2000).