Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av seks utdanningsprosjekter med støtte fra Utenriksdepartementets multi-bi-bevilgninger. Tre av de undersøkte prosjekter er i regi av Verdensbanken og tre av UNESCO. Prosjektene retter seg mot fattige stater og skal bidra til å styrke grunnutdanning (Verdensbankprosjektene) og bekjempe alfabetisering/uformell opplæring (UNESCO-prosjektene).

Komiteen har merket seg at undersøkelsen viser at prosjektene i hovedsak er innrettet i tråd med norske mål og prinsipper for bistand. I tillegg ligger mottakerlandenes planer og strategier til grunn for bistandstiltakene.

Komiteen registrerer at undersøkelsen har avdekket svakheter i implementeringsfasen og da særlig for prosjektene i regi av Verdensbanken. Vanskelighetene vurderes å ha sammenheng med at det er et misforhold mellom prosjektenes størrelse og omfang og de lokale myndigheters kapasitet til å gjennomføre prosjektene.

Komiteen anser det også alvorlig at undersøkelsen gir grunnlag for å stille spørsmål ved om prosjektene vil føre til varige forbedringer i mottakerlandene.

Komiteen viser til at usikkerhet rundt mottakerstatenes gjennomføringsevne så vel som bærekraft er vurdert som risikoområder i prosjektplanene fra Verdensbanken, mens tilsvarende risikoanalyse ikke er gjennomført for UNESCO-prosjektene.

Komiteen har videre merket seg at undersøkelsen i liten grad avdekker resultatoppnåelse i betydningen effekt og legger til grunn at det på dette området er et betydelig forbedringspotensiale.

Komiteen konstaterer at de to organisasjonene selv står for evalueringen av prosjektene og vil understreke betydningen av uavhengighet og distanse i forhold til prosjektene når evalueringer gjennomføres. Komiteen har merket seg at Utenriksdepartementet vil fortsette arbeidet med å bedre organisasjonenes evalueringssystemer.

Komiteen viser til at en betydelig andel av norsk bistand kanaliseres som multi-bi tilskudd, og at det bør stilles like høye krav til kvalitetssikring og måloppnåelse for forvaltningen av disse midlene som for den øvrige bistanden. Komiteen ber Regjeringen om å vurdere om det vil være mulig å stille krav knyttet til blant annet fastsettelse av effektmål og uavhengige evalueringer, utover det som er organisasjonenes prosedyrer som betingelse for norske multi-bi tilskudd.

Komiteen har forståelse for Utenriksdepartementets anførsel om at multi-bi bistand skal innebære en arbeidsbesparelse i forhold til ordinær bilateral bistand, men vil understreke departementets ansvar for å bidra til at kontrollordningene i organisasjonene virker etter sin hensikt.

Komiteen har merket seg at departementet er i ferd med å se på hvordan departementet kan gå over til færre og mer målrettede tiltak for å støtte prioriterte tema gjennom de multilaterale organisasjonene.