Stortingsrepresentant Jan Simonsen har 28. januar 2002 fremsatt følgende forslag:

• – "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en handlingsplan for å bekjempe seksuelle overgrep mot barn der følgende forslag blir vurdert:

• – at det for personer som er dømt for alvorlige seksuelle overgrep mot mindreårige barn kan stilles krav om medisinsk behandling (kastrering) før de slipper ut fra fengsel etter endt soning.

• – at personer som er dømt for alvorlige seksuelle overgrep mot mindreårige mister adgangen til permisjoner fra fengsel dersom de ikke er underlagt medisinsk behandling.

• – at seksuelle overgrep mot barn skal medføre tap av stilling som innebærer kontakt med barn.

• – å opprette en registreringsordning der pedofile overgripere registreres etter endt soning, og sørge for at registeret åpnes for publikum via politikamrene. Ordningen må være slik at publikum kan få opplysninger om de registrerte overgriperne ved hjelp av et telefonnummer, og overgriperne må idømmes straff dersom de ikke følger opp reglene i registreringsordningen.

• – å innføre en ordning der pedofile overgripere som ansees for å være farlige for samfunnet, etter endt soning blir avbildet med navn, adresse og informasjoner om tidligere dommer på en egen internettside.

• – en økning av straffereaksjonene for seksuell omgang med barn under 14 år, slik at maksimalstraffen blir satt til 21 år, og slik at det settes en minstestraff på 5 års fengsel dersom den seksuelle omgangen var samleie og overgriperen er eldre enn 18 år.

• – å innføre en ordning der pedofile overgripere som enten er på permisjon, er prøveløslatt, soner sikringsdom eller er ferdig med soning men anses for å være farlige for samfunnet, kan utstyres med en elektronisk brikke som kan identifiseres med et navigasjonssystem."

I begrunnelsen for forslagene vises det til at det i juni 2000 ble foretatt en total gjennomgang av seksuallovgivningen, men resultatet av stortingsbehandlingen var etter forslagsstillers syn på ingen måte tilfredsstillende dersom målet var å redusere risikoen for overgrep mot mindreårige barn.

Forslagsstiller anfører at groteske overgrep mot barn i dag straffes svært mildt. Den eneste måten å tvinge domstolene til å idømme strengere straffer på er å sette minstestraffene så høye at dagens urimelig lave straffer ikke lenger kan idømmes.

Til tross for opplysninger fra California og Danmark som tyder på meget gode resultater med medisinsk/kjemisk behandling, hevder enkelte psykologer at kastrering ikke virker tilfredsstillende i alle tilfeller. Denne usikkerheten gjør at kjemisk/medisinsk behandling bør kombineres med sikringsordninger.

Det finnes en rekke eksempler på at seksualforbrytere har begått nye kriminelle handlinger mens de har vært ute i samfunnet på permisjoner. Dersom man velger å slippe pedofile overgripere ut i samfunnet på permisjon må det være et absolutt krav at de gjennomgår en behandling som fjerner kjønnsdriften.

I forbindelse med behandlingen av Innst. O. nr. 92 (1999-2000) vedtok Stortinget å be regjeringen fremme forslag om at overgrep mot barn som hovedregel skal føre til tap av stilling som innebærer kontakt med barn. Denne formuleringen er ikke god nok. Dersom man bruker begrepet "i hovedsak" åpnes det for fortolkninger og unntak som lett kan føre til utglidninger.

I Storbritannia er det opprettet et arkiv med navn på, og andre opplysninger om sexforbrytere. Politiet kan gi opplysninger fra dette arkivet til lokale myndigheter. I USA finnes det ulike lover som gir foreldre anledning til å informere seg om pedofile overgripere som befinner seg i deres nærområde, og en føderal lov gir myndighetene rett til å opprette et offentlig register over seksualforbrytere. Loven suppleres av ulike registreringsordninger som er vedtatt på delstatsnivå.

En informasjonsordning bør kombineres med en registreringslov som gjør at overgriperen risikerer fengselsstraff dersom han bytter adresse uten å melde fra til registeret. Det bør videre vurderes om incestovergripere bør unntas fra ordningen, både fordi det har forekommet spesielt mange justismord i forbindelse med incestsaker, og fordi incestovergripere ikke alltid vil være en trussel for ukjente barn.

Internett vil kunne være et nyttig supplement til en informasjonstelefon.

Et system med elektroniske brikker som gjør at politiet kan følge bevegelsene til en person, blir i dag brukt i Sverige i forbindelse med ordningen med hjemmesoning. Departementet bør foreta en vurdering av om en slik løsning kan være hensiktsmessig for pedofile overgripere.