Dagens organisering av redningshelikopter­tjenesten

Justisdepartementet har det administrative samordningsansvaret for redningstjenesten i sin helhet. Hvert enkelt fagdepartement har et selvstendig ansvar for redningstjenesten innen sitt felt. Den operative samordningsmyndigheten er delegert til hovedredningssentralene og de lokale redningssentraler (politidistriktene).

Sea King-redningshelikoptrene som inngår i Forsvarets skvadron 330 er en såkalt dedikert redningsressurs, dvs. ressurser som har redning som primæroppgave og står til eksklusiv rådighet for hoved­-redningssentralene. Sysselmannens helikoptre er ikke-dedikerte helikoptre, men søk-, rednings- og ambulanseoppdrag prioriteres alltid. Det er opp til Justisdepartementet å stille redningsfaglige krav til de dedikerte redningshelikoptrene.

Luftforsvaret har driftsansvaret (operatør) for redningshelikoptertjenesten. Skvadron 330 har i dag 12 Sea King-helikoptre til eksklusiv bruk for redningshelikoptertjenesten. Forsvarets ansvar omfatter administrativ ledelse av 330 skvadronen.

Engangsutgiftene ved etablering av redningshelikoptrene fra og med 1972 er ført på Justisdepartementets budsjett, mens driftsutgiftene bevilges over Forsvarsdepartementets budsjett.

Utvalgets vurdering av faglig og økonomisk styring av redningshelikoptertjenesten

Utvalget påpeker at ansvarsdelingen mellom Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet ikke har fungert tilfredsstillende, og at samarbeidet ellers mellom berørte departementer har unødig preg av tilfeldigheter når det gjelder redningshelikoptertjenesten.

Forsvarsdepartementet har finansiert utgifter både til nyanskaffelser, drift og modernisering av redningshelikoptrene uten at Forsvarets budsjett har blitt øket tilsvarende. Denne praksis har medført at redningshelikoptertjenesten har kommet i konflikt med Forsvarets primærvirksomhet i prioriteringen innen budsjettrammene.

Utvalget foreslår at Justisministeren fortsatt skal ha det overordnede samordningsansvar innen redningshelikoptertjenesten, mens Forsvaret bør fortsette som hovedoperatør. Det foreslås en klarere beskrivelse av ansvar og myndighet for tjenesten.

Videre foreslås det oppnevnt et felles råd­givningsorgan sammensatt av representanter fra Forsvarsdepartementet, Forsvarets overkommando, forsvarskommandoene, Justisdepartementet, hoved­-rednings­entralene, Sysselmannen på Svalbard og Sosial- og helsedepartementet, som skal vurdere alle sider ved redningshelikoptertjenesten og formulere forslag til løsninger. Utvalget tilrår dessuten at Justisdepartementet vurderer å oppnevne en referansegruppe, med representanter fra brukerne av redningshelikoptertjenesten, for gjensidig informasjons- og erfaringsutveksling.

Det faglige tilsynet bør baseres på at samtlige aktører som inngår i den offentlige redningshelikoptertjenesten på en reviderbar måte må forholde seg til de kravene som fastsettes. Operatøren bør også selv utføre egenkontroll. Hvert år bør Justisdepartementet utarbeide en årsmelding over redningstjenestens samlede innsats.

Utvalget har vurdert tre alternativer til framtidig økonomisk styring av redningshelikoptertjenesten:

• 1. Redningshelikoptertjenesten budsjetteres over Justisdepartementets budsjett.

• 2. Redningshelikoptertjenesten i Luftforsvaret budsjetteres over Forsvarsdepartementets budsjett, og Justisdepartementet kan ved ytterligere behov leie inn helikoptre over eget budsjett.

• 3. Alle utgifter til redningshelikoptertjenesten på fastlandet budsjetteres over Forsvarsdepartementets budsjett, og Forsvarsdepartementet foretar innleie av eventuelle sivile redningshelikoptre.

Utvalgets flertall anbefaler alternativ 1. Flertallet ser for seg en ordning med brukerbetaling, hvor Justisdepartementet stiller krav overfor Forsvarsdepartementet, og betaler det redningshelikoptertjenesten faktisk koster. Andre statsetaters bruk av offentlige redningsressurser til andre typer oppdrag betales etter brukerbetalingsprinsippet.

Ett mindretall (5 medlemmer), deler seg og går henholdsvis inn for alternativ 2, subsidiært alternativ 3 og alternativ 3, subsidiært alternativ 2. Begge mindretallsforslagene vil innebære at det fortsatt vil bli et delt redningsfaglig og budsjettmessig ansvar mellom Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet. Det forutsettes at samarbeidet mellom departementene formaliseres, og at alle utgifter og inntekter til redningshelikoptertjenesten holdes adskilt fra den militære ramme.

Høringsuttalelser

Det er bred enighet blant høringsinstansene om at Justisdepartementet fortsatt bør ha det redningsfaglige ansvaret for redningshelikoptertjenesten, i tillegg til budsjettansvaret for skvadron 330 som opereres av Forsvaret.

Samlet vurdering og konklusjon

I meldingen går man etter dette inn for at Justisdepartementet fortsatt skal ha det overordnede administrative ansvar for redningshelikoptertjenesten. Forsvarets operatøransvar for Sea King-helikoptrene (skvadron 330) videreføres også til det blir tatt en avgjørelse om fremtidig operatør av redningshelikoptertjenesten. Justisdepartementet vil gå inn på en driftskontrakt med skvadron 330 og inngå fremtidige kontrakter med andre brukere. Justisdepartementet stiller krav gjennom kontrakten og kontrollerer at kravene overholdes.

Det er i Fostervoll-utvalgets rapport foreslått vurdert om det bør gis et overordnet styringsdokument, om nødvendig en egen lov om redningstjenesten. Justisdepartementet har kommet til at dette verken er ønskelig eller nødvendig.

Justisdepartementet ønsker å strukturere samarbeidet mellom berørte fagdepartementer utenom et fast etablert råd slik utvalget foreslo. Departementet ønsker imidlertid å følge utvalgets forslag og opprette et "Brukerråd for redningshelikoptertjenesten". Brukerrådet skal drøfte tjenestens utføring av sine oppgaver, vurdere effektivitets- og kvalitetskrav og bistå Justisdepartementet med råd og informasjon. Representanter i brukerrådet skal være organisasjoner som ivaretar ulike gruppers interesser.

De som stiller de faglige krav til tjenesten må også ha den økonomiske styringen. På denne bakgrunn skal budsjettansvaret for skvadron 330 overtas av Justisdepartementet. Det skal vurderes om det bør skje en overføring av midler til en eller flere stillinger fra Forsvaret. Justisdepartementet skal ved overtagelse av budsjettet for redningshelikoptertjenesten, kjøpe av Forsvaret den tjeneste de skal utføre.

Komiteens merknader

Komiteen er klar over de økonomiske utfordringer som følger den kvalitative oppgraderingen av redningstjenesten, men mener likevel at disse må sees i sammenheng med muligheten for å bistå og redde flere mennesker enn hva tilfellet er i dag.

Komiteen slutter seg til vurderingen i meldingen om at Forsvarets skvadron 330 skal være hovedoperatøren i den fremtidige redningshelikoptertjenesten.

Komiteen er opptatt av at Justisdepartementet tilføres økonomiske og faglige ressurser slik at oppgaven med å ha et overordnet ansvar kan ivaretas, og ber Regjeringen ta hensyn til dette.

Komiteen forventer at Forsvarets utgifter knyttet til de enkelte redningshelikopterbasene synliggjøres.

Komiteen slutter seg således til vurderingen om at det samlede ansvar for redningstjenesten nå samles i ett departement. Komiteen tror at det vil være med på å bidra til at det gis et mer samlet fokus på tjenesten og at en unngår uheldige interessekonflikter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, og Sosialistisk Venstreparti, legger også i dette at Justisdepartementet må ha mandat til å vurdere hvordan de skal iverksette de tiltak som Stortinget gir anvisning på. Dette fordi det må være samsvar mellom det overordnede ansvaret som pålegges og det handlingsrom departementet får når det gjelder utførelsen av oppgaven.

Flertallet vil be Regjeringen gi det operative ansvaret til 330-skvadronen på følgende baser: Bodø, Ørlandet, Sola og Rygge, samt Banak inntil eventuelt ny base er etablert. Dette begrunnes med at Forsvaret i dag har betydelig aktivitet på disse basene.

I tillegg ber flertallet Regjeringen ta initiativ til at 330-skvadronen får et eksplisitt ansvar for å utarbeide årlige treningsopplegg for egne og sivile operatører, slik at kvaliteten på tjenesten opprettholdes. Flertallet er klar over 330-skvadronens faglige kompetanse og ønsker å videreføre denne, samt la den være et mål for sivile operatører.

Flertallet mener at følgende baser bør konkurranseutsettes etter redningsfaglige kriterier: Svalbard, Florø og eventuelt den fremtidige basen i Hammerfest. Flertallet ber Regjeringen fase inn sivile operatører så snart det lar seg gjøre. Flertallet vil i den anledning vise til meldingens side 52 hvor det blant annet heter :

"… forsvaret bør ikke yte bistand til det sivile samfunn der oppgavene kan løses like godt av frivillige eller kommersielle aktører, eller der dette kan fortrenge kommersielle interesser."

Opprettelse av et "brukerforum for redningshelikoptertjenesten" støtter flertallet fullt opp om, og flertallet ber Regjeringen vurdere om det vil kunne styrke forumet ytterligere dersom en også tar med representanter fra andre lands redningstjenester.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er en primæroppgave for det offentlige å drive redningstjeneste, og vil derfor fraråde at man i utstrakt grad splitter opp operatøransvaret for redningshelikoptertjenesten. Disse medlemmer viser til at redningshelikoptermiljøet er lite, og mener at den kontinuitet og høye kompetanse som er bygget opp i 330-skvadronen er svært viktig å videreføre og opprettholde. Skvadronen er viktig både i redningssammenheng og for Forsvaret. Disse medlemmer mener at nettopp den flerbruk som er mulig ved tilknytningen til Forsvaret gir en gjensidig nytteeffekt både for redningstjenesten og Forsvaret som det ikke er noen grunn til å redusere, tvert imot. En oppsplitting av operatøransvaret vil gi økt risiko for driftsavbrudd og kreve mer ressurser til administrasjon og kontroll/oppfølging av tjenesten. Disse medlemmer mener dette vil være en feilprioritering av ressursene som ikke vil gi noen kvalitetsheving av eksisterende tjeneste. Man bør i stedet tilstrebe å bruke ressursene der de trengs mest, nemlig i det operative leddet.

Disse medlemmer kan ikke se at det bør være Forsvarets oppgave å drive opplæring av sivile helikopteroperatører. Forutsetningen for en slik tjeneste ville for øvrig være at Forsvaret opprettholder sin ekspertise på området, noe disse medlemmer vanskelig kan se vil være tilfelle dersom man starter en nedbygging av tjenesten.

Disse medlemmer mener at Forsvaret i utgangspunktet bør være operatør på alle helikopterbasene, på sikt også på den nye basen på Nordvestlandet. Disse medlemmer registerer at Forsvaret i dag ikke har kapasitet til å påta seg oppdraget, men forutsetter at slik kapasitet kan bygges opp og at man derfor må sette dette ut på anbud i en overgangsfase. Disse medlemmer mener at Forsvarets 330-skvadron på lik linje med private selskaper kan være med og konkurrere om anbudet, der flertallet mener at operatøransvaret skal konkurranseutsettes. Disse medlemmer peker på at Forsvaret i dag leverer en svært god tjeneste som bør videreføres og styrkes i stedet for å bygges ned. Med utgangspunkt i fortsatt høy kvalitet på tjenesten, legger disse medlemmer til grunn at Forsvaret vil kunne drive redningshelikoptertjenesten på konkurransedyktige vilkår.

Også disse medlemmer støtter for øvrig opprettelsen av et brukerforum, og mener brukerforumet bør være sammensatt av representanter fra brukerne, operatørene og involverte departementer.