Det er i dag generelt krav til legebemanning på redningshelikoptre som inngår i luftambulansetjenesten. Det er i tillegg fast praksis at det følger med lege på søk- og redningsoppdrag, men det er ikke noe krav til at legen skal ha beredskap på basen. Legen har 60 minutters beredskap som resten av besetningen. Man har knyttet til seg dels anestesileger, og dels allmennpraktiserende leger.

Utvalget har vurdert om det er mulig å samordne luftambulanse- og redningshelikopterbasene slik at de kan ha samme lege på vakt, men konkluderer med at dette ikke er hensiktsmessig. Lege bør fortsatt være en del av søk- og redningskonseptet selv om kravet til reaksjonstid settes til 15 minutter (døgnkontinuerlig tilstedevakt). Dagens ordning på Svalbard anses tilstrekkelig.

Det er ulike syn blant høringsinstansene.

I St.meld. nr. 43 (1999-2000) "Om akuttmedisinsk beredskap" vurderes luftambulansetjenesten. Meldingen publiserer Luftambulanseutvalgets rapport (NOU 1998:8), og drøfter blant annet fremtidig basestruktur. Luftambulanseutvalget anbefaler at det bør være anestesileger med minimum to års tjeneste om bord i redningshelikopteret ved ambulanseoppdrag, men ser ikke det samme behov for spesialistkompetanse ved normale søk- og redningsoppdrag.

I meldingen støttes disse vurderingene, og det fremheves at det må finnes praktiske løsninger ved de enkelte baser når det gjelder medisinsk beredskap, herunder kompetansenivået for det medisinske personellet. Merkostnader ved eventuell innføring av døgnkontinuerlig tilstedevakt for leger på alle basene antas å beløpe seg til ca. 13 mill. kroner i året ifølge anslag foretatt av Sosialdepartementet. Beregningen er imidlertid usikker. Med en løsning hvor legen ikke har tilstedevakt på basen, vil det bli opp til hovedredningssentralene i hvert enkelt tilfelle å vurdere om det er behov for lege eller ikke. På Svalbard foreslås det å gå videre med den løsning som en har i dag, hvor sykehuset kontaktes og bidrar med den best mulige legeressurs som er tilgjengelig.

Justisdepartementet skal i samråd med Sosial- og helsedepartementet finne frem til praktiske løsninger på legeberedskapen. Løsningen ved de enkelte baser skal ikke være dårligere enn i dag, om ikke dette er svært kostnadskrevende eller upraktisk.

Komiteens merknader

Komiteen finner å kunne anbefale videreføring av dagens ordning på Svalbard, men vil samtidig henstille til Regjeringen om at man søker å tilføre Svalbard en tilnærmet like god medisinsk beredskap som landet for øvrig.

Medisinsk personell har ofte avgjørende betydning for utfallet av en redningssituasjon, og komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil derfor be Regjeringen legge opp redningstjenesten slik at legen inngår som en permanent del av helikoptermannskapet. Flertallet er klar over at det vil kunne stilles spørsmål ved den samfunnsøkonomiske vurdering av å pålegge leger basevakt, men finner likevel at legen skal være en fast del av mannskapet. Siden flertallet nå støtter forslaget om døgnkontinuerlig beredskap, må legen ha basevakt for ikke å forsinke uttrykninger.

Flertallet vil samtidig be Regjeringen vurdere om det er medisinske forhold legen kan bidra med selv om vedkommende inngår som en del av basens vaktberedskap. Flertallet finner at dette kan være fornuftig såfremt det ikke reduserer reaksjonstiden. Flertallet forutsetter i den forbindelse at vaktordningen på basene kan innrettes slik at legen kan benyttes til annet arbeid i helsevesenet også i løpet av de periodene han/hun oppholder seg på basene i forbindelse med vakt.

Flertallet peker på viktigheten av at det medisinske personellet holder høyt faglig nivå, og legger vekt på at legene som benyttes til redningsoppdrag ellers er i kontinuerlig legetjeneste. Det forutsettes at det medisinske personell tilfredsstiller de kompetansekrav som stilles i St.meld. nr. 43 (1999-2000) om akuttmedisinsk beredskap.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette døgnkonti­nuerlig tilstedevakt med lege på redningshelikopter­basene på fastlandet."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti finner ikke tilstrekkelig grunnlag for å kunne innføre døgnkontinuerlig tilstedevakt for legene. Disse medlemmer anbefaler å finne praktiske og forsvarlige løsninger for medisinsk beredskap ved de enkelte baser. Løsningen skal ikke være dårligere enn i dag, uten at dette er svært upraktisk og tiltagende kostnadskrevende å opprettholde. Det skal tilstrebes en så god beredskap for medisinsk personell som mulig. Disse medlemmer mener at man kan komme fram til en rasjonell og forsvarlig akuttmedisinsk beredskap på redningshelikoptrene uten til en hver tid å ha lege med, og peker på at ikke alle søk- og redningsoppdrag tilsier at det er nødvendig med lege.

Disse medlemmer viser for øvrig til svar til komiteen fra Justisdepartementet i form av oversendt notat fra Helsedepartementet av 18. april 2002, jf. vedlegg 1.