Svar til Stortingets næringskomité vedr. dok. 8- forslag om salg av statlige eierandeler i Statskog SF (Dokument 8:71 (2001-2002))

Jeg viser til Deres brev av 4. mars 2002, hvor det bes om departementets vurdering av Dok. nr. 8:71 (2001-2002), forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm om salg av statlige eierandeler i Statskog SF.

Konklusjon

I forhold til Statskogs arealer blir det viktigste framover å sikre spredte Statskogarealer i Sør-Norge for barskogvern, eller som arealer til bruk i makeskifte mellom berørte grunneiere og staten. Når disse hensyn er ivaretatt kan det også være aktuelt med arronderingssalg av statlig eiendom.

Statskog SFs arealer

Statskog SF er statens grunneierselskap og landets største grunneier med grunnbokhjemmel til ca. 1/3 av landets areal, i alt ca. 110 000 km2. Statskog er også landets største skogeier, men skogen dekker likevel mindre enn 5% av Statskogs areal. Resten er fjell- og utmarksarealer, vesentlig i de tre nordligste fylkene i landet. I Sør-Norge er en vesentlig del av arealet (27 000 km2) statsallmenning hvor lokalbefolkningen har ulike bruksrettigheter (tømmer, ved, beite, seter osv.).

Geografisk fordeling av Statskogs arealer:

Mange ser på Statskog først og fremst som en stor aktør innen skogsdrift. Denne virksomheten er imidlertid sterkt redusert de siste årene.

Generelt om dannelsen og virksomheten i statsforetaket Statskog SF

Statskog SF ble dannet i 1993, med utgangspunkt i daværende Direktoratet for statens skoger. Hensikten med omorganiseringen var bl.a. å legge til rette for en mer rasjonell næringsvirksomhet, og statsforetaksformen ble valgt for å sikre at disse arealene, som er av stor samfunnsmessig betydning, fortsatt skulle være statlige.

Statskogs vedtekter har følgende formålsparagraf:

"Statskog SF har til formål selv, gjennom deltakelse eller i samarbeid med andre, å forvalte, drive og utvikle statlige skog- og fjelleiendommer med tilhørende ressurser og annen naturlig tilgrensende virksomhet."

"Eiendommene skal drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Det skal drives et aktivt naturvern og tas hensyn til friluftslivet. Ressursene skal utnyttes balansert, og fornybare ressurser skal tas vare på og utvikles videre."

Etter omdannelsen til statsforetak var foretaket de første årene preget av et sterkt fokus på å få i gang ny virksomhet både innenfor eksisterende og nye arbeidsfelt. Dette som en oppfølging av Stortingets signaler og som et forsøk på å skaffe arbeid til de overtallige skogsarbeiderne i virksomheten. De siste årene har fokus igjen dreid mot tradisjonelle virksomheter som skog, eiendomsforvaltning, salg av utmarkstilbud samt en tydelig styrking av Statskogs rolle som samfunnsbevisst grunneier og medspiller i mange kommuner og distrikter. Konsernets viktigste inntektskilder var i 2000 (i rekkefølge) skogbruk, tjenesteyting, jakt/fiske, festeavgifter og fallkontrakter.

Statskog SFs virksomhet består altså av en blanding av forretningsdrift og forvaltningsoppgaver. Forvaltningsoppgavene består bl.a. av offentligrettslig myndighetsutøvelse, eiendoms- og allmenningstilsyn, forvaltning av jakt og fiske på statsgrunn mv. Disse oppgavene utføres bl.a. i henhold til delegert myndighet og på oppdrag fra Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet.

Foretaket har utarbeidet konsernstrategi for 2000-2003 og grunneierstrategi for 2000-2005 (vedlagt).

Organisasjon

Statskog konsern omfatter morselskapet Statskog SF og datterselskapene. Morselskapet Statskog SF omfatter den linjestyrte delen av organisasjonen, herunder grunneierfunksjonen med tilhørende distrikter og avdelinger. Datterselskapene er organisert som hel- og deleide aksjeselskaper.

Statskog har bare ett heleid datterselskap og det er Terra Eiendomsutvikling AS, som driver eiendomsutvikling for Statskog, Opplysningsvesenets fond og private grunneiere. Statskog Kontraktservice, som håndterer festekontrakter mv. for hytter, hus og eiendom for Statskog og Opplysningsvesenets fond, er ikke skilt ut som eget datterselskap.

De deleide datterselskapene består av Statskog Borregaard Skogsdrift AS (SB skog AS) (50%) som er et driftsselskap for det alt vesentligste av skogsdriften på bl.a. Statskogs arealer, Prevista AS (35%) som er et konsulentselskap innenfor ressurskartlegging i skog og utmark og BioVarme (20%) som er en leverandør av biobrenselbasert fjernvarme.

Økonomiske nøkkeltall

Hovedtall for Statskog konsern - drift 1998 - 2000 (beløp i 1 000 kroner)

Evaluering av Statskog SF

Statskog SF ble på oppdrag fra Landbruksdepartementet evaluert av Østlandsforskning i 1998 ("ØF-rapport 15/99 Evaluering av Statskog SF"). Hovedformålet med evalueringen var å avklare i hvilken grad Stortingets forutsetninger ved etableringen av Statskog SF var oppfylt. Evalueringen viser at Statskog SF etter omorganiseringen har håndtert nedbemanningsbehovet på en profesjonell måte, hevet kvaliteten på interne støttefunksjoner, nedjustert avvirkningskvantumet i tråd med Stortingets intensjoner og ivaretatt miljøhensyn på en tilfredsstillende måte. Videre pekes det på at Statskog SF med noen unntak så langt bare i begrenset grad har oppfylt Stortingets intensjoner om å utvikle nye virksomhetsområder og skape nye arbeidsplasser i distriktene. Evalueringen er omtalt i St.prp.nr.1 Tillegg nr. 3 (1999-2000) og behandlet av næringskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000).

Nærmere om begrunnelsen for at staten bør eie skog- og utmarksarealer

Fram til i dag har hovedbegrunnelsen for et statlig eierskap bl.a. vært å sikre en effektiv ressursutnyttelse til beste for samfunnet, tilrettelegge for allmennhetens behov for jakt-, fiske- og friluftstilbud mv. Framover bør det i tillegg være grunnlag for at skog- og utmarksarealene som er i Statskogs eie gir myndighetene anledning til i større grad på en effektiv måte å oppnå ulike politiske målsetninger. Dette kan være tiltak som makeskifte (salg av arealer vil imidlertid redusere muligheten for at Statskog kan spille en rolle som tilbyder av makeskiftearealer), ulike typer vern (statlig eierskap kan være en forutsetning for naturfredninger og makeskifte av arealer), en strengere miljøforvaltning enn på de private arealene, sikre urbefolkningens rettigheter (herunder reindriftsretten), sikre allmennheten rimelig tilgang på utmarksgoder som jakt, fiske, hytteleie mv.

Dersom overordnete politiske mål blir endret, vil myndighetene raskere kunne endre skog- og utmarksforvaltningen på statseide arealer sammenlignet med private eiendommer. Norge er blant de land i Europa som har minst statlig skogareal med 5% av det produktive skogarealet i statlig eie. Ut fra dette bør en ytterligere reduksjon i det statlig eide arealet være gjenstand for en grundig vurdering før et endelig vedtak fattes, da dette vil være en svært lite reversibel prosess.

Hvordan kan virksomheten endres?

Statskog bør fortsette sitt arbeid med å skaffe seg legitimitet og tillit i de lokalmiljøene og distriktene hvor de er representert. Dette kan gjøres bl.a. med en aktiv holdning til å bidra lokalt både med økonomiske og menneskelige ressurser, fortsatt fysisk tilstedeværelse og en åpen holdning i forhold til sine lokale samarbeidspartnere. Myndighetene kan bidra til en slik utvikling gjennom de signaler som meddeles konsernet gjennom foretaksmøtet, tildelingsbrev mv.

I og med at Statskog eier så vidt store deler av landets utmarksarealer kan myndighetene bruke Statskog til å videreutvikle utmarkspolitikken. Det kan satses på å ytterligere forbedre tilretteleggingen for allmennheten når det gjelder friluftsliv og naturopplevelser, jakt og fiske. Videre kan det satses på utvikling av hyttefelt med vekt på enkel og middels standard og fremtidsrettet kommunikasjon med kundene (salg av jakt- og fiskekort, hyttebooking og kartutskrifter på Internett mv.)

Det bør legges til rette for at Statskog i fremtiden blir satt til å løse en del av de oppgavene samfunnet ønsker løst knyttet til skogarealene (barskog-, landskaps- og vassdragsvern, spesielle hogstformer, hensyn utover minstekrav til miljøhensyn osv.). Statskog bør også ligge i tet mht. nye og miljøvennlige hogstformer, estetiske tiltak, reparasjoner etter drifter mv. Kort sagt bør konsernet på dette området i større grad endre fokus fra tradisjonell skogsdrift til å ivareta andre verdier som samfunnet prioriterer.

Hva kan være aktuelt å selge?

Det viktigste framover i forhold til Statskogs areal blir å sikre spredte Statskogarealer i Sør-Norge for barskogvern, eller som arealer til bruk i makeskifte mellom de berørte private grunneiere som og staten. Når disse hensyn er ivaretatt kan det også være aktuelt med arronderingssalg av statlig eiendom.

Samerettsutvalgets utredningsarbeid og oppfølgingen av dette, gjør det lite aktuelt å diskutere salg av arealer som omfattes av dette arbeidet. Samerettsutvalget har foreløpig utredet spørsmålet om retten til land og vann i Finnmark (NOU 1997: 4 Naturgrunnlaget for samisk kultur), og er nå i gang med utredning av rettighetsspørsmålene i områdene sør for Finnmark, dvs fra Troms og til Hedmark. En vesentlig del av det område som utredes er statsgrunn, som forvaltes av Statskog. Store deler av Statskogs arealer i Sør-Norge er dessuten statsallmenning hvor det påhviler omfattende lokale bruksretter og som av den grunn er lite aktuelt å selge.

Mht. salg av datterselskaper og eierandeler i deleide selskaper, er de langt fleste av disse selskapene så sterkt knyttet til Statskog som grunneier at jeg finner det lite aktuelt å avhende disse. Dette gjelder planselskapet (Prevista), driftsselskapet for skogsdriften (SB Skog) og eiendomsutviklingsselskapet (Terra), som er organisert som hel- og deleide selskaper ut fra effektivitetshensyn. Det er for eksempel viktig for langsiktig forvaltning av de statlige arealene at Statskog har tilstrekkelig plankompetanse.