Vedlegg: Brev fra Utdannings- og forskningsdepartementet v/statsråden til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, datert 5. mars 2002
Jeg viser til privat forslag Dokument nr. 8:74 (2001-2002):
Forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen og Ursula Evje om å innføre et likeverdig regelverk ved beregning av gebyr for Statens lånekasse for utdanning og privat finansieringsvirksomhet.
Representantene refererer i begrunnelsen for forslaget til administrasjonsgebyret i Lånekassen. Jeg antar at representantene her mener rentemargin på studielån på ett prosentpoeng. Rentemarginen må ikke forveksles med Lånekassens gebyr for øvrig.
Som kjent vedtas Lånekassens gebyrer av Stortinget og fastsettes i forskriftenes kap VI pkt 5. For undervisningsåret 2001-2002 kreves det inn administrasjonsgebyr ved 1. gangsvarsling (kr 35), gebyr for purring ved 2. gangsvarsling (kr 260) og gebyr for oppsigelse av lån i forbindelse med innfordring av misligholdte utlån (kr 360). Gebyrene blir akkumulert slik at ved for eksempel oppsigelse av lånet påløper det i alt 655 kroner. Samlede gebyrinntekter var i 2001 på om lag 125 mill. kroner. Lånekassens utgifter og inntekter føres etter bruttoprinsippet, jfr. bevilgningsreglementet § 4. Dette innebærer at Lånekassens administrasjonskostnader er uavhengig av gebyrinntekter og rentemargin.
Alle private kredittinstitusjoner må ha dekket sine innlånskostnader, administrasjonskostnader og potensielle tap, samt en viss fortjeneste. Dette skjer som regel ved at det er en differanse mellom bankens innlånskostnader og kundens lånebetingelser. Denne marginen varierer fra bank til bank og fra kunde til kunde.
Boliglån fra privat finansieringsvirksomhet gis bl.a. på grunnlag av sikkerhet i pant samt kundens kredittverdighet og betalingsevne, slik at den renten som kreves blant annet er et uttrykk for den risiko banken løper ved utlånet.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1998 vedtok Stortinget å legge om rentesystemet i Lånekassen etter mønster fra Husbankens system, jf. Budsjett-Innst. S. nr. I (1997-1998). I tråd med innstillingen fra Statsbankutvalget, jf. NOU 1995:11, ble det også vedtatt en rentemargin på ett prosentpoeng.
Lån i Lånekassen gis uten noen form for sikkerhet for lånene. Rentemarginen på ett prosentpoeng skal bidra til en delvis dekning av statens tap når kunden ikke overholder sine forpliktelser. Bokførte tap i 2001 var i underkant av 452 mill. kroner.
Innbetalt beløp i form av rentemargin øker med lånets størrelse. Dersom en tar utgangspunkt i at rentemarginen skal dekke Lånekassens tapsrisiko, vil denne stå i direkte forhold til størrelsen på kundens lån. Å fjerne rentemarginen krever en netto ekstrabevilgning på 502 mill. kroner. Å halvere marginen innebærer en netto ekstrabevilgning på 251 mill. kroner.
Jeg ønsker også å kommentere noen enkeltforhold i begrunnelsen for forslaget.
Både den flytende og den faste renten er markedsstyrt.
Lånekassen har flere ordninger for å ettergi hele eller deler av studielånet. Ved mer enn 50 pst. uførhet eller ved død ettergis hele studielånet i Lånekassen. Denne "gjeldsforsikringen" er en del av velferdstilbudet i studiestøtteordningen som ikke belastes kundene. Det blir gjort rede for ettergivelsesordningene på Lånekassens Internettsider og i ulikt informasjonsmateriell.