I dokumentet fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at administrasjonsgebyret omgjøres til et kronegebyr i stedet for en rentesatsandel og at gebyret fremkommer som en egen gebyrpost på innbetalingsblanketten."

Forslagsstillerne viser til at Lånekassens administrasjonsgebyr på 1 pst. er høyere enn i en ordinær bank, som tar kronegebyr. Administrasjonsgebyret blir lagt til rentefoten. Gebyret blir slik usynliggjort, og det betales mer i gebyr for høye lån enn for lave. Lånekassen gir lån uten sikkerhet. Man kan velge mellom markedsstyrt rente og fast rente. Uansett blir rentesatsen kunstig høy som følge av gebyret. Norge er avhengig av å ha en godt utdannet befolkning og spesialisert arbeidskraft. En lavest mulig studierente blir da viktig. Forslagsstillerne viser til budsjettbehandlingen høsten 1999 og går ut fra at det er flertall på Stortinget for redusert administrasjonsgebyr.

Forslagsstillerne mener at den gjeldsforsikring Lånekassen tegner for alle låntakere, må synliggjøres på fakturaen. Låntakere skal videre gis anledning til å tegne privat gjeldsforsikring, og rutiner for kvalitetssikring utarbeides i den forbindelse.