I dokumentet fremmes følgende forslag:

• "a) Stortinget ber Regjeringen stanse alle former for privat bosetting av asylsøkere.

• b) Stortinget ber Regjeringen i revidert budsjett om å nedjustere årets budsjetterte mottak av asylsøkere fra 12 000 til 6 000.

• c) Stortinget ber Regjeringen intensivere etablering av "utvidede", lukkede UDI- mottak."

Som bakgrunn for forslagene vises det i dokumentet til at det i St.meld. nr. 17 (2000-2001) Asyl- og flyktningepolitikken i Norge ble foreslått å igangsette et avgrenset prøveprosjekt om privatboende asylsøkere, noe Stortinget ga sin tilslutning til. Det ble forutsatt at det gjøres innenfor strukturer som enten knytter enkeltpersoner opp mot mottak eller gjennom å etablere mottakskontaktpunkt som de privatboende kan falle inn under. Det foreslås å innføre et prøveprosjekt i Vestfold fra mars 2002.

I tillegg etableres det nå desentraliserte mottak, hvor asylsøkerne bor spredt i leiligheter i kommunen med et koordinerende kontor (driftsoperatør). 10 kommuner i Norge har allerede slike mottak, og det planlegges flere. Desentraliserte mottak blir i prinsippet det samme som privatboende asylsøkere.

I prosjektskissen står det at det er to hensikter med forsøket: "Redusere statens utgifter til asylmottak" og "Folk skal få et normalt liv raskest mulig".

Forslagsstillerne stiller en rekke kritiske spørsmål til hensikten med forsøket og gjennomføringen av det.

Det vil med stor sannsynlighet bli et merarbeid for kommunen. Hvis det er vanskelig å få kontakt med asylmottaket, vil man ty til det kommunale hjelpeapparatet.

Den vertskommunale kompensasjonen vil være i underkant av kr 3 000 pr. person pr. år.

Forslagsstillerne viser til at problemer med oppfølging fra mottak ved store geografiske avstander ikke blir fanget opp. Det vises til at det er derfor man velger et lite fylke for å unngå problemer pga. avstand! En slik ordning vil være i strid med den nye bosettingsstrategien.

I Sverige bosetter over 60 pst. av asylsøkerne seg selv. De fleste i Stockholm, Malmø og Gøteborg. Dette har bidratt til store problemer i disse byene.

Kommunenes Sentralforbund (KS) har tidligere gitt innspill til Utlendingsdirektoratet (UDI) med fakta om hvor uheldig den svenske modellen er for både personer og kommuner.

Forslagsstillerne konkluderer med at mange kommuner allerede sliter med å skaffe boliger til flyktninger de har vedtatt mottatt. Privat bosetting av asylsøkere vil påføre kommunene ytterligere belastninger. Dette vil øke presset på boligmarkedet som allerede er hardt presset fra før, og resultater fra slike prosjekter i Sverige viser at man får uverdige boforhold, uoversiktlig vedrørende skille mellom de som allerede har fått opphold og de som er "søkere". Til sist vil denne praksisen ramme flyktningene selv ved at det skapes større motsetninger og motstand i lokalbefolkningen.