Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Arne Austenå og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Helge Bjørnsen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, deler forslagsstillers bekymring knyttet til det høye antallet asylsøkere som ankommer landet og som har antatt grunnløse asylsøknader. Det skaper betydelige utfordringer for utlendingsforvaltningen og asylsøkerne ved at kostnadene til utlendingsforvaltningen øker og saksbehandlingstiden har vært urimelig lang. Mennesker med grunnløse asylsøknader medfører problem for de asylsøkere som har et beskyttelsesbehov på grunn av forsinkelser som skapes i saksbehandlingen og bosettingen. Et betydelig antall av mennesker med antatt grunnløse asylsøknader er forledet til å søke asyl i Norge på sviktende grunnlag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bl.a. Norges inntreden i Schengen-samarbeidet har medført en voldsom økning i antall asylsøkere til landet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at Kommunal- og regionaldepartementet har iverksatt en rekke tiltak knyttet til organiseringen av Utlendingsdirektoratet (UDI) for å få til en raskere saksbehandling, likeså har man arbeidet med informasjon overfor utenriksstasjonene. Arbeidet har vist resultater og saksbehandlingstiden er kraftig redusert.

Dette flertallet vil vise til brev av 21. februar 2002 fra kommunal- og regionalministeren til komiteen hvor det gjøres rede for de tiltak som er iverksatt for rask saksbehandling av antatt grunnløse asylsøknader og hvor statsråden uttaler følgende om hurtigparagraf for slike saker:

"En avskjæring av klageadgangen i såkalt åpenbart grunnløse asylsaker er under vurdering i departementet. I hvilken grad en slik regelendring i Norge faktisk kan bidra positivt til å forebygge misbruk av asylinstituttet, samt frigjøre ressurser til behandlingen av de mer reelle asylsøkerne, vil bli vurdert.

Jeg gjør imidlertid oppmerksom på at vi har hjemmel til å returnere raskt søkere med åpenbart grunnløse søknader. Dette var ikke ordningen i Danmark, før de innførte sin åpenbart grunnløs prosedyre som nevnt over. Ifølge utlendingsloven kan Utlendingsdirektoratet nekte utsatt iverksettelse hvor man finner det åpenbart at søkeren ikke har et beskyttelsesbehov. Videre kan direktoratet nekte utsatt iverksettelse hvor utlendingen har søknad om asyl til behandling i annet land, eller har fått avslag på slik søknad der. Nektelse av utsatt iverksettelse innebærer at søkeren må forlate Norge allerede etter avslag i direktoratet. Søkeren får dermed ikke anledning til å oppholde seg i landet mens søknaden klagebehandles.

Utlendingsdirektoratet har satt i gang flere tiltak for å få til raskere saksavvikling. Asylsøkere skal intervjues umiddelbart etter ankomst. De blir inndelt i tre ulike kategorier: antatt grunnløse, antatt begrunnede og øvrige saker. Inndeling er basert på direktoratets erfaringer med søknader fra de enkelte landområder, og er under kontinuerlig vurdering. Søkere fra Øst-Europa utgjør for tiden hovedtyngden av søkere med antatt grunnløse asylsøknader. Selv om det nå innføres ulike hurtigprossedyrer er det grunn til å fremheve at alle søkere skal gjennom en individuell og grundig vurdering i forhold til beskyttelsesbehovet.

I asylsaker hvor søkeren er involvert i kriminalitet, eller hvor søknaden antas å være åpenbart grunnløs er direktoratet pålagt iht. tildelingsbrevet å fatte vedtak umiddelbart, og senest innen 8 dager. Politiet har for øvrig meldeplikt til utlendingsmyndighetene etter påtaleinstruksen, når utlendinger blir siktet for straffbare forhold. Den siste utviklingen tyder på at de tiltak som er gjennomført for å redusere kriminalitet blant asylsøkere i mottak virker. Det er nå gjennomgående få rapporter om uro ved asylmottakene."

Dette flertallet er enig i at de viktigste virkemidlene for å få bort disse problemene er å få redusert saksbehandlingstiden og iverksette rask retur.

Dette flertallet har merket seg at Regjeringen vurderer regelverksendringer og administrative tiltak for å håndtere utfordringene knyttet til grunnløse asylsøknader.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 22 (2001-2002) Om økonomiske og administrative konsekvenser på utlendingsfeltet som følge av økt antall asylsøkere i 2001.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at kommunal- og regionalministeren ved flere anledninger har tatt til orde for å åpne for ytterligere arbeidsinnvandring av ufaglært arbeidskraft. Disse medlemmer er skeptisk til å sende ut slike signaler i dagens situasjon, og mener dette lett kan oppfattes som om det er mulig å få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge bare man henvender seg ved grensen. Disse medlemmer er bekymret over det store antall asylsøkere som for tiden kommer til landet og mener at det er helt nødvendig å få kontroll med disse. De som trenger beskyttelse må bli behandlet etter menneskerettighetskonvensjonene, mens de som ikke trenger beskyttelse, må sendes ut snarest mulig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at økt tilgang på arbeidskraft er avgjørende for å opprettholde verdiskapingen i konkurranseutsatte virksomheter og for å gi gode muligheter for vekst og nyskaping.

Selv med et mer fleksibelt arbeidsmarked og tiltak for å legge til rette for at flest mulig kan være i arbeid, vil ikke tilgangen i Norge kunne dekke behovet for arbeidskraft i tiden som kommer.

Disse medlemmer støtter derfor kommunal- og regionalministerens vurdering av behovet for en oppmykning i regelverket for arbeidsinnvandring til Norge.

Komiteen vil vise til at det blant asylsøkerne har vært og er personer som begår kriminelle handlinger. Det er i seg selv alvorlig og bidrar i tillegg til å stigmatisere asylsøkerne som helhet.

Komiteen viser til at der søkere er involvert i kriminalitet, eller hvor søknaden ansees å være åpenbart grunnløs, skal det fattes vedtak umiddelbart, og senest innen 8 dager.

Når det gjelder asylsøkeres bevegelsesfrihet vil komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vise til statsrådens brev av 21. februar 2002 hvor det heter:

"Flyktning- og asylmottakene er i dag åpne mottak som beboerne kan forlate når de måtte ønske det. Asylsøkere som velger å bo utenfor mottak skal imidlertid melde fra til mottaket eller direktoratet om hvor de velger å bo, og søkerne mister retten til å motta pengeytelser under oppholdet i Norge.

Det har vært bred politisk enighet om at asylmottakene skal være et åpent tilbud til asylsøkerne. For antatt grunnløse søkere legger imidlertid direktoratet opp til at de skal oppholde seg i mottak med større grad av bemanning, vakthold og sikkerhet, og det kan være aktuelt å føre kontroll med hva som bringes ut og inn av mottaket.

Vedrørende enslig mindreårige asylsøkere mener jeg det er uakseptabelt å begrense barns bevegelsesfrihet gjennom internering i mottak. Problemer knyttet til forsvinninger og misbruk/overgrep må søkes løst gjennom andre virkemidler. Jeg vil i den forbindelse vise til at vi vil styrke tilbudet til barn i mottak, og at vi ser nærmere på dagens vergeordning.

Utover de administrative tiltak som er nevnt ovenfor, ønsker vi å se nærmere på muligheten for å begrense bevegelsesfriheten til asylsøkere som har begått kriminelle handlinger i Norge. I dag kan asylsøkere, i likhet med nordmenn, varetektsfengsles dersom straffeprosesslovens vilkår for dette er oppfylt. Varetekt anses imidlertid som et svært inngripende tiltak, og instituttet brukes med forsiktighet når det gjelder mindre alvorlige forbrytelser, f.eks. nasking. Vi arbeider nå, i samarbeid med Justisdepartementet, med å se på muligheter for styrket kontroll overfor kriminelle asylsøkere. I den sammenheng ser vi også på regelverket om varetekt."

Flertallet har merket seg at Regjeringen nå vurderer tiltak for å begrense kriminelle asylsøkeres bevegelsesfrihet og avventer Regjeringens vurdering.

Når det gjelder faren for at terrorister skal bruke asylmottak som skjulested så har flertallet merket seg statsrådens vurdering om at frykten for dette er overdrevet. Departementet har sendt ut høringsforslag til endringer av bort- og utvisningsreglene i utlendingsloven. Forslagene innebærer flere endringer i bort- og utvisningsreglene på områder tilknyttet eget og andre lands nasjonale sikkerhet, planlegging, forberedelse og finansiering av terrorhandlinger.

Flertallet vil vise til den forestående gjennomgangen av utlendingsloven. Lovutvalget for ny utlendingslov ble oppnevnt i desember og skal arbeide ut 2003. Utvalget har fått i oppdrag å utrede og utarbeide forslag til ny utlendingslov og skal vurdere endringer i både lover og forskrifter.

Flertallet deler disse intensjonene og viser til svarbrevet fra statsråden hvor det fremgår at Regjeringen har iverksatt tiltak og vurderer nye tiltak for å løse utfordringene på dette området.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at dokumentet uttrykker en holdning til asylsøkere og behandling av enkeltindivider som disse medlemmer tar avstand fra.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil på denne bakgrunn foreslå at forslagene i Dokument nr. 8:47 (2001-2002) ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener forslagsstilleren peker på en rekke områder i norsk asylpolitikk som har store mangler, og som på sikt vil føre til uoversiktlige forhold.

Disse medlemmer viser til at tilstrømmingen av asylsøkere til Norge aldri har vært større, hvilket fører til store utfordringer for Norge sosialt, kulturelt og økonomisk. Disse medlemmer viser til at Stortinget i desember 2001 måtte omfordele og ekstrabevilge nærmere 300 mill. kroner pga. en eksplosiv innvandring i 2001. Nærmere en dobling av antall forventede asylinnvandrere kom til Norge i 2001. Dette sprengte alle instanser som skulle administrere dette. Registrering, plassering og etterforskning av asylsøkere var totalt ute av kontroll i slutten av forrige år. Prognoser for 2002 viser at en kan forvente ca. 19 000 asylsøkere. Disse medlemmer har merket seg at ved slutten av forrige år hadde politiet ikke kunnet registrere flere tusen asylanter, og i tillegg var over tre tusen asylanter forsvunnet fra asylmottak i det ganske land. At politiet mistet grepet er jo naturlig, da de ikke var tildelt ressurser til å møte den åpne grensepolitikken som de siste regjeringer har ført. Enkelte små politi- og lensmannsetater bruker store deler av sine ressurser på å jage og etterforske asylsøkere som er rene "handelsreisende" i kriminalitet. Absurd nok er det ofte de samme personer som blir pågrepet flere ganger, etter at politiet har brukt store ressurser på å gripe disse og endelig fått sendt disse ut av Norge en gang. Disse medlemmer registrerer at asylsøkerne deles inn i tre kategorier: antatt grunnløse, antatt begrunnede og øvrige saker. Disse medlemmer deler ikke denne inndelingen. Alle asylsøknader ser ut til å ha en begrunnelse i utgangspunktet, alle skal behandles som om de enten er politisk forfulgt eller står i fare for å bli likvidert hvis de returneres. Utlendingsdirektoratet sier selv at 40 pst. av asylsøknadene i 2001 var grunnløse. Disse medlemmer stiller spørsmål ved hvorfor 6 000 "falske asylsøkere får feriere" i Norge, mens vi bruker millioner av kroner på saksbehandling, ankebehandlinger? Ut i fra kriteriene om forfølgelse og fare for liv og helse ved innvilgelse av asyl er tallet på reelle asylsøknader forsvinnende liten, derfor mener disse medlemmer at asylinstituttet er i ferd med å utvannes. Asylinstitusjonens opprinnelige intensjon er nå strukket så langt at den har mistet sin relevans og troverdighet som en hjelpende hånd til mennesker på flukt fra en ekstrem livssituasjon. Disse medlemmer viser til at kun få har fått opphold med grunnlag i politisk asyl, de aller fleste får opphold på humanitært grunnlag, misforstått solidaritet i tillegg til den sendrektige saksbehandlingen. Sannsynligvis er tallet på grunnløse asylsøknader nærmere 80 pst. Det kommer bare an på hvem som skal definere "grunnen". Disse medlemmer viser til at tall fra Statistisk sentralbyrå viser at netto innvandring i 1999 var på 20 000. Videre viser tallene at det i 1999 kom 9 235 asylsøkere til Norge, dette var altså en økning på 10 pst. fra 1998 og en firedobling sammenlignet med 1997. Og i 2001 kom det nærmere 15 000 asylsøkere til Norge. Nærmere 14 000 asylsøkere sitter nå i asylmottak. 9 000 flyktninger forventes å plasseres ut i kommunene hvert år. Norge mottar asylsøkere fra nesten 90 land. Disse medlemmer viser til at Utlendingsdirektoratet fastslår at vi må forvente en varig trend av høye ankomster av asylanter.

Disse medlemmer viser til at en ny studie gjennomført av FNs høykommissær for flyktninger viser at rundt 8,4 millioner mennesker søkte asyl i verdens 37 ledende industrialiserte land i 1980- og 90-årene. Antall afrikanske asylsøkere økte med 230 pst. til 800 000 i perioden, ca. 1,5 millioner asiater og ca. 1,8 millioner europeere søkte asyl i Europa fra 1980 til 1999. Innenfor Schengen er det ingen som har oversikt over hvor mange "illegale" asylshoppere som finnes. Disse medlemmer registrerer at andre land innenfor EØS nå strammer vesentlig inn på asylinnvandringen, og disse medlemmer frykter at Norge vil bli den "oasen" for kriminelle asylsøkere flere nå advarer mot. Disse medlemmer viser også til at EU har vedtatt å utforme en felles innvandringspolitikk som omfatter både strengere kontroll, bedre regler for utsending og omfattende registrering av ulovlige innvandrere.

Disse medlemmer viser til at FNs høykommissær for flyktninger, Ruud Lubbers, uttrykte det slik til NTB desember 2001:

"Jeg forstår godt at politikere i Danmark og flere andre europeiske land nå sier, nok må være nok - jo færre flyktninger, jo bedre", sier Lubber. "Ethvert land er nødt til å se på sine egne forhold og innbyggernes ønske om å beskytte sitt land og landets verdier, mot folk utenfra. Det er blitt et aktuelt tema overalt i Europa", sier Lubbers videre.

Disse medlemmer viser til at i statsbudsjett for 2002 har Regjeringen budsjettert med at det vil komme ca. 12 000 asylsøkere til landet, med fullmakt til å utvide dette hvis vi opplever økt pågang. I en situasjon hvor alle instanser er sprengt, og hvor det kommer sterke advarsler fra politiet burde asylinnvandringen til Norge vært fullstendig stoppet opp, i alle fall inntil vi var sikret kontroll og fullstendig oversikt over dagens situasjon, mener disse medlemmer.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets motiver er i årevis blitt mistenkeliggjort fordi partiet har hatt en realistisk og konsekvent tilnærming til asyl- og flyktningepolitikken. Disse medlemmer mener man nå bør spørre hvilken agenda alle de andre partiene har, som blåøyd og naivt lar denne utviklingen forsterke seg. Det norske folks interesser er absolutt ikke tjent med at denne negative utviklingen fortsetter. Disse medlemmer vil presisere at Fremskrittspartiet har en agenda, det er å forebygge mot alle former for kriminalitet, en vesentlig innstramming i asyl- og flyktningepolitikken er en del av dette. Fremskrittspartiet ønsker heller ikke en type asyl- og flyktningepolitikk som premierer de som måtte ha ressurser til reise verden rundt for å søke lykken og økonomisk velferd i Norge. Fremskrittspartiet ønsker derimot å hjelpe mennesker i nød og flukt i nærområdene, på denne måten vil Norge hjelpe millioner av mennesker med kun deler av de ressurser som titusener av mennesker mottar ved å trekke "lykkeloddet" i Norge.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen vurderer endringer og at det i dag finnes hjemler for å iverksette strengere praksis, jf. brev fra statsråd Solberg. Disse medlemmer finner det allikevel riktig å støtte forslagsstillers forslag, da det er viktig å presisere hvilke tiltak man finner nødvendig, og som blir iverksatt hurtig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre en "hurtigparagraf" i utlendingsloven slik at asylsøknader som er "åpenbart grunnløse" avslås uten ankerett. Asylsøkere fra medlemsland i Europarådet skal avhøres på ankomststedet umiddelbart, og avgjørelsen skal som hovedregel tas umiddelbart etter at avhøret er sluttført. Dersom dette av praktiske grunner er vanskelig, skal asylsøkeren holdes i forvaring til avgjørelsen tas."

"Stortinget ber Regjeringen innføre en nødvendig adgang eller hjemmel for utlendingsmyndighetene til å holde særskilte asylsøkere i asylmottak med sterke begrensninger i bevegelsesfriheten eller full forvaring på asylmottaket inntil søknaden er ferdig behandlet."

"Stortinget ber Regjeringen opprette særskilte asylmottak organisert slik at det kan innføres sterk begrensning i bevegelsesfriheten eller full forvaring av de asylsøkere som myndighetene innfører slike begrensninger for."