I dokumentet fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag og fatte de nødvendige vedtak slik at:

• 1. Det innføres en "hurtigparagraf" i utlendingsloven slik at asylsøknader som er "åpenbart grunnløse" avslås uten ankerett. Asylsøkere fra medlemsland i Europarådet skal avhøres på ankomststedet umiddelbart, og avgjørelsen skal som hovedregel tas umiddelbart etter at avhøret er sluttført. Dersom dette av praktiske grunner er vanskelig, skal asylsøkeren holdes i forvaring til avgjørelsen tas.

• 2. Det innføres en nødvendig adgang eller hjemmel for utlendingsmyndighetene til å holde særskilte asylsøkere i asylmottak med sterke begrensninger i bevegelsesfriheten eller full forvaring på asylmottaket inntil søknaden er ferdig behandlet.

• 3. Det opprettes særskilte asylmottak organisert slik at det kan innføres en sterk begrensning eller full forvaring av de asylsøkere som myndighetene innfører slike begrensninger for."

Som begrunnelse for forslagene vises det i dokumentet til at antallet asylsøkere som forsvinner fra mottakene har øket betraktelig, fra 1 116 i 1999 til 2 805 i 2001. Fra april 2001 til januar 2002 stakk 354 asylsøkere av etter å ha fått avslag på søknadene. Det må antas at de fleste av disse oppholder seg ett eller annet sted i Europa som ulovlige innvandrere. For personer som oppholder seg ulovlig i et land er det vanskelig å skaffe seg inntekter på lovlig måte. Det må derfor antas at flere av de ulovlige innvandrerne lever av svart arbeid, kriminalitet eller prostitusjon. Slik systemene er i asylmottakene i dag, eksisterer det ingen begrensninger i bevegelsesfriheten selv for voksne mannlige asylsøkere fra terroristeksporterende land. Forslagsstilleren viser til at personer fra land som Iran, Irak, Syria, Libanon og Libya, som egentlig er terrorister eller agenter fra disse landenes etterretningstjeneste, således vil få full bevegelsesfrihet og mulighet for å gjennomføre uakseptable handlinger. Det samme gjelder personer som kommer fra land som Russland og tidligere østeuropeiske land, som vet at de ikke vil få opphold i Norge, men som vet at noen måneder i asylmottak gir anledning til vinningskriminalitet og hjemsendelse av tyvegods som faktisk er lønnsomt selv med et kortere fengselsopphold.

Forslagsstilleren peker på at Schengen-avtalen langt på vei er verdiløs så lenge det er mulig å bruke asylordningen til å komme seg inn i Norge og Europa og operere som illegale innvandrere.

I dokumentet vises det til at det meste av den asylkriminaliteten som er avdekket er begått av asylsøkere fra land i Øst-Europa, som er medlemsstater i Europarådet. Medlemsstatene i Europarådet er alle stater som følger de demokratiske standardene som er satt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det er derfor lite trolig at disse asylsøkerne er reelle flyktninger, og det er all grunn til å stille spørsmålstegn ved hvilke motiver de da har for å søke asyl i Norge.

Også i andre nordiske land har kriminalitet begått av østeuropeiske asylsøkere vært et stort problem. I Danmark toppet problemet seg i 1994. Danmark innførte da nye regler for asylsøkere fra Øst-Europa. De blir holdt i lukket forvaring inntil søknaden er ferdigbehandlet. Deretter blir de aller fleste sendt ut av landet. Samtidig ble saksbehandlingstiden redusert fra ca. 3 måneder til ca.7 dager. Noe liknende burde det være mulig å få til i Norge. I Danmark ble resultatet at asylstrømmen fra disse landene sank betraktelig, og kriminaliteten fra denne gruppen ble minimalisert.

I Danmark ble det for flere år siden innført en såkalt "hurtigparagraf" i utlendingsloven som fungerer slik at utlendingsmyndighetene under den første samtale med asylsøkeren kan vurdere søknaden som "åpenbart grunnløs". En slik avgjørelse kan ikke ankes slik andre avgjørelser kan, men organisasjonen Dansk Flyktninghjelp kan nedlegge veto og overføre søknaden til ordinær saksbehandling.