6. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk, fra Høyre, Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff Nilssen og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til at NATO den 12. september 2001 erklærte at terrorangrepet på USA utløste alliansens forpliktelse om kollektivt forsvar. FNs sikkerhetsråd viste samme dag i Sikkerhetsresolusjon 1368 at retten til selvforsvar gjaldt i denne situasjonen. Den norske regjering erklærte umiddelbart sin støtte til USA.
Komiteenviser videre til at USA dannet en bred internasjonal koalisjon for en kampanje rettet mot internasjonal terrorisme.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at de styrkebidragene som deltar i operasjonen "operation Enduring Freedom" holder meget høy kvalitet og bidrar med kritisk kompetanse. Flertallet viser videre til International Security Assistance Force (ISAF) og det norske styrkebidraget som skal være med på å stabilisere situasjonen. Flertallet har ellers ingen merknader til de beregnede merutgifter til de norske styrkebidragene.
Komiteenhar videre merket seg de ekstraordinære beredskaps- og sikringstiltakene i 2001 og 2002 på nasjonalt nivå og har ingen bemerkninger til de beregnede merutgifter. Komiteenhar ogsåmerket seg at Forsvaret har som mål at det til enhver tid skal være en adekvat beredskap uten at det brukes mer ressurser enn nødvendig.
Komiteenser nødvendigheten av at Norge har etablert et diplomatisk nærvær i Kabul. Norge ønsker å støtte opp under den politiske prosessen i Afghanistan. I tillegg vil Norges sentrale rolle i gjenoppbyggingsarbeidet gjøre det nødvendig med et langsiktig diplomatisk nærvær.
Komiteen er enig i at norske allianseforpliktelser gjør det nødvendig at Norge bidrar til kampen mot internasjonal terrorisme. Komiteen støtter Regjeringens syn på at merutgifter knyttet til Forsvarets terrorberedskap og internasjonal deltakelse som det redegjøres for i proposisjonen, må dekkes ved økning av statsbudsjettet for 2002.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at NATO erklærte angrepet på USA som en artikkel 5-situasjon, uten at medlemslandene hadde mulighet til å drøfte dette mer inngående. Dette medlem viser til at dette var første gang i alliansens historie at artikkel 5 har kommet til anvendelse, og mener det er grunn til å stille spørsmål ved måten beslutningen ble tatt på. Dette medlemviser også til at USA etter 11. september tilsynelatende la større vekt på å bygge brede allianser utenfor NATO, enn på å samarbeidet innad i NATO. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk imot at det skulle sendes norske styrker til krigføring i Afghanistan under amerikansk kommando, men at vi støttet deltakelse i den internasjonale sikkerhetsstyrken ISAF. Dette medlem mener at internasjonale operasjoner som har til hensikt å beskytte internasjonal fred og sikkerhet langt sterkere enn i dette tilfellet bør forankres i FN og at FN må ha en ledende rolle. Dette medlem mener også at militære angrep kun kan forsvares etter at alle andre virkemidler er forsøkt, og at dette ikke var tilfelle i forhold til å få Al Quaida-soldater utlevert og Taliban-regimet veltet. Dette medlem viser til at det i tiden før 11. september var en gryende internasjonal debatt om de internasjonale sanksjonene mot Taliban-regimet, og et ønske blant annet fra Norge om en revurdering av disse med sikte på å finne mer effektive virkemidler.
Dette medlem mener at det omfattende hemmeligholdet rundt de norske styrkenes mål og virkemidler gjør det vanskelig å vurdere om den norske deltakelsen er i tråd med de humanitære idealer som Norge bør ha som mål å bli assosiert med. Videre mener dette medlem at det er problematisk om norske styrker deltar i kamphandlinger hvor målet er likvidasjon av flest mulig, eller å pågripe fanger i henhold til amerikansk praksis som innebærer en lav forpliktelse i forhold til Genèvekonvensjonen, eller utlevering til strafferegimer som innebærer bruk av tortur og/eller dødsstraff.
På denne bakgrunn finner dette medlem ikke å kunne støtte forslaget om tilleggsbevilgning for de norske styrkene som deltar i "Enduring Freedom". Det vises til brev fra Forsvarsdepartementet av 11. mars 2002 til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe, der det opplyses at spesifikke bidrag til operasjon Enduring Freedom er på 272 mill. kroner. Dette medlem ber Regjeringen om å legge fram forslag til inndekning av utgiftene til det norske bidraget til Enduring Freedom innenfor forsvarsbudsjettet for 2002.
Dette medlem viser til at Forsvarsdepartementet i dette brevet på en lite klargjørende måte angir utgiftsfordeling mellom de enkelte operasjoner.
Dette medlem finner imidlertid etter en totalvurdering å kunne støtte proposisjonens forslag til tilleggsbevilgning på kapitlene 101-1734. Dette medlem fremmer følgende forslag til bevilgning under kapittel 1792:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1792 | Norske styrker i utlandet | ||
1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 204 096 000 | |
fra kr 1 242 385 000 til kr 1 446 481 000 |