Vedlegg: Brev fra Kultur- og kirkedepartementet v/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 11. mars 2002
Vi viser til komiteens brev av 25. februar 2002 hvor det bes om departementets vurdering av ovennevnte forslag.
I 2000 ble Fond for utøvende kunstnere omgjort til et rent kulturfond, jf. lov 23. juni 2000 nr. 52.
Ved behandlingen av lovforslaget uttalte et flertall i Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen at styret "bør bestrebe seg på å reflektere kunstneres interesser" og "utvides for bedre å kunne imøtekomme dette", jf. Innst. O. nr. 67 (1999-2000). Komiteens medlemmer fra Ap avviste slike føringer. I den påfølgende stortingsdebatten om lovforslaget sa daværende kulturminister Ellen Horn at hun merket seg flertallets syn og at styret ville bli "supplert med en representant for utøverne". I debatten var det ingen merknader til dette.
En generell innstillingsrett for musikerne, når det gjelder "fondsordninger", ble først omtalt i komiteens budsjettinnstilling for 1998-1999. I budsjettinnstillingen for 2001-2002 presiserte komiteflertallet at utøverrepresentasjonen i styret i Fond for utøvende kunstnere må utvides "vesentlig" og at musikkutøvernes interesser må styrkes "gjennom innstillingsretten til deres respektive organisasjoner som Norsk Artistforbund, Musikernes fellesorganisasjon og Gramart". Et flertall bestående av medlemmer fra Ap, Frp og SV nevnte spesielt det nyetablerte Norsk Artistforbund og ba om at denne organisasjonen "likestilles med Musikernes fellesorganisasjon og Gramart".
I høringsutkast om endringer i forskrift til fondsloven foreslå departementet at styret skulle utvides med ett medlem på utøversiden. Musikernes fellesorganisasjon, Ballettforbundet, Skuespillerforbundet og Norsk Folkemusikk- og Danselag støttet forslaget. Gramart støttet også utvidelsen til fem personer, men foreslo at styret utelukkende skulle bestå av utøvere. FONO foreslo at styret utvides til seks medlemmer hvorav produsentene får to plasser. IFPI Norge og Norsk Artistforbund uttalte seg ikke om antall styremedlemmer i høringen.
Styret ble utvidet (fra fire til fem personer) med én utøverrepresentant ved forskrift av 21. desember 2001. Alle berørte organisasjoner ble i brev av 17. januar 2002 invitert til å fremme forslag til styremedlemmer.
a. Utvidelse av styret
Dokument 8-forslaget gjelder for det første krav om at minst fire styremedlemmer skal representere de utøvende kunstnerne.
Etter gjeldende rett skal tre styremedlemmer representere de utøvende kunstnerne.
I tolkningen av komiteens merknader om utvidelse av fondsstyret har departementet tatt hensyn til at fondsstyret bør ha tilstrekkelig antall medlemmer til at styret samlet sett har nødvendig kompetanse til å ta stilling til søknader innenfor de tiltaksområder som omfattes av fondsordningen. Samtidig er det lagt vekt på hensynet til fondets styringsevne. Fondsstyret avgjør alle søknader om støtte og møtes forholdsvis ofte for å kunne gi søkerne raskt svar. Departementet har videre tatt i betraktning at en økning av fondets administrasjonsutgifter innebærer mindre til fordeling blant kunstnerne.
En utvidelse av styret med ytterligere ett medlem, slik forslaget lyder, innebærer en svært liten endring av forskriften vedtatt av departementet, slik at ovennevnte hensyn er tilstrekkelig ivaretatt.
Departementet registrerer at enkelte musikerorganisasjoner har engasjert seg sterkt i spørsmålet om representasjon i styret. I høringen av departementets utkast til forskrift om styringen av fondet ønsket Norsk Artistforbund å bli "godt representert i fondets nye styre" og ba om innstillingsrett på to styremedlemmer. Gramart og Norsk Artistforbund, som er spesielt nevnt i ovennevnte budsjettinnstillinger, representerer musikere innenfor samme musikkområde. Norsk Artistforbund har kun om lag 250 medlemmer, mens Gramart har om lag 2 100 medlemmer. Til sammenligning har Musikernes fellesorganisasjon om lag 6 000 medlemmer. Organisasjonsbildet til enhver tid bør i lys av ovennevnte ikke ha avgjørende betydning for antall medlemmer i fondsstyret. Det må i denne sammenheng også vektlegges at fondets styre har hatt fire medlemmer siden etableringen i 1957.
Norsk Artistforbund begrunner kravet om plass i styret og innstillingsrett med at fondets inntekter i hovedsak kommer fra avgift på offentlig fremføring av amerikansk populærmusikk. Departementet kan ikke se at dette argumentet skulle tilsi sterkere representasjon for de norske populærmusikerne i styret.
Departementet har lagt vekt på, i tråd med vedtak i Stortinget, at fondet er en kulturpolitisk ordning, finansiert ved en avgift, og således et tillegg til de rettigheter som utøvende kunstnere har etter åndsverkloven. Den sentrale begrunnelsen for å bevare fondet ligger i at fondsordningen er et virkemiddel som kan ivareta visse kulturpolitiske hensyn som nettopp ikke fullt ut ivaretas ved et rettighetsbasert system forankret i åndsverkloven.
b. Innstillingsrett
Dokument 8-forslaget gjelder for det andre at alle berørte organisasjoner skal innstille styremedlemmer. Departementet skal videre være forpliktet til å oppnevne medlemmer blant de foreslåtte kandidatene.
Det har ikke tidligere vært noen formalisert innstillingsrett for organisasjonene. Departementet har derfor invitert alle relevante organisasjoner til å komme med forslag til styremedlemmer, men har ikke sett det som nødvendig å fastsette at departementet skal være bundet til bare å velge blant de foreslåtte. Det er lagt til grunn at dette er i samsvar med komiteflertallets intensjon i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001).
Det store antall organisasjoner på området tilsier at ikke alle organisasjonene kan bli representert i styret. Dersom departementet ved hver styreoppnevning må prioritere blant organisasjonene, kan dette føre til stadig uro rundt styresammensetningen. At departementet må velge mellom foreslåtte kandidater, kan utelukke at eventuelle gode, uorganiserte kandidater kan oppnevnes.
Organisasjoner på musikkområdet har som kjent vært preget av indre strid og motsetninger seg imellom. Sakene har fått stor medieomtale og vært svært ressurskrevende for enkelte organisasjoner. Det bør være en målsetting for departementet å oppnevne styremedlemmer som kan virke samlende også for musikerne. Departementet mener at slike hensyn ivaretas ved valg av styremedlemmer som innehar bred kompetanse og at man ved utvelgelsen tar hensyn til at styret skal fungere som et kollegium. Ved oppnevning av styremedlemmer i et statlig kulturfond bør det være rom for å legge vekt på andre hensyn enn organisasjonstilhørighet alene.
Utøverne og produsentene til vernede lydopptak har rettigheter etter åndsverkloven for offentlig fremføring av disse og får utbetalt individuelle vederlag via organisasjonen Gramo. Gramo forvalter i tillegg betydelige kollektive midler - midler som ikke blir fordelt individuelt fordi kravet er foreldet eller rettighetshaver er ukjent.
De kollektive midlene går i hovedsak til musikerorganisasjonene som organisasjonsstøtte. Departementet kan ikke se at det foreligger hensyn som tilsier at organisasjonene skal ha samme grad av styring over og innflytelse i det kulturpolitisk begrunnede fondet, som finansieres ved en avgift, som disse har for eksempel i Gramo.
Departementet anser endringsforslagene som ligger i dokument 8-forslaget, med forbehold for forslaget om at departementet må velge styremedlemmer blant de foreslåtte kandidatene, som mindre justeringer av gjeldende rett og har derfor ingen særlige innvendinger mot disse. Departementet mener at gode grunner taler mot å forskriftsregulere en innstilling for organisasjonene som innebærer at departementet plikter å velge blant de innstilte kandidater, jf. punkt 2.b.
Vi gjør oppmerksom på at et eventuelt forslag til endring av forskriften av 21. desember 2001 må sendes på alminnelig høring før endringer kan vedtas av departementet. Det vil derfor kunne ta noe tid, ved dette alternativ, før nytt styre kan oppnevnes.