Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Christian Holm og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til Dokument nr. 3:5 (2001-2002) om Riksrevisjonens undersøkelse av skatteoppkrevernes stedlige arbeidsgiverkontroll.

Komiteen viser til at Riksrevisjonens undersøkelse har avdekket at skatteoppkrevernes stedlige arbeidsgiverkontroll ikke har den hyppighet som er forutsatt i de mål som er satt og at undersøkelsen har avdekket ytterligere svakheter ved dette arbeidet. Undersøkelsen viser at kontrolldekningen på landsbasis i 2000 innebar at gjennomsnittlig antall år mellom hver gang en arbeidsgiver kunne vente seg kontroll, var 30 år. Dette er betydelig under Skattedirektoratets anbefalte kontrollnivå, som tilsier en hyppighet på kontrollene som ikke bør overstige 10 år. Komiteen finner dette lite tilfredsstillende og viser til at Riksrevisjonen konkluderer med at dette ikke tilfredsstiller kravet til en forsvarlig kontrollvirksomhet. Det er komiteens oppfatning at dersom en kontrollvirksomhet av denne art i det hele tatt skal ha en funksjon, og dersom risikoen for å kunne bli utsatt for kontroll skal være reell, må hyppigheten av slik kontroll være jevnlig. Av den fremlagte undersøkelse fremkommer det at det i enkelte fylker kan gå så lang tid som opptil 43 år mellom hver gang kontroll foretas. Etter komiteens oppfatning viser dette at arbeidet med stedlig arbeidsgiverkontroll har et stort forbedringspotensiale og at betydelige tiltak må iverksettes slik at hyppigheten av kontroll kan bli oftere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil imidlertid påpeke at en av årsakene til de påviste forskjeller i kontrollhyppighet mellom kommunene kan være at Riksrevisjonens undersøkelse kun behandler den ene av skatteopp­-kreverkontorenes kontrolloppgaver, nemlig den stedlige kontroll.

På denne bakgrunn ber et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, regjeringen foreta nærmere undersøkelse av den totale kontrollvirksomhet. Som et ledd i en slik gjennomgang bør spørsmålet om skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll og skatteinnkrevingsarbeidet stå sentralt, all den tid det er en nær sammenheng mellom disse to aktiviteter.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en undersøkelse av skatteoppkrevernes totale kontrollvirksomhet og eventuelt legge forslag til endringer fram for Stortinget på egnet måte."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til tiltak som kan gi resultatforbedringer når det gjelder lokal skatteinnkreving, både mht. arbeidsgiverkontroll og innfordring."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at noe av bakgrunnen for den manglende måloppnåelse på dette området, kan være at ordningen med at det er de kommunale skatteoppkrevere som foretar kontrollen er en feil organisering. Det administrative og økonomiske ansvaret for denne kontrollvirksomheten bør derfor overføres til staten. Noe av bakgrunnen for at kontrollvirksomheten ikke er hyppig nok, er ressursmangel hos de lokale skatteoppkrevere. Videre er det svært mange steder et for lite faglig miljø til at kontroll kan gjennomføres med rimelig hyppighet. I denne sammenheng vises det til at en i Riksrevisjonens undersøkelse påpeker at større kontrollenheter makter å prioritere den stedlige arbeidsgiverkontroll høyere enn mindre kommuner som ikke er tilknyttet kontrollordninger. Mindre kommuner er dessuten svært sårbare når det gjelder å beholde nødvendig kompetanse på dette området.

Disse medlemmer konstaterer at det ikke vil være mulig å pålegge kommunene å øke bevilgningene til de kommunale skatteoppkrevere, slik at de kan øke sin kontrollvirksomhet, fordi det i de aller fleste kommuner vil være andre oppgaver som vil ha høyere prioritet. Dette har også bakgrunn i at kommunene ikke får økt sine inntekter ved å øke omfanget av kontroll fordi skatteinntektene går til staten. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at staten må ta ansvaret for kontrollvirksomheten, slik at hyppigheten av kontroller kan økes og at det kan gjennomføres en samling av små fagmiljøer, slik at man kan få en bedre ressursutnyttelse på dette området. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmerfølgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å fremme nødvendige endringsforslag slik at det administrative og økonomiske ansvaret for den stedlige arbeidsgiverkontroll overføres til staten."

Disse medlemmer er også av den oppfatning at det vil være hensiktsmessig at det dannes større og bredere enheter og fagmiljøer innen skatteetaten slik at man kan få en bedre utnyttelse av eksisterende ressurser på dette området. Etter disse medlemmers oppfatning vil det derfor være naturlig å se nærmere på muligheten for å slå sammen skatteoppkreverkontorene, skattefogdkontorene og fylkesskattekontorene til en felles enhet. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen å utrede muligheten for en sammenslåing av skatteoppkreverkontorene, skattefogdkontorene og fylkesskattekontorene til en felles enhet."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at en nærmere undersøkelse av skatteoppkrevernes totale kontrollvirksomhet ved siden av en eventuell statlig overtakelse også må innbefatte om de kommunale skatteoppkreverne kan ilegges flere oppgaver enn i dag på bekostning av statens ansvarsområde. Disse medlemmer vil i den sammenheng fremheve at mye tyder på at de lokale skatteoppkreverne samlet sett kan innbringe mer enn de statlige oppkreverne. Et eksempel på det er at moms som kreves inn fra arbeidsgiverne av de statlige regionale skattefogdkontorene trolig ikke innkreves like effektivt som den sammenlignbare arbeidsgiveravgiften som innfordres av de lokale.

Disse medlemmer vil påpeke at også andre tiltak, som ikke er vurdert av Riksrevisjonen, som for eksempel forebyggende arbeid, kan gi samme måloppnåelse som hyppige stedlige kontroller av arbeidsgiver.