Dokument 8:35 (2001-2002) - forslag om tiltak for like drivstoffpriser i hele landet

Det vises til forslag fra stortingsrepresentant Odd Roger Enoksen om tiltak for like drivstoffpriser i hele landet, der jeg er blitt bedt om å gi min vurdering. De konkrete tiltakene som er foreslått er et selvfinansierende fraktutjevningsfond, som skal medføre full utjevning av fraktutgiftene for bensin og autodiesel, og at oljeselskapene pålegges å levere drivstoff til reelt samme pris til alle sine forhandlere.

En løsning med et selvfinansierende fraktutjevningsfond vil kunne komme i stand ved at det opprettes et fond, der oljeselskapene betaler inn en sum per liter drivstoff. Et slikt finansieringsbidrag fra oljeselskapene vil ha samme virkning som å øke særavgiftene på bensin og autodiesel.

Utbetalingssiden kan eventuelt være basert på en videreføring av den tidligere frakttilskuddsordningen, og Konkurransetilsynet kan ta seg av utbetalingene. Kostnader til administrasjon kan dekkes av fondets midler. Fra fondet kan det betales frakttilskudd slik at fraktkostnadene kompenseres fullt ut utenfor 0-sonen. En slik ordning ville innebære at bilbrukere tett opp til drivstoffdepotene betaler for lavere drivstoffpriser til bilbrukere i områder fjernt fra drivstoffdepotene.

Et lignende forslag er tidligere nedstemt i Stortinget. Finanskomiteens flertall la da til grunn at en slik ordning ville gi en merkostnad for enkelte drivstoffbrukere, og at denne merkostnaden ikke kunne forsvares i forhold til virkningen av forslaget.

Det kan stilles spørsmål ved om en fraktutjevningsordning er det som må til for å få like priser på drivstoff i ulike deler av landet. En rapport fra Konkurransetilsynet - "Prisspredning bensin og diesel" - av 28. november 2001 tyder på at så ikke er tilfelle. Det viste seg at prisforskjellene mellom fylkene i Norge er relativt beskjedne, og at prisforskjellene innad i fylkene ofte kan være større enn prisforskjellene mellom fylkene. Det ble konkludert med at fraktutjevningsordningen tilsynelatende ikke er et særlig treffsikkert prisutjevnende virkemiddel. Konkurranse fra automatstasjoner som JET og REMA Bensin, i tillegg til etterspørrernes mobilitet og prisbevissthet, synes viktigere for stasjonenes prissetting. Dette kan blant annet ses i Konkurransetilsynets undersøkelse, der det vises til at den gjennomsnittlige bensinprisen pr. 15. juli i sonene der JET eller REMA Bensin hadde etablert seg var 2 pst. lavere enn landsgjennomsnitt. For diesel var det i de samme sonene ingen forskjell fra landsgjennomsnittet. Dette skyldes at JET og REMA Bensin ikke selger diesel.

Jeg ser det som ønskelig at drivstoffprisene ikke varierer for mye mellom ulike regioner. Økt konkurranse i drivstoffmarkedet er trolig den enkeltfaktor som kan bidra mest til utjevning av bensinprisene mellom ulike geografiske områder (jfr. det som står over om JET og REMA Bensin). Jeg viser også til Ot.prp. nr. 73 (1998-99) hvor det står at "for å oppnå et mål om like priser over hele landet ville direkte prisregulering være nødvendig. Prisregulering vil bl.a. kunne hemme priskonkurransen lokalt, og anses ikke å være et aktuelt virkemiddel". Jeg er enig i denne vurdering.

En fraktutjevningsordning over statsbudsjettet kan være en bedre ordning enn et selvfinansierende fraktutjevningsfond. Finansieringsbidraget kan tas inn ved omdisponeringer innenfor statsbudsjettets inntekts- eller utgiftsside. En vil da unngå de administrasjonskostnadene som vil være knyttet til opprettelse og drift av eget fond. Et selvfinansierende fond vil dessuten i større grad bli unndratt Stortingets kontroll og prioriteringer i forbindelse med statsbudsjettet.

Regjeringen har ingen mulighet til å instruere oljeselskapene når det gjelder deres prispolitikk, men vil i forbindelse med arbeidet med neste års statsbudsjett og i forkant av fremleggelsen, ta initiativet til en dialog med oljeselskapene rundt spørsmålet om pris på drivstoff til ulike forhandlere.

Jeg har også lagt ved et brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet som gjør nærmere rede for begrunnelsen for og effektene av å oppheve ordningen med frakttilskudd over statsbudsjettet.

Undervedlegg: Brev fra arbeids- og administrasjonsdepartementet til Finansdepartementet, datert 30. januar 2002

Dokument 8:35 (2001-2002) - forslag om tiltak for like drivstoffpriser i hele landet

Vi viser til Finansdepartementets telefaks datert 21.1.2002 vedlagt ovennevnte forslag fra stortingsr­epresentant Odd Roger Enoksen.

Vi viser til at spørsmålet om å gjennomføre en selvfinansierende frakttilskuddsordning for drivstoff ble behandlet i Stortinget i 1999, jf. Ot.prp. nr. 73 (1998-99) og Innst. O. nr. 95 (1998-99). Siden Ot.prp. nr. 73 ble fremmet av Finansdepartementet, antar vi at Finansdepartementet selv eventuelt kan kommentere forhold som knytter seg stortingsbehandlingen av denne og til momenter som gjelder innføring av en selvfinansierende ordning generelt. Våre merknader nedenfor er i hovedsak knyttet til begrunnelsen for og effekten av å oppheve ordningen med frakttilskudd over statsbudsjettet.

Den tidligere frakttilskuddsordningen for bensin og autodiesel var utformet slik at frakttilskuddet ble utbetalt til oljeselskapene slik at disse ved salg til bensinforhandler maksimalt krevde et frakttillegg på 7 øre pr. liter inklusive merverdiavgift. Erfaringene fra de siste årene viser at ordningen ikke har hatt de ønskede virkninger på bensinprisene. Bl.a. viser prisundersøkelser som Konkurransetilsynet har gjennomført at prisforskjellene er større enn det som følger av ulike fraktkostnader, trolig som følge av varierende grad av konkurranse i ulike lokale markeder. I skrifter fra Konkurransestilsynet nr. 5/2001 framgår det for eksempel at forskjellen i gjennomsnittspris mellom Oslo og Finnmark pr. 15.7.2001 var 58 øre/l.

Den samme undersøkelsen fra Konkurransetilsynet viser for øvrig at prisforskjellene kan være større innen de enkelte fylker enn mellom fylkene. I november 2000 varierte prisen på bensin i Østfold (som da var det billigste fylket) mellom kr 9,45/liter og kr 10,67/liter. I Finnmark, som dyreste fylke, varierer prisen mellom kr 10,25/liter og kr 11,01/liter. Det var m.a.o. godt mulig å finne bensin i Finnmark som var billigere enn bensin kjøpt i Oslo. Skrifter fra Konkurransetilsynet nr. 5/2001 vedlegges til orientering.

Det var flere grunner til at Regjeringen mente at frakttilskuddsordningen kunne avvikles. For det første bidrar frakttilskuddsordninger generelt til å redusere insentivene til å holde fraktkostnader nede, og dermed til mindre effektiv ressursbruk. Videre gikk en relativt stor andel av den samlede bevilgning til mer sentrale strøk som følge av høyere trafikktetthet, selv om tilskuddssatsene er høyest i distriktene. Regjeringen mente at den distriktsmessige betydning av ordningen var begrenset, og at ordningen kunne avvikles uten store konsekvenser. Satt opp mot andre prioriterte oppgaver i en situasjon med generelt stramme budsjetter, ønsket ikke Regjeringen å prioritere en frakttilskuddsordning med begrenset distriktsmessig betydning.

Avviklingen av frakttilskuddsordningen vil ha varierende prisvirkninger. Innenfor nullsonene som omgir oljeselskapenes depotanlegg (lokalisert rundt omkring i hele landet) vil prisvirkningen være null siden det ikke utbetales pristilskudd. Hvor store prisøkningene vil bli utenfor nullsonene, kan ut fra frakttilskuddenes størrelse variere noe fra landsdel til landsdel. I Sør-Norge var frakttilskuddssatsene av størrelsesorden fra 0 til maksimalt 25-30 øre/liter. I Nord-Norge var tilskuddssatsene en del høyere, av størrelsesorden fra 0 og opp mot 30-40 øre/liter. Noen helt få steder hadde tilskuddssatser opp mot 50-70 øre/liter. Gjennomsnittlig frakttilskudd for hele landet utgjorde ca. 11,5 øre/liter. For en bilist som kjører forholdsvis mye, 2000 mil pr. år, med en bil som bruker 0,8 liter/mil, vil bortfallet av gjennomsnittlig frakttilskudd utgjøre ca. kr 185 pr. år.

Det kan ellers nevnes at av mer enn 2000 bensinstasjoner i Norge, lå mindre enn 1 pst. av stasjonene innenfor soner som ga støtte på mer enn 30 øre/liter inkl. mva., og mindre enn 4 prosent av stasjonene var berettiget støtte på mer enn 20 øre/liter.

Innføring av en selvfinansierende fraktutjamningsordning vil stort sett ha de samme reelle effekter som en ordning over statsbudsjettet, men vil være administrativt mer krevende fordi det må etableres et eget apparat for å kreve inn en særskilt avgift og administrere et eget fond. I tillegg vil ordningen i større grad bli unndratt Stortingets løpende vurdering og kontroll. Det er således etter Arbeids- og administrasjonsdepartementets mening ikke noe å vinne på å innføre en selvfinansierende ordning, jf. forslagets pkt II, i forhold til å ha en ordning over statsbudsjettet. Hvis en skal ha en ordning med frakttilskudd på bensin og autodiesel, bør denne finansieres over statsbudsjettet. Men av grunner som ovenfor nevnt, vedtok altså Stortinget ved behandlingen av budsjettet for 2002 å av­vikle fraktutjamningsordningen over kap. 1560 Pristilskudd.

Forslagets pkt III ber Regjeringen sørge for at oljeselskapene for ettertiden leverer drivstoff til reelt samme pris til alle sine forhandlere. Under den tidligere ordningen var det et krav for å motta frakttilskudd at oljeselskapenes engrospriser før transporttillegg var like over hele landet, og at det ikke ble tatt høyere pris på transport til forhandler enn det som fulgte av de godkjente satser for transporttillegg. Dog hadde oljeselskapene anledning til å drive aktiv konkurranse i lokale markeder. Uten en frakttilskuddsordning vil det ikke være aktuelt å regulere oljeselskapenes priser eller å pålegge dem å ta samme pris ved leveranser til alle forhandlere. Det vil i tilfelle innebære et krav til selskapene om å drive intern utjamning. Et strengt pålegg til oljeselskapene om å holde like priser over hele landet vil etter Arbeids- og administrasjonsdepartementets vurdering virke sterkt konkurransebegrensende, bl.a. fordi den lokale priskonkurransen vil falle bort. Et sy­stem som pålegger oljeselskapene å drive intern prisutjamning mellom sine kunder/stasjoner vil også virke konkurransevridende mellom oljeselskapene. De selskaper som har en relativt stor del av sin omsetning i distrikter med høye fraktkostnader vil få en konkurranseulempe i forhold til selskaper med en stor del av omsetningen i sentrale strøk med lave fraktkostnader. Dette kan bidra til en sterkere tendens til nedlegging av bensinstasjoner i distriktene. Forslagets pkt III bør derfor heller ikke gjennomføres.