Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Karin Gal­aaen, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Karl-Anton Swensen, viser til at dokumentet er forelagt finansministeren til uttalelse 17. januar 2002. Hans svarbrev 13. februar 2002 er vedlagt innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til sine respektive merknader nedenfor og foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det som lite ønskelig at drivstoffprisene varierer for mye mellom ulike deler av landet, noe som eksempelvis slår negativt ut for næringslivet og husholdningene i distriktene.

Disse medlemmer vil også peke på at prisen på drivstoff generelt må gjenspeile miljøpolitiske målsetninger.

Disse medlemmer viser til at tidligere ordninger med fraktutjevningstilskudd ikke har gitt de ønskede resultater på prisdannelsen mellom ulike deler av landet. Dette er blant annet omtalt i Konkurransetilsynets rapport "Prisspredning bensin og diesel" av 28. november 2001. Disse medlemmer mener at forslaget om et selvfinansierende fraktutjevningsfond vil ha de samme virkningene på prisdannelsen som den fraktutjevningsordning som ble avviklet fra 1. januar 2002. Heller ikke denne ordningen vil således garantere like drivstoffpriser til forbrukerne.

Disse medlemmer mener at forslaget om selvfinansierende fraktutjevningsfond kan ha den samme virkning som å sette opp særavgiftene på drivstoff. Dette fordi en slik ordning vil overføre kostnadene ved å administrere innkrevingen og fordelingen av fraktutjevningsfondet over på bilistene. Disse medlemmer mener denne merkostnaden ikke gjenspeiler de fordeler ordningen kan ha. I tillegg vil en slik ordning hemme konkurransen, hvilket er den viktigste faktoren for å få lavere drivstoffpriser ifølge Konkurransetilsynets rapport "Prisspredning bensin og diesel".

Disse medlemmer viser til at de områder som har hatt noen av de laveste drivstoffprisene er de områdene der lavpriskjeder har etablert seg, og hvor det derfor er god konkurranse. En bedre tilretteleggelse av forholdene slik at slike kjeder kan etablere seg flere steder i landet kan også være en aktuell måte å få redusert drivstoffprisene på i større deler av landet.

Disse medlemmer viser til at finansministeren i brev til finanskomiteen 13. februar 2002 ønsker å gå i dialog med oljeselskapene for å finne løsninger på ulike drivstoffpriser til ulike forhandlere. Disse medlemmer ser positivt på et slikt tiltak og tror en slik tilnærming vil gi nye innspill på hvordan man kan få likere drivstoffpriser mellom ulike deler av landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det er ønskelig å jevne ut prisforskjellene på bensin og diesel i ulike landsdeler og mellom distriktene og byene. Arbeiderpartiet går derfor inn for en ordning med utjamning av prisen på frakt av drivstoff. Disse medlemmer beklager derfor at regjeringen Bondevik II foreslo å kutte ut ordningen med pristilskudd i sitt forslag til statsbudsjettet for 2002, og fikk flertall for dette.

Disse medlemmer støtter likevel ikke forslaget om et selvfinansierende fraktutjevningsfond. Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 95 (1998-1999) der Arbeiderpartiets medlemmer i finanskomiteen gikk imot en slik ordning fordi merkostnadene for drivstoffbrukerne er for høy for å forsvare en slik ordning. Arbeiderpartiets medlemmer i finanskomiteen gikk den gang inn for en ordning med frakttilskudd finansiert over statsbudsjettet, og det mener disse medlemmer også er den beste løsningen.

Disse medlemmer viser til brev fra Finansdepartementet 13. februar 2002 og synes at det er positivt at Regjeringen vil snakke med oljeselskapene om at de tar ulik pris på drivstoff fra forhandlerne.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det i dag finnes en betydelig forskjell i drivstoffprisene i ulike deler av landet. Stortingsflertallet fjernet frakttilskuddsordningen for bensin og autodiesel med virkning fra 1. januar 2002. Flertallet argumenterte for dette ved å peke på at prisforskjellene på drivstoff i Norge blant annet skyldes varierende grad av konkurranse mellom forhandlere i de ulike delene av landet.

Disse medlemmer peker på at det utfra miljøpolitiske målsettinger ikke er ønskelig å generelt stimulere til prisfall i dette markedet. Det er nødvendig med en relativt høy pris på drivstoff for å begrense miljø­skadelige utslipp av klimagasser. Derimot er det ønskelig med andre former for regulering for å sikre at prisen på drivstoff blir mest mulig lik i hele landet. Disse medlemmer viser til at det er bred enighet i Norge om at det er ønskelig å opprettholde et spredt bosettingsmønster i landet vårt, og et levende næringsliv i distriktene. Da må også politiske myndigheter legge til rette for dette ved hjelp av tiltak som utjevner noen av merkostnadene som faller på dem som er bosatt og driver næring i disse delene av landet. Ved hjelp av slike tiltak kan myndighetene sørge for at tilgangen til ressurser og infrastruktur blir god også utenfor sentrale strøk. Et selvfinansierende fraktutjevningsfond vil virke kostnadsutjevnende ved at alle forbrukere ilegges samme bidrag til dekning av fraktutgifter, uavhengig av hvor i landet drivstoffet kjøpes. Med en ordning som dekker de totale fraktkostnadene utenfor 0-sonen ved frakt av drivstoff fra depotene til forhandler, vil fraktkostnader ikke være en faktor som kan forklare prisforskjeller.

Disse medlemmer er av den oppfatning at et selvfinansierende fraktutjevningsfond vil være et tiltak som ivaretar både distrikts- og miljøpolitiske hensyn. Et slikt fond vil redusere drivstoffprisene i strøk med høye frakttillegg, men uten samtidig å redusere prisene i pressområder hvor det er viktig å begrense bilbruken. Disse medlemmer mener dette både er god distriktspolitikk og god miljøpolitikk.

Disse medlemmer understreker at bortfallet av fraktutjevningsordningen ser ut til å kunne føre til nedleggelse av bensinstasjoner og -pumper på steder som har vært spesielt tilgodesett under den gamle ordningen. Slik blir priskonkurransen som flertallet i høstens budsjettbehandling var så opptatt av svakere i utkantstrøk, noe som kan føre til enda sterkere forskjellsutvikling i prisnivå. En innføring av et selvfinansierende fraktutjevningsfond kan stoppe denne utviklingen.

Disse medlemmer viser til at finansministeren i sitt brev av 13. februar 2002 argumenterer for at et eventuelt fraktutjevningsfond bør finansieres over statsbudsjettet. Disse medlemmer vil imidlertid peke på behovet for forutsigbarhet og langsiktighet i distrikts- og næringspolitikken. Et selvfinansierende fond vil være en tryggere og mer stabil ordning enn et tilskudd over statsbudsjettet.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram sak om et selvfinansierende fraktutjevningsfond som medfører full utjevning av fraktutgiftene for bensin og autodiesel."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til brev fra Finansdepartementet v/finansminister Per-Kristian Foss av 13. februar 2002, hvor det vises til at en fraktutjevningsordning ifølge en rapport fra Konkurransetilsynet ikke er et egnet virkemiddel for å få til like drivstoffpriser over hele landet, idet prisforskjellene fylkene imellom er relativt beskjedne, mens prisforskjellene innad i fylkene ofte kan være større. Konkurranse fra automatstasjoner og etterspørrernes prisbevissthet og mobilitet synes å være viktigere for stasjonenes prissetting.

Disse medlemmer viser også til at et liknende forslag tidligere har blitt nedstemt i Stortinget, og at finanskomiteens flertall den gang la til grunn at en slik ordning ville gi en merkostnad for enkelte drivstoffbrukere, og at denne merkostnaden ikke kunne forsvares i forhold til virkningen av forslaget. Disse medlemmer slutter seg til en slik vurdering.

Disse medlemmer vil videre hevde at problemet for norske forbrukere ikke er de relativt beskjedne forskjellene i drivstoffpriser i ulike deler av landet, men at vi i et land med så store avstander, og som samtidig er en av verdens største oljeeksportører, har drivstoffavgifter helt i verdenstoppen.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot forslagene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ser det som ønskelig at drivstoffprisene kan bli mest mulig like i hele landet."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det etableres et selvfinansierende fraktutjevningsfond som medfører full utjevning av fraktutgiftene for bensin og autodiesel."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at oljeselskapene for ettertiden leverer drivstoff til reelt samme pris til alle sine forhandlere."